Rååsa julegavestrikk

Her er litt av årets julegavestrikk. Sent, men dog! Vottene er strikket etter oppskrift fra Nøstebarn, men i stedet for lanolingarn/tretrådsgarn valgte jeg dobbel totråds, og strikket heller etter herreoppskriften for å få en damestørrelse.

Vottene ble tovet to runder i maskin på 40 grader før størrelsen ble en passelig liten damehånd. Passformen var veldig god, så her blir det garantert gjenstrikk. Myke, varme og gode - og ikke minst i en farge som kler eieren veldig godt. Full klaff her altså. Kanskje jeg må ha meg et par selv... hmmmm :)

Mønster: Tova vottar #1916
Garn: 42 gram totråds merino fra Nøstebarn
Størrelse: Liten damehånd
Pinner: Nr 6

Vill i nikkersen!

Problem: Plagget ser ut til å bli strikket litt for løst. 

Løsning: Sjekk strikkefastheten, forsøk å justere den ved å endre pinnenummer. Fortsatt bom? Jepp. Har du nok garn? Jepp! Strikk på noen ekstra cm slik at plagget faktisk blir en størrelse større - ikke bare i bredden, men også i lengden. Deretter; få gryta på kok. 

Jeg møtte altså på denne utfordringen for noen uker siden, og tenkte at jeg kunne forsøke å tove plagget en str mindre. Toving i vaskemaskinen er en skummel prosess for en strikker, da en faktisk er nødt til å slippe all kontroll og lite på høyere makter med visshet om at det kan bli fulltreffer, men også like gjerne skivebom.

Så fikk jeg den geniale ideen om at toving for hånd kanskje var mindre risikofylt. Jeg fant frem en ren kasserolle og satte i gang. Målte lengde og bredde både på buksebena og i midjen, mens vannet nærmet seg kokepunktet. Før det kokte skikkelig tok jeg gryta av plata og hev plagget oppi. Og for de som nå får skjelvinger kan jeg berolige dere med å si at ull trenger både varme og bevegelse for å tove :)

Jeg begynte med midjen, fordi den var bredest og trengte mest behandling. Resten hang utenfor gryta i starten. Jeg brukte sleiva og rørte rundt, stampet opp og ned og var ganske røff i behandlingen i kanskje 5 minutter. Så la jeg alt oppi og fortsatte 5-10 minutter til. Så klemte jeg ut vannet og la plagget til tørk. Tok en kontrollmåling og så at det hadde krympet litt, men at jeg fortsatt hadde litt å gå på. Gøy!!

Deretter gjentok jeg prosessen et par ganger, helt til jeg så at målene stemte sånn høvelig med oppskriften både i bredda og lengda. Resultatet ble at nikkersen nå er litt mer robust og tett i finishen, forhåpentligvis en anelse mer slitesterk i bruk.

Dette er mitt første plagg strikket etter oppskrift fra Den store guttestrikkeboka. Jeg er helt frelst, synes det er såå mye fint der, og er vel neppe alene om den saken. Klarte ikke å vente til den eventuelt dukker opp under juletreet, og måtte derfor få låne oppskriften av ei venninne. På bildene ser den vel mer ut som en langbukse i str 6 mnd, men jeg håper det inntrykket endrer seg når en liten tass får nikkersen på seg!

Mønster: Nikkers fra Den store guttestrikkeboka

Garn: Totråds merino fra Nøstebarn, 56 g

Størrelse: 2-3 år

Pinner: Nr 3,5

Ny lue til barnehagestart

Det er mange søte små som i disse dager får utvidet høstgarderoben sin, og en ullfrelst gudmor har nå bidratt litt på den fronten. De erfarne sier at det aldri blir nok av luer, votter og sokker, så jeg tenkte at dette sikkert ble godt mottatt i vintergarderoben. 

Tanken er også at lua skal matche disse vottene som gudsønnen fikk i vinter, som forhåpentligvis ikke har forsvunnet eller blitt for små siden sist.

Mønsteret er atter en gang fra Strikk til Nøstebarn, en soleklar favoritt når det kommer til enkle og praktiske plagg til barn. Denne gangen brukte jeg et annet garn og fikk samtidig rensket litt opp i garnbeholdningen. Passformen ble helt suuper, lua sitter godt selv om man ikke knyter igjen.

Planen var egentlig en rillestrikket variant av øreklafflua, men jeg endret på den da jeg så hvor synlig skjøten foran ville bli. Mot slutten oppdaget jeg at skjøten likevel ikke ville bli særlig synlig i bruk, men det beste ville dog vært om den hadde havnet bak. Derfor fikk det bli kombinasjon av riller og glattstrikk denne gangen, og det ga to helt forskjellige uttrykk med det flerfargede garnet. Gøy!

