Bare til låns, men kanskje senere?

En av fordelene med å ha egen nettbutikk er at det er lett å ta med ting hjem til egen leilighet. Eller, om det er en fordel kan jo diskuteres, for om en ting blir værende er det en ting mindre å selge, og om tingen blir pakket pent ned etter å ha debutert på Instagram blir det en kortvarig lykke av en fornyelse. Akkurat putene på bildene i dette innlegget var det ekstra vanskelig å pakke ned igjen. Når man trekker et putetrekk av en innleggspute, bretter den pent rundt en papplate og smyger den ned i plastlommen med DAY-logo får man sett ekstra godt på broderier, paljetter, frynser og farger. Det skar litt i hjertet, det må jeg innrømme, DAY-fan som jeg er.

Jeg mimret for ikke lenge siden litt tilbake til det første jeg selv kjøpte fra DAY. Det var i 2001 og det var klær. Klær jeg ikke hadde sett maken til den gangen. Lin, bomull, skjorter med detaljer og ikke minst ei piratbukse med broderi på det ene benet. Mimringen kom til meg da vi var på ferie i Hellas, for det var nettopp i Hellas denne piratbuksa gjorde mest furore. Greske menn gikk ikke i korte bukser som sluttet midt på leggen i 2001, enda mindre plagg med broderte blomster. Jeg hadde vekket mindre oppsikt i speedo, enn i den buksa, der jeg stod på undergrunnen i Athen.

Mye har skjedd siden den gang, buksa ble brukt til den fikk hull og strengt tatt er den vel i minste laget for 2014-utgaven av meg, men den ligger på loftet. Jeg klarer ikke å kaste den. Det er like vanskelig som å skulle kaste den første DAY-puta jeg kjøpte i København. Den som Ellablomsten syntes var en perfekt plass å legge seg på for å ta livet av en svart tusjpenn. (Har prøvd alt, det går ikke av.) Den puta ligger faktisk i sofaen nå, for putetrekkene på bildene ble som sagt tatt av og tatt med tilbake til showroom. Enn så lenge.

Det aller beste med putekolleksjonene fra DAY Home er at de passer sammen med tidligere og kommende årganger. I nettbutikken har vi nå puter fra både SS og AW 2014, og de passer sammen på en måte bare Marianne Brandi klarer å få det til, hun står bak hele DAY Home-kolleksjonen. Vi har kjøpt inn SS15, og vi kan love at det kommer enda flere lekre puter som kan flettes sammen med de vi har inne nå en stakket stund. Vi har nemlig ikke mange av hver, det er liksom litt av greia til så spesielle ting. Det skal ikke være så mange av hver, og derfor er vi allerede utsolgt for noen av dem.


Så får vi se da, om jeg klarer å la være å ta med Raid-puta hjem...

Ha en fin dag!

Keiserklem fra Kristian 

Dejlige danske plaider og måtter

Fredag ble like hektisk som alle andre dager, det kom varer og det kom besøk på showroom og det kom julebrus på bordet. Pallen med varer inneholdt kobber, messing og marmor, samt herlige ullpledd og tøffe matter. Keiserne er stort sett enige om det meste de kjøper inn, men akkurat denne matta hadde ikke Himmelgutten helt troen på da han så den på den første messen. Heldigvis er H. Skjalm P. med på de fleste messer, og da Dekoratøren og Marsipanogsmilefjes-Marthe snublet rundt på den siste messen i København dukket mattene opp som en liten åpenbaring. 

Dermed ble det bestilt batikkmatter, og helt på tampen før de kniste seg videre fant de begge to et pledd. Et pledd som var så fint at de ikke klarte å slutte å ta på det, i den helt perfekte blåfargen. Denimblå kan man kanskje si? En blåfarge som passer til svart, og med det til keisernes egen sofa. 

Batikkmatten er med hjem på visningrunde, og er nå både bulldog- og himmelguttgodkjent. Den er rå, tøff og akkurat passe bohemsk. Det liker guttene, og bulldogen liker å ha noe å sette stumpen på. Kalde gulv er ikke stas når man er litt frossen av seg. Ellablomsten er storfornøyd med å at fyringssesongen er åpnet, og ligger nå nesten under rundovnen på stua om hun får muligheten. 

