Status på våren etter fem dager

Været variering mellom påskesolskinn og tunge byger med julesnø, det er hardt i bakken, nattefrost i hele langtidsvarselet, og jeg har begynt å klippe tujahekken.

Jippi! Jeg har fått tre erantisblomster, som jeg plantet i fjor høst. De står ved foten av en liten japansk lønn på den nye plassen nederst i hagen (som jeg skrev om sist).

Det er litt tidlig å klippe tujahekken, men jeg tar sjansen på at det går greit. Grunnen for at det er for tidlig kan være fordi hvis det er tele i bakken så klarer ikke tujaen å ta opp vann og da kan bladverket bli svidd av solen. Det er litt hardt i bakken her nå, men telen går nok ikke så dypt. 

Tulipanløker satt i krukker i begynnelsen av februar. God spiring, sen såing går helt fint når løkene bare koster en tier for pakken. 

Tybasten blomstrer. Den lille busken blir litt større for hvert år. 

Påskeliljen Tet a tet er den tidligste, lurt å kjøpe ferdig på tilbud på denne tiden, og så plante ut når været tillater det. Jeg har etter hvert ganske mange som kommer opp igjen vår etter vår.  

Jeg ser at primulaen har fått besøk av noe som spiser degn, men kan det være små sneglebarn så tidlig. Har ikke sett noen dyr på den. 

Mens den gule Cream Beauty er den første krokusen i hagen, er denne helt vanlige lilla den andre. Klosterklokker bakenfor. 

Magnolia Merrill med sine lodne knopper. 

Hvitløksgress, må huske å bruke litt av det i maten. 

I fjor da jeg ryddet i alle pallekarmene som skulle kastes, (ref forrige innlegg) fant jeg noe jeg tror er Vintersalat, fordi jeg vet at jeg sådde det der i forfjor. Tror jeg må finne fram frøposebildet sånn at jeg ikke serverer noe giftig, men jeg tok i hvert fall vare på dem. De har stått ute i hele vinter. 

Jeg fant jo ut at jeg hadde klippet drueplantet (Zilga) på helt feil tidspunkt, men nå syns jeg jo oppgitte tidspunkt varierer fra oktober til mars. Uansett, så klippet jeg av litt stiklinger, og jammen meg så blir det noe av dem. Morplanten står i drivhuset, men kanskje jeg skal plante litt flere steder også. 

Det er vel allerede en uke, eller er det to? Ble litt usikker på når jeg sådde de første frøene. Noen er sådd ute i drivhuset (og her kan jeg så vidt se litt spirer av rødkålen, som jeg bare har sådd for å kunne høste de små bladene). I tillegg har jeg sådd litt inne, og her spirer alt, tomater, agurk og ruccula. Hadde tenkt å så en ny ladning denne helgen, men det fristet ikke sånn å stå ute i drivhuset i snø og vind. 

Ha en fin ny uke!

Spiselig i drivhus og kjøkkenhage

Mai er i fra med å løpe fra meg, spesielt når det gjelder spiselige vekster, det er så utrolig mye å prioritere. Plutselig skulle noe ha vært pottet om, eller satt ut, eller spist. 

Bladene til hagesyren er både vakre å se på og gode å spise som noe ekstra i salaten. Det er imidlertid en stor ulempe med at de sprer seg så mye med frø, for mye selv for meg. Jeg har prøvd å klippe ned blomsterstenglene med det samme jeg ser dem, men de kommer over alt uansett. Kanskje jeg rett og slett skal flytte dem til et sted der det ikke gjør noe om de selvsår, sånn som jeg gjorde med mesterroten, det fungerte fint. 

Jeg fikk endelig spredd tangen som jeg bruker som gjødsel. Det holdt bare til fire pallekarmer, men det sies at også rosene elsker tang og tare. I denne pallekarmen kommer aspargesen, en ny hver dag, jeg er nå oppe i tre stykk. Det grønne er hvitløk, og nederst en liten grønnkål, som har stammet seg opp selv. Resten av grønnkålen fra i fjor ble det laget suppe på i forrige uke. 

I denne pallekarmen vokser nærmest en tue med kinesisk gressløk sammen med jordbær og lengst borte luftløk. Vi bruker mye luftløk, den kinesiske gressløken har jeg foreløpig ikke brukt, men det får være målsettingen i år. Jordbærene tar alltid snegler og fugler før jeg får smakt. Har planer om å lage et nytt opplegg for jordbærene, men tror ikke det blir i år. 

I vår har jeg sådd resten av vintersalaten, som jeg ikke har hatt noen suksess med tidligere, men i år har jeg tatt meg tid til å prikle ut en og en, og etter at dette bildet ble tatt har de faktisk vokst litt. 