På toppen strikket jeg en liten "tutt"- for når man er 2 år er man fortsatt liten nok til at det er søtt, synes jeg ;) Knytingen ble som vanlig en i-cord-snor. Ingen over, ingen ved siden!

Mønster: Nøstebarn #1938 Barnelue med øyreklaffar
Garn: 7 Veljestä Bröder, 46 g
Størrelse: 2 år
Pinner: Nr. 4,5

Kortreist sjal... eller ikke!

Årets ferie er nå over og feriestrikketøyet er også tatt av pinnen. Jeg er ikke av de som har storproduksjon på sommeren, men jeg har alltid noe på pinnene, og gjerne noe enkelt som passer som skravlestrikk i sosiale sammenhenger. Årets feriestrikk ble et sjal etter oppskrift fra Strikk til Nøstebarn, som nå ligger i gaveeska og venter på en passende anledning.

Garnet kjøpte jeg i fjor sommer da vi tok turen langs Den Gyldne Omvei på Inderøya i Nord-Trøndelag. Et eldorado for gode matopplevelser i naturskjønne omgivelser! Langs ruta finner man mye kortreist, ekte og naturlig mat, og kunst og håndverk fra lokale aktører. Vi snublet innom garnutsalget på Gulburet, ut derfra kom jeg jublende over et digert 200-gramsnøste kortreist garn. Trodde jeg. Kortreist var det slett ikke, det var produsert i USA. Pytt pytt ;)

Garnet skulle egentlig bli sofapute, men jeg innså etter hvert at sofaen ville bli byttet ut lenge før det ble putestrikk. Da var det bare å endre planene og sørge for at garnet ikke endte opp som såkalt vellagret garn, men at det heller fikk være årets feriestrikketøy og få flere destinasjoner på samvittigheten på sin ferd fra leverandør til forbruker.

Garnet har litt tykkelse og er vesentlig tykkere enn garnet fra Nøstebarn, som oppskriften egentlig er beregnet på. Jeg strikket på pinne 7 og synes det ble passe luftig. Avfellingen gjorde jeg på pinne 8 for å sikre at kanten ble elastisk nok. Fornøyd med det!

Det endelige resultatet ble tettere enn oppskriften foreslår, sjalet har dermed litt tyngde. Det gjør seg fint over kalde skuldre, men funker også rundt halsen som tykt vinterskjerf. Jeg har ca 10 gram garn igjen, og funderer på om jeg skal gå for dusk i hver ende også, eller om det er nok med den på midten. Innspill mottas med takk! 

Og tusen milliarder takk for hyggelige kommentarer på regnbuekjolen. Rapport fra mottaker er at den passer, hurra! :)

Mønster: Sjal #1926 fra Strikk til Nøstebarn
Garn: Fishermen's wool fra Lion Brand Yarn, ca 190 g
Størrelse: Ca 120 cm mellom endene, og ca 60 cm fra midten og ned til spissen
Pinner: Nr 7

Bestefar in action!

Sjekk denne kjekkasen, da! Er han ikke helt nydelig? Bestefartrøya sitter som et skudd på toåringen - og til og med albuelappene havnet på rett plass. Genseren er romslig og passer nok enda lenge!

Tusen takk for alle fine kommentarer på forrige innlegg, dere er så hyggelige alle sammen :)

Lillebrors bestefartrøye

Som lillebror arver man det aller meste av klesplagg, særlig når storebroren er født på samme årstid. Da er det rett og slett ikke mye lillebror egentlig trenger. En tynn ullgenser kan uansett rettferdiggjøres, og bestefartrøya fra Nøstebarn sto høyt på mammaens ønskeliste.

Da var det bare for gudmora å fyre i gang pinnene og sette inn høygiret før toårsdagen. Et ekstra hespe dueblått ble innkjøpt, og bestefargenseren fikk være hovedprosjekt på to feriereiser i mai. Tynt garn på tynne pinner gikk ikke racerfort, men jeg digger finishen. Tett og lett!

På Ravelry har hele 168 personer strikket bestefartrøya fra Nøstebarn. Forbausende få av disse har strikket albuelapper og sydd på. Er det bare jeg som synes det er kult, eller? Tolket jeg mammaens signaler riktig (det håper jeg virkelig...), synes også hun det. En praktisk utfordring dukket opp underveis: hvor sitter albuene til disse små? Blir spennende å se om jeg traff ;)

Jeg kunne nok med fordel strikket genseren en størrelse større eller gått opp et halvt pinnenr, for selv om jeg strikket str 2 år havnet jeg på ca 1 år i overvidde. Pjokken fyller 2 år, men heldigvis er denne lille karen en slank type, og med noen ekstra cm i lengden på ermer og bol håper jeg at genseren både passer OG holder utover høsten og vinteren, og kanskje våren også?

