David med noe attåt

Da var det visst juli allerede. Sommeren er for lengst i gang, selv om man kanskje ikke helt har fått det med seg. Tordenbyger og temperaturer ned til fyre-i-peisen-nivå har ført til at sommerklærne fortsatt ligger på loftet. Men sommer er det uansett. Basta! Loffing i byen med Toms på føttene og solbriller på nesen er deilig selv om solen ikke steker. Litt kjekt er det dog å ha med en ekstra cardigan og kanskje et skjerf i veska. Utekaffe drikker man jo på denne tiden av året.

I helgen har guttene utnyttet tiden til det fulle. Fredag kom det storfint besøk fra Mosjøen. Selveste Ergoterapeuten, hennes mann og verdens blideste lille Nordlands-prinsesse var på storbyferie, og til stor glede for guttene la de inn et langt besøk i andre. På lørdag stilte guttene opp som flyttehjelp for Malene, som sårt trengte en hjelpende hånd med å bære møbler og masse fine ting opp i hennes nye leilighet i et av byens finere strøk. Et par timer ble nokså mange, for flyttehjelper blir belønnet med god oppvarting. Utelunsj i solen ble det også, innimellom sofabæring og pappeskestabling. Det er vel ingen hemmelighet at det var to støle gutter som hev seg rundt søndag morgen for å fikse opp soverommet (les: kaosets siste skanse) til kveldens innrykk av både Himmelgutt-paps'n og Lillebror.

Hektiske helger er sjelden kost oppe i andre, men det blir fort hektisk når guttene har lett for å utsette praktiske gjøremål. Ja, som for eksempel å pusse opp soverommet. Litt flaut er det jo å avsløre at rommet (enda) ikke er ferdig (eller påbegynt for den saks skyld), men keiserne har ikke akkurat ligget på latsiden etter jul. Noe pause må man jo ha for å kunne ha energi nok til å gyve løs på en ny runde igjen.

På soverommet er det meste forarbeidet nå unnagjort. Siste rest med fjerning av gamle stifter gjenstår før grunning og første malingsstrøk får dekke veggene innen kort tid. Gutta teller på knappene om de skal fjerne det ødelagte taket først, fremfor å bare male det. Det spørs om det ikke er i for dårlig stand til nettopp det siste. Uansett, så er soverommet nå beboelig. Begge keiserne synes det er fantastisk å se rommet som et soverom. Et rom uten rot og haugevis med nedrevet furupanel og sagflis. Et beboelig rom. Hurra for det!

Nå hadde undertegnede nesten glemt vår kjære frokostgjest, David. Han insisterte nemlig om å få bli med hjem til andre fra matbutikken lørdag kveld. To slitne gutter lot seg lett sjarmere av en kjekkas i bar overkropp. Forsidemannen på ELLE havnet kjapt i handlekurven, sammen med siste utgave av Gourmet (litt for å veie opp for hunken). Søndagsfrokosten ble derfor spist i selskap med David. Deilig tyrkisk yoghurt med müsli, honning og friske jordbær, aprikos og moreller fikk også være med. Dekoratørens grove horn også. Kaffen ble drukket av finkoppene - favorittene fra Royal Copenhagen som Himmelgutten fikk av sin kjære august i fjor. Duken fra Bungalow blir man aldri lei, ei heller de fantastiske serviettene fra Ferm. Det er jo klart at man må imponere gjesten på pikerommet. Guttene er skjønt enig i at han storkoste seg ved frokostbordet denne søndagen. Uten en masende kone og bortskjemte barn. I fare for å provosere på seg noen kjære lesere, tror jeg vi stopper historien her denne gangen.

Håper alle har en fantastisk start på juli!

Himmelgutten

Gult og mint kan da umulig bli fint?

Dekoratøren har lekt dekoratør igjen, det går lenge mellom hver gang. Da guttene flyttet til denne siden av byen, flyttet de også et kvartal unna huset dekoratørlærerne til Dekoratøren bodde i. Det holder å gå forbi huset, Dekoratøren kjenner reglene om hvordan en dekoratør jobber, ter seg og tenker på kroppen. Det er ikke så mange dekoratørlærere i Trondhjem, så vi kan gå over til å skrive Rasse og Rutha. På ingen måte negative tilnavn, nei dette var av ren beundring til to myndige og morsomme lærere. (Av og til Rutha-tutta, men det ble stort sett brukt når nevnte dame satte i gang rydding.)