I drivhuset er jeg ikke ferdig med å rydde ennå, ble satt litt tilbake av at en musefamilie etablerte seg der og spiste opp litt av hvert, blant annet duftertene og sukkerertene (som nå er sådd på nytt). Men drueplanten Zilga har i hvert fall overlevd vinteren, og virker å være urørt av musefamilien. Den vokser som bare det. 

Vinterportulakk har også vært en suksess i vinter. Etter to måneder med iskaldt vintervær med ned til minus 13 i drivhuset regnet jeg jo med at portulakken var historie, jeg har ikke hatt noen suksess med den før heller, og denne avlingen hadde selvsådd seg, og den var helt intakt etter frosten. På dette bildet har den begynt å gå i blomst, uten at det virker å ha noe å si for smak og konsistens. 

Vinterportulakk har litt tjukke blader og smaker godt. Den passer ikke som eneste salatsort i en salatbolle, men blir mer som en ekstra smak. Veldig god. Akkurat som hagesyren sprer den seg over alt, jeg finner små planter over hele hagen, uten at portulakken har vært i nærheten, men jeg syns ikke det gjør noe, den er enkel å identifisere og lett å fjerne. 

Nå har jeg satt tomat og agurk ut i drivhuset. Tomaten klarer seg fint, den står fortsatt i potter, for vintersalaten har foreløpig tatt plassen deres. Agurken er plantet ut i helt nye, store potter, den hangler litt, er jo ikke så glad i kalde netter, kanskje jeg må så noen flere for å være på den sikre siden. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!

Salateksperimenter

Det er kjekt å dyrke egen salat, men det er så mange som liker den, snegler og kålmøll for eksempel. I år har jeg sådd Romanovsalat, og jeg har prøvd å sikre meg at det er jeg som bestemmer hvem som får spise den.

For å sikre meg avling dyrker jeg i potter, å dyrke ute, f eks i pallekarm, kan jeg bare glemme. Noen potter har jeg satt på plantebordet utenfor drivhuset. Fordelen er at de får litt skygge fra trærne, ulempen kan være fugleskitt. De ytterste bladene her er allerede høstet en gang. 

Plantebordet er fullt av plantebabyer, og litt salat. Nærmest står nye salatspirer. 

Noe salat har jeg satt inn i mellom tomatplantene, i fjor ble all salaten her spist opp av kålmøll, men foreløpig har det gått bra i år. Jeg har også noen eksemplarer i krukker. Det er jo fint å kunne utnytte kapasiteten før tomat og agurkplanter blir store. Romanovsalat liker jeg ekstra godt fordi bladene blir litt solide og krispe. Sorten heter noe sånt som Lobjoits Green Cos (det er dessverre brukt bokstavtyper som er vanskelige å tyde). 

 

Jeg har også sådd Mizunakålsorten Arun, ikke begynt å høste ennå, men det står noen i drivhuset og noen utenfor. Drivhuset er jo unødvendig varmt for salat for tiden, men jeg håper jo at det er litt mindre snegler og møll her, for sikkerhets skyld har jeg drysset litt Ferramol. Den aller fineste salat står forresten sammen med agurken. 

Utenfor drivhuset står vintersalat, har den litt rundt omkring, og også vinterportulakk. Ingen av dem gir noe avling om vinteren, men om sommeren går det fint. 

Det har vært en nydelig helg, og det er fortsatt nydelig, jeg skal ut og se om jeg får fotografert noe som kanskje kan bli en sak. Det er fint når jobb og hobby går litt i hverandre.
Ha en fin ny uke. 

Å så tidlig eller sent

Jeg er en som sår sent. Uansett om en har plantelys eller ikke så er det aller meste altfor tidlig å så nå i begynnelsen av februar, hvor skal en gjøre av det til det kan settes ut i hagen en gang i løpet av mai? Men noe har jeg allikevel sådd, ute eller i et kaldt drivhus spirer det når det er klart, og her trenger jeg ikke bekymre meg for at det jeg sår nå skal spire og så dø av frost, ikke så mye i hvert fall, bare litt - og da løper hønemor ut med et teppe på de kaldeste nettene.

I år har jeg sådd spinat for første gang. Bare en liten porsjon i første omgang, så får vi se hvordan det går. Helt til høyre ser det faktisk ut som klatreløvemunnen skal overleve vinteren i drivhuset, ikke så verst med tanke på at det har vært lange kuldeperioder i år. 

Jeg hadde litt salatfrø igjen fra i fjor, de har kommet i jorden nå. Salat vil jo ikke ha det så varmt for å spire. Jeg har sådd dem i en isoporboks så får de det litt varmere om det skulle bli kaldt. I dag tror jeg det har vært oppe i sju varmegrader og striregn. 

I høst sådde jeg vintersalat og vinterportulakk, både inne og ute, 16.november. Jeg kan vel si at å så dette inne var ikke noen vits. Ute har det spirt godt og jeg har hatt et ekstra lokk og pledd på når det har vært minusgrader. For noen dager siden sådde jeg en ny omgang. Min påstand er at denne siste omgangen kommer til å ta igjen den første, og så får vi se om det stemmer. 