Lillebror er en ordentlig gullgutt. Han er en sjarmør, har verdens fineste smilehull og en herlig trillende latter. Knappevalget var derfor enkelt: ordknapper med 'gull' og 'gutt' fra Snella & Petronella! Gratulerer med dagen, lille venn!

Mønster: Bestefartrøye #1945 fra Strikk til nøstebarn
Garn: Nøstebarn totråds, dueblå og en dæsj lys grå, totalt ca 88 g
Størrelse: 2 år med ekstra lengde på ermer og bol
Pinner: nr. 2,5 og 3

Grått er flott!

Og gult er kult. Flott og kult kan vel ikke bli feil? Jeg hadde lyst å strikke Nøstebarnvesten for å få fart på noe babyull som fylte opp garnskuffa mi. Jeg trodde jeg hadde nok, men restegarnsforbannelsen slo selvfølgelig til. Jaja, pytt sann!

Det ble ganske enkelt en vest i ensfarget grått. De gule knappene har som formål å sprite det hele opp litt. De lå i knappelageret og bare skrek etter å bli brukt. 

Vesten, eller trøya, som den etter oppskriften kalles, er strikket i dobbel tråd Dale babyull på p 4,5. Totalt garnforbruk ble 100 gram. Den kunne heeeelt sikkert vært strikket med enkel tråd, men nå skal den i hvert fall være passelig varm for en kald vinterdag. Og de finnes det vel nok av?

For å sprite opp bildene ørlitegrann, fikk Tigergutt stille som modell, selv om han har litt feil størrelse (og kroppsbygning) for vesten. Jeg vil tippe at vesten er ca str 6-12 mnd. Mottaker er ikke bestemt enda, så vesten havner nok i gaveeska i påvente av en mottaker. 

Mønster: Babyundertrøye #1902 fra Strikk til Nøstebarn

Garn: Dale babyull, 100 gram

Størrelse: Ca 6-12 mnd

Pinner: nr. 4,5

Egostrikk: Nøstebarntunika

2012 har vært egostrikkens år. Hele to plagg til meg selv har det blitt. Ny rekord! Egostrikk kan absolutt anbefales til de som ikke har prøvd seg på det. Du er ikke nødvendigvis garantert suksess, men du vet at du får noe du har ønsket deg, i akkurat det garnet og den fargen du liker aller best. Og det beste av alt: du slipper den evige jakten i klesbutikkene og garnkostnadene utgjør bare en brøkdel av det plagget ville kostet i butikken. Materialprisen på denne herligheten er ikke mer enn 120 kr.

Jeg har endret litt på oppskriften underveis for å få tunikaen helt etter min smak. Jeg ønsket den litt tettere strikket og gikk derfor ned til pinnenr 4,5 samtidig som jeg fulgte oppskriften til str M. Hullraden øverst droppet jeg, det ble vrangbord i stedet. 

Underveis var jeg veldig usikker på hvilke ermer jeg ønsket. Det lå lenge an til korte ermer, men jeg ombestemte meg i siste liten og valgte trekvart i stedet. Veldig fornøyd med det, men det førte til at jeg måtte "ut på bygda" etter mer garn. Ikke lett når man strikker i en utgått farge, men det løste seg takket være ei god venninne :) Før valget ble tatt strikket jeg ferdig resten av plagget, brukte midlertidig opplegg på ermene og gikk rett på raglanfellingen. Etterpå var det bare å plukke opp masker til ermene, strikke oppskriften baklengs, prøve underveis og felle av når lengden var grei.

Alt i alt er jeg super-duper-mega-fornøyd med tunikaen og jeg har allerede brukt den mange ganger! Jeg rakk ikke å fotografere den mens den var rykende fersk - det drøyde ca en måned før jeg (dvs kjæresten) tok kameraet fatt. Straks jeg hadde festet trådene krøp nemlig graderstokken under -10 grader og valgte å bli der i flere uker. Tunikaen var da et selvfølgelig valg, og enda mer nødvendig ble den da vi en dag havnet nede på -26 grader. Selv med trekvarte ermer var ikke dette problematisk. De dagene det er varmere i været en den like god - den blir rett og slett aldri for varm, bare akkurat passelig.

Tunikaen er myk og deilig og føles florlett på kroppen. Den blir definitivt med i kofferten når jeg reiser på juleferie. Og de som har fraktet en julepakket koffert gjennom Norges land, vet at lette og lite volumkrevende plagg har førsteprioritet!

