Om å være sterk

Å være sterk er ikke

å aldri falle

å alltid vite

å alltid kunne. 

~ 

Å være sterk er ikke 

å alltid orke å le

å hoppe høyest 

eller ville mest. 

~

Å være sterk er ikke 

å løfte tyngst

å komme lengst 

eller og 

alltid lykkes. 

~ 

Å være sterk er 

å se livet som det er 

å akseptere dets kraft 

og ta del i den. 

Å falle til bunnen 

slå seg hardt 

og alltid komme opp igjen. 

~ 

Å være sterk er 

å våge og håpe 

når ens tro er som svakest. 

~ 

Å være sterk er 

å se lys i mørket 

og alltid kjempe 

for å nå dit. 

<3 <3 <3 

Livstegn

Her kommer et aldri så lite livstegn fra denne kanten. Vi lever og det går heldigvis stadig fremover med mannen, men ting tar tid, og først nå har hverdagen hentet oss litt inn og det siste halve året har satt sine spor. Vi er slitne, oh har vel mest lyst å gå i dvale.

Men, det er vel en fase vi må igjennom vi også :-) Nytt spisestuebord har kommet i hus siden sist, og vi elsker det! 

Det er stort og rommer mange, og jeg er helt forelsket! 

Puter med det amerikanske flagget på er også nye siden sist, og for en USAglad familie, passer de ypperlig i spisestuesofaen ;-)

Blomsterpotte fra riviera maison med de skjønneste orkideer og telysestaker fra tineK skaper en helt grei fredagstemning ;-)

Ønsker dere alle en fin helg, og tusen takk for gode ord fra dere. Jeg setter såå pris på hver og en av dem, og lover at jeg skal komme sterkere tilbake med besøk til dere også <3 

Fredagsklem fra Trine

Fineste bloggvenninnene!

Tusen takk for uendelig fine kommentarer fra dere! Jeg blir såå takknemlig og glad!

Det er utrolig hektiske dager om dagen, krigen med helsenorge tar mye krefter. Vi føler vi såvidt er i gang.. Jeg kjenner jeg har lite kapasitet om dagen, og hodet mitt klarer ikke så mye som en tanke ekstra. Har ikke lest så mye som en blogg, og jeg henger bakpå med kommentarene. Bær over med meg! :-))

Blomstene fikk jeg til bursdagen min, og den lille lysestaken kjøpte jeg i vinter. Den er jeg så glad i! Førerhunden "Tore Trygve Ulven" holder vakt og følger med på det som skjer ;-)

Ønsker dere alle en fin uke!

Varme klemmer

En innholdsrik uke!

Det har vært en vanvittig innholdsrik uke for vår del. Siden sist jeg blogget, har jeg rukket å fylle 25 år (i all beskjedenhet.. HURRA FOR MEG!!), Helge har vært på førstesiden i Sandefjords blad ,- vi har nemlig gått til media med helges sak, vi har fått Mail fra Jonas Gahr Støre om at Helges sak blir tatt opp i helse og omsorgsdepartementet... Jeg blir stoppet på butikken, der jeg får klemmer, fremmede gråter for oss og sier de heier på oss. Helt fantastisk!!
Nå håper vi det skjer noe:-))

Håper alle har hatt en fin uke og kost seg maks i påsken. Vi hadde en liten tur på gården vår i Telemark og på påskeaften, tok vi oss en tur til Bø. Der kjøpte jeg denne superskjønne mailegkaninen med rosa ballettkjørt og leggvarmere ;-) Helge trodde det hadde rablet for meg da jeg kom ut av butikken med en meterlang kanin under armen ;-) hehe!

Fin lørdag!

Klem fra Trine

Om å stange hue i veggen

Vi lever i et av verdens rikeste land, et land med rykte på seg for å ha et godt helsetilbud for dem som trenger det. Hvorfor svikter det for dem som trenger det mest?

Hjerneslaget rammet hardt. Hvert ord, hver svelgerefleks, hvert steg ble en kamp. Han trente iherdig og reiste seg opp, men hjelpen han fikk tok brått en stopp. Hvorfor svikter helsevesenet der det trengs mest?

