Rom i hagen - terrassen

Terrassen er husets ekstra rom, lett tilgjengelig, plass til mange eller bare oss. Brukes til soling, måltider, avslapping. Et fint sted å jobbe med planter, og til å ha krukker, både i sol og skygge.

Planter ute på tilvenning, og for å få en vårlig klipp. 2. april i fjor. 

Sitteplass under parasoll. Bildet er fra midten av juli. 

Kveldsbilde. Villvinen dekker nesten hele leveggen, etter hvert må jeg klippe fram vinduene. Bildet er tatt mot slutten av august. 

I enden av leveggen står en krukke med et levende pilstativ. Dette bildet er tatt om våren, og de røde skuddene på muren er villvinen. 

I fjor tok villvinen helt overhånd, og nå er den fjernet, kommer til å savne den. 

Dette bildet er fra 8. mars i fjor, håper vi får en mer vårlig mars i år. 

Dette vinterbildet er tatt i midten av desember for noen år siden, og det er med i hageboken. 

Tatt fra utestuen en gang i midten av juli i fjor.

Mange krukker på terrassen. Inntil husveggen står blant annet den lakserosa pelargoniaen Platinum, Den oransje lenger bak er nemesia. 

Dette bildet er også tatt fra utestuen, men mot hagen. I midten av juni blomstrer for eksemepel sølvarven, som har stått i hagen i alle år. 

Den gule lerkesporen vokser rett i muren til urtebedet. Nedenfor blant annet den rosa krypsåpeurten. Bildet er tatt rundt St. Hans. 

Krukker på hagesiden av terrassen også, dette bildet er fra slutten av oktober. 

Dette bildet er også fra slutten av oktober. De fargerike bladene tilhører en hjortesumak.

Det har vært en nydelig helg her i Haugesund. Med mange minusgrader har det ikke vært aktuelt med hagearbeid, men to fine turer, der den ene resulterte i at jeg fikk Hald til å bære hjem et stort og tungt tau, som jeg skal bruke til en klatreplante. Bilde på facebook. Ha en fortsatt fin søndag. 

Forbudte planter

Forskjellen på forbudte planter, svartelistede planter og vurderte planter kan være vanskelig. Jeg har sett litt på forskjellene og jeg har også intervjuet Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken, om temaet. Hele saken står i Haugesunds Avis i dag, men dessverre tror jeg ikke den er lagt ut på nett.

Lupiner er vel den enkeltplanten som har fått mest oppmerksomhet i forbindelse med forbudslisten som ble innført fra 1.januar 2016. De lupinsortene som er forbudt å kjøpe, selge, dele, plante (men som fortsatt er lov å beholde for den som har dem i hagen) er hagelupin (lupinus polyphullus) jærlupin (l. perennis) og sandlupin (l. nootkatenis). Men etter det jeg forstår betyr det at alle andre lupiner fortsatt er tillatt. Det betyr blant annet at denne lupinen som jeg hadde i hagen min tidligere, men som forsvant av seg selv, er tillatt. Jeg mener at dette er en russellupinblanding (l.regalis). Andre lupiner som da må være tillatt er mutabilis, mexicanus og luteus, for å nevne noen. Velger en å beholde de forbudte lupinene kan formering forhindres ved å fjerne frøene og kaste dem. Siden matavfall ofte blir kompostert (men ikke varmt nok til at alt dør) ville jeg ha kastet dem i restavfallet. Lupinfrø skal kunne overleve i jorden i femti år. 

Jeg ble litt forskrekket da jeg så at det ble hevdet på facebook at tuja stod på svartelisten. For selv om mange ikke liker tuja regner jeg med at det ville ha blitt mediadekning om dette hadde vært tilfelle. Men ved dobbeltsjekk hos Artsdatabanken kan Lisbeth Gederaas bekrefte at selv om tuja (f eks plicata som her) er vurdert så er den vurdert til å ha en lav risiko og står derfor ikke på listen. 

En annen staude som står på forbudslisten er sølvarve (cerastium biebersteinii). Når jeg sjekker med Artsdatabanken viser det seg at grunnen for at den står på listen er at den er så lik filtarve (cerastium tomentosum), og det er denne som er vurdert. Sølvarve er en populær staude, og selv kan jeg ikke si at jeg har merket at den sprer seg så veldig selv om den er enkel å formere. Jeg har blant annet i alle år kastet avklipp i komposten som jeg bruker rundt i hagen, men har aldri sett den andre steder enn der den har plantet. Sølvarve har litt større blomster og litt lengre blader enn filtarve. I 2018 blir det gjort en ny vurdering og da får vi håpe at disse to skilles sånn at sølvarve fortsatt blir tillatt. Kanskje kan vi hageeiere som har planten bidra med å fortelle hvordan den oppfører seg hos oss?

