Nye leselamper

Nytt soverom betyr nye løsninger, nye muligheter og ikke minst nye utfordringer. Belysning er alltid et vanskelig tema. Hvem har vel ikke brukt månedsvis på å finne den perfekte lampe (eller lamper) til et rom? Helt siden guttene flyttet inn i andre har belysningen vært noe sparsom. Sparsom fordi det har vært vanskelig å bestemme seg for hva slags type lamper man vil ha og hvor de skal stå eller henge. Noen ganger derimot finner man lampen før man i det hele tatt har tenkt på hvordan man skal løse belysningsutfordringene i et nyoppusset rom. Slik var det heldigvis denne gangen.

Guttene falt pladask denne lampen da de så den første gang i katalogen til Bloomingville. Den passet perfekt inn i planen for det maskuline uttrykket keiserne så for seg på det nye soverommet. Lampen var derfor selvsagt på listen over varer som ble bestilt på høstmessen Formland i Danmark i begynnelsen av august. Denne uken var lampen en av mange fine varer som kom på døra. Og som guttene håpet passet lampen perfekt inn på soverommet. Faktisk ble to lamper montert på veggen over sengen, slik at guttene kan ha leselys på sengekanten. Er de ikke fine?

I morgen fortsetter avsløringen av merker som vil føres i nettbutikken, så følg med! Ha en fin kveld!

Himmelgutten

Det lønner seg å se to ganger

Dekoratøren stakk innom en bruktbutikk han sjelden er innom i dag. Sjelden fordi han sjelden finner noe der, men i dag var det annerledes. I dag stod det kopper og fat på rad og rekke og fristet. Prisene var akseptable til og med, men fornuften slo til. Keiserne har ikke bruk for verken Staffordshire eller japanske tekopper, selv om de var i henholdsvis perfekt blåfarge og med grått landskap. (Flink!)

Den dype tallerkenen med gul kant derimot, den kunne han ikke stå for. Perfekt gulfarge, fin pris og egentlig burde han gått til kassen med denne. I stedet spurte han om han fikk være med opp på møbelavdelingen. Den er nemlig ikke åpen uten at en av de ansatte er med, noe som er litt tungvint men sikkert praktisk om det skulle bli brann.

Oppe i møbelavdelingen var det kommet mye mer enn møbler. En kunstnerisk sjel hadde laget små rare utstillinger i flere hjørner. Les: kan det henges opp med nylontråd skal det henges opp. Møbelbiten var ganske utplukket, men i lampekroken var det en del godbiter. Igjen kom fornuften over Dekoratøren, det ville ingen ende ta i dag. Ikke kjøpe lamper man ikke vet hvor skal stå var mantraet. Helt til han på vei tilbake til trappen så en stor skål i lampehyllen. Den alabastlignende lampen var overraskende hel, metallet hadde en fin patina og selv om lampen ikke var priset visste Dekoratøren hvordan det ville gå. Han måtte ha den.

Prisen fikk han vite da han kom ned i kassen, og da ble det pruting. Oppover. Dekoratøren hadde rett og slett ikke hjerte til å gå ut med lampen i pose og ha betalt 35,- kroner for den. Så han la på litt, damene på butikken takket og neiet og alle var fornøyde med handelen. Det elektriske må skiftes på lampen, og den skal ikke henge inne i vinduskarmen. Den måtte bare opp så Himmelgutten fikk se den med en gang han kom hjem. To gode kupp i dag altså. Hurra!

Moralen er med andre ord at man skal se over hyllene to ganger når man ser etter noe man ikke vet man trenger... Ha en fin kveld!

Dekoratøren

En-to-tre, på det fjerde skal det skje

Stopper med fjerde, for her skal vi ikke ha noe smell. I såfall hopper vi glatt over på det femte smeller det og går rett på på det sjette gjelder det. Forvirrende innleding, men her oppklares altså det meste etter hvert. Det er snakk om en lampe, en lampe som var med guttene fra den gamle leiligheten bort til den nye. Den indiske. Snart kalt refrenget, men egentlig heter den Syed.

