Hvor går bloggveien videre?

Adventstida kom den, og jula også. Keiserne gikk inn i en spise-jobbe-pakke-sove-modus like før det første lyset ble tent, og kom ikke ut av den før 21. desember. Det ble lite tid til blogg, til baking og til pynting. 90 julekort ble skrevet på to kvelder, tre slag ble bakt på en formiddag og tradisjonen tro ble juletreet kjøpt på torvet i Trondhjem og så fraktet hjem med trikken. Denne gangen med pelsbarnet i bånd, i lett hoppende trav etter barnåler.

Bursdagskake, halvveis til sytti!

Her tilbragte vi november og desember, så kos!

Året skal ikke starte med lovnad om jevnlig blogging, men en sms fra en kunde nå før helga satte tankene i sving. "Takk. Savner bloggen deres ;-) godt nytt år og takk for exellent service!!" Vet du hva Janne, det gjør vi også. For Dekoratøren, som fra nå av skifter navn til sitt døpenavn Kristian, var bloggen et kreativt utløp fra første innlegg. Å skrive har alltid vært min måte å uttrykke meg på, jeg kan ikke tegne til tross for tre år på formgiving på videregående, faktisk hatet jeg å tegne temmelig intenst. Bloggen fikk derfor preg av teksten vel så mye som bildene, og det er dette som har blitt dørstokkmila for videre blogging.

Vi pynter trappeoppgangen.

Da bloggen om to unge menn med pelsbarn fikk innlemmet en nettbutikk ble det plutselig vanskelig å definere hvor grensene for personlige tanker og meninger skulle gå. De gode historiene var allerede blogget om, og det ble vanskelig å finne en ny mal å blogge etter. Debatten på NIB har keiserne engasjert seg i tidligere, men hva kan man si når man ikke bare representerer seg selv men også en nettbutikk som i stor grad lever av de som skriver debattinnleggene?

Årets fineste julekort!

Midt oppi NIBs ønsker om at personlighet skulle komme fram i bloggene stilnet vår blogg, vi som hadde vært bevisst på å verken blogge eller innrede uten personlighet. Nettbutikken hadde all fokus, og begge to følte at vi ikke kunne si høyt hva vi mener i alle saker. Som i hvor utrolig kjedelig deler av bloggverden er, så forutsigbart, ensformig, photoshop-utbrent og gjentakende. Det må være lov å si det, og vi er ikke de eneste som mener det. Når det gjelder NIB og hvilke blogger som havner i galleri og finaleplass er vi derimot ikke enig i protestene. Konkurransene går nå engang ut på å bidra med et bilde, et bilde som for en til å stoppe opp ved noe i det. Komposisjonen, lyset eller personligheten til den som har innredet og tatt bildet.

En sofa full av stjerner.

NIB inviterte til Bloggbliss i København sommeren 2013, vi ble med som eneste menn og hadde ei herlig helg. Temaet for eventen var "From within", og på godt norsk handlet det om å tenke selv, sette sitt eget preg og innrede etter eget hode. Hvem av foredragsholderne som kom med den beste kommentaren husker jeg ikke, men hun gjorde et nummer av at tema var "From within" og foran henne satt en forsamling som hadde de samme HAY-stjernene i øynene og en pose med noenlunde samme innhold under stolen. Hviit-Linda turte å si det jeg også tenkte: STAY-hotellet som var rammen for arrangementet var gjennomført, lekkert og lettfattelig, men litt personlighetsløst.

Lille julaften var ting nesten på plass til jul. 

Noen av dere som satt i salen og sikkert en god del andre lesere lar seg sikkert provosere av teksten over her, og det skal dere få lov til. Jeg er ikke ute etter å henge ut noen, snakke ned noen eller noe. Jeg sier det jeg mener, og det bør det være rom for selv i interiørbloggverden. HAY har utrolig mye fint, mye av tingene derfra kommer til å bli moderne klassikere. Som andre klassikere blir det aller finest når du setter det sammen med noe nytt, noe gammelt og noe personlig. Kataloghjem er pene, men også fryktelig kjedelige. Tenk selv, la deg inspirere av hva andre gjør, men tenk selv. Kataloghjem er forresten et dårlig ord, for et hjem er det ikke. Et hjem viser hvem som bor der, hvem de er og hvordan de lever.

Pelsbarnet fikk juleantrekk fra barneavdelinga på HM. Det var ikke på lenge av gangen... 