Mønster: Tunika i 2-tråds merinoull #1952 fra Strikk til nøstebarn

Garn: Nøstebarn 2-tråds merinoull, 122 gram, farge 63 Petrol

Størrelse: Ca XS (strikket etter str M, med pinner nr 4,5 i stedet for nr 6)

Pinner: nr 4,5 (3,5 på vrangbordene)

Mørketidsvotter

På null komma svisj kan man trylle frem praktiske og fine votter til aktive barn, fra en lettfattelig oppskrift fra Nøstebarn. Velger du ren ull vil de tove seg i bruk og bli myke, tette og skikkelig varme, men det går fint an å bytte ut garnet i oppskriften - denne gangen gjorde jeg det. Vær da obs på å beregne ekstra garn i forhold til oppgitt garnmengde, da Nøstebarngarnet er svært drøyt og lett i forhold til mange andre garntyper. 

Jeg strikket med garn som er superwashbehandlet, og vottene vil derfor ikke tove seg i bruk. Jeg valgte å følge oppskriften til str 3-5 år og beholdt pinne nr 3,5 hele veien for å få de tettere. Jeg la på litt ekstra lengde på vrangborden for å unngå glippe mellom votter og utedress. Fargene minner meg om himmelen nå i mørketida; fra den mørkeste blå til lys turkis. 

Mammaen ønsket hjemmestrikka votter i marineblått og turkis for å matche utedressen, og jeg håper å ha truffet ganske bra der. Fargene skal forhåpentligvis også være i stand til å kamuflere skitt og sølevann, og når de kan stå av seg selv kan de kastes rett i vaskemaskinen. Kjekt for travle småbarnsforeldre! Det er heller ingen forskjell på høyre- og venstrevotten - praktisk det også hvis småtten viser tendenser til sterk vilje i påkledningsprosessen.

Oppskriften har blitt en favoritt hos meg og med flerfarget garn med relativt korte fargeskift ble det livlige striper uten ekstra tankevirksomhet. Eller jo, systematikere som meg må tenke hardt på å ikke bry seg om stripene vil havne på samme sted på høyre- og venstrevotten... Men sannelig endte de opp med å bli ganske like - selv om det ikke var planen, jeg lover...

Mønster: Rillestrikka vottar #1938 fra Strikk til Nøstebarn

Garn: 7 Veljestä Bröder, totalt 40 gram

Størrelse: ca. 1-2 år

Pinner: nr. 3,5

Glade restesokker til en barnehagegutt

Da jeg var yngre var fargerike sokker min store skrekk. Mulig jeg hadde fått for mange i årenes løp, men jeg ønsket ikke at hele barneskolen skulle kjenne meg igjen på de fargerike sokkene mine. Samtidig ville min beste venninne for alt i verden ha ullsokker i spreke farger. Det var de fineste hjemmestrikkede ullsokkene hun visste om, og hun kunne ikke fordra sine egne ensfargede, eller til nøden tofargede. 

Til bursdagen i år ga jeg venninna mi et par spreke ullsokker, og i følge henne selv er de nesten for fine til å brukes. Til og med hennes bedre halvdel var begeistret, han som vanligvis ikke bryr seg så hardt om garn, mønster og farger. Og med foreldre som snakker varmt om fargerike sokker, så kan man ikke annet enn å vente seg at barna får sånt i sitt ull-lager. Nå var det altså tid for å prakke fargerike sokker på en av hennes to sønner; minstemann Jakob, som er min lille gudmorgutt. Han begynte i barnehage tidlig i høst, og må derfor ha ullgarderoben i orden nå som det er kaldt ute. 

Garnlageret inneholdt en passe mengde rent ullgarn - en salig blanding av pt2, tove og lignende garn. Brunt, grønt, hvitt og ulike blåfarger ble satt sammen, ganske så tilfeldig, faktisk. Det er vel neppe noen av de små barnehagevennene som har like. Ikke bare er de fargerike - de holder nok føttene varme gjennom vinteren også. Og til mammaen: hvis man sliter hull i sokkene, eller vokser ut av dem, så kan man ønske seg nye! For gudmor synes dette var veldig gøy (og når han får føtter i str 38 og oppover så er nok ikke sokkestrikking like gøy lengre) :)

Jeg brukte en oppskrift fra Nøstebarn som utgangspunkt, men jeg fortsatte ribbestrikken over to av pinnene frem til tåfellingen, for bedre passform. Jeg hååååper størrelsen passer pjokken, for jeg har ikke mange metrene med garn igjen... Og vips, så var lageret slanket med 26 gram! Alle monner drar ;) Og bare for å ha det nevnt: den perioden hvor jeg ikke kunne fordra sokker i allverdens farger er definitivt forbi!

Mønster: Nøstebarn #1953
Garn: Diverse ullgarn, 26 gram
Størrelse: 1-2 år
Pinner: nr 2,5