Late søndager

Søndag har alltid vært favorittdagen hjemme hos guttene i andre. Etter åpningen av nettbutikken har denne følelsen blitt forsterket. Søndag skal være dagen man ikke må noe, dagen man skal våkne når kroppen og hodet er samkjørte og klare for å ta fatt på det man har lyst til å gjøre. Det er dagen man skal drikke kaffe på sengen, en hel kanne til og med. Med en solid bunke blader oppå sengetøyet og en snorkende hund som gjemmer seg under. Ella er en morgentrøtt hund, hun forlenger gjerne nattesøvnen i det lengste. Som et lite varmeapparat presser hun seg inntil papsene og blir liggende til kaffen er drukket opp. Det er ikke så farlig med luftetur, bare man får være sammen med papsene.

Dagen i dag er dagen Dekoratørforeldrene vender snuten hjem fra varmen, de har vært på to uker ferie med Mor og Far. (Mams' foreldre) Det betyr også at det er siste dag keiserne har bil på en stund. Bymennesker som de er har de ikke bil, de bruker buss, trikk og apostlenes hester. Det er utrolig hva man får med seg på bussen, og Dekoratøren har nå blitt godt vant med å få med seg tre poser, pc-veske og bulldog i bånd inn på bussen. Ella elsker å kjøre buss, det er superstas så lenge den ikke blir stående i ro. Hun liker ikke kø, kø er kjedelig. Da begynner et forsiktig sutrekor nede på gulvet, som i verste fall kan gå over i en full arie. Heldigvis unngår de to å busse i rushtiden, så det er sjelden det blir en scene.

Dekoratøren satt en dag og tenkte at han i løpet av året var halvveis til sytti, men aldri hadde eid en bil. Himmelgutten hadde bil i sin ungdom, men begynner å bli noen år siden det også. Da guttene flyttet for et og et halvt år siden var de på nippet til å kjøpe bil, det samme i oppstarten til nettbutikken. Så gikk det over igjen, og godt er det.

Søndagen har såvidt startet for keiserne, det er kaffe på kannen og ute snør det igjen. Ingen grunn til å løpe i gang dagen, den skal nytes i fulle drag...

Dagens bilder viser egg fra Broste, stettfat i mangotre fra Madam Stoltz og en herlig matte fra Broste.

Keiserklem

Ukens oppskrift: Marmorkake

Keiserne har tidligere hentet frem gamle klassikere og glemte kaker fra barndommen her på bloggen. Det har vist seg å slå an hos både lesere og følgere. Himmelguttens rullekake slo faktisk noen rekorder og førte til mange rullekaker til søndagskaffen i mang et hjem forrige vinter. Fredag ble undertegnede påminnet om dette av Malene, som utfordret om å lage en enkel kake til søndagskaffen denne helgen. Rullekaken hadde jo allerede vist seg på bloggen, så det var dags å børste støv av enda en "gamlis".

Marmorkake er vel som rullekaken, en kake som både er elsket og hatet. Det er neppe et norsk hjem som ikke har hatt denne kaken til søndagskaffen mang en gang på 80- og 90-tallet. Himmelgutten tør påstå at han har gjort sin innsats opp igjennom barndommen med mange fortærte skiver marmorkake. Dekoratøren var ikke spesielt begeistret da hans kjære annonserte at marmorkake kom til å stå på søndagsmenyen. Han er ikke spesielt glad i formkaker, men Himmelgutten kjenner sin mann såpass godt at han neppe ville komme til å nekte servering av kaken. Man sier da aldri nei til kake?

MARMORKAKE 

175 gr meierismør

225 gr sukker 

3 egg

 1,5 dl melk 

250 gr hvetemel 

1,5 ts bakepulver 

Til den mørke røren:

2 ss kakao 

2 ss sukker 

3-4 ss melk

Oppskriften er lånt av Trines Matblogg. 

