Roser i regn

Det er så mange fine roser, men dessverre ikke alle som trives like godt her på den regntunge vestlandskysten. 

Alchymist skulle kanskje egentlig klatre på en vegg, men hos meg har den et høyt gjerde som klatrestativ, den har kraftige, stive greiner, så den hadde kanskje klart seg uten også. I år syns jeg rosene har vært litt små, men de har blomstret lenge, fortsatt er det et par igjen. 

Maidens Blush har også blomstret lenge i år, men knoppene har en tendens til å råtne hvis det regner for mye, og den legger seg litt ned. Se de lyse flekkene på bladene, hva er det? Jeg har aldri hatt det før, i år er mange av rosebladene sånn. 

Lykkefund gjemmer seg bak en Klokkebusk. Jeg la merke til i går at den fortsatt blomstrer, det er lenge, men så står den litt beskyttet både mot vind, regn og har vandrende myk skygge. Den jeg har på nordsiden er avblomstret for lenge siden. 

Hurdalsrosen har vært litt preget av regnværet i juli, også her råtner knoppene. 

Leonardo da vinci ble plantet i fjor, den har hatt mange fine roser i år, men foreløpig er den så lav at staudene rundt kveler den. Ser det er flere knopper på gang, og håper at den skal strekke seg litt, den skal jo bli 90-120 cm høy. 

Klatrerosen Flammentanz er jo kjent for sin gode herdighet, jeg måtte klippe den helt ned i vår, den var blitt så stygg, men nå kommer den fint, selv om blomstringen ikke akkurat er overdådig. Nedi her satt jeg også en annen rose i vår, den må jeg bare grave opp igjen og sette et annet sted, for den er helt overgrodd, blant annet av Prakthjelm, som har vært ekstra fin i år. 

Austinrosen Darsey Bussell ble plantet i fjor, foreløpig har den hatt en del problem med svartflekk, men den står lyst og luftig med mye sol. 

Dette er et litt urettferdig bilde av Schneewitchen, som ble flyttet hit i fjor. Regner med at den bruker året til å etablere seg, og den har en finere blomst nå, som ikke er avfotografert ennå. 

På nordsiden har jeg en diger, død Rhododendron, stammer og greiner er så fine at jeg har ikke klart å fjerne den. I fjor ble denne klatrerosen plantet der, Symphatie, jeg har hatt denne rosen tidligere også, og den er veldig fin, og dufter deilig. Gøy at den kikker fram, fra alt mylderet, helt uten hjelp. 

Therese Bugnet har brukt noen år på å etablere seg på nordsiden. Den er jo herdig til sone 7-8 så jeg tenkte at det får den klare. Den klarer det også, men tror jeg må fikse et stativ til den, har litt tendenser til å velte. 

Kryprosen White Cover har jeg flere forskjellige steder, den trives veldig godt i denne tønnen i år, og ser ikke ut til å bry seg om det regner. Stormarikåpen har tatt grep og vil ikke forlate tønnen. 

Dette er jo vanligvis en frisk rose, men også den har fått de lyse flekkene på bladverket. 

Til slutt Winchester Cathedral i et hav av prestekrager fra litt tidligere i sommer, den står foreløpig i en stor krukke på terrassen. Nå er den avblomstret, og jeg vet ikke om den remonterer. 

Dette var i hvert fall litt av rosene, jeg håper på hagevær litt senere i dag, men foreløpig har det vært regn. Ha en fortsatt fin helg. 

Roser om høsten

Det er flere roser som ikke har gitt seg ennå, og som kommer med stadig nye blomster og knopper til tross for vind som uler rundt hjørnene og slagregn. Her er noen av dem, og også noen stauder,  fotografert for et par dager siden.

Rosen Viking har jeg skrevet om før, og den er still going strong. Da bildet ble tatt kom det selvsagt en vindkule og rusket skikkelig i greina. Herdig til H5, blir høyere enn den halvmeteren som oppgis. Remonterende. Bladene rundt tilhører til venstre høststorkenebb og til høyre akeleie. 

Dette er Brother Cadfael, store, fylte blomster som lukter godt. Den skal bli 170 cm høy, men er ikke helt der ennå her. Blomstene så sent er nok litt mindre i volum enn tidligere, men fine er de fortsatt. Denne rosen står midt i nordvesten så den tåler vind godt. I bakgrunnen Syrinhortensia. 

Julia Renaissance har heller ikke tenkt å gi seg ennå, og har flere knopper. Den står også værhardt til. 

