Vestlandsvinter

 Vi er ikke bortskjemt med vinter og snø her langs kysten, er vi heldig får vi kanskje en ukes tid med litt slaps, og det er lett å bli litt misunnelig på alle de flotte vinterbildene fra steder med kaldere værtyper. I år  har vi derimot foreløpig hatt en fem, seks uker, og det sies at vinteren skal vare i to uker til. Og jeg som hadde kjøpt en Steinrose, som ikke er så herdig, og har et Oliventre i min åpne utestue. Kan kanskje ikke regne med at det går, men samtidig er vinteren så fin og lys og hvit, sol har vi også hatt litt av, og kanskje kan det være verdt det ...

Jentene sin gamle lekehytte er nå helt dekket av Klematis Montana Rubra, foran en formklippet Myrteleddved og til høyre vokser Eføy og Klematis President. Det grønne skapet med turkis dør er et gammelt avfallsskap som jeg har potter i. 

Helt inntil terrassen vokser et Kristtorntre, jeg beskar det ganske kraftig for et par år siden, og hadde tenkt å fjerne det helt, men så kom det seg så fint at det får stå litt til. Kristtorn tåler godt beskjæring. 

Like ved er pergolaen, som tidligere var jentenes føysestativ (disse/huske). Her vokser en stor rose, en slags prestegårdsrose, og en Vivendel. Vivendelen var bare en liten stilk da vi flyttet hit, men nå må den holdes ganske godt i sjakk. 

På sørsiden av pergolaen står en gammel kurvstol det ikke er mulig å sitte i lenger, bak den vokser en stor Bambus, som nesten er vintergrønn. 

En liten Julerose stakk opp av snøen litt tidligere, men nå er den helt dekket. 

I urtebedet ved terrassen står visne Oreganostilker. 

Og i andre enden av urtebedet står en stor Salvie, som fortsatt har de grågrønne bladene sine nesten intakt. Ved siden av den står en Vintersar. 

Skråningen på nordsiden av drivhuset er et evigvarende prosjekt. Hadde en stor Sølvpil her tidligere, men den veltet i det minste vindpust, så til slutt måtte vi fjerne den. 

Fra drivhuset går det en steintrapp nedover mot kjøkkenhagen, som er lengst borte i bildet, de to vintergrønne buskene var noe av det første jeg plantet her. 

Nede ved garasjen står blant annet en krukke med lyng. 

Lyng er plantet flere steder i hagen. 

På terrassen står en krukke med en vissen Hortensia, men den har faktisk fått litt grønne knopper, tross for flere uker med minusgrader. Det blir kanskje vår snart allikevel. 

Ha en fortsatt fin uke!

Høstblomstrende buskvekster

Jeg trenger å ha busker i hagen min, og selv om Hortensia har en større blomsterprakt er en av de vakreste akkurat nå Sakalinabeinved. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Vintersar (Satureja montana Citriodora) som en busk, men den visner nå ikke ned i løpet av vinteren og den blomstrer for fullt nå. Jeg burde kanskje ha brukt den som urt, men har ikke kommet så langt ennå. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Fuksia som en busk heller, men den er nå litt det, selv om jeg må ta den inn om vinteren. Fuksia er god på det med høstblomstring. Bladverket til høyre tilhører Lykkekløver, og bak blomstrer den gule lerkesporen fortsatt som bare det. Noen ganger klipper jeg den ned i løpet av høsten, og så kommer den igjen, men i år har jeg ikke gjort det. 

I skyggebedet mot nord vokser det en blanding av busker og stauder, helt foran her Stormarikåpe, de rosa blomstene på busken bak er rosa buskmure Potentilla fruticosa Lovely Pink, som blomstrer nå. Til høyre en liten pil og bak en Rododendron, trestammen til venstre tilhører en Svarthyll. Innimellom både litt akeleiebladverk og en Skvallerkål ser jeg også. Både huset og svarthyllen gjør at bedet ligger i skygge store deler av dagen. 

Peppermyntebuskens blomster kommer tidligere på sommeren, men det hender at den blomstrer litt igjen på høsten, som nå. En veldig koselig liten vintergrønn busk. 

Jeg må kanskje prøve å finne ut hvilken busk dette er, den dukket plutselig bare opp, og har vokst ganske mye de siste årene. Den ligner på en Perikum, jeg hadde en Perikum for tjue år siden, men den likte seg ikke så godt, og stod i motsatt side av hagen. Den får litt mindre gule blomster enn den "vanlige" sorten, men fin er den, og med dekorative røde bær om høsten, like bra som blomster. 

Midt i bildet Sakalinabeinved. Til høyre stauden Selinium, bak Tujahekk. Under beinveden en Hosta og det er en i venstre bildekant også. Jeg har hatt denne sakalinabeinveden i 6 år, så den vokser ikke akkurat fort. 