Min kjære, verdens beste mann og pappa, har vært ni uker på verdens tryggeste rehabilitering. En dag var han så bra at han kunne flytte nærmere hjemmet og fortsette rehabiliteringen der, da han fortsatt ikke var helt bra nok til å komme hjem. Møtet med den nye plassen ble alt annet enn hva vi forventet. Min kjære, en ung mann på 32 år bor nå inntil videre på sykehjem. Dvs en rehabilitering som er plassert midt oppi flere sykehjemsavdelinger. Det som skulle bli et steg i riktig retning, føles heller som to steg tilbake. Han bor på enerom, men deler bad og toalett med "haldis" og "ågot", begge to i midten av 80årene. Det går ikke an å låse døren til bad/toalett. Skal han dusje, må det bestilles en tid på forhånd, og han må gå langt opp i korridoren for å komme til dusjen.
Alle de andre beboerne sitter i klynger i gangen, med lyseblått, krøllete hår i hver sin rullestol som kan dras ut i liggende stilling. Alle trenger de hjelp til å holde kaffekoppen når de skal drikke... Er dette VIRKELIG det beste stedet for en to-og-tredve åring som skal rehabiliteres og komme seg på bena igjen...?! Er dette et steg i riktig retning...? Når det meste han har fått av trening i løpet av en hel dag er 40 minutter... Det er da ikke rehabilitering, kan da knapt kalles vedlikehold?!

Vi står og stanger hue i veggen, og føler vi ikke kommer noen vei. Fylkeslegen, kommuneoverlegen, helseministeren, ordføreren og overlegene på de aktuelle rehabiliteringene er tatt kontakt med, uten at vi føler vi kommer noen vei. Vi vurderer å ta kontakt med media, men det føles samtidig ubehagelige å skulle kle seg naken og blottlegge seg fullstendig i full offentlighet...

Helge har alltid sagt at "man skal være frisk for å være syk i dette landet", og nå fortstår jeg hva han mener..

Tror jeg skal bli helseminister når jeg blir stor.

Ønsker alle en fin påske!

Klem fra T

Det går fremover!

Et lite livstegn herifra! :-)
Her går det endelig fremover- omsider!
Min kjære er omsider over akuttfasen, og kommer seg sakte men sikkert mer til hektene igjen. Fortsatt en lang vei å gå, men vi er i gang! :-)
Språket har begynt å komme seg litt, - det var helt borte, og balansen har begynt å komme seg. Store lammelser i munn og svelg, så utfordringene har vært store!
Nå begynner det endelig å se litt lyst ut, og godt er det :-)

Hjemme så begynner det også å nærme seg ferdig, bare gulvlegging og listing igjen, og det begynner å se veldig bra ut. Hvis alt går etter planen, kan jeg flytte hjem den 10/2, og jeg gleder meg! :-))
Vi krysser fingrene, og håper alt vi kan.

Fortsatt ikke tittet innom dere, men jeg vil gjerne få takke så mye for gode hilsner, varme klemmer og tanker - det betyr såå mye!!

Håper dere alle har det bra :-))

Varme klemmer fra Trine

Hjemmekoselig ;-)

Først av alt; tusen HJERTELIG takk for fantastiske hilsner, tanker og klemmer fra dere nok en gang - får ikke sagt hvor godt det gjør og hvor mye det betyr!

Her tar vi fortsatt en dag av gangen, men den siste uken har vært stabil, og med små museskritt ser vi at det er litt fremgang. Da min kjære fortsatt er i akuttfasen, ser vi naturligvis ingen stor forbedring enda, men vi tror og håper at det VIL gå bra. Det finnes ingen alternativ :-)

Hjemme i leiligheten er det full action. Gulv og vegger er revet, og snekkerne starter idag :-) hvis alt går etter planen, vil leiligheten være innflyttingsklar den 9. Februar, en måned etter vannlekkasjen. Vi får jo helt ny leilighet, og vi kjenner vi er klar forandring. Vi skal ha lysere gulv, lys eik, og veggene blir grå i fargen "tåkedis" fra pure and original- vår favoritt :-)
Tror det blir veldig fint, faktisk!

Kjøkkenet vårt er jo helt falleferdig, så vi håpet jo at vannlekkasjen tok kjøkkenet også , for nytt gratis kjøkken syntes vi virkelig at vi fortjente, men kjøkkenet var jo naturligvis det eneste som ikke ble berørt av vannskaden ;-) så da får vi bare fortsette å spare ;-)

Toalettet nede var heller ikke pusset opp, men det tar vi nå ifm vannlekkasjen. Da får vi hengedass og ny vask med kommode ;-) blir fint!