Pleddene henger i Rudolf oppe på veggen, over Almasofaen. Der skal de selvsagt ikke henge, både fordi det er en unaturlig plass å oppbevare pledd, og fordi det minner Ella på at det henger et DYR på veggen. Et dyr hun gjerne skulle snust litt på, kanskje tannet litt på geviret til. Det er greit det henger så høyt. 

Det blå pleddet får nok flytte inn på stua til guttene, og for unngå krangling spørs det om det ikke endelig skal bli et RosenbergCPH-pledd på guttene selv også. De har sett pledd etter pledd være i kort transit på lageret før de flyr ut til frosne kunder. Et grått kanskje? Eller et oransje fargekick?

God lørdag alle sammen!

Dekoratøren

Hjemme hos oss, akkurat nå

Etter at guttene åpnet nettbutikken er det et spørsmål som går igjen når folk lurer på noe om stil og hva de har hjemme. "Har dere alt i nettbutikken hjemme?" Det har de ikke. Det er god plass i leiligheten i andre, men ikke plass til alt nettbutikken rommer. De har jo en del ting fra før også, for mye mener mange. Akkurat passe, mener guttene selv. Man vet aldri når man får bruk for noe, plutselig skal man dekke til en bankett eller to. Puter får man ikke nok av heller, nå er det faktisk litt lite innleggsputer å ta av, bambussofaen på balkongen krever mange puter og låner litt fra alle rom.

Mye fra nettbutikken er innom keiserleiligheten, som regel for å bli tatt bilde av. Kopper og glass blir testet i oppvasmaskin, kopphåndduker får en runde i vaskemaskinen. Noen puter er så fine i sofaen at de får bli der. Geisha-puta fra AU Maison er et typisk eksempel på dette, og siden store deler av grønnfobien til Dekoratøren har gått over har den fått selskap av ei grønn fløyelspute fra Bungalow.

Disse har nå fått en venn fra Tine K. Det merket har ikke keiserne i nettbutikken, så den har de kjøpt hos Hviit. På Bloggbliss 2013 i København møtte de Linda som står bak bloggen og nettbutikken, og for ei dame. Full av energi, smilende blid og fargerik. Akkurat som puta med trykt mønster. Linda fortalte at hun nå så mer til mannnen sin enn noen gang, etter at han begynte å jobbe sammen med henne med nettbutikken. Det er framtidsplanen til guttene også, og å høre henne beskrive hvor herlig det var ga næring til akkurat den planen og drømmen.

Resten av putene er fra nettbutikken, fra både oppstartsesongen og denne våren. På bordet har samlingen lykter vokst seg fyldig. Noe er fra det private rekvisittlageret i kjelleren, noe er fra Fretex og noe er fra nettbutikken. Keiserne har hele tiden hatt som filosofi at de skal bo i et hjem, ikke i et utstillingslokale. Dermed vil det aldri bli kun ting fra nettbutikken i interiøret, selv om utskiftningsmulighetene kommer hyppigere enn før...

Akkurat nå sittter Dekoratøren med ryggen til denne sofaen, blogger og spiser en sen frokost om en annen. Å jobbe for seg selv har sine fordeler. Av og til er det fryktelig ensomt, som regel er det veldig befriende. Å ha tid til å tenne lys på bordet til frokost for eksempel, å kunne lage god kaffe og selv bestemme når man skal gå på jobb. Den dårlige samvittigheten for å ikke være der "i rett tid" henger fortsatt litt i, men med god hjelp fra Himmelgutten er den i ferd med å slippe. Tante Martha i København har lært bort at dårlig samvittighet kan man bare slutte med, legge fra seg. "Den kan du jo ikke bruke til noe som helst", skrev hun i et brev. Det har hun helt rett i.

Derfor rusler Dekoratøren og Ellablomsten til jobb så snart dette er lagt ut, antakelig i rolig tempo og med små stopp om de finner fine markblomster på veien. Planen er å sette dem i små vaser på showroom, ta bilder og skape litt #instakos.

Ha en finfin dag, takk for besøket og se bort fra panelovn og riper i gulvet på dagens bilder. Det er jo et hjem det er snakk om, og der er det som regel panelovner og riper både her og der.

Dekoratøren

La strutseeggene være!