Rutha og Rasse hadde mange regler. Regler for oppbygging, regler for plassering av blikkfang og regler for fargebruk. Spesielt Rutha, hun hadde mange meninger om farger, størrelse og sånn. Hun var blomsterdekoratør i tillegg, og var vant med å tenke stort og helst også litt utradisjonelt. Hun syntes ikke ton-i-ton var så mye stas. Pent, ja, men det vekker ikke oppmerksomhet. En liten tvist med en kontrastfarge er alt som skal til for at noe skal skille seg ut.

Mange år senere kom Dekoratøren borti en diskusjon om gult og mint. En av de diskuterende proklamerte at gult og mint ikke kunne blandes, det gikk ikke. Dekoratøren tenkte i sitt stille sinn "PØH!" Det går helt fint det. Det er faktisk veldig kult, og veldig i tråd med det han hadde lært av Rutha. Ruthas regler ruler.

Derfor ble det mint og gult i hylla på pikerommet i dag. Det var på tide med en støvsankerunde, og da kom dekoratørånden krypende med tanker om forandring. Fram kom ravfarget glass, papiresker og bambusskåler. Fargemiksen fikk følge videre ned til stolen og krakken under hylla. De ble satt inn der før jul, og har fått stå siden. Nå i følge med oppskriftsboksen, den gule vekta og globusen. Akkurat denne skulle det helst vært lys i, men her er det en jordet/ujordet-konflikt som hindrer det.

En annen regel Rutha og Rasse lærte elevene sine var at alt kan males. Det er jo en regel de fleste bloggere lever etter egentlig. Guttene er ikke så ivrige på å male gamle ting, men nå er altså tallerkenhyllen nymalt og tørr og klar for å henges opp på veggen. Den var opprinnelig godt mørknet furu med mange lag klarlakk, så ble den hvit og nå er den dempet sort. Det blir spennende å få den opp på veggen. Kanskje blir det gult og mint i den også, for det er definitivt fint!

Ha en fin-fin kveld!

Dekoratøren

Første forsøk

Mandag ettermiddag, Dekoratøren har akkurat kommet hjem fra jobb og rekker å prøveteste lånt kamera før lyset forsvinner. Ella snubler rundt med ny leke og er misfornøyd med at hun ikke får full oppmerksomhet når pappa først har kommet hjem. Jammen er det uvant med annet kamera, og jammen må man ta i bruk stativet skal man få okei bilder på pikerommet. Ta i bruk stativet eller sette inn et vindu til.

Det blir nok å ta i bruk stativet, og kanskje øve litt mer. Et kjapt sceneskifte i hylla ble det tid til også. Slike hyller har en tendens til å få flere ting i seg over tid. Max to ting i hvert rom ble en felle for alle ting som ikke har en fast plass og er fine å se på. Inspirert av våren som var her fram til søndag kveld tok Dekoratøren like godt fram påskepynten.

Påskepyntboksen ble for spennende til at Ella klarte å holde seg unna. Djevelvalpen har vært mer oppi enn utafor den boksen. Ella er nemlig ikke så nusselig og søt hele tiden som hun framstår på bloggen, selv om hun stort sett er det. I ettermiddag har hun vært en mare...

Ha en flott kveld!

Dekoratøren

Tavledør i andre

Da guttene slo til og kjøpte leiligheten i andre i sommer, var det ikke alt furupanelet som appellerte mest. Ei heller dørene i samme material. Heldigvis for guttene funker panelet utmerket som opptenningsved, og dørene ble solgt med karm til en ytterst trivelig kar fra Stjørdal. Ja, tenke seg til det. Piken Anne har fått slippe furuhelvete for lenge siden, men en ting har gjenstått for at rommet skulle fullføres. Sett bort i fra gulvet som skal males når det er varmere i været.

Døren ut til baktrappen var i sin tid Annes egen inngang til sitt lille krypinn. Der kunne hun snike seg inn og ut av rommet sitt når dagens plikter var unnagjort. Hvem som har fått snike seg inn døren vites ikke, men guttene har sine teorier. I dag er døren leilighetens eneste utgang til bakgård og kjeller. Det er lite med sniking inn og ut døren, men den fører til en fantastisk trapp som minner om mye historie og mange eventyr fra begynnelsen av 1900-tallet.

Døren er i dag av laminat og ikke spesielt flatterende. I hvert fall ikke når resten av kjøkkenet har fått flykte fra leirskolefølelsen. Guttene hadde derfor ikke annet valg enn å male døren. Tilsvarende dør i keisernes forrige leilighet ble før sommeren malt med tavlemaling. Det var med stor suksess og førte til mange kreative utfoldelser av ymse slag. Valget var dermed enkelt da guttene diskuterte mulige farger på døren i andre. Dekoratøren slo til i helgen og malte døren og karmen rundt døren med tavlemaling mens hans kjære var på reisefot. Og hurra for en overraskelse å komme hjem til!

