Kosegrisen Petra!

Ja, det er heeeelt sant - vi har fått oss gris! =D

Har hatt ho noen uker alt, men har ikke fått surret meg til å blogge om det ennå.

Er ho ikke søt?!

Petra lever godt. Ho har et hus med halm i hagen, men får lov å ligge på sofaen om kveldene. Ho får til og med lov til å være med Aleksander på jobb på gården noen ganger, og da leker ho med søsknene sine, og moren Vesla og faren Svor. Heldiggrisen Petra :)

Ho er av den velkjente rasen Stuegris (For fagfolk: Canadisk minigris), og trives best når ho blir klødd på magen - da velter ho seg over på siden og ligger og myser med de søte små griseøynene. Ho er også meget viljesterk, og kan til tider hyle så hele bygda hører ho..Men sånn ellers er ho søt og grei, dog meget aktiv når ho ikke sover - Ho bringer en god porsjon liv og røre inn i heimen <3 div="">

Her ser man ho i full aktivitet i stua.

I bakgrunnen skimtes Aleksanders forsøk på å lære ho at ho ikke skal gå på "fin-teppet", hehe ;)

Det så ganske rotete ut med de stolene liggende bortover!

Men som man ser, var ikke dette særlig effektivt... ;)

Med litt hard grensesetting har ho endelig lært det nå da!

Ho er endelig blitt stuerein og (- etter noen gangers forseelse, vel å merke!) Har blitt noen små-tepper å vaske, for å si det sånn...! Huff of huff. Håper det aldri gjentar seg..

Men vi koser oss ihvertfall med Petra, og Dott begynner vel å venne seg til ho han og, selv om han var vettskremt til å begynne med.. ;P

...Søte grisen (t.v...)

Minigris-fødsel!

Nå har endelig Vesla blitt minigris-mamma! Se på den søte lille grisen vår! Jeg skal fortelle..:

Det hele begynte i 15.30-tida onsdag. - Svigerfar oppdaget plutselig en nyfødt minigris i halmen hos Vesla, og så var det hele i gang.. Jeg, som hadde fått det ærefulle oppdrag å være jordmor, ble oppringt på flekken, og syklet i en fart bort på gården! Jeg hadde en litt romantisk forestilling av en grisefødsel, så liksom for meg at en 5-6 unger ville pluppe ut som perler på en snor nærmest.. Men fødselen varte nok litt lenger enn som så; neste ungen kom ikke før flere timer seinere..

Midt oppi det hele skulle vi ha middagsgjester! Hadde endelig fått bedt Ole Jørgen og Per Olav, og jeg hadde store planer, og skulle på butikken og handle siste rest. Men noen handletur ble det ikke tid til, nei. Måtte låne 3 poteter og en halv liter melk av svigermor, så fikk det stå til!

På onsdag kom det to unger, og flere ble det ikke. Den ene døde, men den andre så fin ut. Vesla var litt uvøren, og vi begynte å frykte at ho skulle skade den..; Vi valgte å overta omsorgen for ungen i hvertfall ett døgn, til Vesla hadde roet seg litt.

Jeg fikk spørsmål om jeg ville bli "grisemamma". Et overflødig spørsmål, syns nå jeg! En stor trekasse ble fylt med halm, og plassert i stua vår. Vi fikk med morsmelkerstatning, flaske, jerntilskudd, varmelampe, og mange gode råd fra svigermor - firebarnsmor, og tidligere geitekilling-oppfostrer!

Så nå sitter jeg her da.. Hører små grynt og ustøe skritt i halmen. Håper den legger seg rett under varmelampa, tenker jeg - Denne her må ikke dø! Det er jo snakk om liv eller død, og jeg har fått det ansvarsfulle oppdrag.. Titter bort til kassa nå og da. Følger med på klokka, må ikke glemme å mate! Er egentlig litt trøtt i dag; vært oppe to ganger i natt for å gi nurket melk. Ett døgn har gått, og vi skal sette den tilbake til mora i dag. Vesla virker mye bedre. Det er nok det beste for ungen å komme tilbake til moren sin, selv om det er koselig å ha den her..

Her gir jeg grisen litt morsmelkerstatning med sprøte.

Den har ikke vendt seg til flasken ennå, og trenger mye næring nå, derfor spøryta..

Får faktisk bruk for sykepleier-kunnskapen!

Denne kjekke grisen er Svor, faren til ungene.

Skikkelig tøffing, hanekam og greier =P