Gress i bed

De siste årene har jeg hatt problemer med gress i noen bed, jeg hadde noen innlegg om dette i fjor. Gress er det verste ugresset når det kommer inn i bedene, en skikkelig drittjobb å renske. Dette er det andre bedet som ble spadd opp.

Det er ikke noe kjekt når gresset smyger seg innover i bedet, og før en vet ordet av det så er det over alt. 

Det er ikke mulig å nyte når det ser sånn ut. Her måtte jeg spa opp alt, og så dra storkenebben ut av gresset og plante på nytt. Heldigvis så er det enkelt å få opp enkelte stilker med rot. 

Det hadde vært enklere å luke staudene ut av gresset enn omvendt. 

På sensommeren i fjor ble alt gravd bort. Det vil si, jeg håper at jeg fikk opp alt. 

Det ble kjøpt inn en kant som ble gravd ned i hele bedets lengde. Akkurat rundt dette bedet hvor det ligger steiner rundt på utsiden fant jeg en bølgete kant, siden det ikke er nødvendig å klippe gresset helt inntil. Planen nå i vår er å fjerne alt gresset mellom hellene også (noe jeg gjør jevnlig), og erstatte jorden med sement. 

Hage er ikke alltid lett. Tungt arbeid, som ofte må gjøres om igjen og om igjen, men det er vel en grunn for at vi holder på :D. I dag er det kaldt og vått og for tidlig å holde på i hagen, men jeg har nå sådd tomater i hvert fall. 

Ha en fin ny uke. 

Fjerning av gress i bed

Det er ikke alt i hagen som bare er fint. Jeg har et par bed som lenge har vært helt invadert av gress. Har tenkt på at jeg må gjøre noe med dette i mange år, men endelig i år har jeg fått gjort det. 

Bedet har vært veldig flott tidlig på våren når Vårkjærminne blomstrer for fullt (her er det bare noen rester igjen), men etter hvert tok gresset over, og noen skvallerkål også.

Jeg lurte litt på hvordan jeg skulle angripe det, men fant ut at jeg bare måtte spa bort alt. Noen planter ble tatt vare på, for eksempel vokste det en hel del Primula her, men det var da viktig å rense røttene skikkelig. Det tok lang tid. Jeg har tatt vare på noen Vårkjærminne også, men igjen, veldig viktig at røttene er rene. Jeg begynte i hvert fall med å spa en renne rundt. 

Jeg jobbet meg innover, og mer og mer infisert jord ble fraktet bort, faktisk helt til bossplassen, det var ikke mulig å ta vare på denne jorden. 

Det tok lang tid, flere uker, korte økter om gangen, for det var jo ganske tungt arbeid. Buskene som fikk stå igjen er foran fra venstre Hortensia, Rose Ghislane de Feligonde, Sommerfuglbusk, og bakerst blåbærbusker og lyng. Helt bakerst til høyre rørte jeg nesten ingenting. 

Det var helt supert å bli ferdig. Jorden som ble tilført var gjenbruk fra bossplassen. Jeg skal til og med teste hvordan en metallkant fungerer for å holde gresset ute i framtiden. Alle plantene som ble plantet her kom fra andre bed, ingen ble kjøpt. Bygget bak bedet er utestuen. 

Det er så deilig å være ferdig, nå gleder jeg meg til de nyinnflyttede plantene får etablert rotsystemet sitt og begynt å vokse og blomstre. Sikkert mye mer om det en annen gang. 

Ha en fortsatt fin sommeruke. 

Glimt fra hagen i mai

Skal si mai gikk fort i år, det har vært så mye fint hagevær og jeg har hatt så mange prosjekter at jeg knapt har fått tid å være innom bloggen, men i går fikk jeg endelig tid til å laste ned noen bilder, så her kommer noen få glimt. 

To blomster på "trepeonen" i år, artig hvordan blomstene bare vokser og vokser til de blir store som middagstallerkener når de er gamle. Jeg kaller den "trepeon", men den visner ned om vinteren, har ikke hatt tid å lete fram navnet.

I år har jeg masse av disse primulaene, både denne mørke fargen og noen som er rosa. Liker dem veldig godt. Disse vokser nærmest i en "blomstereng". 

Humleblomst (Geum) Tempo Rose er en søt sak. Jeg skulle egentlig kjøpe Mai Thai, men da jeg kom hjem var det denne jeg hadde fått med meg. Like fin. 