I 2013 hadde vi fotografbesøk to ganger. Første runde var Anniken som kom og festet julehjemmet til filmrullen, eller strengt tatt var det nok et minnekort hun festet det til. Bildene kom i Elle Decoration, det magasinet vi ønsket oss aller mest til. Vår favoritt! I andre runde var det NIB-jentene som kom, og fotograferte sommerhjemmet. Sommeren kommer tidlig i år, for bildene kommer visst på trykk allerede neste måned! Å slippe noen inn i ditt eget hjem med kamera og kritiske øyne er superskummelt, man rydder og vasker og fluffer puter for den store husmormedalje. For så få høre at støv ikke vises på bilder... Begge besøk fant ting å ta bilder av, i vinkler vi ikke hadde sett selv, og de følte seg hjemme mens de tok bilder. Det var det beste komplimentet vi fikk, blant mange. For det er et hjem vi bor i, vårt hjem. Det er ikke alltid like ryddig, rent eller strigla, men det er fordi vi lever her.

Her er vi, undertegnede står til høyre. Trophy wife til venstre får dere høre fra siden. Foto: Anniken Zahl Furunes

Så hvor går bloggeveien videre? Er det greit å slenge ut et kjapt innlegg når det kommer noe nytt og spennende inn i nettbutikken? Hvor går grensen for hva man kan si, uten å støte fra seg kunder og blogglesere? Hvor ofte og hvor langt? Janne ga meg lysten til å få ord ned i tastaturet igjen med en enkel sms, takk Janne!  Nytt år, nye muligheter. Jeg gleder meg!

Godt nytt år og god helg!

Kristian

Neida, ikke slutta. Pause. Laaang pause.

Like før det har gått en måned siden forrige blogginnlegg blåser Dekoratøren støv av bloggetastaturet og slenger bloggesperren på dør. Det har vært ferie og travelt samtidig i det siste, en snedig miks, men ganske moro. Keiserne har vært en uke på Østlandet og besøkt familie og venner, Ellablomsten har vært på sin første bilferie og viste seg å være den fødte bil- og storbyturist. Hun har hatt sin første natt på hotell, og er nå svoren Guldsmeden-fan hun også.

Bloggen har hatt ferie, etter å ha havnet litt i bakleksen for Instagram en god stund. Blogg som medium har for mange mistet litt av den glansen det hadde. Man kan skylde på at Instagram er enklere å fordøye, det er lite tekst og det går veldig fort å finne fram i jungelen av ting man liker og ikke vet man liker før man finner det. Akkurat det med tekst har vært viktig for denne bloggen fra dag én. Det skal være en tekst i innleggene, i alle. Det skal være en tekst med mening. Det har nok sviktet litt fra tid til annen, spesielt da bloggen gled over i å bli en blogg for nettbutikken også.

Keiserne har bestemt seg for å ikke velge enten blogg eller Instagram, de velger begge deler. Hvor ofte det blogges skal ikke være stress lenger, det kommer et innlegg når det ligger et i hodet og fingrene er ledig. Sløving foran TV'n kan med fordel erstattes av blogging, men man må ha noe å fortelle om man skal skrive. Enten det er en oppskrift, en historie, et flau innrømmelse eller en ny ting i nettbutikken. Akkurat sistnevnte har mye å fortelle, det kommer mange spennende nyheter framover. Keiserne har vært på messe i København, der fant de flere nye merker som skal presenteres her på bloggen etter hvert. I slutten av måneden reiser Dekoratøren på en Københavnsmesse til, denne gangen sammen med Marsipan og smilefjes-Marthe. Å fortelle hvordan man har blitt kjent med Marthe er komplisert, og det er også litt uvirkelig at de kan telle gangene de har møtt dama på en hånd. Noen mennesker trenger man ikke mye tid for å komme inn på og bli kjent med.

En ting keiserne går og funderer på er om de skal skifte navn. Dekoratøren er alltids mer dekoratør nå enn da han bloggen startet. Han har jo et showroom å leke på nå, i tillegg til en leilighet. Himmelgutten har satt seg selv på bakken for lenge siden, han har gjort landkrabbe av seg og er godt fornøyd med det.  Derfor veies det opp og ned om virkelige fornavn skal taes i bruk og Ella skal miste monopolet på avbildning. Desperat diett er satt i sving, sånn i alle fall.

Se så, å blogge var ikke så vanskelig likevel. Kanskje var det en pause som skulle til for å fylle hodet med tekst og tanker. Keiserne håper bloggepausen er tilgitt, og at du som leser fortsetter å stikke innom!