EN: Stuen ble en frisone da guttene tok over leiligheten, en sone der man ikke hadde maling eller verktøy. Gjestesengen ble satt opp som sofa-seng-hvilemøbel og vips hadde man en plass å drikke kaffe. I taket hang en helt vanlig rislampe, ikke sjarmerende stor og ikke spesielt pen. Den måtte vike for Syed, som hadde ligget i leiligheten fra første lass ble flyttet. (Den ble holdt unna fotoshoot for prospekt, nemlig.) Opp under rosetten på stuen kom den i alle fall, og skapte magi med lys/skyggespillet sitt for en stakket stund.

TO: Den fikk nemlig ikke henge lenge. Så snart malingslukten var akseptabelt utdunstet flyttet keisene inn på et nymalt gjesterom. Opp i taket kom den, lyste like fint der også. Det var jo klart at et nymalt tak som hadde gått fra lys fersken til rent hvitt måtte ha en fin lampe! Det har den nå også, nå henger Almas lysekrone der.

TRE: Almas lysekrone måtte nemlig gå i eksil fra pikerommet. Man tar nemlig ned lamper med knusbare skåler når det skal listes rundt dører og langs golv i et sjarmerende lite og trangt rom. Løsningen ble å henge nevnte knusbare lampe på gjestrommet, og med det havnet Syed på golvet en stund fram til pikerommet var ferdig listet. Da trivdes Almalampen så godt på gjesterommet at Syed fikk prøve seg på pikerommet. (Den setningen kan tolkes på mange vis, men her holder vi de skitne tankene ute og husker på at det er snakk om belysning.)

FIRE: Syed gir mer sjarm enn lys, og som eneste lyskilde på pikerommet ble det i knappeste laget. Syed ble byttet ut med Taran, og lå en uke på golvet igjen. Det var Syed lite fornøyd med, så da byttet Dekoratøren like greit ut nødløsningslampen i kjøkkentaket med nevnte mann. Der hang det en enkel hvit kulelampe fra Living, en som ble kjøpt for å henge i gangen sammen med en tvilling. Tvillingen ligger i esken på tredje måneden, og gangen blir fortsatt opplyst av en plastlampe fra IKEA og en grusom spot-sak med furudetaljer. Den er virkelig grusom, det skulle vært straffbart å lage noe slikt, og enda strengere straff for den som henger den opp på furupanel.

Som sagt hopper vi elegant over FEM, for Syed har fått nok smeller siden han ble med keiserne hjem. Lampen hang så lavt på soverommet i den forrige leiligheten at både kortvokste dekoratører og langbente himmlgutter slo seg selv i svime ukentlig. Nei, da er bedre å gå rett til SEKS, for guttene har selvsagt en plan om hva som skal henge i kjøkkentaket i framtiden. Planen er at det skal komme en lysekrone her også, og kanskje dukker den opp til sommeren.

Inntil da henger Syed trygt, og ennå er det flere rom han kan få prøve seg i. Spiskammers-nå-garderobe kanskje? Toalettet om man fjerner det senkede taket?

Ha en fin-fin søndag!

Dekoratøren

Dekoratøren sjokkerer omgivelsene

Hjemme hos guttene har det vært få fargesprell i interiøret. De er ikke så glade i farger, og Dekoratøren er åpen om at han rett og slett hater en del farger. Som grønt. Grønt er ikke skjønt. At gult er kult er det derimot Himmelgutten som har strevd litt med. Dekoratøren har selv hatt et trøblete forhold til fargen lenge, kanskje er det fem år med gutterom malt i Gul Nøkleblom som ligger til grunn, hvem vet...

Himmelgutten var altså litt skeptisk da hans kompaktbygde halvdel begynte å fable om gule puter. Dekoratøren er ikke en som gir seg lett når han har bestemt seg for at noe kommer til å bli fint. Derfor har det nå kommet gule puter i hus, og de er hjertelig velkommen. Av Himmelgutten også.