Hugonis-rosen er den første rosen som blomstrer her i hagen, sånn mot midten av mai, og dette bildet er et par uker gammelt. Nå begynner flere roser blomstringen sin, er ikke det veldig tidlig?

Vintergrønt er også fint i sommersesongen, Pyramidegran til venstre og Barlind til høyre. I midten Rabarbra. De blå løkblomstene er Spaniaklokke, ofte hatet av hagefolk, jeg har et elsk-hat-forhold til dem, de er jo så fine og gir mye farge til hagen på denne tiden, fine i vasen også, men de har et forferdelig ekkelt bladverk når det visner ned, og de sprer seg jo over alt. Jeg veksler mellom å luke dem bort og ta vare på dem :D 

Hald er flinkere til å komme under busker for å luke Skvallerkål enn meg, en skikkelig irriterende plante. Etter 30 år i denne hagen har jeg fortsatt en drøm om å få den bort, men vet jo at det ikke går. 

Ha en fin, ny uke, med eller uten Skvallerkål. Tenk at det er juni og sommer!

Bekjemping av skvallerkål

 Skvallerkål er noe dritt, og det går definitivt ikke an å klippe dem ned og tro at de skal bli svakere av det. Skal de bort må det lukes, lukes og lukes gjennom mange år, i hvert fall når en vil unngå å bruke gift. Og om en bruker gift må det lukes og lukes og lukes gjennom mange år uansett. Jeg har et bed rundt flaggstangen, der vokser det en diger, taggete rose og en stor vivendel, så det er ikke så enkelt å komme til. I tillegg er det litt nedoverbakke som medfører en veldig slitsom lukestilling. Våren 2021 bestemte jeg meg for å plante Høststorkenebb. Nederst i hagen har jeg nemlig plantet denne storkenebben rett i plenen og det er nesten ingenting som vokser gjennom. Her kommer litt bilder fra prosessen. 

Dette bildet er tatt ca midt i prosessen så langt, sommeren 2022. Prestegårdsrosen blomstrer fint, og det gjør også skvallerkålen :D

Ved prosjektets start 27.mai 2021. Vårlig skvallerkål. 

Prøvde å luke bort litt skvallerkål for å få plantet høststorkenebben. 

Storkenebben er plantet. Dette bildet er tatt 23. juni 2021. Skvallerkålen lever selvsagt i beste velgående. 

Her har vi kommet til 6. oktober 2021, ikke så mye som har skjedd, Skvallerkål og Høststorkenebb lever side om side. 

Litt enklere å se bedet i januar 2022, skvallerkålen har visnet ned, mens storkenebben fortsatt er litt grønn. 

I fjor tenkte jeg litt at dette ikke gikk så bra, men se, dette bildet er tatt for noen dager siden, og selv om det fortsatt er litt skvallerkål nederst så har storkenebben tatt over, og til daglig tenker jeg faktisk ikke over at det er noe skvallerkål her. Kanskje jeg skal rive bort det som vokser i kanten også, den kommer jo igjen, men er ikke så dominerende som den var før, og jeg luker ikke i dette bedet i det hele tatt. 

Rett på andre siden (prestegårdsrosene skimtes i bakgrunnen) vokser det en stor Høststorkenebb av samme sort, den blir ganske høy, og når langt opp på stammen til hjortesumaken. Den røde rosen er Tommelise, og bladene i forkant er en nylig avblomstret Ballblom. 

I går var det en nydelig dag i hagen og vi fikk gjort ganske mye rydding, som jeg kan vise bilder av en annen gang (når jeg får tatt noen). I dag er det skikkelig slagregn her, men i morgen er det meldt fint igjen, får håpe det slår til. Mye å gjøre når alt vokser så fort. 

Ha en fortsatt fin uke!

Jord og et eksperiment ...

 ... og selvsagt litt om det som blomstrer akkurat nå. 

Inn i mellom prestegårdsrosen står en fin tue med Scilla. 

På sørsiden av utestuen ligger den innerste delen av dette bedet. Midt i bildet en liten tue med Scilla midt oppi Vårkjærminne som er i ferd med å spre seg utover. Bakerst fra venstre lyngen, som jeg ofte fotograferer fra motsatt siden, en vanntønne som tar imot vann fra glasstaket. Den gule bakerst er Bekkeblom, dette bedet kan bli ganske vått her inne, så den trives godt. 