Dekoratøren

Hjemme hos oss, akkurat nå

Etter at guttene åpnet nettbutikken er det et spørsmål som går igjen når folk lurer på noe om stil og hva de har hjemme. "Har dere alt i nettbutikken hjemme?" Det har de ikke. Det er god plass i leiligheten i andre, men ikke plass til alt nettbutikken rommer. De har jo en del ting fra før også, for mye mener mange. Akkurat passe, mener guttene selv. Man vet aldri når man får bruk for noe, plutselig skal man dekke til en bankett eller to. Puter får man ikke nok av heller, nå er det faktisk litt lite innleggsputer å ta av, bambussofaen på balkongen krever mange puter og låner litt fra alle rom.

Mye fra nettbutikken er innom keiserleiligheten, som regel for å bli tatt bilde av. Kopper og glass blir testet i oppvasmaskin, kopphåndduker får en runde i vaskemaskinen. Noen puter er så fine i sofaen at de får bli der. Geisha-puta fra AU Maison er et typisk eksempel på dette, og siden store deler av grønnfobien til Dekoratøren har gått over har den fått selskap av ei grønn fløyelspute fra Bungalow.

Disse har nå fått en venn fra Tine K. Det merket har ikke keiserne i nettbutikken, så den har de kjøpt hos Hviit. På Bloggbliss 2013 i København møtte de Linda som står bak bloggen og nettbutikken, og for ei dame. Full av energi, smilende blid og fargerik. Akkurat som puta med trykt mønster. Linda fortalte at hun nå så mer til mannnen sin enn noen gang, etter at han begynte å jobbe sammen med henne med nettbutikken. Det er framtidsplanen til guttene også, og å høre henne beskrive hvor herlig det var ga næring til akkurat den planen og drømmen.

Resten av putene er fra nettbutikken, fra både oppstartsesongen og denne våren. På bordet har samlingen lykter vokst seg fyldig. Noe er fra det private rekvisittlageret i kjelleren, noe er fra Fretex og noe er fra nettbutikken. Keiserne har hele tiden hatt som filosofi at de skal bo i et hjem, ikke i et utstillingslokale. Dermed vil det aldri bli kun ting fra nettbutikken i interiøret, selv om utskiftningsmulighetene kommer hyppigere enn før...

Akkurat nå sittter Dekoratøren med ryggen til denne sofaen, blogger og spiser en sen frokost om en annen. Å jobbe for seg selv har sine fordeler. Av og til er det fryktelig ensomt, som regel er det veldig befriende. Å ha tid til å tenne lys på bordet til frokost for eksempel, å kunne lage god kaffe og selv bestemme når man skal gå på jobb. Den dårlige samvittigheten for å ikke være der "i rett tid" henger fortsatt litt i, men med god hjelp fra Himmelgutten er den i ferd med å slippe. Tante Martha i København har lært bort at dårlig samvittighet kan man bare slutte med, legge fra seg. "Den kan du jo ikke bruke til noe som helst", skrev hun i et brev. Det har hun helt rett i.

Derfor rusler Dekoratøren og Ellablomsten til jobb så snart dette er lagt ut, antakelig i rolig tempo og med små stopp om de finner fine markblomster på veien. Planen er å sette dem i små vaser på showroom, ta bilder og skape litt #instakos.

Ha en finfin dag, takk for besøket og se bort fra panelovn og riper i gulvet på dagens bilder. Det er jo et hjem det er snakk om, og der er det som regel panelovner og riper både her og der.

Dekoratøren

Tell me more

Keiserne ligger litt etter med presentasjonen av nye merker. Tell me more er et som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener, for dette er fine saker altså. Keiserne reiste til messen i Stockholm med en god del kryss i boka for forhåndsbestilte ting, og et åpent sinn for nye oppdagelser. Svenske Market29 står bak Tell me more, og keiserne ble dratt mot standen fra god avstand. Få, men råfine ting gjorde saken enkel. Dette var ting som passet godt sammen, og tålte å stå alene.

To av putene er sydd av tykk bomullskanvas, mens den tredje deler materiale og tekstur med kurven som holder styr på palmen på bildene. Tykt bomullstau som er både grovt og mykt å ta på, sammen med putene med print er dette perfekt for våren og sommeren.