Man starter med å røre smør og sukker hvitt. Så tilsettes ett og ett egg om gangen og passer på å røre godt mellom hvert egg. Deretter blander man i det tørre vekselvis med melken (vær obs på at man bør minske mengden melk dersom eggene er store). Ikke bland røren mer enn at alt er godt blandet. En tredjedel av røren tas over i en annen skål, og man rører inn kakao, ekstra sukker og litt melk. Husk at den mørke røren skal ha samme konsistens som den lyse. Hell halvparten av den lyse røren i en bakepapirkledt (eller smurt) brødform og fordel røren godt utover formen. Legg deretter den mørke røren over den lyse og fordeler den også utover, før siste rest av den lyse røren legges over den mørke. Ved hjelp av en gaffel eller skje drar man gjennom hele kaken (helt ned til bunnen) i midten av formen, slik at det blir skapt et mønster av de to rørene. Kaken stekes nederst i ovnen ved 175 grader i 50-60 minutter til den er gjennomstekt.

Hva er vel bedre enn å servere en saftig formkake til kaffen på årets første søndag? Lykke til med bakingen! Hvilke andre kaker bør "vekkes til live" igjen synes du? Kom gjerne med tips!

Ha en deilig søndag!

Himmelgutten

David med noe attåt

Da var det visst juli allerede. Sommeren er for lengst i gang, selv om man kanskje ikke helt har fått det med seg. Tordenbyger og temperaturer ned til fyre-i-peisen-nivå har ført til at sommerklærne fortsatt ligger på loftet. Men sommer er det uansett. Basta! Loffing i byen med Toms på føttene og solbriller på nesen er deilig selv om solen ikke steker. Litt kjekt er det dog å ha med en ekstra cardigan og kanskje et skjerf i veska. Utekaffe drikker man jo på denne tiden av året.

I helgen har guttene utnyttet tiden til det fulle. Fredag kom det storfint besøk fra Mosjøen. Selveste Ergoterapeuten, hennes mann og verdens blideste lille Nordlands-prinsesse var på storbyferie, og til stor glede for guttene la de inn et langt besøk i andre. På lørdag stilte guttene opp som flyttehjelp for Malene, som sårt trengte en hjelpende hånd med å bære møbler og masse fine ting opp i hennes nye leilighet i et av byens finere strøk. Et par timer ble nokså mange, for flyttehjelper blir belønnet med god oppvarting. Utelunsj i solen ble det også, innimellom sofabæring og pappeskestabling. Det er vel ingen hemmelighet at det var to støle gutter som hev seg rundt søndag morgen for å fikse opp soverommet (les: kaosets siste skanse) til kveldens innrykk av både Himmelgutt-paps'n og Lillebror.

Hektiske helger er sjelden kost oppe i andre, men det blir fort hektisk når guttene har lett for å utsette praktiske gjøremål. Ja, som for eksempel å pusse opp soverommet. Litt flaut er det jo å avsløre at rommet (enda) ikke er ferdig (eller påbegynt for den saks skyld), men keiserne har ikke akkurat ligget på latsiden etter jul. Noe pause må man jo ha for å kunne ha energi nok til å gyve løs på en ny runde igjen.

På soverommet er det meste forarbeidet nå unnagjort. Siste rest med fjerning av gamle stifter gjenstår før grunning og første malingsstrøk får dekke veggene innen kort tid. Gutta teller på knappene om de skal fjerne det ødelagte taket først, fremfor å bare male det. Det spørs om det ikke er i for dårlig stand til nettopp det siste. Uansett, så er soverommet nå beboelig. Begge keiserne synes det er fantastisk å se rommet som et soverom. Et rom uten rot og haugevis med nedrevet furupanel og sagflis. Et beboelig rom. Hurra for det!

Nå hadde undertegnede nesten glemt vår kjære frokostgjest, David. Han insisterte nemlig om å få bli med hjem til andre fra matbutikken lørdag kveld. To slitne gutter lot seg lett sjarmere av en kjekkas i bar overkropp. Forsidemannen på ELLE havnet kjapt i handlekurven, sammen med siste utgave av Gourmet (litt for å veie opp for hunken). Søndagsfrokosten ble derfor spist i selskap med David. Deilig tyrkisk yoghurt med müsli, honning og friske jordbær, aprikos og moreller fikk også være med. Dekoratørens grove horn også. Kaffen ble drukket av finkoppene - favorittene fra Royal Copenhagen som Himmelgutten fikk av sin kjære august i fjor. Duken fra Bungalow blir man aldri lei, ei heller de fantastiske serviettene fra Ferm. Det er jo klart at man må imponere gjesten på pikerommet. Guttene er skjønt enig i at han storkoste seg ved frokostbordet denne søndagen. Uten en masende kone og bortskjemte barn. I fare for å provosere på seg noen kjære lesere, tror jeg vi stopper historien her denne gangen.