Mellom huset og trappen på nordsiden er et stort bed med mye skygge. Den røde lungeurten foran er den aller tidligste stauden i hagen. 

På den andre siden av trappen er et nytt bed, det består hovedsakelig av vintergrønne busker, men også noen blomster. Nå er tulipaner som jeg plantet i høst på vei opp. 

De siste dagene har jeg begynt å ta noen fuksiapotter ut på tilvenning. De står egentlig i utestuen på starten av dagen og så flytter jeg dem til et bord i skyggen på ettermiddagen. Allerede har jeg glemt dem to dager. I dag tenkte jeg at det blåste for mye til å ha dem ute, men så stod de der allerede gitt. Nå  får de bare stå ute, tror jeg tar dem inn i drivhuset i morgen. 

Så over til det med jord og eksperiment. I fjor høst, da jeg laget to nye bed, ble den overflødige plenjorden puttet i plastsekker og lagt her på hellene. Tanken var at alt skulle bli til mold som jeg skulle ha i krukker etc. Det var nok litt korttenkt for sekkene skulle jo ha ligget lenger, men hvem vil ha et lass med svarte plastsekker liggende i hagen over sommeren. Så da var det bare å gå i gang, åpne sekkene og prøve så godt det lot seg gjøre å separere jorden fra gress og ugress etc. "Moldbasser" med både jord og gress ble lagt opp ned nederst i disse krukkene, så et lag våte aviser, og til slutt renset jord. Det neste blir å så, og dette blir ikke noe eksperiment. 

Jeg har et problembed rundt flaggstangen, og her kommer eksperimentet inn. Bedet er fullt av skvallerkål, og det er umulig å komme til for å luke. Nå har jeg fullt opp med jord, rett oppå skvalderkålen, og plantet Høststorkenebb og Rosestorkenebb. Kan de klare å holde skvalderkålen i sjakk?

I dette bedet nederst i hagen vokser Høststorkenebb, Rosestorkenebb og Stormarikåpe. Alle tre er plantet direkte ned i plenen. Dette bildet er tatt i midten av juni. 

I løpet av sommeren blir høststorkenebben helt ugjennomtrengelig. Gresset vokser ikke gjennom. I bedet til høyre er det både Skvallerkål og Kjempealant, men ingenting under storkenebben. Kjempealanten har jo spredd seg ut på parkeringsplassen, som er asfaltert, men ikke her. Kan skvallerkålen i bedet rundt flaggstangen tuktes av storkenebben? Det er jo lov å håpe :D

Ha en fortsatt fin uke, forhåpentligvis med litt finere vær. Her har det blåst stikker og strå i dag, regnet, snødd og haglet om hverandre. 

Luke gress

Når staudene har begynt å vokse er gressugress vanskelig å luke, det er så vrient å finne basen, helt nede ved jorden, få et godt tak, dra opp med roten. Men nå derimot ...

Dette er det verste bedet mitt når det gjelder gress, kronglete å komme til med både stikkende roser, Hortensia, Sommerfuglbusk, Vårkjærminne og lyngen i bakgrunnen. 

Sånn ser det ut under den markdekkende stauden Vårkjærminne. Allerede har små blader begynt å kikke fram og plutselig er hele bedet dekket. Da blir det umulig å finne igjen gresset før det kommer lange strå opp mellom bladverket. De kan selvsagt trekkes opp, men problemet forsvinner ikke. I dag har det stort sett vært regn ute, men hvis det blir litt opphold i morgen skal jeg ut og luke gress, kanskje får jeg endelig bukt med det. 

Noen steder har klosterklokker og snøklokker tittet fram, her er det vel stort sett klosterklokkene som har begynt å åpne seg, men fortsatt er de små. Til høre de grågrønne bladene til Lavendel, og bak Primula. 

En liten Stemorsblomst har dukket opp mellom klosterklokkene. 

Lungeurt er en av de aller tidligste staudene her, og nå har denne lille planten her, som har spredt seg til trappen, begynt å blomstre. Den vandrer litt ut av tuen, lungeurten.

Rart at det fortsatt er vinter, det kjennes litt ut som vår, men det kan fortsatt bli både kaldt og snø, så det gjelder å ikke bli for ivrig. Ha en fortsatt fin helg.