Lampa over putene får du også kjøpt i nettbutikken, en gullampe skal man ikke kimse med. Kanskje er det akkurat det du trenger for å tilføre litt glamour i hverdagen? Keiserne har sett etter en plass å henge den, og med litt endringer kan det hende den blir helt perfekt i gangen. Gangen har ikke vinduer, mange sko og skjerf, stakkars. Da kan det hjelpe med litt gull.

I dag feirer keiserne ettårsdagen for Dekoratørens første steg for å realisere butikkdrømmen. Kombinert med en panisk diett for å bli tynne til Bloggbliss i København om en måned, blir det mer behersket enn hva det kunne blitt. Nåja, det skal være like mange kalorier i en halv flaske champagne som i en vaffelplate, og da blir prioriteringen enkel...

Ha en strålende tirsdagskveld, kom mai du skjønne MILDE!

Dekoratøren

Mors kopp, Snild pike og Tante

Overingeniøren drakk i mange år kaffen sin av en farsdagspresang. Overrakt av en stolt sønn med kjeven halvveis ut av ledd av gjesping. Etter hvert mistet den både hank, gullkant og glasur, men den var nok spesielt god å drikke av siden den likevel fikk leve videre i skapet og på frokostbordet. I disse tider er det Nespresso som setter standarden for kopper hjemme hos Dekoratørforeldrene. Det har degradert både Bogstadkopper og Blå Måke.

Tante sin kopp. Stort sett brukt av overingeniøren.

I skapet hjemme hos keiserne står to kopper som såvidt overlevde skaptømmingen i farmor Aases leilighet. Farmor var glad i kopper, og hadde flere fine serviser. Som selvsagt skulle spares til finere anledninger, dette var ikke hverdagskopper nei. Derfor måtte overingeniøren og frue drikke kaffe av kopper merket Bestemor og Tante. De står såpass høyt oppe i kjøkkenskapene at guttene dropper å ta dem fram så ofte. Dekoratørmams' barnekopp merket Snild pike står i et skap den også, en utmerket kopp for en enkel espresso. (Nå vet du det mams, du kan bestille espresso i koppen din neste gang du er på besøk!)

 

Det er muligens på tide med nye kopper? Liebe har oppdatert sjangeren med to rause kopper uten hank, og du finner dem her!

Ha en finfin dag!

Keiserklem

Tankerekker med mange krumspring

Dekoratøren skremmer av og til sin samboer med de merkeligste tankerekker. Ikke fordi de er destruktive, eller skremmende i seg selv, men fordi de er milevis unna noe han kunne hatt i eget hode. Dagens innlegg begynte sånn. Bildene ble valgt ut, og med gull i både telysglass og pute bestemte han seg for at tittelen på innlegget skulle ha noe med gull eller golden i seg.

En sang av Texas det var lenge han hadde hørt passet bra, bortsett fra at den viste seg å hete Summer Son. Best å spare den tittelen til det ikke er panseris på fortauene. Tanken var at i vidoien er det en mann i heldekkende drakt som stråler som en sol. Litt gull i fargen der, men ikke nok til å sette navn på innlegget. Fra mann i heldekkende drakt var det rent naturlig at tankene gikk til Thea i En gul knapp. Hun har noen issues med menn i lycra, for å pakke det pent inn.

Derimot innrømmet hun sist sommer etter kun et glass vin at hun delte Dekoratørens fascinasjon for Alan Rickman. Ikke sånn generelt, men i en annen, lycra-fri Texasvideo. Alan Rickman er dessverre ofte assosiert med Harry Potter for veldig mange for tiden. Det er ikke Professor Slur som fascinerer, det er Alan Rickman som bilfører i videoen til In Demand. Noen skjønner sikkert hva det er snakk om her, mange ikke. Tankerekken om gull stoppet litt opp der, det ble viktigere å lete opp videoen på youtube...

Texas var et band man fikk lite kred for å like da man gikk på videregående på slutten av nittitallet, midt i skillet mellom grønsj og Spice Girls. Det må være sekstitalls-sounden som tekker Dekoratøren, for Wimp fikk spille ferdig listen med Texas-sanger mens innlegget kom ned i tastaturet. Arkitekten, han som har laget alt det grafiske til blogg og nettbutikk, introduserte en musikklei Dekoratør til Sharleen Spiteris soloalbum for noen år siden. (Sharleen er forøvrig den blendende vakre vokalisten i Texas.) Arkitekten har veldig god musikksmak, sånn rent bortsett fra at han tror han er Michael Jackson bare han får på seg lycradrakten sin, det var han som tipset Dekoratøren om Duffy lenge før hun var på Skavlan. Ikke det at keiserne ser så mye på Skavlan, de er Anne Lindmo-gutter. Hun er NRK's nye gullkvinne, Skavlan watch out!