 

En plante som ikke står på forbudslisten, men som er å finne på svartelisten er kaprifol. Det vil si, duftkaprifol (lonicera caprifolium) står på svartelisten, mens villkaprifol (vivendel lonicera periclymenum) står på rødlisten, altså listen for truede arter. På rolv.no går det an å lese at det eneste som skiller disse to er at "de to øverste stengelbladene hos duftkaprifol er sammenvokst til en bred skål rundt stengelen". Jeg trodde jeg hadde en periclumenum, men jeg er faktisk ikke helt sikker, må vente til det kommer blomster for å se på disse skålformede bladene. Foreløpig er det lov å selge og plante alle typer kaprifol/vivendel. 

Det er viktig å huske at om en plante er vurdert av Artsdatabanken så trenger den ikke nødvendigvis være svartelistet, og svartelistede planter trenger ikke å være forbudt, og planter som er forbudt å selge eller å gi bort, er ikke nødvendigvis forbudt å ha i hagen om de allerede er der. Det en vil med svartelisten er at vi skal være obs på at noen av de plantene vi dyrker i hagen kan være skadelige for andre arter i naturen, og at vi har en aktsomhetsplikt i forhold til Naturmangfoldloven.

Det at mange hageeiere ikke forstår hvorfor deres favorittplanter er svartelistet eller forbudt når de ikke har merket at de sprer seg kan ha noe å si med hvor i landet en befinner seg, det er store forskjeller når det gjelder planters vekstvilkår. Et område kan f eks være oversvømt av hagelupiner, mens man et annet sted knapt får dem til å vokse. "Risikovurderingen som ble gjort i 2012 gjelder for hele landet", sier Lisbeth Gederaas. "Den gang ble det ikke gjort regionale vurderinger. Dette er noe som vil bli ivaretatt ved neste risikovurdering som lanseres i 2018". Hun nevner Alperanke (clematis alpina) som eksempel. Denne planten regnes bare å ha en risiko i Gudbrandsdalen der den kan krysse seg med den rødlistede skogranke (c.sibirica).
Hører en om en plante som er på den såkalte svartelisten, men er usikker på hvor farlig den er, kan man gå inn på artsdatabanken.no og sjekke hvilken risikovurdering som er gjort.
Det en også kan være klar over er at det i noen planteslekter kan være noen sorter som er svartelistet eller forbudt. Campanula er f eks en stor og populær familie, der et av familiemedlemmene, prydstorklokke (c.latifolia ssp macrantha) er forbudt, men dette er også det eneste familiemedlemmet, alle andre sorter kan kjøpes fritt akkurat som før. Og selv om rynkerose (rosa rugosa) er forbudt, så er ikke planter som er framkommet ved krysninger med andre arter omfattet av forbudet.

Det norske hageselskap har i det siste hatt en liste over forbudte planter i hver utgave av sitt medlemsblad, Norsk hagetidend. Listen er som følger: Filtarve (c.tomentosum) Sølvarve (c.biebersteinii) Hybridslirekne (Reynoutria x bohemica) Kjempeslirekne (r.sachalinensis), Parkslirekne (r.japonica) Gravbergknapp (phedimus spuridus) Sibirbergknapp (p.hybridus) Hagelupin (l.polyphullus) Jærlupin (l.perennis) Sandlupin (l.nootkatensis) Kanadagullris (solidago canadensis) Kjempegullris (s.gigantea) Kjempebjørnekjeks (heracleum mantegassianum) Tromsøpalme (h.persicum) Kjempespringfrø (impatiens glandulifera) Prydstorklokke (campanula latifolia ssp. macrantha) og Rynkerose (rosa rugosa)

Det blir spennende å se hva Artsdatabanken kommer fram til i sin neste vurdering og imens får vi hageeiere fortsette med å kose oss i hagen og håpe at epler og rips ikke kommer på forbudslisten, samtidig som vi tar et ansvar for miljøet rundt oss, og for eksempel under ingen omstendigheter kaster hageavfall i naturen, eller deler og gir bort planter som er forbudt. Ja, dette ble litt mye tekst for en liten blogg, men ha uansett om du har lest alt eller ikke en fortsatt fin uke.

Ulovlige planter

Tenk at den søte sølvarven min plutselig er ulovlig. Fordi den sprer seg så mye? Den gjør ikke det. Den vokser i de samme tuene år etter år, selvsagt blir tuene litt større for hvert år, og det er lett å dele den, men sånn vil jeg jo gjerne at det skal være. Norsk Hagetidend hadde i forrige utgave (nr 1/2016) en lang liste over planter som nå er helt forbudt å importere, selge eller sette ut. For mer info sjekk også artsdatabanken.no. Hva mener vi om disse forbudene? Utgjør alle disse plantene et stort problem, og hva blir det neste, jeg har jo mange andre planter som sprer seg mye mer enn sølvarven?