Søndagens fotorunde foran teglsteinsveggen hadde flere sceneskifter. Bildene i dagens innlegg er fra runde to, og til dette var det nesten umulig å holde Ella borte. For å ta igjen fargen på skinnputa fra Bloomingville hentet Dekoratøren fram strutseeggene Himmelgutten kjøpte med seg hjem fra Zambia. Store, overraskende sterke og som ekstraeffekt; med spennende lukt for bulldogsnuter.

Noen dyp research har ikke keiserne gjort, men de spekulerer litt på om det kan være litt katt i Ella. Det er noe med måten hun bruker forlabbene når hun skal fange edderkopper og maur, samt når hun skal finne ut hva de store, runde ting med rar lukt er for noe. (Legg på de skingrende hylene som kommer av og til er det ikke rart noen tror guttene har en katt...)

Strutseeggene er ikke alene med skinnputa på bildene. Dekoratøren har tatt fram en stripete favoritt fra PB Home. Den har guttene hatt framme på stua siden de kom inn, den er så fin! Ella er ikke like begeistret, noe som er helt greit for papsene. Røytesesongen er i gjære, hu hei!

Før eggene kom fram i lyset var det full oppmerksomhet fra den firbente assistenten på svarte honeycombs, altså de svarte papirkulene som ligger på gulvet og på bambusbenken. Veldig trendy, effektfulle og dekorative. Slike, om enn i litt andre farger hang på pigg i bokhandelen Dekoratøren var dekoratør i hine hårde dage. At disse en dag skulle være bloggemateriale og trendy ville han ikke trodd på om noen hadde gitt han penger for det en gang. Det meste som hang på pigg i avdelingen for Partyartikler hadde hengt der en stund, det ble ikke fylt på. Man blåste støv i stedet.

Ellers på bildene kan man se ei nydelig jutematte fra Broste, en rund matte i sjøgress fra Bloomingville og ei grå matte med svart stjerne fra samme plass. Etter at keiserne flyttet inn i leiligheten i andre har de fattet interesse for tepper og matter. Det kan ha noe med at det er mer golv å fylle ut, og ikke minst at det er kaldere golv. Jutematten har de selv, den blir bare finere og finere etter hvert. God å gå på, enkel å støvsuge.

Den svarte bambuslampa fra Broste har hengt fra taket på pikerommet, men sannelig kan den brukes på gulv eller bord også. På pikerommet henger det forøvrig en porselenslampe fra Bloomingville. Uten lys. Ting tar tid.

På tide å runde av, det skal pakkes pakker og ryddes på showroom. Solen skinner og da er det ekstra godt å holde på. Kanskje blir det til og med fristende å pusse vindu?

Ha en fin dag, snart er det helgen igjen!
Dekoratøren

Før/etter, runde 2

Nyttårsaften viste guttene før/etter-bilder fra leiligheten. Bilder av panelkledde vegger som hadde blitt hvite. Designhund kommenterte at hun nesten ble litt beveget når hun så for seg hvite gulv, som var den delen av planen guttene ikke rakk før jul. Vel Tone, nå er det bare å finne fram kleenex. Gulvene på stuen og spisestuen ble malt i høst, og endelig er siste rest av furu kneblet med maling.

Det måtte tre strøk til, både i taket og på gulvet. Takene måtte bli hvite igjen de også, nå som resten var lysnet. Rosettmaling er ikke enkelt, for de som måtte tro det. Man finner helligdager uansett hvor mange ganger man har erklært seg ferdig og gått ned fra gardintrappen. Det ble bra til slutt da, og gulvmaling er jo en lek sammenliget med rosettrundene.

Takene har fortsatt sine hull og sprekker, men de har tross alt vært der i over hundre år, og ser mye bedre ut etter tre lag maling. Den forrige keiserleiligheten hadde også hvite gulv, og savnet etter de gulvene har vært stort. Nå vises det fine i alle møbler igjen, alle fine stolben kommer fram. Og det er lysere. Mye lysere. Spisestuen har blitt hvit den også, den kommer i et eget innlegg.

  

Nå skal det feires at nettbutikken har vært åpen i en hel uke. Tusen takk for alle fine ord vi har fått fra så mange! Handelen har vært overraskende bra og besøket jevnt, det til tross for at ikke så mange vet om den ennå. Spre gjerne det glade budskap, og ikke vent for lenge med å kjøpe det du har lyst på. Som nystartet er ikke antallene store, og Dekoratøren ser med klump i magen på at flere varer er utsolgt allerede...