Håper alle har en fantastisk start på juli!

Himmelgutten

Håpet er lysegrønt

Helgen går mot slutten, selv om den etter keisernes filosofi varer helt til mandag halv åtte. Lørdag fikk Himmelgutten champagne på sengen, noe han egentlig var lovet på bursdagen sin forrige søndag. Champagne og amerikanske pannekaker. På sengen altså. En interessant kombinasjon. I dag har Himmelgutten feiret bursdagen sin med den trønderske utgaven av snitter, brødskiv, og kake. Budeia og Minibudeia kom hele veien fra Inderøya, og hadde med nydelig bursdagsgave fra Mathildes Verden på Steinkjer. Himmelgutten gliste bredt, snakk om å treffe blink på gave! Dekoratøren ble litt småsjalu...

Rett fra kaffebord og sjokolade-pavlova tok guttene en taxi bort til HKH Prinsesse Kannike av Kannikestrete. Hun hadde nemlig invitert på kaffe, og det kunne ikke guttene si nei takk til. De ba pent om å få sort te til kanelbollene, de var så høye på koffein og sukker fra før at de hadde lettet om de fikk i seg mer. Det er altfor sjelden de treffes, men sammen har de blitt enig om gjøre noe med nettopp det. HKH, som forøvrig har funnet på blogg-aliaset sitt selv, har en ren terapautisk virkning på guttene. Hun er også blodfan av bloggen, og fant en løsning på kamerakrisen. "Vil dokk lån mitj kamera"? JA, takket guttene. Hurra! Nå er kamerakrisen avverget inntil videre og nye bilder er en mulighet allerede i morgen.

For en helg!

Dekoratøren

Fastelavnssøndag

Nok en søndag er her, favoritten til alle tre i andre. Mens snøværet raser utenfor ligger de i sengen med hver sin store kopp med te og gårsdagens magasinfangst fra Narvesen. Radioen fyller soverommet med god stemning og Ellablomsten snorker i fotenden av sengen. Livet er slett ikke så verst hos keiserne.

Det er fastelavn i dag, en dag som ikke kan forbigå i stillhet. Tvert i mot. Himmelguttens pollenallergi setter en stopper for bjørkekvister i leiligheten, men det veies opp med deilige fastelavensboller isteden. Det skal mye til å ikke ha fått med seg husets sesongboller her på bloggen nå. Bollene ble nemlig skrevet om både forrige søndag og for et år siden. Deigen er satt og står allerede til heving ved siden av ildstedet på pikerommet. Guttene har allerede spist frokost - og det må være ny rekord for søndag å være.

Som Dekoratøren skrev i går er fargen gult i ferd med å snike seg inn i andre nå. Undertegnede må innrømme at han var noe skeptisk da hans kjære lanserte idéen om gule puter og skåler i leiligheten. Av erfaring lønner det seg ikke å motstå eller forsøke å nedlegge veto når Dekoratøren kommer med slike forslag (les: bestemmelser). Det er fordi det (nesten) uten unntak blir langt finere enn Himmelgutten har klart å se det for seg. Ja, det hender også at han raskt blir begeistret for det nye, på tross av stor skepsis.

Gulfargene passer så fint inn på pikerommet sammen med alt det andre som er der. Det turkise spisebordet gir også en fin kontrast til de nye fargene. Kombinasjonen var for guttene helt utenkelig for et år siden. Ja, tenk det. Mye kan visst skje med tiden. Serviset på frokostbordet er fra Loveramics og kommer helt fra Hong Kong. Er det ikke fint?

Løkblomster kan man aldri få nok av. En stor bolle med avskårne perleblomster gjør seg på spisebordet sammen med alt det andre. Ella har gitt opp å finne ut av hva som befinner seg oppå bordet, så hun har satt seg på krakken i verandadøråpningen. Der skuer hun utover bakgården og lar seg fascinere av snøvær og kvister som blåser i vinden. Hun kan sitte der i timesvis faktisk, så stas er det å sitte der.

Det kan se ut til at keiserne får en lang og fin søndag, siden de har kommet i gang med dagen langt før kl 12. Guttene er jo ikke kjent for å sprette opp av sengen tidlig i helgene. Bolledeigen er i hvert fall straks ferdig hevet og skal snart få selskap av den farlig gode marsipankremen. Det er vel liten fare for at dagens bakst ikke finner veien til fryseren. Det er jo tross alt fastelavn!