Denne bregnen står litt malplassert for seg selv, tenker at jeg skal flytte den til neste år. I år druknet den i digre akeleier, som jeg nå har fjernet. Navnet er Purpur Kongsbregne, den skal bli halvannen meter høy, og liker halvskygge. Så kanskje litt stor til å være en rosenabo når den når sin fulle høyde. Noen som har den og vet om den faktisk blir så høy, og hvor vid den blir? 

Denne rosen vokser i rosebedet ved terrassen, jeg har ingen anelse om hva den heter, den stod her da vi flyttet inn for snart 24 år siden, men jeg har tidligere sagt at jeg syns den minner om Peace, i hvert fall første blomstringen. Den kommer alltid med ny, sen blomstring. Det blå som skimtes bak er Kattemynte.  

Kattemynten (nepeta faassenii) er en trofast staude i hagen, den blir ofte anbefalt sammen med roser. det finnes forskjellige sorter, denne blir relativt høy og heter merkelig nok Walkers Low. Herdig til sone 6 og et godt alterntiv til Lavendel. Fin i buketten og humlene elsker den. Klipp av visne blomsterstilker så blomstrer den til frosten kommer.  

Amber Cover er en kryprose som står i krukke på terrassen og har gjort det siden 2016, den har vært avblomstret en stund, men nå har den begynt å blomstre igjen. Her ser den rosa ut, men den blir ferskenfarget når den åpner seg. 

Stjerneskjerm (astrantia major) er en populær staude som holder ut lenge, og når den egentlig ikke blomstrer lenger så ser det ut som den blomstrer allikevel. Denne heter Roma og er herdig til sone åtte, den liker litt fuktig jord. Mange liker den sammen med roser. 

Den siste rosen på denne regntunge søndagen er markdekkeren Tommelise, den er herdig til sone 3/4 og blomstrer fra juni og til sen høst, her hos meg startet den blomstringen mye senere, men det skyldes nok at den står med litt for mye skygge, så kanskje den også er på flyttefot til våren.

Ha en fortsatt fin søndag, og en ny fin uke. 

Roser og litt jazz

Det er fortsatt roseblomstring igjen i hagen selv om noen allerede er ferdige for sesongen, både Alkymisten og Prestegårdsrosen stod igjen med én rose hver sist jeg sjekket og ingen av dem remonterer. Andre roser er på hell, mens noen fortsatt står i knopp, de kommer jeg tilbake til senere, men aller først bilder som ble tatt for noen uker siden og som jeg ikke har hatt tid å legge ut. Dagene går fort på denne tiden og det er mye å glede seg over i hagen.

Ghislane de feligonde har stått noen år i hagen her nå, men den har ennå ikke vokst seg til full høyde. I år kom imidlertid plutselig en lang ny grein som måtte støttes opp. Den har som vanlig blomstret mye og lenge, og den tåler regn godt. Den største blomstringen er over nå, men den har fortsatt litt å gå på, og fortsatt kommer det nye knopper. Jeg har også nettopp lært at visne blomster skal klippes ned til nærmeste femblad, for å kunne produsere nye blomster raskere, så det prøver jeg der jeg kan, og jeg gjør det selv om ikke rosen er remonterende, greit å ha en klipperegel syns jeg. 

Ghislane er en buskrose (turbat 1916) som blir 1,5 m høy og har et blankt, grønt bladverk. Blomstrer fra juni til september. Herdig til sone 3. Anbefales. 

Dette er klatrerosen  Penny Lane, den er helt ny her, plantet i fjor høst. Den blir 2 - 3 m høy og er herdig til H3-H4. Jeg har plantet den i enden av aroniaen, tenker at den i utgangspunktet kan klatre i den, men kanskje setter jeg etter hvert opp en rosebue av et eller annet slag her, som også kan holde prestegårdsrosen på motsatt side i sjakk. Foreløpig har Penny Lane blomstret med disse to rosene, men kanskje har den flere på lager for den skal være remonterende. 

Dette er klatrerosen Coral Dawn, som også var helt ny her i fjor høst. Den er remonterende og har fortsatt mange knopper. Blir omtrent 3 meter høy og her herdig til H4.

Denne rosen har jeg vist i knopp før, her er den i ferd med å springe ut, men så reiste jeg på ferie så helt utsprunget har jeg ikke sett den. Den heter Chippendale og skal være en stilkrose. Den remonterer så kanskje er det fortsatt mulighet for flere blomster i år. 

Denne rosen heter Amber Cover, det er en kryprose som også kom inn i hagen i fjor. Foreløpig står den i en krukke på terrassen. Den har mye blomster som dufter deilig. Noe mer vet jeg ikke om den, det klarer for så vidt regn, men jeg ser at alt regnet vi har hatt i sommer har gått litt utover blomstene. Selv om dette bildet som sagt er tatt for noen uker siden blomstrer den like fint fortsatt. 