Da ble det på sannelig litt gull på slutten der, og nå skal Dekoratøren gå og pakke nettopp fire slike telysglass med gull i en eske som snart er hjemme hos en fin kunde.

Ha en finfin dag!

Dekoratøren

Når en kommentar treffer deg med et smell

Dette innlegget har surret og gått i hodet en stund, noen innlegg bruker lengre tid på å summe seg før de havner i tastaturet. Dagens er et sånt et. Keiserne har skrevet om utfordringene med å sette grenser for hva man deler og ikke deler før. Lange innlegg til tross, den som satte ord på det best var Kate i København. Hun skrev i en kommentar at det er forskjell på å være personlig og privat. Personlig er å sette ord på hva man tenker, føler og mener. Privat er å sette for mange ord på det, dele mer enn den som leser trenger å vite. Kate er en klok dame.

Det var ikke den kommentaren innlegget skulle handle om, men den er verdt å skrive om likevel. I en tid med store forandringer i livet får man gjerne følelsene litt på utsiden av kroppen, og da er det vanskeligere å sette grensen for hva man deler. Guttene i andre har vært gjennom en periode med nettopp store forandringer. Det har ikke bare vært ranunkler og hjemmelaget müsli, det har vært ganske tøft også. Nå begynner ting å falle på plass, og likevel er det vanskelig å finne på ting å blogge om. Å konvertere en blogg om det gode liv over til å også bli en nettbutikkblogg er ikke enkelt, man vil jo ikke miste faste lesere, og man vil heller ikke støte bort lesere som har funnet bloggen gjennom nettbutikken.

Faste lesere legger av og til igjen en kommentar om de liker det de ser, leser eller begge deler. En hilsen, en oppmuntring eller en innrømmelse om at joda, det er flere i samme båt. Keiserne kjenner igjen navnene til de som kommenterer, men kjenner langt fra alle sammen i det virkelige liv. En av gjengangerne har de spekulert lenge på hvem er, og trodde en stund de visste. Dette fine mennesket er glad i å lese, og er en av dem som leser innleggene fra start til slutt. Det setter guttene pris på, tekst har alltid vært en minst like viktig del av bloggen som bildene.

De trodde de visste, men der tok de feil. For en dag kommer det en kommentar så raus, og samtidig så sår at tårene begynte å renne. De renner fortsatt, hver gang kommentaren leses. Den setter ting så tindrende klart i perspektiv, og gjør det lettere å legge bagateller bak seg og sette pris på det livet man skaper seg. Du vet nok hvem du er, og du skal ha all mulig takk.

Fredag er en fin dag, keiserne slenger inn et musikktips på tampen av innlegget. Christel Alsos har gitt ut en ny plate, den er nydelig. Perfekt for en kald januarhelg. For dere som vil se mer på varene som er på dagens bilder: Mugge/vase, tape, trepotte og rund matte.

God helg!

Dekoratøren

Velkommen 2013!

Keiserne ønsker det nye året velkommen med åpne armer. 2012 ble et turbulent år, et krevende år og et spennende år. 2012 ble året guttene sa seg ferdig med oppussing for en stund, året drømmen om egen nettbutikk ble realisert. Noen tøffe runder før den så dagens lys ble det, men det er i slike tøffe runder man lærer seg hvem man kan regne med når det butter mot, hvem man kan stole på og ha tillit til. Keiserne har tillit til at 2013 blir et bra år, og har med det gitt seg selv en nyttårsgave. Nydelige Fiducia fra Kähler står nå på pikerommet. Navnet Fiducia er italiensk og kan oversettes til trust på engelsk, tillit på norsk.

Fiducia står arm i arm på Bungalowduken. Setter man en og en for seg står de ikke så stødig, men sammen er de sterke. Keiserne står arm i arm med Ellablomsten og gleder seg til å ta fatt på det nye året. Nettbutikken kommer til være hovedfokus nå som malepenslene er lagt i kjelleren, og allerede i morgen skal det pakkes og sendes mange pakker. Mottakelsen av nettbutikken har vært over all forventning, og det er mye å glede seg til i året som kommer.

Blanke ark er det mange av i et nytt år, og om ikke fargestiftene ligger klare, så gjør i hvert fall krittet det. I kveld skal guttene i andre få planene for våren 2013 ned på papiret. Stor nyttårsklem til dere alle!