Ha en herlig fastelavnssøndag!

Himmelgutten

Ny perle i Oslo

Mens Dekoratøren svinser rundt i Østen, nyter Ella og Himmelgutten høsten hjemme. Litt kjedelig er det jo at mannen i deres liv er bortreist over lengre tid. Livet her hjemme er litt stusselig uten han rett og slett. De holder ut og prøver å fylle dagene med spennende ting, slik at tiden går fort.

Tiden går ekstra fort når man har det gøy. Derfor hoppet både arbeidslederen og paps'n på flyet til Oslo på fredag for å tilbringe helgen der. Himmelguttens lillesøster - Interiørspiren - ble myndig denne helgen, og da passet det perfekt å reise nedover på besøk. Ikke at man trenger unnskyldninger for å reise - Himmelgutten er jo tross alt utvandret Osloborger.

Helgen gikk raskt, som den ofte gjør når man har mye på tapetet. Å være "alenepappa" på tur kan være en utfordring og tar gjerne litt ekstra energi. Heldigvis viste Ella seg fra sin beste side i helgen, hun tok både flyturer og andre happenings på strak arm (les: labb). Hun var rett og slett en drøm å ha med på tur.

På søndagen ble de to introdusert til det nyeste på café/delikatesse-fronten i Oslo. Et fantastisk sted har nylig åpnet på hjørnet av Thereses gate og Johannes Bryns gate på Adamstuen. Hva det heter fikk ikke den noe stressede paps'n seg med, og ikke finner han ut av det heller. Men hva gjør vel det - stedet ble umiddelbart en ny favoritt.

Stedet er en krysning mellom en café/brasseri og delikatesseforretning, innblandet både blomster, kjøkkenutstyr og annet snadder. Med loungemusikk, spennende interiør og hyggelig betjening i tillegg er det heretter et must for alle matglade å stikke innom når man er i byen. Kanskje noen av leserne våre atpåtil vet hva det heter?

Neste gang Keiserne er i Oslo blir det definitivt brunsj her. Kofferten fylles nok med godsaker også - det er så mye fristende der! JaJippiiViGlærOss!

Ha en strålende uke!

Himmelgutten

Som skapt for søndagsfrokost

Søndagen er hellig i andre, selv om religionen ikke er særlig sterk hos Keiserne. Dagen er en favoritt, hvor lange frokoster ofte inntas med dagens aviser, et knippe blader og nylaget kaffe. Gutta passer på at dagen blir satt litt ekstra stas på.

Denne søndagen er ikke som andre søndager. Dekoratøren er på en lengre jobbreise, som gjør at Ella og Himmelgutten må pusle hjemme alene. Alenetid er alltid deilig, dog ikke over flere uker. Heldigvis for to selskapssyke kom to søte jenter fra Østlandet på besøk i helgen. Når Fru Flamingo og Lady Long Legs er på besøk skravles det nesten uavbrutt - det er sjelden så mye latter og fliring som da. Mye oppmerksomhet har det blitt på husets prinsesse også, noe hun selvsagt er storfornøyd med.

Nå er nok en uke på hell. Tida går jammen fort! Med oppussingsbonanza i andre rekker man nesten ikke registrere at dagene passerer. Tempoet er noe lavere for tiden, da guttene har hatt behov for å ta seg litt inn igjen. Det tar på med et slikt prosjekt. Derfor er søndagene så deilige, fri for stress og mas. På tross av oppussingsaktiviteter har man mulighet til å kose seg i løpet av dagen. Det gir både energi og oppleves som balsam for sjelen.

Bildene er fra forrig søndag, da Himmelgutten overrasket mannen sin med nystekte croissanter og kaffe på pikerommet. Å spise frokost foran peisen er alldeles herlig! Ella elsker også peisen, der hun som regel ligger som et slakt og sover foran den. Luksusdyret!

Pikerommet blir definitivt brukt til søndagsfrokoster heretter. Rommet er som skapt for det. Med bare listverket som gjenstår, nærmer det seg full innflytting på rommet. Hurra!

Ha en stålende kveld!