Døren er finfin og har fått varm velkomst av både undertegnede og Anne. Sistnevnte forstår ikke at hun fikk samme idé i sin tid, for da hadde snikingen kanskje blitt enda mer diskret. Uansett har Ella mast om å ta frem krittet og knippet med dekorative taperuller igjen, så da blir det kanskje et lite kreativt verksted til helgen. Hun gleder seg allerede!

Ha en herlig start på uka!

Himmelgutten

Dekoratøren sjokkerer omgivelsene

Hjemme hos guttene har det vært få fargesprell i interiøret. De er ikke så glade i farger, og Dekoratøren er åpen om at han rett og slett hater en del farger. Som grønt. Grønt er ikke skjønt. At gult er kult er det derimot Himmelgutten som har strevd litt med. Dekoratøren har selv hatt et trøblete forhold til fargen lenge, kanskje er det fem år med gutterom malt i Gul Nøkleblom som ligger til grunn, hvem vet...

Himmelgutten var altså litt skeptisk da hans kompaktbygde halvdel begynte å fable om gule puter. Dekoratøren er ikke en som gir seg lett når han har bestemt seg for at noe kommer til å bli fint. Derfor har det nå kommet gule puter i hus, og de er hjertelig velkommen. Av Himmelgutten også.

Like velkommen er den nye lampa på pikerommet, Piken Anne var nemlig i ferd med å bli svaksynt. Den indiske lampen er nydelig å se på, men det ble slitsomt å la seg begrense av nydelig hele tiden. Når man må tenne telys for å se hva man spiser og vippe opp macen for å lese et blad er konklusjonen enkel. Mer lys. Vegglamper ble googlet og sjekket og sett, men guttene lekte Åndenes Makt og forutså kuler i hodet og blå øyne. Pikerommet er så lite at vegglamper hadde slått ut alle som hadde forsøkt å stryke seg langs veggene.

Derfor ble det en grå taklampe type industriell light med hjem. Dekoratøren tok affære og byttet lampe før Himmelgutten kom hjem fra jobb. Resultatet ble applaus og stormende jubel. Det er mulig den må flyttes litt, det er jo smartere å flytte en krok i taket enn å flytte spisebordet klin oppi vedovnen.

De gule putene var tiltenkt en annen plass enn Pikerommet, de var planlagt plassert i sofaen. Nå kan det hende de blir værende på pikerommet. Piken Anne ser jo ut til å like gult, for putene ble kule sammen med det blåturkispetrolfargede bordet. Litt gult har sneket seg inn i hyllen på veggen også, skulle det dukke opp mer i skapene kommer nok dette til å havne på samme rom. Påskekoppene skal i hvert fall fram i år.

Espressokoppene på bordet tok utfordringen og ble telysholdere. Lyset skinner ikke gjennom, men det har ikke noe å si. De er kjempefine med lys i uansett. Varmen fra vedovenen har delt bordplaten i to, de vil rett og slett ikke skli sammen lenger. Litt sandpapir vil nok hjelpe, men det er fortsatt sandpapirblokkade hjemme hos keiserne. Så det får bli en annen gang...

Konklusjonen man kan ta en fredags eftermiddag er altså følgende: Gult er kult, i små doser. Av og til holder det med en retro-Solo. God helg!

Dekoratøren

Solstreif og vårfarger

Den blå timen er forbi for i dag. Den kommer dog senere denne uken enn ved årsskiftet, og hipp hurra for det. Lyset sniker seg på og det kjennes på kroppen. I dag kom til og med solen til byen, til guttenes store begeistring. Det var nesten så småskoene kom på i lunsjpausen. Tørr asfalt og varmegrader gjør at man fort glemmer forrige ukes sprengkulde.

Oppe i andre er det ikke mye som minner om vintervær nå. Turkis, mint, lyseblått og lyse jordfarger preger pikerommet. En fantastisk duk i blåfarger fra Bungalow ligger på spisebordet og skaper en koselig stemning til et hvert måltid. Bildet over er fra søndagsfrokosten forleden med krus fra Royal Copenhagen og eggeglass fra DAY. Servietten er Himmelguttens favoritt og kommer fra House Doctor. Bordet utgjør en herlig fargemiks som treffer guttene midt i hjertet.