Skvallerkål og gift

I går så jeg et program jeg hadde tatt opp fra NRK 2 som het "Ugressmiddelet som splitter Europa". Det var et veldig interessant og lærerikt program, og det handlet om ulempene ved bruk av ugressmiddel basert på glyfosat, for eksempel Roundup. Jeg har aldri brukt mye gift i hagen, det eneste jeg har brukt minimale mengder til er å bekjempe skvallerkål, jeg har tenkt at det måtte til, og at det var i så små mengder, ofte bare til pensling, at det måtte kunne gå. Nå har jeg forandret mening. Ikke mer Roundup på skvallerkålen her i hagen, da får den heller være.

Jeg liker den jo, skvallerkålen, det lukter godt når stilkene knekkes, og de hvite blomstene er vakre i buketten. Da vi var små laget vi rom i skvallerkålengen, og lekte hus. Problemet er selvsagt at den tar helt over, og at den er umulig å fjerne på andre måter enn med gift, jeg har prøvd alt. Men når Roundup har forårsaket alvorlige sykdommer hos 60.000 mennesker som driver gårdsbruk på Sri Lanka, hvorav over 24.000 er døde, blant annet fordi de har drukket forgiftet grunnvann. Mennesker som driver gårdsbruk i Europa og både Sør- og Nord Amerika, eller som bor i nærheten av gårdsbruk, blir født med store misdannelser, eller blir syke og dør, da er det vel på tide å forby disse produktene, er det ikke? Og når bønder som driver uten ugressmidler rapporterer om bedre avling og større fortjeneste er det vel heller ikke noe poeng. Roundup dreper faktisk alt i jorden som planter trenger for å vokse. Jeg anbefaler å se programmet, har du gått glipp av det er det kanskje mulig å se det på nrk.no. Ha en fortsatt fin kveld.

Plenklipp og buketter

Da var årets første plenklipping unnagjort. Kanskje er den siste dagen i mai litt lenge å vente, og gresset var også så høyt at jeg lurte på om jeg måtte finne fram ljåen. Men det skyldes rett og slett at det fortsatt er mange fine blomster i gresset. Faktisk er det sånn at det bare blir flere og flere jo lenger jeg venter. Før jeg kunne begynne å klippe måtte jeg plukke. Det å plukke tusenfryd er jo en umulig oppgave, det er ikke uten grunn de har navnet tusen i seg. Her er de i hvert fall mange, og stilkene er tynne. Pariserklokker er litt enklere å plukke. Jeg vet forresten ikke om denne løkblomsten egentlig heter pariserklokker, det er kanskje bare noe vi har kalt dem hjemme hos oss. Er det noen som har et annet navn på den? (De heter spaniablåstjerne, takk Anne-Kristin.) Siden plenklippen kom litt sent i år har de rukket å komme opp over alt i plenen. De hvite stjerneblomstene som akkurat er i ferd med å springe ut er også fine i buketten, men når de står i knopp kan de være litt vanskelige å se, så en del gikk nok med i klipperen. Engkarsen er der fortsatt, men er i ferd med å blomstre av så den fikk ikke være med denne gang.

I den blå muggen står pariserklokker, hvite stjerneblomster og ugress med ukjent navn. I tinnvasen har pariserklokkene fått selskap av ugress pluss stormarikåpe som la seg ut over kanten på bedet og derfor havnet i buketten. Foran tusenfryd. Tusenfryden får stå ute for den stinker uansett hvor søt den er. 

Sånn ser den hvite stjerneblomsten ut når den er utsprunget. Det er en løkblomst. Her er den sammen med kattemynte. Si gjerne fra hvis du vet navnet på stjerneblomsten, den stod her i hagen da jeg overtok så jeg aner ikke hva den egentlig heter.  

Til tross for iherdig plukkeinnsats var det mange områder med tusenfryd igjen. Siden gresset her ikke var så veldig høyt fikk disse stå urørt.

Jeg slapp å finne frem ljåen, men plenklipperen måtte stilles på det høyeste nivået, og selv om det nå ikke har regnet på to dager (jippi) så var det ganske fuktig nedi der. Det ble ikke akkurat et supert resultat, så samme manøver må nok gjentas om noen dager. Eller neste gang det er oppholdsvær, for her er det meldt regn i hele langtidsperioden fra i kveld.