Blå blomster

Det er så mange fine blå blomster, og her er noen av dem jeg har i min hage. 

Nå blomstrer den blå lerkesporen for fullt. 

Dette bildet er av agapanthusen fra 2021, i fjor var det bare én blomst til sammen i alle fem krukkene. Men i år blir det mange igjen, foreløpig bare knopper. 

Masse blå akeleier i hagen, og noen av dem blomstrer fortsatt. 

Blå Kattemynte Walkers Low har jeg hatt i mange år, i år med en liten Kosmos i ytterkant. 

Stilstudie av kattemynten. Det er mange katter som sprader gjennom hagen her, men jeg har faktisk aldri sett at noen bryr seg om kattemynten, den er derimot populær blant humler og sommerfugler. 

Lavendel på terrassen. 

Jeg pleier alltid å ha en lyseblå hengelobelia, men i år fikk jeg feil farge, men fortsatt fin da selv om den er litt mørkere. 

Den litt lysere lobeliaen fra i fjor. Hengelobelia trenger ikke å henge i en ampel, den kan stå i en stor krukke også. 

Storkenebb Philip Vapelle har en nesten gjennomsiktig blå farge. Nesten avblomstret nå, så dette bildet er fra før ferien, men den kommer jo igjen senere på sommeren også. 

Blå Storkenebb Rozanne har akkurat startet blomstringen. 

Veronika blomstrer nå, men husker ikke navnet. 

Denne petuniaen heller mer over til lilla, den er fra i fjor, og nå er det på tide å ta en tur til hagesenteret og se om jeg finner noen sommerblomster på tilbud som jeg kan ha i tomme krukker. 

Deilig å være hjemme fra to ukers ferie, i hagen er det overvokst, som alltid midt på sommeren, og det foregår en kontinuerlig lukeprosess. 
Ha en fortsatt fin dag!

Høye stauder i vinden

Det finnes så mange fantastisk flotte høye stauder, men så var det den vinden da. I mange år unngikk jeg de høyeste staudene på grunn av vinden, men etter hvert har jeg blitt mer vågelig.

Amsonia er en etablert staude i hagen, den blir ganske høy, men ikke like høy som f eks Strandkattehale. Den sprer seg ikke, men vokser i en fin tue. Den legger seg ikke ned, men så har jeg den også i en veldig beskyttet og lun krok. Jeg måtte ut og måle, den er omtrent meteren høy.

Akeleiefrøstjernen fikk jeg av en venninne i fjor, eller var det i forfjor, tiden går så fort. Den står også veldig beskyttet, og holder seg oppreist. Akkurat avblomstret nå. Den er omtrent halvannen meter høy. 

Allium er kanskje ikke akkurat en staude, men den gir i hvert fall høyde til bedet, og holder seg like rank selv etter all vinden i går med ikke mindre enn to campingvogner som veltet på lokale broer. 

Denne blå lerkesporen er ikke kjempehøy, men i hvert fall mye høyere enn jeg trodde den skulle bli. Corydalis elata skal den hete, på vaskelappen står det 30 cm, men jeg har tatt ut målebåndet og den siste oppreiste blomsterstilken måler 70 cm. Øvrige blomsterstilker er slått ned av vinden, og da er de kanskje 30 :)

Høyden på revebjellene varier voldsomt, hovedsakelig etter hvordan jordforholdene er, tror jeg, men opp i mot to meter kan de nok bli. Her ligger de nå strødd, håper de reiser seg igjen uten hjelp etter hvert. Margerittene i forgrunnen på bildet blir ganske høye, men har tynne stilker og legger seg ned. Jeg aner forøvrig ikke hvor de kommer fra, men jeg må ha plantet dem i fjor, for bedet er helt nytt. Har ikke notert noe om dem, begynner kanskje å bli senil, hvem vet. 

Endelig har jeg fått Martagonlilje. Spadde med meg noen bladrosetter da svigers hus skulle selges for et par år siden, og nå blomstrer de. Ble veldig fornøyd med fargen. De er jo ikke så superhøye, det er nok revebjellen i bakgrunnen som er av de lave, men nå begynte det å regne, så da blir det ingen måling. 

Sporeblomsten legger seg litt ned i vinden, den kan ellers bli opp imot to meter høy, og trenger ikke mye jord for å trives. Den tar seg litt til rette, og trappen opp fra terrassen til hagen kan jeg ikke bruke når den blomstrer, og det er jo hele sommeren, nesten fram til frosten kommer. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart er også ganske høy, men det merker jeg bare når jeg løfter den opp for å klippe plenen, den er skikkelig lat og legger seg ned uansett værforhold. Den kan ikke ha fått navnet på grunn av høyden, eller kanskje har den det, en sovende drage. 

Veronica oppfører seg på samme måte som dragehjertet, den legger seg rett ned med det samme, Storstjerneskjermen i bakgrunnen er flinkere til å holde seg oppreist, den blir vel omtrent meteren, mens den lysere rosa ser ut til å bli høyere.