Keiserklem

En novembermorgen

Heldig er han som kan starte dagen med å få en presskanne dromedarkaffe, knekkebrød og tente lys på nattbordet! Dekoratøren lurer av og til på hva godt han har gjort som fortjener en samboer som Himmelgutten, for dette tok altså nevnte mann seg tid til før han gikk til jobb i dag. Nå var alltids Dekoratøren våken, siden noen i etasjen over har en vekkeklokke som slår ut i fullt vibrerende flyalarm 06.30. Det er ikke et tidspunkt det er greit å våkne når man kan sove til åtte, og en velformulert sms ble sendt i flyalarmens ellevte minutt. Irritasjonen over tidlig start på dagen gikk over når en dresskledd mann kom inn med kaffen, hvem kan være annet enn smørblid da?

November er en fin måned, det er en myk oppladning til desembers gode stress og kjas. Gode fordi man kan faktisk gjøre det til det, det går fint an å være stresset og blid. Så lenge man slipper flyalarmoppvåkning. Dekoratøren tok fram kamera etter frokost, for på salongbordet har en liten Kähler-skog fått selskap med tysk syttitallskeramikk. Dekoratøren har ikke rundet av innsankningsfasen av retrovaser ennå, Himmelgutten biter tennene sammen og lurer litt på når det er "nok". Akkurat denne blå har begge guttene gått og sett på lenge. Den har stått i vinduet på Etter min morfar uten at noen har kjøpt den, og når de fikk vite at vintagebutikk-perlen nå stenger fikk de det veldig travelt med å få sikret seg vasen.

Novemberlyset skjuler mye, deriblant Ellablomsten som kan sitte på det svarte teppet og være usynlig så lenge hun vil. Det er også barmhjertig nok til å skjule støv og rot i bakgrunnen... Tente lys er en fin måte å starte dagen på, man burde gjøre det oftere. Cono og Avvento har alle fått bli med Dekoratøren hjem fra showroom, og de skal få bli. Mye guttene har hatt lyst på har forlatt lagerhyllene, men disse har de kjøpt til seg selv. Himmelgutten har Avvento som sin favoritt, Dekoratøren er oppover ørene forelsket i Cono. Hadde det vært mulig hadde han servert kaffe til dem på morgenkvisten, men det ble med en liten fotoshoot i boxer og ullgenser i stedet.

Lyset kom etter hvert, og med det er det på tide å komme seg ut av huset. Helgens ordrer skal pakkes og sendes til fine kunder, flere av trondhjemskundene kommer og henter sine. Det blir nok en lang og fin dag på jobb for Dekoratøren og Ellablomsten. Sistnevnte stiller med ny hals, strikket av Rine-mor i alpakka og mohair, som Ella fikk i gave på bloggtreffet.

Ha en fin ukestart alle sammen!

Dekoratøren

Reisebrev gjennom Instagram

Himmelgutten er i det store utland. Ja, faktisk ved Stillehavet. Forrige helg fløy han vestover til Vancouver i Canada for å besøke en av sine bestevenninner og hennes kanadiske sambo. En drøy uke med avkobling og nye impulser gjør godt på en sliten kropp, og fyller batteriene med masse ny energi og pågangsmot før en særs hektisk og spennende periode både han og Dekoratøren står ovenfor. Som et lite avbrekk fra den vanlige bloggingen kommer det her et lite reisebrev i form av bilder fra Instagram.

Vancouver skyline

Morgenkaffe med god utsikt

Husbåter på Granville Island.

Nytt møter gammelt

Fine fortau

Finch's Tea & Coffee House i Gastown

Canadian Pride - kanadierne er sjeldent langt unna Tims smultringer.

Litt større skyline enn Trondhjem

Fint tak i Vancouver Art Gallery

Mye godt lokalt øl

Oh Canada!

En av byens beste - 49th Parallel Coffee

Gastown i kveldslyset

Afternoon Tea på Fairmont Hotel fyller selv de mest kresne mager.

Vancouver Stadium er blå på kvelden.

Solen går ned i vest - fantastisk utsikt fra English Bay!

Tiden flyr når man koser seg. Med kofferten full av overraskelser, bygaver og gode minner setter undertegnede derfor nesen straks østover igjen mot Ellablomsten og Dekoratøren. JaJippiiAlleGlærSæ! På gjensyn, Vancouver...

Ha en riktig god start på helgen, folkens!

Himmelgutten