Himmelgutten

Håpet er mintgrønt

Den mye omtalte mingrønne fargen har blitt Himmelguttens store kampsak. Ja, nærmest en forelskelse å regne. Motefarge eller ei; han elsker fargen. Han har kommet seg over det faktum at kjøkkenet blir hvitt. Nå er han faktisk litt glad for at utfallet ble slik, for tenk på hva annet som kan bære den nydelige fargen istedenfor veggene.

Det er som Designhund kommenterte: "Hvitt blir fint - for mint sittebenk og oppslagstavle blir fint det óg!" Himmelgutten er veldig enig. Det er Dekoratøren glad for, selvom han nok var noe urolig en stund for samboerens nederlag. Heldigvis for Himmelgutten er Dekoratøren flink til å finne bygaver og andre overraskelser titt og stadig. Spesielt når han er på reise, og kanskje også når hans kjære ikke har vært i topphumør den siste tiden. Ikke at det skal være en selvfølge å få slike gaver, men det er en ekstra opptur å få hjem mannen når han atpåtil har med overraskelser.

For noen uker siden var Dekoratøren på jobbreise nede på kontinentet. Da det var hektiske jobbdager der nede, regnet Himmelgutten med at det ikke ble noen overraskelse denne gangen. Men når man minst venter det kommer de store overraskelsene. Hipp hurra for det! Det var nærmest ekstase i fjerde sent denne kvelden. For da han var vel hjemme dro Dekoratøren ut to store pakker med både bånd og fint papir fra håndbagasjen.

I den ene pakken skjulte det seg fire fantastiske termokopper fra Royal Copenhagen i både hvitt og lys mingrønt. Og i den andre var en nydelig termokanne fra Stelton i Himmelguttens favorittfarge. Hurra! Han hadde lenge siklet på en slik kanne. Når han i tillegg fikk et knippe fantastiske kopper samme kveld, må han innrømme at nederlaget på nykjøkkenet var verdt å erkjenne. Hvem hadde vel ikke ofret mye for slike gaver?

Termokannen og -koppene er ikke tatt i bruk enda. Det har blitt bestemt at Keiserne skal vente med å innvie de fine tingene til de har flyttet inn i andre og har sin første søndag som ekte vestkantfolk. Himmelgutten gleder seg stort allerede. I mellomtiden får han og Dekoratøren nøye seg med maling under neglene og i håret. Her går det nemlig unna om dagen. Fremgangen er synlig og man kan skimte montert kjøkkeninnredning i det fjerne. Det blir en begivenhetsfull uke som starter straks.

Riktig god søndag i høstværet!

Himmelgutten

Sløv søndag

Dette blir den siste sløve søndagen på en stund, fra neste helg er det nok full spiker fra morgen til kveld selv i helgene. Det skal bli stas det også, selv om den sløvdeilige søndagsfølelsen er noe av det beste som finnes. Guttene i fjerde har soverom i morgensola og våkner for tiden av at den steker på leggene.

Sløv frokost med en bunke interiørblader er også stas, favoritten ELLE Decoration lå i postkassa før helgen. (Oh, but why the new name?) Nye kopper og fat måtte testes, Dekoratøren kom selvsagt hjem med noe nytt fra Islandsturen. De fungerte som kopper og fat skal, takk og lov.

Himmelgutten fikk honningbjørn i bigave, og honningen smakte veldig godt sammen med frikt, bær og tirkisk ioghirt. Jentene på kaffebaren honningen ble funnet var nok ikke vant med kunder som brukte et kvarter på å se på alt før de kjøpte en honningbjørn hver og gikk ut igjen. Uten å kjøpe kaffe...

Nå bærer det ut på kafé for å møte Dekoratørforeldrene og levere igjen lånt bil. Sol er det i Trondhjem også, det er nesten så en skulle tro det er sommer!

Ha en fin-fin søndag ettermiddag folkens!

Dekoratøren

Latmannsblogging

Søndag er og blir favorittdagen, det er den dagen man ikke må noe som helst. Alt man får gjort er som en bonus å regne. Søndag betyr at man kan ta bilder fra sengen uten å reise seg. Vel og merke etter å ha ryddet, støvsuget og vasket soverommet. Dette bryter selvsagt med den late stemningen, men det var høyst frivillig. Helt sant.

