Forventning.

I gangen i annen etasje står tre kofferter og en hatteeske. De er fulle av stoffrester.

Her er det bare å ta for seg dersom kreativiteten skulle blomstre opp. Nå i mørketida er vi rett som det er litt kreative. Det nærmer seg desember. - Alle vet jo det...

Det mørkner tidlig om kvelden. Fotografering etter arbeidstid er bortimot umulig.

Men den som er trofast på besøk hos oss vil plutselig få se ett og annet resultat av våre puslerier nå før jul. November er deilig. Forventning...mmmm.....

Spare, spare...bake, bake...

- Lange mørke kvelder gir meg bakelyst. Sånn er det hver høst. Noen matminner brenner seg inn i hukommelsen for alltid. Et av mine sterkeste matminner er nybakte scones jeg kjøpte i et bakeri som heg "Godt brød" eller  noe lignende i Bergen. 10 år er det blitt siden. Likevell husker jeg det krystallklart. Drømmen er å kunne bake like gode scones som det. Jeg prøver og prøver, men får det ikke til...selv om mine ikke er så aller verst de heller når den er lunkne.

Mormor er en mester i å rydde og kaste. Hos henne er det alltid ryddig, og god plass i kjeller og kott selv om hun har det minste huset i familien. Her en dag viste hun meg de gamle kjøkkenhåndklærne i lin hun hadde vevd i sin ungdom på husmorskolen. - Nå går de i søpla, sa mormor. Jeg bruker dem aldri, og ingen andre har heller bruk for dem.

- Du har vel alt skjønt det ? Affeksjonsverdi-djevelen skrek i øret mitt: - nei, nei... ta det, redd det fra evig fortapelse. Det blir sikkert gøy å ha...for noen... en gang...

Og dermed ble min håndkleskuff ennå mer overfyllt, med to gamle, litt tykke men vakre linhåndklær. 

- Og mormor...? -  jo hun kan glede seg over enda litt bedre orden i sine skap.

- Akk ja, sann...