Har ikke tittet innom dere den siste tiden, men leser stadig over kommentarene dere legger igjen, og de gjør meg like varm om hjertet hver gang <3 jeg kommer sterkere tilbake, og igjen TUSEN TAKK for omtenksomme ord <3

Varme klemmer fra Trine

Eg ser

Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg.
Du må gå de sjøl,
men eg vil gå de med deg,

 eg vil gå de med deg

♥

Eg ser du har det vondt,
men eg kan ikkje grina alle tårene for deg.
Du må grina de sjøl,
men eg vil grina med deg,

eg vil grina med deg

♥

Eg ser du vil gi opp,
men eg kan ikkje leva livet for deg.
Du må leva det sjøl,
men eg vil leva med deg,

eg vil leva med deg.

♥

Unntakstilstand

Her startet 2013 med et brak, og vrengte ut all sin vrede og overfalt oss hardt og brutalt.

Min kjære, gode, snille mann ble lagt inn igjen på sykehuset for en uke siden, og har har vært veldig, veldig dårlig. Vi tar en dag av gangen, og håper dypt og inderlig på en helsemessig opptur og bedre tider.
Personlig vil jeg helst gå i dvale og våkne til sommeren.

På torsdag morgen ble jeg ringt etter da vi var på akutten på sykehuset, der jeg ble fortalt at vi hadde vannlekkasje i leiligheten vår og at hele første etasje var dekket av noen cm med vann. Hele første etasje er helt ødelagt av lekkasjen, og alt må rives. To timer senere kapitulerte bilen.

Og vi som mente at 2013 skulle bli vårt år...?

Nå er gulvet revet, og en utrolig bråkete maskin prøver å tørke opp elendigheten. Stua vår er nå på Leas rom, og gjesterommet brukes som lager til alt pjuset vårt. På mandag kommer en flyttebil og henter møblene våre, og får kjørt dem til et lager mens renoveringen pågår.

Håper dere andre har fått en langt bedre start på 2013 enn oss!

Ydmyk

Over alle gode mennesker vi har rundt oss om dagen. Ord strekker ikke til!

Vakre blomster fått av både gode naboer og gode kollegaer- varmer godt langt inn i sjela <3

Blir ikke helt enig med meg selv ift bloggpause eller ikke.. Har ikke mye overskudd om dagen, men samtidig kjenner jeg at det er godt å bare koble ut her inne ved å tenke på helt overfladiske ting som interiør og innredning...
Det er jo litt viktig det også, å bare koble ut vonde tanker, bekymring og kunne tenke på det mest viktige av alle uviktige ting som interiør? :-)

Igjen, så vil jeg bare takke dere alle for varme, gode spor dere legger igjen .
Jeg blir helt rørt <3

Ønsker dere alle en fin søndag :-)
Klemmer

Tusen takk!

Tusen HJERTELIG takk for varm omtanke, gode klemmer og bønner den siste tiden.
Det har virkelig varmet langt inn i hjerteroten, og jeg har blitt rørt til tårer flere ganger. Tusen, tusen takk! <3

Her går det sakte men sikkert fremover med min kjære. Det blir en lang vei å gå, men kampviljen er på plass og dette skal gå bra. Helge har virkelig hatt englevakt,- hadde blodproppen havnet et par millimeter lenger opp, hadde utfallet vært fatalt.. Det får en til å tenke, og vi er har har fått satt ting litt i perspektiv denne julen.. Fått en viktig påminnelse! <3

Ønsker dere alle fortsatt fine romjulsdager, og igjen; tusen hjertelig takk for all varm og god omtanke <3

Bloggpause...

Det blir en bloggpause på meg.
Operasjonen til min kjære ble ikke helt slik som vi ønsket.. Samme dagen som operasjonen, fikk han et nytt hjerneslag, så julen blir tilbragt i større eller mindre grad på sykehuset.

Vi får ha fokus på det som er viktig i disse tider. Kjærlighet, omsorg, familie, trygghet og håp.

Ønsker alle en fin jul:-)

Tankefull...