Min personlige mening er at sølvarve (cerastium biebersteinii) er like uskyldig som den ser ut. Den vokser i fine tuer, liker seg i skrinn jord i nærheten av en mur, er en flott bunndekker. Det er lett å ta avleggere, hvordan skal jeg ikke si noe om, siden den er ulovlig. Jeg kunne jo latt som det var en filtarve, de er veldig like, men den har litt kortere blad og mindre blomster. Men filtarve (cerastium tomentosum) står også på listen. Begge er herdig til sone 7. 

Jeg har hatt sølvarven i mange år, og jeg husker at vi også hadde den i hagen hjemme da jeg var liten, at den spredde seg noe særlig kan jeg ikke huske, selv om vi bodde med naturen til nærmeste nabo. 

Her vokser den langs trappen som går mellom terrassen og den øverste delen av hagen. Jeg ser ikke helt for meg at den utgjør noe stort problem. De gule valmuesøstrene til venstre sprer seg med langt større hastighet for å si det sånn, de blå spaniablåstjernene som skimtes i bakgrunnen også, men det er det kanskje dumt å snakke høyt om. 

Før hadde jeg rosa rugosa også, her har den strukket seg over gangveien bare i løpet av et par ferieuker. Jeg må innrømme at jeg kvittet meg med den delvis fordi den spredte seg ut i gangvei og plen, men også delvis fordi den stikker sånn og er vanskelig å håndtere. Men det var med tungt hjerte for den er jo fin da, og har flotte nyper. Selv om den spredte seg tror jeg at den ville brukt laaang tid på å spre seg ut av hagen. Men nå står den altså på listen.

Se den flotte nypen. Og de ekle piggene. Vel, selv om jeg savner den, forstår jeg at den kan utgjøre et problem. Er det noen planter du mener ikke burde stå på forbudtlisten?

Ha en fortsatt fin uke, her er det sol fra helt blå himmel i dag, og nå ser det ut som det har begynt å tine opp ute også, for i dag morges var alt dekket av rim og rester av snøen fra i går.

Høsttur i hagen

September er slutt, men heldigvis er det mange høstblomstrende stauder, sommerblomster og litt til som holder det gående. For egentlig er det jo høst, men jeg vil liksom ikke gi helt slipp på sommeren ennå. Bildene jeg viser er tatt i løpet av den siste uken.

Denne, Himmelsblomma (commelina tuberosa) sleeping beauty heter den, fikk jeg en pose frø av i vår. Det tok sin tid før den kom i gang, men nå har den blomstret en stund og det ser ikke ut som den har tenkt å gi seg ennå. Den selges som en ettårig, men skal lage rotknoller som kan overvintres frostfritt som georginer, så det har jeg tenkt å prøve.  

Persille er jo en to-årig urt, og andre året kommer dekorative blomster som selvsagt etter hvert gir frø som kan bli ny persille til neste år. Persille egner seg ikke til tørking, men med de nye zip-posene er det utrolig praktisk å kutte i småbiter og ha lett tilgjengelig i fryseren gjennom vinteren. 

Oktoberbergknappen er ekstra fin i år syns jeg, den lyser opp der den står under epletreet som i år bare hadde ett uspiselig eple. 

Et lite glimt fra nederst i hagen. Denne delen av hagen ligger mot nord og har mye skygge, men helt nederst ved pallekarmene er det varmt og lunt bak tujahekken. På bildet sees blant annet sølvarve, rosespirea, ringblomst og en blomstrende fizz salatkål. 

Under denne hvite syrinen sprer denne navneløse storkenebben, som kanskje er en høststorkenebb, seg. De store bladene bak tilhører kjempealanten. 

Ringblomstene har begynt å få modne frø, jeg prøver å plukke dem av så de ikke skal selvså seg i pallekarmen de står i, og som egentlig var hjem for litt forskjellige typer løk inkludert hvitløk, som jeg ikke finner igjen etter at de tok seg til rette. Men neste år vil jeg ha den tilbake, så får heller ringblomstene få en annen plass. 

Jeg har to barlind, som jeg regner med er hicksii siden de får bær. Ikke mange bær, men noen få. De står inni hagen så jeg har ikke regnet med at det er noen fare. Men i dag oppdaget jeg to skjærer som så ut som de storkoste seg med bærene. Jeg har hørt at hjort og kyr kan dø av å spise barlind, kommer jeg nå til å finne to døde skjærer i hagen, eller kan det være at de tåler disse giftige bærene? Det er jo ikke akkurat matmangel i naturen nå om dagen så det er jo ikke strengt tatt nødvendig å spise giftige bær for å stille sulten?

Avslutter med et glimt fra utestuen. For første gang i historien har jeg kjøpt en petunia, jeg tror i hvert fall det er det. Den koser seg her inne, og det gjør vi fortsatt også. Så krysser jeg fingrene for at det gikk bra med skjæreparet. Hadde mye flere bilder jeg ville vise, men får komme tilbake til det etter hvert.