Ha en finfin søndagskveld!

Dekoratøren

Prosjekt under arbeid

Teglsteinsveggen på stuen var en av tingene ved leiligheten som fikk guttene til å forelske seg i den og med det klare å se forbi 100 kvadrat furuhelvete. Den er like fin fortsatt, men i går kveld kom guttene lenger med et prosjekt de har fundert på en stund. Dekoratøren har kommet over den ene gamle gullrammen etter den andre det siste halve året, og nå har de kommet opp på nevnte vegg.

Den helt tomme rammen hadde en falmet og vannskadet skute i seg da den ble kjøpt på Etter min morfar. Den som har glasset i behold dukket opp på Fretex, og det gjorde sannelig speilet med gullramme som henger helt til høyre på bildet. Syttitallsbarokken øverst til venstre skulle Far kaste da han ryddet i kjelleren, men var snill og spurte om dattersønnen ville ha den først. Det ville han selvsagt. Kransen av eucalyptus har Rune på Mathildes Verden laget, den kom i hus før jul og er fortsatt veldig fin.

Guttene liker det de ser, men kommer nok til å stokke om litt på rammene og kanskje legge til litt. De må bare finne rammene først. Å henge opp på en slik mur er heller ikke bare enkelt. Det skal ikke plugges unødvendig i muren, så det blir å lure inn en spiker i de sprekkene som lar seg lure. En bit matpapir med påskriften "dans!" dukket opp i en av sprekkene i går, guttene tok utfordringen og svingte seg rundt med Ellablomsten til Romanias ESC-bidrag. Mrs. Hardy ville nok svingt seg hun også, om hun hadde vært der...

Nå er det like før Selveste Audrey og Kattepiken velter inn over dørstokken, denne kvelden blir rett og slett et festlig bloggetreff!

Snart er helgen her også, jippi!

Dekoratøren

Luke 19: Lampen er på plass!

Guttenes tradisjonelle førjulstur til København ble en deilig tur, og en dyr tur. Det er jo så mye man får lyst på når man finner det og i tillegg vet at man har plass! Avtalen om å ikke kjøpe så mye smått ble brutt i første butikk, og det hjalp ikke for portemoneen at planen om å kjøpe store ting også ble gjennomført. Lysekrone til spisestuen ble det ikke, men det ble lampe til stuen.

Sist tirsdag kom den, og den passer perfekt! Guttene er godt fornøyd, selv om de har betalt både dansk og norsk moms og frakt og toll og det hele. Strengt tatt kunne selgeren på Rue Verte Plus trukket fra den danske momsen, men det får bare være. Stressa tynnhomoer har det med å glemme ting, og foruten å glemme å sende den som avtalt var servicen upåklagelig.

Lampen er maken med de DAY Birger et Mikkelsen bruker i butikkene sine. Dekoratøren falt for dem på Kastrup og prøvde å overbevise Himmelgutten med et grumsete mobilfoto. I København ble han frelst. Etter en time på flaggship-butikken i Pilestrædet var guttene klare til å betale både klær, julepynt og eggeglass. Det ble så meget at Nikolaj bak kassen slengte oppi et par esker Pukka-te, før han spurte om herrene ønsket noe mer? Dekoratøren spurte pent hvor lampene oppe i andre etasje kom fra, mest av nysgjerrighet og uten egentlig håp om mulighet til å få kjøpt en. Nikolaj hadde et svar for dette også, og sendte guttene til Rue Verte Plus.

Rue Verte Plus ligger sammen med en tidlig utgave av Joe & the Juice, guttene er innom hver gang de er i kongens by. Varemiksen i denne butikken er alltid spennende. Det er ikke mye der, men alt er skitkult. Det ble litt ventetid, så Dekoratøren fant en fin E for Ella laget av gammelt tre imens. Man utnytter da tiden...

Det tok litt tid å få den hjem, men nå er den altså på plass. Himmelgutten var så ivrig da den kom på døren at esken knapt var i golvet. Den er over 80 cm i diameter, men det må nesten en så stor lampe til skal det bli noe sus i serken. Mykt, fint lys siles gjennom silkeskjermen. Denne kommer guttene til å bli ordentlig glade i.