Nå sitter jeg på venterommet på Ullevål sykehus. Vi har vært her siden igår, og nå ligger min kjære på operasjonsbordet. Han har hatt blødning på øynene i 2,5 måned nå og vært helt blind igjen.
Nå skal blodet på øynene tappes ut, og de skal prøvd å lokalisere hvor det blør fra og evt prøve å gjøre noe med det..

Mange tanker flyr igjennom hodet, mye står på spill.. Jeg håper så inderlig...!

Hjemmelaget julegodt fått i adventskalenderen fra Katla er med, og sammen med vakre hjem, skal jeg prøve å få tankene over på noe annet :-)

Ønsker dere alle en fin dag!
Varme klemmer fra Trine

Lurer på om helgen blir tilbragt i nye spisestuestoler? ;)

Idag (altså på lørdag) kommer et par for å inspirere spisestuestolene våre, før de evt kjøper dem. Jeg håper og ber, og satser på at jeg kan ta meg en tur til bohus å kjøpe nye spisestuestoler i morgen formiddag ;) Hehe!

Tusen takk for mange innspill på prosjekt juletre. Vi får se hva vi ender opp med, men jeg kjenner jo nå at jeg helst vil ha grana mi med lukt! ;)

Ellers vil jeg også bare takke for herlige kommentarer dere legger igjen her inne hos meg og samtidig legge meg flat for at jeg er lite innom dere om dagen. Min bedre halvdel fikk en ny blødning på øynene for 2,5 uke siden og vi er i gang med en ny runde der han så og si er helt blind. Litt tøffe dager om dagen, og det er lite overskudd å hente. Men, vi står da i det også :-)) Bare vær overbærende med meg ;)

Ønsker dere alle en fin helg!

Klem fra Trine

Tragisk slutt på dette året...

Her om dagen startet jeg på et innlegg som skulle være en oppsummering av året som har gått, høydepunkter og nederlag.

Året 2010 startet brått med at min kjære fikk et hjerneslag, med venstresidige lammelser. Etter tøffe måneder med sykehusopphold, rehabilitering og knallhard trening, ble rullestol, prekestol og hyrdestav kastet, og min kjære kunne gå for egen maskin. Nå fungerer han bortimot optimalt igjen, med kun en venstre arm som er litt tregere enn vanlig.

Igår formiddag fikk livet igjen en brå vending,

da min kjære ringte fra Svinesund,

da han og Lea hadde tatt seg en harrytur,

og fortalte at han har fått en blødning på øyet,

og ikke så noe i det hele tatt.

Helge har diabetes type 1, noe han har hatt siden han var 5 år,

og for tre år siden fikk han komplikasjoner med øynene.

Senskader etter diabetesen.

Han måtte operere begge øynene, og venstre øyet ble helt skadet etter operasjonen.

Netthinnen løsnet, det kom et macrohull på netthinnen og linsen måtte skjæres vekk.

Operasjonen var vellykket med høyre øyet, men har da bare hatt fungerende syn på det høyre øyet sitt.

Nå som han har fått blødning på det ene øyet han ser på,

er han satt helt tilbake, og er så og si helt blind.

Tilbragte gårsdagen og dagen idag på sykehuset i tønsberg,

og skal tilbake igjen på Mandag.

Ny operasjon på Haukeland venter...

Ikke sånn vi ønsket å avslutte året 2010!

Vi er småslitne og lei oss, men dog; Humøret er på plass.

Helge har mye galgenhumor, og er lite selvhøytidlig,

og det skal gå bra dette og!

Nyttårsaften med Lea blir ikke helt som vi har sett for oss,

men vi skal kose oss for det.

Håper 2011 kommer med friskt mot, masse glede og god helse! ;)

♥♥♥

For at dette innlegget ikke bare skal omhandle elendighet,

så vil jeg benytte anledningen til å takke for et fabelaktig år

her i blogglandia.

Maken til fantastiske mennesker som ferdes her har jeg ikke vært borti før.

Her møtes likesinnede, med samme interesse for interiør, antikviteter,

det slitte, det gamle og det sjarmerende.

Jeg suger til meg alt av inspirasjon, tips, råd og idèer fra dere kreative

kvinner, og jeg setter STOR pris på alle og enhver av dere.

Tusen takk for året som er gått- jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dere i året som kommer!

ØNSKER ALLE NÆRE OG KJÆRE ET RIKTIG GOD NYTT ÅR!