Det finnes jo utrolig mange fine høye stauder, og etter hvert kommer jeg på at den blir jo høy, og den, og den. Det er viktig med litt høyde i bedene, selv om noen kanskje trenger å støttes opp, og andre trenger hjelp til å reise seg igjen etter litt sommervind, eller regn for den del. Ha en fortsatt fin uke, i sol, regn eller snø faktisk. 

Blå stauder

I tillegg til rosa og lilla blir det også en del blått, rart med det - de fleste farger passer sammen i hagen. Jeg ser nok mer etter helhetsinntrykk, funksjon, herdighet, høyde og voksemåte enn bare farge når jeg velger planter. Men det er allikevel greit å velge litt etter farge også, for eksempel bruke mørke farger, mørkerødt, mørkeblått og oransje for at det ikke skal bli for sukkersøtt med for mye rosa. 

Denne lerkesporen (Corydalis elata) har hatt en litt vanskelig start med litt flytting, men i år har den blomstret med hele tre blomsterstilker. 

Alt jeg vet om denne er at det er en Veronika, og at den aldri har blomstret så fint før. 

Kattemynten Nepeta Walkers Low er fantastisk, en skikkelig humle og sommerfuglmagnet, fin i buketten er den også, og den blomstrer hele sesongen (jeg tar bort visne blomsterstengler når jeg kommer på det). Bak vokser peonen Nellie Shaylor. 

Foran sees Sporeblom med sine kraftig røde blomster, fin sammen med den blå salvien i urtebedet bak. Helt bakerst til venstre i bildet skimtes kattemynten. 

Under tujahekken vokser Krypjonsokkoll med sine blå blomster. En veldig anvendelig bunndekker. 

Apropos kattemynte, mens jeg var ute i hagen og fotograferte dukket plutselig denne katten opp. Lot seg ikke sjenere av meg, men hoppet ned og spradet gjennom hagen. Kattemynten ofret den ikke et blikk. For over tjue år siden bodde det en dame i nabohuset som matet alle nabolagets katter, da vi flyttet inn var det en sti gjennom hagen. Fortsatt alle disse årene etter at hun flyttet går stadig nye katter den samme "stien". På gjerdet vokser forresten Eføy, og treet bak er Kristtorn.

Ha en fortsatt fin uke.

Levegg og overvintring

Endelig fikk vi opp den nye leveggen på terrassen, plantene, som skal dekke veggen, viser ikke så mye igjen ennå, men en plante som viser godt i bedet på nordsiden er en overvintret Løvemunn.

Det var langt fra sikkert at den espalierte leveggen skulle bli ferdig til 17.mai, men så kom vår yngste datter hjem og i løpet av to timer var gitteret på plass. Her stod tidligere Aroniahekken som måtte bort. Nå er her plantet roser, klematis, villvin, klokkeranke og noen andre sommerblomster, mer om dem senere. Foran i bildet en liten miks av krukker som ikke helt har funnet plassen sin. 

I bedet på den andre siden sprer den oransje humleblomsten (geum) seg stadig videre, deilig med de svevende blomstene og teppet med bladverk som dekker bakken og hindrer ugress. 

I det samme bedet har Yukkaen klart seg fint gjennom vinteren. Kanskje kommer det blomst i år, i mellomtiden blomstrer en veronika jeg fikk av en nabo for mange år siden. 

Stadig flere blir det også av spaniablåstjernen, en av mine favoritter til tross for at den sprer seg og får et grisete bladverk som etter hvert kommer til å fylle hele kompostbingen. De lysegrønne bladene foran til venstre tilhører naken jomfru. 

I høst viste jeg bilder av to store eksemplarer av Løvemunn, denne røde har overvintret veldig godt, og er like stor som den var i høst, med mange blomsterknopper. Den rosa, som står ved siden av, har også klart seg, men den visnet nesten helt bort, og består nå bare av noe pjusk helt nede ved bakken, blir spennende å se om den kommer tilbake.

Ha en fortsatt fin hageuke. 

Murkant

Jeg har i mange år savnet en murkant øverst i dette bedet som skråner nedover på samme måte som det forrige bedet mot nord som jeg fortalte om. Dette bedet ligger enda lenger mot nord, men det har allikevel mye mer sol og bedre forhold generelt. Nå har jeg fått murkanten og en ekstra bonus blir at bedet faktisk er blitt større på solsiden.

Nå slipper jeg at plenen vokser ned i bedet, og det blir enklere å luke. Bedre plass har jeg også fått. Tror jeg skal plante et par roser her, har en lang ønskeliste. 

Bedet sett fra andre siden mot gangveien og huset. Den store grønne busken til høyre er en Laurbærhegg (prunus laurocerasus) Etna. Det er en fin vintergrønn busk som tåler skygge og er herdig til sone 3. Det sies at den ikke tåler vind, men jeg har tre i dette bedet og alle har foreløpig klart seg bra her midt i både vest- og nordavind. Bak støttepinnen vokser også en syrin og ved lykten en virginialeddblomst som er en staude som blomstrer senere på sommeren.