Bildene i kveld skulle egentlig være fra en strøken spisestue, men det ble for mye arbeid å rydde av bordet. Man skal da pakke inn flere julegaver, skrive flere julekort før man drar kluten over. I stedet ble det bilder av sofaen og nylampen og ryggen til spisebord-armageddon.


Snart er det jul!

Dekorartørklem

India pindia

Det har vært en liten bloggtørke hos Keiserne, og de legger all skyld på Ella. Rampete valper trumfer putestabling og kamerazoom på fine detaljer. Rampete valper trumfer Glansdager og sånt også, men guttene i fjerde krysser det de har for at suksessen blir gjentatt neste år. Da kommer begge guttene, garantert!

Ellers er det ferietid hos begge keiserne. Tre deilige, late ferieuker ligger foran dem og Ella. Skjønt late dager blir det ikke med en liten terrorpropell som ser det helt naturlig å snu om døgnrytmen fra dag til dag.

Hund i sofa betyr at puter må skiftes ut oftere, og denne gangen har Dekoratøren gravd alvorlig langt ned i putetrekkarkivet. Indiske sari-putetrekk har ikke vært framme på seks-sju år, og det var på nære nippet at de gikk på loppemarked i fjor høst. Heldigvis fikk de bli, og nå har de jammen seg satt tonen for et lite sceneskift på stuen.

Kun smakebiter i kveld, et ordentlig innlegg kommer når alt er ferdig stylet og rot og fjær er borte fra golvet/praktisk høyde for firbent ramp. Ha en festlig søndag, her stråler solen!

Dekoratøren

Glass, glass på veggen der...

Høstens oppussingsprosjekter har medført store endringer i leiligheten til gutta i fjerde. Det meste er i orden nå, bortsett fra et par småting. Etter en særdeles kald vinter, for andre året på rad, så guttene seg nødt til i prioritere ny panelovn i samtlige rom. På kjøkkenet ble en standard panelovn montert før jul. I stua derimot var guttene skjønt enig i at det måtte være en fin panelovn. En som er diskret, varmer godt og helst ikke er en såkalt gjennomstrømningsovn. Mengden heksesot øker visst i takt med bruken av ovner med sistnevnte egenskap. Derfor var det bare å slå til og gå til anskaffelse av en ovn litt utenom det vanlige.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) skryter uhemmet av panelovner uten gjennomstrømning, da det bedrer inneklimaet og minsker støvmengden. Ja, det høres jo flott ut sant? Det de ikke har nevnt er at folk flest ikke kjøper slike panelovner. Faktisk var de fleste fine og inneklimavennlige ovner gått ut av produksjon da guttene var på jakt etter en fin-fin ovn til stua midt i førjulsstria. Etter mye leting og flere familieråd falt til slutt valget på en hvit Dimplex Topaz glassovn. Litt vel kostbar kanskje, men hva gjør man ikke for utseende.

Som bestillingsvarer flest, tok det sin tid å få ovnen i hus. Fabrikken på Stjørdal må ha stor pågang denne vinteren. Først denne uken ble den blytunge glassovnen fraktet opp alle trappene til guttene, og etter noen vegg-støttende tiltak ble ovnen montert under stuevinduet. Det ble nesten tilløp til gledens hysteri hos guttene da designovnens innflytting var et faktum. Er nesten flaut å si det, men var nesten krangling om hvem som skulle få lov til å stille inn temperaturen første gang. Små barn, store gleder!

Nå er i hvertfall stuen tatt inn i varmen, og en midlertidig mobil oljeovn har blitt sendt på dør. Guttene er storfornøyde med at valget falt på glassovnen. Det var vel kanskje ikke NAAF-anbefalingen det som avgjorde det hele, og heksesoten dukker vel opp før eller siden. Fin er den uansett! Og ja, den gir også vidunderlig varme nå som vinteren dukket opp i Trøndelag igjen. Hurra!


Ha en finfin mandag!

Himmelgutten

Bottled up

Stiftsstaden varter opp med deilig vårvær for tiden, vi snakker 5-10 plussgrader og sol! Det er nesten så man tør gjøre seg klar for vår. Småskoene er tatt i bruk for lengst og vinterfrakkene har fått konkurranse av vår/høst-jakkene. Skjerfene og hanskene lever trygt ennå, det er fortsatt rimelig kjølig på morgenen. Nok om påkledning, dette tegner til å bli et riktig kjedelig innlegg.

