Og når situasjonen nå er som den er, så har jeg fått noen kvalitetstimer med Seng, Pute og Dyne. Og det er jo ikke å forrakte, egentlig.
De siste månedene har jeg også oppdaget Den Virkelige Verden. Verden Utenfor Internettet. Kali- har blitt sosial. Ei venninne, som har ei datter på samme alder som Minstemann, er tilfeldigvis langtidssykemeldt, og - ja, det er synd å si det, men det er egentlig litt deilig. Ikke det at jeg unner noen å være sykemeldt, men det er godt å ha noe å gjøre på dagtid også. Noe å gjøre sammen med andre mennesker. Attpåtil et meget hyggelig menneske også!
Dette sosiale livet begynte omtrent samtidig som at blogginga mi ble mer og mer sporadisk, men jeg lover å komme sterkere tilbake bare denne dumme forkjølelsen/influensaen har gitt seg.
Men! Den 15. desember var Kristoffer på kontroll på øre, nese og hals. Jeg har lenge hatt mistanke om at han ikke hører helt bra, og jeg fikk legen til å måle hørselen hans med et slikt måleinstrument. Et måleinstrument som sender et slags signal inn i øret for å måle bevegelsen i trommehinna. Og joda... Kurven var... Kurven var ikke der. Det var ingen kurve i det hele tatt. Bare en flat strek. På begge øra. Så jeg hadde helt rett i mine antakelser. Kristoffer hører ikke skikkelig. Så nå venter vi på time for å få satt inn dren på begge øra.
Om en uke er Kristoffersen 20 måneder gammel, og jeg kan telle ordene hans på ei hånd. De er ikke mange, altså. Men han kan mange ord, og skjønner godt hva jeg mener når jeg sier hva vi skal gjøre (spise, mat, kle på, gå opp, sove, bil, leke, danse osv...). Han bare sier det ikke selv.
Bør jeg "forvente" en språkeksplosjon hos ham når han begynner å høre skikkelig? Eller vil det ta tid?
Vil han bli "redd" av alle de nye, høye lydene som plutselig kommer?
Gjør det vondt/er det ubehagelig for barnet den første tiden etter at drenene er satt inn?
Jeg er så usikker...
Hvor lang tid tar forresten en sånn operasjon? Ja, sånn vanligvis, da...
I dag er forøvrig en litt spesiell dag.
Maiken har gått på skolen i 100 dager! Ja, 100 skoledager, altså. Så det skulle de feire med fest i dag. De skulle pynte klasserommet, lage og spise mat og frukt og de skulle leke og spille og bare ha det gøy! Morsomt at de markerer begivenheten på skolen, syns jeg!
De har siden de begynte, hatt en bok som de har skrevet hvilken dag det er (både hvilken ukedag og hvilket tall i rekka dagen har), og alle barna har skrevet navnet sitt på den dagens side.
Strengt tatt har Maiken bare sin 97. skoledag i dag, for hun har hatt 2 sykedager og 1 fridag. Men det tells ikke! 100 er 100 - og 100 er gøy! :-D
Nei, nå er det tid for Seng, Dyne og Pute igjen, kjenner jeg...
Forresten! Grobu-Mimmi og jeg driver og starter opp salgsblogg nå. Der vil vi selge ting vi har laget og ting vi ikke lenger har bruk for. Vi vil annonsere at det er nye varer i salgsbloggen i privatbloggene våre fortløpende, så det skal nok gå greit å henge med i svingene, ja.
Vel... Ha en herlig dag! Helst uten snørr og gørr ;-P
