Hva i alle dager kan dette være? Et tusenbein, kanskje? Eller et sjødyr av ett-eller-annet-slag med tusenvis av tentakler?
Neida, det er bare et helt vanlig virvar av løse tråder! Virvaret er underveis-bilde av et oppdrag jeg fikk fra en kollega da jeg hadde brukt opp noen gram av hennes dyrebare totråds merinoull fra Nøstebarn, i den nydelige petrolfargen jeg strikket
tunika til meg selv av.
Kollegaen kom som en reddende engel med ekstra garn til meg, og jeg ville vise min takknemlighet, så jeg ba henne om å ønske noe tilbake - enten garn eller hjemmestrikk. For tiden har hun hendene fulle med en ettårig barnehagejente i hus, og hjemmestrikk stod derfor høyt på lista. Hun ga meg følgende oppdrag: et par leggvarmere til jentungen i så mange farger som overhodet mulig. Her snakker vi minst mulig rosa, og mest mulig annet.

Jeg stupte (atter en gang) ned i mammas garnlager, og plukket farger av hjertens lyst. Jeg kunne se på mamma at hun var til dels skeptisk til fargevalget, eller rettere sagt sammensetningen av farger. Hun er nemlig en systematiker, og er veldig flink med farger. Dette ble fargerikt og fint, og kanskje litt for sprekt og usystematisk etter hennes smak! Jeg var litt skeptisk selv, men valgte å stole på magefølelsen; at dette var passe fargerikt for kollegaen. For hvis ikke dette falt under kriteriet "så mange farger som mulig", så vet ikke jeg. Her er alt fra relativt nytt koksgrått alpakkagarn, til brunoransje 70-tallsrester etter plagg mine storebrødre fikk som barn.

Og gjett om - dette falt i smak, ja. Kollegaen tok leggvarmerne til sitt hjerte, jublet høyt og gjorde tydelig uttrykk for at dette var midt i blinken! Leggvarmerne gjorde susen som pulsvarmere i lunsjen, bare fordi hun ville vise dem frem til resten av jentene på jobben, og der fikk de være til det var tid for å hente frøkna i barnehagen. Og frøkna selv var visstnok strålende fornøyd, og hadde tasset rundt i dem resten ettermiddagen, vist dem frem til pappaen og sagt: seee! Og vips så smeltet strikkehjertet mitt ;)
Det gikk med nesten 50 gram av mammas lagervarer, og disse er estimert til omtrent størrelse 1-2 år. Strikket etter eget hode/innfallsmetoden/prøve-og-feile-metoden, med notatblokka i umiddelbar nærhet, i tilfelle suksess. Og det kan vi vel si at det ble?!
Mønster: Eget
Garn: Diverse rester av Mor Aase, Smart og lignende garn
Størrelse: Ca 1-2 år
Pinner: nr. 3