Kjedelig er det jo på ordentlig at regnet kom når dagens bilder ble tatt. Det pisket på vinduene, og vinden rusket i huset. Huset har nå alltids stått på stedet hvil siden 1915, så det blir nok stående og hurra for han som har klart å vri innlegget over fra vinter vs vår-jakker til værprat. Til deg som leser dette; du er fortsatt på en blogg, du utveksler ikke fraser med noen du egentlig ikke orker å snakke med. Keep calm awake and carry on reading, please.

Boksen ble litt ensom, så undertegnede så seg nødt til å kjøpe en til. De skal bli telysboks og noe annet-boks på stuen, de er kjempefine blandet med kurv og tre. Flaskene spørs det også om det ikke trengs fler av. De er finest når de står mange samlet og kanskje skal man våge seg til å sette noe i dem også. Blekrosa tulipaner kan nok funke fint.

Dagens moral for han bak tasturet er: Ikke sett i gang med et innlegg før du vet hva du skal skrive. Det hjelper ikke med masse bilder, det blir kjedelig uansett. Ikke diskuter vær med deg selv, ikke snakk om ytterjakker i et helt avsnitt og slutt å handle så mange ting hele tiden. Slutt også å skrive selvsikkert om strålende vårvær i et innlegg som ikke skal legges ut den dagen det er nettopp det. I dag snør det nemmelig igjen, alle veier snør det. Men-men...

Kommer sterkere tilbake! :-)

Dekoratøren

When the saints go marching in

I barndommen hadde Dekoratøren er lærerinne på barneskolen. Vi kan kalle henne Frk. Grusom, sånn i alle enkelhet. Frk. Grusom var veldig glad i barn, såfremt de satt helt i ro, rakk opp hånden når de ville si noe og pugget salmetekster. Dekoratøren gikk på barneskolen i pastell-tiåret, og da skulle man vel strengt tatt ikke pugge så mange salmer, men det stoppet ikke Frk. Grusom. Hun hadde sin egen pedagogikk og sin egen tolkning av læreplanen. Hun så et tydelig behov for åndelig oppbygning hos de søte små.

Frk. Grusom hadde sin barnetro i hevd og lot ingen mulighet til å foretelle om denne gå til spille. Man trengte ikke å synge hele tiden, man kunne jo tegne bibelhistorien også. De søte små måtte tegne både brennende busker og uten å vite det angrende skjøger. De verste oppgavene var Jesus og displene hans, det var jo så mange å tegne! Man begynte som regel med friskt mot og så endte som regel de siste disiplene med å stå i klynge i tett buskas. (Ikke av det brennende slaget.)

Helgenene var ikke Frk. Grusom så ivrig på å fortelle om. Det kan ha skortet på tiden, barneskolen varer jo heldigvis ikke evig og fokuset lå for det meste på Jesus og hans karriere. St. Peter ble nevnt, men ellers var det få helgener med i tegne- og sangtimene. St. Markus ble ikke nevnt i hvert fall, men han skal få sin oppmerksomhet nå. Han har nemlig flyttet inn hos guttene i fjerde.

Sist helg var Dekoratøren i Frankfurt, og det var der han møtte St. Markus. Det var nesten en åndelig opplevelse, for denne figuren er vidunderlig vakker. Litt større enn antatt fra frimerkestort bilde, og når man i tillegg ikke legger merke til at målene er gitt i tommer, ikke centimeter, så ble bærejobben litt mer krevende enn planlagt.

 

St. Markus har nå tatt oppstilling ved siden av skapet på stuen. Han kommer nok til å bli flyttet litt rundt etter hvert, så får man se hvilket rom han trives best i. Det er ikke lett å ta et bilde av ham, det blir med så mye annet i bildet siden han er så høy. 70 cm måler han fra sandalene til issen.

Dagens innlegg startet med en historie om Frk. Grusom og hennes bibelsk-rettede undervisning på barneskolen. Hun hadde neppe gått god for verken bruken av en helgen som dekorelement eller dennes ferd fra Frankfurt til Trondhjem. (Først pakket i bobleplast, så båret under armen på shopping i fire timer før turen gikk nordover i bagasjehyllene på to fly sammen med fire flasker champagne.) Verst for Frk. Grusom!

God helg folkens!

Dekoratøren