Putetrekk er det flust av hos gutta, men utvalget har siden de flyttet inn i andre vokst nokså mye. Til jul fikk de flere flotte, hvor blant annet gaven fra familien Flamingo gikk rett hjem. Deres julegave var putetrekk fra flinkeste Designhund laget av vintagestoffer, som matchet de andre putene fra samme sted (se her og her). Den er som skapt for pinnestolen Himmelgutten malte da de bodde i fjerde. I dag har den fast plass på pikerommet sammen med puten og den store indiske lykten. Fint, ikke sant?

Håper alle har en deilig start på uken!

Himmelgutten

Vårblomstringen kommer snart

Guttene i andre er ikke så glade i vinter, og synes at nå holder det med snø og kulde. De har så smått begynt å snakke om balkongen og hvordan de skal bruke den til våren og sommeren, og kunne egentlig tenkt seg å sette i gang nå. I og med at de bor i Trondhjem må de nok belage seg på minst to måneder til med snø, is og minus på gradestokken. Ella synes derimot det er stor stas med snø, så det er bare å bite tennene sammen og beholde kurven med skjerf og hansker i gangen.

 

Til tross for helgens snøfall er det nå vår på pikerommet. Kirsebærgrener står på bordet og siden det fyres jevnt og trutt inne hos piken har blomstene åpnet seg, en etter en. Grenene er satt i en vannkaraffel fra Casagent. Den var den første Casagent-tingen Dekoratøren kjøpte av serviset. Det er er stort sett blomster den brukes til, den søler litt for mye når den brukes til vann...

I helgen ryddet Dekoratøren gjennom en skuffe på soverommet. Det er litt spennende å komme til bunns i skuffer som ble flyttet "hele" fra den gamle leiligheten til den nye. Det som ligger på bunnen har med andre ord ligget der en god stund, minst et år. Dekoratøren håpet på å finne penger, men det dukket opp en annen skatt i stedet. I en liten pose fant han et par småting Far hadde funnet da han tømte huset. En liten lommekniv, en nissenål, en emaljenål med norsk flagg på og et lite askebeger. Alt dette og en negerhodenål. Så politisk ukorrekt det enn måtte høres ut.

Dekoratøren er jo kjent med at man hang sorte hoder og figurer på veggene som pynt på femtitallet, men at man også smykket jakkeslaget med en miniatyr av denne pynten var nytt for ham. Kanskje har det vært et ledd i markedsføring av kaffe? Dekoratøren velger å holde seg til den teorien. Nålen har i alle fall kommet opp på veggen med hjelp av litt bloggetape.

Tape kan da brukes til så mangt?

Dekoratøren

Luke 14: Rød jul

Keiserne er ikke så gode på fargen rødt. I et blaff etter en julestyling fikk Dekoratøren for seg at det skulle bli rød jul i nyleiligheten, og med det ble planen om mintgrønne vegger på kjøkkenet forkastet. Himmelgutten himlet med øynene over sin samboers tankerekke på hvorfor kjøkkenet måtte males hvitt... Det ble ikke rød jul likevel, selv om veggene ble hvite. Rødt ble for voldsomt alene, så det endte med Himmelguttens vintagekule-idé og en litt fra hvert prestegjeld-sammensetning.

Noe få røde ting ble det likevel. Farmor Aase Johannes kaffekvern og kakeboks er to av disse. Kaffekvernen fikk Dekoratøren da han var ganske ung, tidlig i tenårene en gang. Med andre ord snakker vi tidlig nittitall og midtskill-perioden. Lykken var fortsatt syrelutede furumøbler og Mot i brøstet-farger. (Oker/vinrød/mørk grønn/mørk blå, gjerne blandet.) Den røde fargen på kverna er fin, men av en eller merkelig grunn valgte Farfar J.J. å male sveiv og skuffe i en litt emmen aprikos-/hudfarge. Farfar hadde i følge Tant'n en tendens til "å finne seg ei bøtte og smøre på". I kaffekvernens tilfelle altså en farge i nærheten av hudfargede strømpebukser. Til uhell fant han en bøtte turkis og kom på at han skulle male innsiden av skapet på stuen.

Koppene på bildet kommer fra samme hus, de brukte Farmor å servere kaffe i til Dekoratørforeldrene, og sikkert alle andre kaffedrikkende, da de kom på besøk. Bøttevis med kaffe. Dekoratørforeldrene gikk en søvnløs natt i møte etter et besøk hos Farmor og Farfar. Det samme gjaldt i og for seg Dekoratøren som fikk så mye brus at selv han ble gira. Dekoratøren tålte mye brus. Koppene lyder tekstene "Bestemor" og "Tante". Farmor hadde mani på kopper, men de fine ble spart til finbruk. Tante og Bestemor funket fin til hverdags, uansett alder og kjønn.