Jeg har vært fascinert av Sakalinabeinved helt siden jeg leste Elin Conradis hagebok "Min Villhave", som også var en inspirasjonskilde til min egen hagebok Fru Halds hage. Hun kalte den for "dingeldangelbusken", og det er jo forståelig. Og selv om jeg kaller det for blomster, så er det frukter, og de oransje er frø. 

Busken er fantastisk i år, og jeg må bort til den hver dag for å beundre. 

Sakalinabeinved tåler ikke mye vind, men i tredje forsøk fant jeg en plass der den trives. 

Avstandsbildene er tatt litt tidligere i høst, i dag har hostaen begynt  visne ned, men bærene er helt fantastiske, tror jeg må ut og se selv om det regner. 

Jeg nevnte da jeg skrev om roser at jeg skulle ta flere bilder av Rosen Heritages blomstring, og her kommer de. I bakgrunnen Rose Blodslirekne, som har sitt høydepunkt om høsten. 

Heritage har også vært ekstra flott i år. 

Selv om høsten er vakker så handler den om forfall. Her er en hortensiablomst i avgang, noen ganger plukker jeg dem inn og tørker, de holder i evigheter. Jeg liker visne blomster, til de grader at jeg må tvinge meg til å kaste visne blomsterbuketter. Ha en fortsatt fin søndag. 

Spiselig høst

Endelig har jeg fått luket og ordnet i kjøkkenhagen/pallekarmene. For et griseri!

Kjøkkenhagen består av fire pallekarmer, i år har de vært helt overvokste, hovedsakelig på grunn av en utrolig villig Ruccula. Endelig fikk jeg tid til å rydde og luke.  

Jord klistrer seg både til spade og hansker på denne tiden av året. Molden er bløt som hundebæsj. 

Alt filtrer seg i hverandre, luftløk, hagesyre, bronsefennikel. Etter luking og rydding her fant jeg faktisk noen gulrøtter som var helt råtne, visste jo at jeg hadde sådd noen, men fant dem aldri igjen - før nå. 

Hagesyren, som jeg har hatt i noen år, sprer seg mye med frø om den får blomstre, og når alt er et virrvarr så er det ikke alltid lett å se blomstene. Nå blir det i hvert fall mange hagesyreplanter å dele på planteloppemarkedet i hagelaget til våren. Her står de klar. Jeg bruker forresten hagesyre mer som et krydder i salater. 

Utenfor en av pallekarmene vokser en tue med markjordbær, de gir bær hele sommeren, og er i gang igjen. 

Mye jobb, men deilig er det. 

I forgrunnen den kinesiske gressløken som jeg plantet i sommer. Den har hvitløksmak, tåler full sol, blir 30 cm høy og får hvite blomster. Så langt har den ikke kommet her, men kanskje til neste år. I bakgrunnen luftløk, som er perfekt for høsting nå på denne tiden.  

Forrige helg fikk jeg høstet rucculaen, som i år har vært helt fantastisk nesten uten et eneste "møllbitt". Jeg plukker av fine blad, skyller og legger i plastpose i kjøleskapet, der holder de ganske lenge. Nå blir det vel pesto av resten, tenker jeg. 

På denne tiden begynner bladene å bli gule, men jeg må si at det var veldig mye som kunne brukes i år. Denne rucculaen er en staudevariant som kalles sandsennep, og jeg har hatt den i mange år. 

Her er rødkålhodet, som jeg har vist bilde av tidligere der det stod i pallekarmen, kokken i huset påstår at bak gnafsingen var det fin kål som kan bli middagsgrønnsak en dag. Jeg plantet vel fire småplanter, men bare dette ene fikk en noenlunde størrelse på hodet. Dekorative er de uansett. Knollsellerien som jeg også plantet ble det ingenting av, den ble nok satt helt i skyggen av rucculaen. 

I urtebedet på terrassen har salvien vært fantastisk i år. I disse dager går jeg ut og henter blader til salviete hver morgen. Bak skimtes vintersar. 

I urtebedet har jeg også plantet denne nye, Stuehvitløk (tulbaghia violacea), den skal ha full sol, blir 45 cm høy og kan brukes som urt til f eks fisk, kalv, lam, salatdressing, kryddersmør eller som et grønt dryss står det på vaskeseddelen. 

Tidligere i høst kjøpte jeg en sitrontimian (thymus citriodorus Bertram Anderson), som jeg hadde glemt å plante. Timian liker seg jo best i grunn jord, så den ble plantet her mellom hellene etter at jeg dro opp en stor tue med gress. Den skal bare bli ti centimeter høy, men det er mulig jeg må finne en litt bedre egnet plass til våren. Det står at den ikke er spiselig på vaskelappen, er ikke det litt rart for en timian?

Til tross for at vi våknet til rim i går føler jeg at det fortsatt er litt hage igjen før vinteren, men kanskje ikke luking, til det er det for vått her i hvert fall. Ha en fortsatt fin uke.