HÅPER DET NYE ÅRET BRINGER MED SEG KUN DET BESTE LIVET HAR Å TILBY! ♥

                                       

Med en hvilepuls som nærmer seg hjerteinfarkt..

Helgen har vel ikke vært så etterlengtet som idag. En hektisk (med stor H) dag er over, og sofaen er inntatt. Har gått i 120 på jobben idag, og etter å ha blitt vekt kl 04.45 med grytelokk av frøken Lea, som var livredd for at faren skulle forsove seg til svenskebåten som gikk kl 07:00 (og som jeg ikke skulle være med på) , fikk jeg også en brå start på dagen. Klarer jo ikke å sovne ordentlig igjen etterpå, for ikke snakke om den hodepinen som startet etter spetakkelet på morgenkvisten.. Godt vi skal på skævvtur imorgen så frøken snupp kan få ut litt energi :)) Hehe!

Etter jobb idag dro jeg til Tønsberg Sykehus på sykebesøk til min kjære farmor som knuste hoftebeinet etter en sykkeltur tirsdag ettermiddag. Etter operasjon på onsdag hvor hun satte inn protese i hoften, er hun oppe og går i prekestol og med krykker idag, og venter på å bli overflyttet til Nordagutu på opptrening på mandag. Blid, lattermild og positiv som alltid. Gode farmoren min! ♥ 

Hadde litt blanda følelser da jeg ankom Tønsberg sykehus.. Føles som det var i forrige uke jeg tilbragte all tiden min der med min kjære, der han var i lang tid med hjerneslag, og påfølgende lammelser i hele venstre siden av kroppen.

Helt forferdelig hvordan kroppen kan gå fra å være velfungerende og frisk i det ene øyeblikket, og fullstendig ute av drift i det neste. Ble møtt av en mann jeg "ikke kjente" da jeg kom hjem fra jobb den dagen min kjære ble syk, og våre liv snudd på hodet. En helt forferdelig dag som jeg ikke unner min verste fiende.

Hele sykehuset i Tønsberg, luktene, stemningen der, skiltet med "nevrologi 3C" gjør meg stresset, redd og jeg kjenner hele den usikkerheten og frykten for det ukjente og hvordan veien ville bli videre, som jeg følte i tiden etter H ble syk sitter igjen i kroppen min. Pyton! Jeg føler meg fysisk dårlig etter en tur der borte..

Enda en ting som gjorde at hvilepulsen min lå på sånn ca 270 (MINST!!) idag, var tlfsamtalen med kjørelæreren min..

Han hadde nemlig først bestilt oppkjøring til meg i Tønsberg, men da jeg heller ville kjøre opp i Larvik, så bestilte han oppkjøring til meg der også. Noen dager senere, men dog.. Jeg trodde han hadde avbestilt oppkjøringen i Tønsberg, men vi må ha misforstått hverandre, for istedetfor hadde han avbestilt oppkjøringen i Larvik ! Jeg og pappa`n min har jo øvekjørt masse i Larvik om dagen, og jeg har hatt en god følelse på at dette vil gå greit. Jeg er kjent med byen, sentrum og bakkene, og hadde en bra følelse. Tønsberg har jeg jo ALDRI kjørt i, og jeg er overhodet ikke kjent der! Det hjelper jo fint lite at jeg er kjent på bryggen, i sentrum (les: gågatene der interiørbutikkene er) og strendene og håndballhallene.. OG DET ER NÅ EN UKE IGJEN TIL OPPKJØRING!!!!

Herre, jeg kommer til å dø!!

Usj! Nok klaging for idag :-))

Ikveld har Jørn Erling, bestekompisen min, og Jeanine,- ei nabojente og venninne av Lea vært her på hjemmelaget pizza, godis og gullrekka.

Fredag er den beste dagen i uken!!

Elsker følelsen av F R E D A G! ♥

Julestemning fra JdL

Nå blir det sengen på meg her. Siden oppkjøringen plutselig er en uke tidligere enn antatt, så må jeg ha den siste kjøretimen før det braker løs, imorgen tidlig. Lørdag kl 09:00 har jeg kjøretime.. I Tønsberg.. Gud, gi meg styrke! Hehe!  Kos dere masse i helgen og koooos dere alle sammen!!