Utsikten fra sengen går rett ut i bakgården gjennom det store vinduet. To nye oliventrær har blitt med keiserne hjem. Header-trærne står jo allerede på stua, men det ble litt tomt da de to flytta ut fra soveromsvinduet og de to nye var jo veldig billige da. 200,- for et oliventre er ingenting, det er nesten for godt til å være sant...

At Dekoratøren ikke skulle finne flere ting å samle på er også for godt til å være sant. Det var ingen andre enn Dekoratøren selv som trodde på det. Nå teller den nye samlingen med gamle glassflasker kun to deler så langt, men det er like fullt noe han har bestemt seg for å samle på. Det hender disse dukker opp både her og der, og det gjør ikke noe om toppen mangler. De er kun til pynt uansett. (Foreløpig, for kanskje blir de vaser.)

De blå glassflaskene er en stor favoritt, det spørs om det ikke blir flere slike snart også. De hadde sett enda bedre ut om det var mange av dem. Litt sånn som med oliventrærne, det er finest med flere. De mangler potter, planen er å finne fram sinkpottene header-trærne debuterte i. Må bare rote litt rundt på tetrisloftet først.

Dit opp skal jo vinterklærne som har blitt flyttet fra rom til rom de siste to ukene også. Dekoratøren har vinterskoene sine på jobben, og i frykt for at våren snør ned skal de få stå der til langt ut i juli. Best å ikke terge opp værgudene...

Lite nytt som skjer hos guttene i fjerde for tiden. Det meste i leiligheten er ferdig blogget om, noe er nesten overeksponert. Om Dekoratøren manner seg opp skal gangen males i morgen. Den er det ikke blogget om før, det med god grunn. Gangen er liten og trang, og skal romme x antall par sko, enda flere skjerf og litt for mange jakker. Det hjelper selvsagt å ta ut vintertøyet, men bloggbar er den likevel ikke. Først må den få en runde med malingsrullen og så får vi se.

Send gjerne litt viljestyrke og motivasjon om du renner over selv!

Dekoratøren

Something old, something new, something borrowed, something blue

Etter at julen ble ryddet ut ble det litt tomt på stuen i fjerde etasje. Den skjeve døren ble veldig alene i hjørnet sitt da treet forsvant og snudde ryggen i protest. Plutselig var det en svær blå ting på stuen, blåere enn blåest. Ingen av guttene har en sjømann som sin venn, strengt tatt er Dekoratøren litt engstelig i båt, men begge liker blått.

Det gjør godt med en forandring, endelig har Rudolf kommet opp fra baljen med kuler og opp på døra. Tingen er å la han henge mest i ro, hver gang han rører på seg drysser det blå malingsflak. Foran døra har koffertene tatt oppstilling sammen med Dekoratørfarfarens bankveske. Denne ble kjøpt på sekstitallet en gang for at farfar skulle ha noe å legge viktige papirer i når han skulle i banken. Han rente antakeligvis ikke ned dørstokkene i banken, vesken må fortsatt brekkes opp med makt når den åpnes.

Den indiske bollen er en favoritt oppi den ligger dekorkuler i ben, metall og skjell fra samme plass. Den grønne lysestaken fikk være med som kontrast og har fått følge med Dekoratør-paps'ns gipshund. Det tenkes hardt på fra hvilken hunderase det nye familiemedlemmet skal rekrutteres, gipshund blir det i hvert fall ikke.

I det ene lassibegeret står et nytt forsøk på å holde liv i en sukkulent. Guttene er bedre til å holde liv i isroser enn sukkulenter, det er stor gjennomtrekk på de plantene som skal være så enkle å stelle. Pøh!

Koffertene har kommet fra både her og der. Den brune kjøpte Dekoratørforeldrene på et loppemarked en gang. Den skulle festes bak på sidevognen og romme bagasje på motorsykkelferiene. Den er merket med "EGTE VULCANFIBER", ergo skulle den tåle det meste mente Dekoratør-paps'n. Heldigvis ble den tilsidesatt til fordel for en kajakksekk og er dermed bevart med klistremerker og det hele. Den lyse er fra en lokal bruktbutikk, helt ren inni og har nok rommet en skrivemaskin.

Det har kommet en blå tråd flere plasser i stuen, men dette innlegget ble så langt at vi får ta opp tråden i neste uke. Godt med forandring er det i alle fall! (Lassibegerne er something old, sukkulenten er something new, kofferten er something borrowed, døren er something blue.)

Dekoratøren