Jeg har to Lykkefund i hagen, og begge har blomstret flott i år, fortsatt er det litt blomstring igjen. Denne ble plantet ved gjerdet i sør for en 2-3 år siden, men jeg har hatt den i hagen lenger. Den har brukt litt tid på å etablere seg. Selv om den står i sør her, får den en del skygge fra busker og trær og kanskje er det derfor den blomstrer ganske lenge. Her har den bøyd en grein ned til storkenebben som vokser under. Den er ikke bundet opp, men klatrer i buskene rundt seg.  Lykkefund er en populær historisk buskrose som blir 4 -5 meter høy og er herdig til sone H4-5. 

I dag er det litt høstaktig vær her med regn og vind. Det blir nok ikke noe hage etter jobb for vi er inne i Sildajazzhelgen, og i kveld skal jeg på to konserter. Først Svein Olav Herstad Trio som har fått strålende kritikker for den siste platen sin, ikke det, de pleier å få gode kritikker. For mange år siden jobbet jeg sammen med Svein Olav, blant annet var jeg manager og tekstforfatter for det tidligere bandet hans Christina Bjordal Band, men i kveld blir det bare instrumental. Etterpå blir det konserten Glødetrådar med felespiller Nils Økland og bandet hans, som i kveld skal være utvidet blant annet med bror Torbjørn Økland som for de fleste kanskje er mest kjent som gitarist i Vamp gjennom tjue år eller noe sånt. Denne konserten var bestillingsverk til Vossajazz i fjor. Både Nils og Svein Olav bor rett over sundet her og jeg syns det er fantastisk at to så dyktige musikere kan bo og jobbe ut fra Haugesund.  Ha en fin helg, med eller uten roser og jazz.

Brennende kjærlighet og litt til

I fjor fikk jeg endelig somlet meg til å ta frø av Brennende kjærlighet, eller Branntjæreblom, som den også kalles, og de har spirt masse. Nå har jeg delt, plantet noen ut i hagen og resten skal jeg ta med meg på planteloppemarkedet vi arrangerer i Haugesund hagelag 6. juni. Men det er ikke det eneste som har spirt, for noen uker siden fant jeg en spire i en liten potte som har stått siden august 2014.

Den er nå fin den brennende kjærligheten (lychnis chalcedonica) som jeg fikk av en nabo for mange, mange år siden. Den har blitt flyttet litt rundt i hagen, men nå har den funnet plassen sin helt nederst, på sørsiden av tujahekken mot veien. Og i fjor fikk jeg tatt frø også, og de spirte over all forventning.  De er litt koselige de hanekamlignende blomstene som  står og vaier på høye stilker. 

Brennende kjærlighet kan noen ganger trenge litt hjelp for å holde seg oppreist, og etter hva jeg vet skal den være herdig til sone 7. Tror den klarer seg rimelig greit mot snegler, men skal prøve å sjekke det spesielt i år.  De store bladene og høye stengel i bakgrunnen tilhører jordskokk. 

Får kalle dette god spiringsevne. Og nå er de delt i mindre deler, men ikke priklet en og en, det gidder jeg ikke, og siden de vokser i en tue er det vel ikke nødvendig heller.  Om  de vil blomstre i år eller først til neste år vet jeg ikke, men stauder blomstrer jo gjerne ikke før året etter. 

I august 2014 fikk jeg noen frø av enkle sibirpeoner. Jeg sådde to forskjellige steder i bed og i to potter. Dette må jo være en spire? Jeg hadde gitt opp for lenge siden, men nå ser det ut som det kan bli noe, og jeg har flyttet den over i en større potte, for denne her har nesten ikke jord og potten går snart i oppløsning etter så lenge ute i vær og vind.

I fjor kjøpte jeg meg en Finlands vita ros (Rosa spinosissima plena) etter å ha lest om den i Dag Lyngars bok 100 av våre beste roser.  Den står i en krukke og planen er å ta den med til fjells siden den skal være herdig til sone 8, men nå er jeg litt usikker, for selv om jeg ikke har sett den blomstre så liker jeg den så godt med de flikete bladene som blir beskrevet som bregnelignende. Den har allerede stått med knopper i flere uker. Den skal bli 2 meter både i høyde og bredde og det ser ut som den liker seg godt i krukke. Den skal like mager jord og den skal sette jordskudd, og det er jo fint om jeg vil ha flere.

Jeg vil gjerne vite mer både om Sibirpeon og Finlands vita ros hvis noen har erfaringer eller tips. Ha en flott dag.