I dag har jeg sådd akeleier og persille. Akeleiene kunne jeg jo også ha strødd utover i bedet, eller sådd i høst, men det ble nå. Det er frø fra egne blomster, en sort jeg har hatt i et par år. Persillen er også fra egen avling, den sår seg selv ute, men nå hadde jeg noen frø, og alt jeg kan slippe å så inne og i høysesong er bra. 

Det er utrolig deilig å kunne ha noen korte økter ute igjen. Neste økt blir kanskje litt opprydding i drivhuset, sånn at alt blir klart til den store såsesongen starter, her sånn i løpet av mars tenker jeg. I vinduskarmen står forresten en krukke med takløk og i ampelen vokser pletter i luften. Det blir ikke varmere inne i drivhuset om vinteren, tvert imot heller kaldere, men plantene slipper i hvert fall vinden. 

Merkepinner klare til bruk. I bakgrunnen skimtes en Lewisia. Jeg tok noen frø fra denne i vinter, men hvor i all verden har jeg gjort av dem. Håper ikke jeg har satt dem et sted der de skulle hatt vann.

Det er godt å være i gang igjen, merket at jeg ikke hadde lyst til å gå inn igjen da jeg først kom meg ut i ettermiddag, selv om det både regnet og blåste. Og så beklager jeg til alle som fortsatt har flere meter med snø, og som misunner oss våren, men sånn er det, vi har en lang sesong her på Vestlandet, men til trøst har vi nok totalt sett færre dager i hagen enn de fleste av dere som har mye snø, de fleste dagene går jo med til regn og vind her. Men snøklokker har vi, og klosterklokker har vi, og juleroser har vi, og nå har det kommet flere primula også :) Ha en flott helg.  

Spiselig vintersåing og vårplaner

Jeg sår ikke noe særlig om vinteren, ikke har jeg plantelys og ikke har jeg varme i drivhuset, men noen få ting har jeg allikevel sådd, og mer blir det selvsagt utover våren, som forhåpentligvis er på vei.

Kurven med både kortreiste frø fra egen hage og innkjøpte er klar. Det blir alltid litt mer enn jeg har tenkt. Av spiselige nye frø har jeg kjøpt inn artisjokk (har prøvd å overvintre kjøpte planter to år uten hell, men har tidligere klart å overvintre frøsådde, så da prøver jeg det igjen), i tillegg blir det kirsebærtomat, Mizunakål, Spinat, Slangeagurk og rødbet. Jeg begynner ikke å så noe av dette på en god stund ennå, har ingen glede av tynne slengete spirer. Kanskje prøver jeg mizunakålen når lyset blir litt bedre.  Det blir vel også å så dill, grønnkål, reddiker, paprika og vanlig salat fra fjorårets frøbeholdning etter hvert. Jeg har etter hvert lært meg å ikke så alt i frøposen samme sesong.  

Jeg var jo på foredrag med Sara Bäckmo i høst og ble jo litt inspirert, spesielt til å prøve Vinterportulakk og Vintersalat, førstnevnte hadde jeg i sommer, og det er en favoritt. Det står også på pakkene at disse kan sås inne gjennom vinteren, også uten ekstralys, men det går ikke. Spirte godt, men dånte etter hvert. Nå står de på et kaldt rom i tilfellet de kommer seg, noen frø er jo sånn at de forsvinner også kommer de igjen. De tørre ertene som jeg sådde ble imidlertid en stor suksess, de gikk fra sådd til spiselig salat på et par uker. 

Nærmest står Vinterportulakk, bortenfor har Vintersalaten nettopp begynt å spire, egentlig ser de litt omvendt ut, men det er sånn jeg har merket, begge ble sådd 16.11. Lengst borte vokser noen kortreiste frø av japansk salatblanding som ble sådd tidligere i høst. Tanken er at de vokser etter hvert som de får lyst, og så kan de forhåpentligvis høstes tidlig. De står i isoparkasser i drivhuset, men bortsett fra at jeg i frostperioder legger over et teppe etter spiring har de ikke noen annen beskyttelse. Kanskje sår jeg en omgang til om noen uker og så får vi se om de blir spiseklare samtidig (jeg har erfaring fra at f eks Blodbeger, som mange sår veldig tidlig, som blir sådd i april, fort tar igjen de som er sådd i februar eller mars, og da er jo ikke tidlig såing noen vits). 

Mens bildene over er fra i dag er dette bildet fra 14.november, tenkte kanskje jeg kom til å få markjordbær til jul, men med noen frostperioder gikk det ikke helt sånn. Koselig at de blomstrer utover vinteren, de gjør det fortsatt, men litt slitne er de jo.

Håper du har hatt en fin jul, mildvær eller snø og frost, og at det nye året blir et supert hageår.