Hald beundrer muren. Det er bare lagt forskaling på den ene siden og for å få forskalingen buet er det brukt en tynn plate. I forgrunnen blomstrer en klokkebusk

Vi hadde noen steinhellebiter til overs fra andre prosjekt, og disse har jeg lagt ned i den våte støypen. De blå keramikkbitene fant jeg samme dag på en parkeringsplass. Blir flott å kjøre plenklipperen på denne kanten.

Er allerede begynt å fylle bedet opp, for samtidig med innkjøpet av barlindhekken i forrige innlegg klarte jeg å la meg friste til et par stauder også. Dette er en veronica longifolia charming pink, den skal ha full sol og blomstrer fra juli til september. Høyden skal bli 70 cm. Bak vokser den nevnte laurbærheggen.

Dette er en vingefrøstjerne (thalictrum ankum), den skal bli hele 180 cm høy og blomstrer i juni - juli. Vil ha sol til halvskygge. Busken bak er laurbærheggen nevnt over. 

Her er vingefrøstjernen og riddersporen nevnt i innlegget om blå blomster. I bakgrunnen vokser en einer som ble plantet i fjor. 

Gleder meg til jeg får tid til å gå på roseshopping for å fylle plassen som er igjen. Ha en fortsatt fin sommerhelg.

Blå blomster

I fru Halds hage er alle farger lov, men av en eller annen mystisk grunn blir det mye rosa og lilla nyanser, men blått viste det seg også å være en del av når jeg tok meg en runde rundt. Klematis president, honningknoppurt, campanula, ridderspore, isop, iris, storkenebb, kattemynte, agapantus, lobelia, forglemmegei, veronica, scabiosa, akeleie, potetblomst, lavendel som vel går mer over i blålilla, og mange flere.

Denne riddersporen (delphinium) har jeg fått frø av min mor, så jeg vet ikke hva den heter. Riddersporer er herdig til sone 7, og kan være utsatt for snegler, så når jeg tar frø lar jeg den stå i en potte det første året. I vår ble denne plantet ut i bedet, og den har klart seg fint.

Scabiosa er en hyggelig staude, denne er ganske lav og heter ritz blue. Den blir ikke plaget av snegler og er herdig til sone 4. 

Nærbilde av ritz blue. Scabiosa finnes i forskjellige sorter, og denne er i hvertfall veldig enkel å formere ved frø.

Kattemynten (nepeta faassenii) blir ofte anbefalt brukt istedet for lavendel siden den er mer herdig (til sone 6). Den blomstrer lenge og er en skikkelig humlemagnet. Denne heter Walkers Low og er til tross for navnet ganske høy. Sommerfuglen som besøkte den kan jeg ikke huske å ha sett i hagen før. 

Denne isopen (hyssopus officinalis) er frøsådd og bor foreløpig i en krukke på nordsiden av huset der den får sol frem til lunsjtider og så igjen på kvelden. Den skal egentlig ha full sol, men jeg satser på at den klarer seg siden den er herdig til sone 8. Den har akkurat begynt å blomstre nå, og er også en plante som blir anbefalt som et alternativ til lavendel. Kan brukes om en lav hekk.  

Agapanthusen Afrikas blå lilje er akkurat i ferd med å begynne å blomstre nå. Den har ikke så mange blomster så kanskje jeg var litt gnien med gjødsel i fjor høst. Det sies at Agapanthus bare skal ha gjødsel etter blomstring, men noen anbefaler også å gjødsle hver tredje uke gjennom hele sesongen. Jeg har mine i krukker og tar dem inn om vinteren, men i fjor satt jeg en ut i bedet. Den har overlevd, men foreløpig er det bare noen få blader så det spørs om det blir noe blomstring på den. 

Agurkurten (euphya) er en ettårig urt som er litt av en luring, den sår seg over alt. Ikke sett den i urtebedet, men heller der du ikke får til noe annet. 

Denne veronicaen fikk jeg av en nabo for mange år siden, lurer på om det kanskje kan være en kosakkveronica (?), den er nettopp flyttet hit og er høyere enn den ser ut til her den har funnet et lite smutthull mellom steinene foran i bedet. 

Campanula karpatklokke (carpatica), småklokke (cochleariifolia) eller krypklokke (portenschlagiana) er populære planter som ofte blir solgt innendørs i hagesentrene og som av den grunn kanskje oppfattes som en sommerblomst, men det er en ganske hardfør staude (fra 5 - 8), som også kan bo i små krukker gjennom vinteren. Akkurat hva dette er husker jeg ikke, vant den på et hagelagsmøte en gang husker jeg, har dem over alt i hagen.  

Potetblomst (solanum rantonnetii) kjøpes jo gjerne oppstammet og full av blå blomster. Den er ikke vinterherdig, men er enkel å overvintre i kjelleren. Etter hvert blir den som en liten busk, den får færre blomster, men jeg liker den allikevel og syns den er verdt å dra inn og ut. Den rosa bak er en pelargonia.

Dette var i hvert fall litt av de blå blomstene som bor i hagen nå om dagen. Jeg savner klokkeranken som jeg hadde i fjor og som jeg ikke klarte å overvintre inne, den skal definitivt tilbake neste år. Ha en flott helg.