Like velkommen er den nye lampa på pikerommet, Piken Anne var nemlig i ferd med å bli svaksynt. Den indiske lampen er nydelig å se på, men det ble slitsomt å la seg begrense av nydelig hele tiden. Når man må tenne telys for å se hva man spiser og vippe opp macen for å lese et blad er konklusjonen enkel. Mer lys. Vegglamper ble googlet og sjekket og sett, men guttene lekte Åndenes Makt og forutså kuler i hodet og blå øyne. Pikerommet er så lite at vegglamper hadde slått ut alle som hadde forsøkt å stryke seg langs veggene.

Derfor ble det en grå taklampe type industriell light med hjem. Dekoratøren tok affære og byttet lampe før Himmelgutten kom hjem fra jobb. Resultatet ble applaus og stormende jubel. Det er mulig den må flyttes litt, det er jo smartere å flytte en krok i taket enn å flytte spisebordet klin oppi vedovnen.

De gule putene var tiltenkt en annen plass enn Pikerommet, de var planlagt plassert i sofaen. Nå kan det hende de blir værende på pikerommet. Piken Anne ser jo ut til å like gult, for putene ble kule sammen med det blåturkispetrolfargede bordet. Litt gult har sneket seg inn i hyllen på veggen også, skulle det dukke opp mer i skapene kommer nok dette til å havne på samme rom. Påskekoppene skal i hvert fall fram i år.

Espressokoppene på bordet tok utfordringen og ble telysholdere. Lyset skinner ikke gjennom, men det har ikke noe å si. De er kjempefine med lys i uansett. Varmen fra vedovenen har delt bordplaten i to, de vil rett og slett ikke skli sammen lenger. Litt sandpapir vil nok hjelpe, men det er fortsatt sandpapirblokkade hjemme hos keiserne. Så det får bli en annen gang...

Konklusjonen man kan ta en fredags eftermiddag er altså følgende: Gult er kult, i små doser. Av og til holder det med en retro-Solo. God helg!

Dekoratøren

NUD vs Clas Ohlson

Over kjøkkenbenken har guttene hengt opp to NUD-lamper. Svart ledning, kjøpt lenge før kjøkkenbenken var på plass. Overingeniøren måtte bytte en enkel stikkontakt med en dobbel i taket over benken, guttene skulle ha to lamper. Det ble godt innpå jul før de kom opp, og guttene fulgte alle gode råd om å kjøpe store lyspærer på Clas Ohlson. De hadde ikke så stort utvalg, de hadde bare en type. Klar pære 25 watt, og det er bra det altså. Det er bare det at klare pærer i pannehøyde fort blir veldig skitne og ulekre å se på.

De blir ikke skallet ned, neida, selv Himmelgutten sikter seg inn på avtrekksviften når han først skal gi noe på kjøkkenet en springskalle. De blir fettete av stekeos og støvete. KitchenAiden står under den ene lampa, og alle som har satt en slik maskin på full guffe med mel i tørr form i bollen vet hva som skjer. Poff, så er det et hvitt lag utover benken, i luggen til Dekoratøren og på nevnte lampe. Nå går det jo an å tørke støv av lyspærer også, til og med vaske dem. Dekoratøren slo seg til ro med at slik måtte det være, så lenge guttene skulle ha slike lamper over benken.

Da badevekten sluttet å virke, som den sikkert har gjort hos flere etter juleferien, gikk guttene innom Clas Ohlson igjen. Himmelgutten gikk rett på batterihylla mens Dekoratøren strenet bort til lyspærene. Han ville ha to reservepærer til NUD-lampene, vel vitende om at å ha lyspærer i bakhånda gir mange voksenpoeng. Han fant ikke pærene til å begynne med, men han fant noe som lignet. De hadde lyspærefasong og skulle skrues inn i sokkelen som en vanlig pære, men det var en sånn halogensak inni. Veldig dårlig forklart, men dette kan bli løsningen for alle som vegrer seg for å sette sparepærer i lamper man ser lyspæren.

Dekoratøren fant ikke en helt klar utgave, men skal lete litt rundt på nettet for å finne ut om det lages. Det ble striper i stedet, og striper er nesten alltid fint. Lysstyrken er nå økt fra 25 til 40 watt. Skal si man ser hva man holder på med når man lager mat... Altså blir det uavgjort mellom NUD og Clas, det beste ble en mellomting.

Kos dere med fredagen!

Keiserklem