(Det ble behov for et bilde til, og siden det ikke fantes flere av kopper, kvern eller bokser ble det dette.)

Den røde kakeboksen med sort skrift kommer fra samme besteforeldre, men den har Dekoratøren fått av paps. Den har foreløpig ikke fått noe bakst i seg, men det blir forhåpentligvis noen brett Haakonskager før julen ringes inn...

Ha en finfinfin kveld!

Luke 12: Pikerommet har blitt frokostrom

Guttene i andre valgte bevisst bort spisekrok på kjøkkenet da de tegnet den nye innredningen. Med egen spisestue var det ikke nødvendig med et stort spisebord på kjøkkenet. De kunne jo ha et lite bord på pikerommet i stedet, sånn til frokost og små måltider? De fulgte planen og satte det runde Almabordet inn på pikerommet.

Nevnte bord er ikke verdens største. Det er et høyt salongbord fra før 1900, og når fat, glass og bestikk er på bordet er det ikke plass til mer enn et telys. Ei heller aviser eller blader eller en laptop. Nå tenker sikkert noen at en laptop skal jo være i fanget, men alle som har forsøkt å balansere en laptop i fanget mens man spiser vet at det er en dårlig idé. Dekoratøren ga seg ikke på at det ovale Almabordet, the blue one, ville passe på pikerommet. Selv etter at han egenhendig hadde tatt mål av både bord og konkludert med at det ville bli trangt.

Helgen med overnattingsbesøk av Himmelguttmams og Minibudeia ble gjennombruddet for the blue one. Da Minibudeia skulle hentes hjem av Budeia sjøl ble det rene slektstreffet hjemme hos keiserne. Budeia er kusine av Himmelgutten, og hennes søster Molekylærbiologen kom innom med baby Iver. Tre søskenbarn som alle har vokst opp i Oslo har funnet seg hver sin trønder og endt opp i Trøndelag. Alle tre par har også kjøpt seg et oppussingsobjekt, noe som Budeia sjøl forklarte var tradisjon. Lenge før guttene fant den nye keiserleiligheten...

Med ett var det fem voksne, ei minibudeie og en baby som skulle ha plass rundt bordet. Det ble for trangt på den provisoriske spisestuehjørnet av stuen. Guttene tok affære og bar the blue one inn på kjøkkenet. Etter endt brunch dyttet Dekoratøren bordet inn på pikerommet, og der har det blitt stående. Det er ikke all verdens med plass til å løpe rundt, men til gjengjeld slipper guttene å løpe til og fra spisestuen med maten. Pikerommet har blitt et finfint frokostrom.

Frokostrom er vel det nærmeste man kommer ren løgn i og for seg, guttene spiser nemlig ikke frokost sammen annet enn i helgene. Men middagen inntas på pikerommet, med masse tente lys på bordet og fyr i ovnen. Man trenger nemlig litt lys på bordet, for den indiske lampen i taket blender ingen. Den gir en nydelig skyggeeffekt i taket og på veggene, men det kan være vanskelig å renske fisk i stemningsfylt lys. Hva som ellers skal bidra med lys på pikerommet finnes det ingen plan for, men det kommer nok en idé snart.

Den store hvite hyllen kom aldri opp på kjøkkenveggen i den forrige leiligheten. Guttene kjøpte den en uke før de kjøpte ny leilighet, så den ble stående på gangen til flytting. Nå er den endelig oppe, og den kommer nok til å bli som et evig uferdig lerret, stadig i endring etter som hva guttene finner ut at de vil ha stående framme. (les: Dekoratøren)

Den mintgrønne stolen malte Himmelgutten før flytting, og nå er den endelig i bruk. Melkespannet oppå kommer fra hjemgården til Dekoratørpapsn's familie, og er inngravert med navn og det hele. I søndagens bursdagsbrunsch kom det fram en historie om dette spannet, så en dag med skrivesperre kommer det et eget spanninnlegg. Planen er at det skal stå oppå en annen hylle, men Dekoratører på 170 cm rekker ikke opp til alt de vil uten stige.

Krakken ved siden av dukket opp på Fretex for en måneds tid siden. Damen bak disken spurte Dekoratøren om "E de du som ska ha herre gamle greian her?" Hun så ikke samme sjarm i det som Dekoratøren, han frydet seg over både fasong, mønster, farge og sliting. Om den skal sittes på trenger den en runde med hammer og tang, det er spikret linoleum på setet... Enn så lenge fungerer den som sidebord.

Plutselig kom Dekoratøren på at han hadde funnet en kul ramme samtidig med krakken, den må man henge opp før man glemmer det igjen... Ha en fin mandagskveld!

Dekoratøren