Høye stauder igjen

 Fra å ha mest lave og middels høye stauder har jeg de siste årene gått over til høye, ofte må jeg si det er ubevisst, for med den vinden og så mye regn som vi har her bør staudene kunne stå av seg selv. Hva kan jeg si, valgene er ikke alltid like rasjonelle. 

Jeg har kalt denne for Prakthjelm, var sikker på at den var merket det, men her om dagen var jeg på let etter noe annet i Hageselskapets staudebok, og da ser jeg at den ligner mer på Oktoberhjelm, og at Prakthjelm har lyseblå og hvite blomster. Måtte ut å måle og min er 165 cm høy (Prakthjelm skal bare bli 100), min er i ferd med å avblomstre nå, så blomstringstid august-oktober stemmer ikke helt, passer bedre med Prakthjelmens juli - september. Kanskje jeg kan kalle den for en praktfull oktoberhjelm?

Kjempealanten blir også høy, den legger seg litt ned, men det er mer voksemåten enn vinden. Hjelmen holder seg forresten oppreist. 

Den mauretanske kattosten er vel mer å regne som en toåring, den blir høy, og den legger seg lett ned, men veldig fin det er den. Denne står ganske skyggefullt til. Rosen bak er New Dawn, som nå begynner å komme seg etter å ha bli flyttet for et par år siden. 

Dagens siste høye staude er den høyeste, akkurat denne er 185 centimeter. Præriemjødurt Filipendula rubra Venusta Magnifica. Det står på vaskelappen at den bare skal bli 150 cm, men den blir altså høyere. Herdighet til H6. Selve blomsten kan bli ganske tung i regnvær og dra planten litt ned, men når den tørker spretter den opp igjen. 

Ha en fortsatt nydelig uke i det flotte været.

Roser i regn

Det er så mange fine roser, men dessverre ikke alle som trives like godt her på den regntunge vestlandskysten. 

Alchymist skulle kanskje egentlig klatre på en vegg, men hos meg har den et høyt gjerde som klatrestativ, den har kraftige, stive greiner, så den hadde kanskje klart seg uten også. I år syns jeg rosene har vært litt små, men de har blomstret lenge, fortsatt er det et par igjen. 

Maidens Blush har også blomstret lenge i år, men knoppene har en tendens til å råtne hvis det regner for mye, og den legger seg litt ned. Se de lyse flekkene på bladene, hva er det? Jeg har aldri hatt det før, i år er mange av rosebladene sånn. 

Lykkefund gjemmer seg bak en Klokkebusk. Jeg la merke til i går at den fortsatt blomstrer, det er lenge, men så står den litt beskyttet både mot vind, regn og har vandrende myk skygge. Den jeg har på nordsiden er avblomstret for lenge siden. 

Hurdalsrosen har vært litt preget av regnværet i juli, også her råtner knoppene. 

Leonardo da vinci ble plantet i fjor, den har hatt mange fine roser i år, men foreløpig er den så lav at staudene rundt kveler den. Ser det er flere knopper på gang, og håper at den skal strekke seg litt, den skal jo bli 90-120 cm høy. 

Klatrerosen Flammentanz er jo kjent for sin gode herdighet, jeg måtte klippe den helt ned i vår, den var blitt så stygg, men nå kommer den fint, selv om blomstringen ikke akkurat er overdådig. Nedi her satt jeg også en annen rose i vår, den må jeg bare grave opp igjen og sette et annet sted, for den er helt overgrodd, blant annet av Prakthjelm, som har vært ekstra fin i år. 

Austinrosen Darsey Bussell ble plantet i fjor, foreløpig har den hatt en del problem med svartflekk, men den står lyst og luftig med mye sol. 

Dette er et litt urettferdig bilde av Schneewitchen, som ble flyttet hit i fjor. Regner med at den bruker året til å etablere seg, og den har en finere blomst nå, som ikke er avfotografert ennå. 

På nordsiden har jeg en diger, død Rhododendron, stammer og greiner er så fine at jeg har ikke klart å fjerne den. I fjor ble denne klatrerosen plantet der, Symphatie, jeg har hatt denne rosen tidligere også, og den er veldig fin, og dufter deilig. Gøy at den kikker fram, fra alt mylderet, helt uten hjelp. 

Therese Bugnet har brukt noen år på å etablere seg på nordsiden. Den er jo herdig til sone 7-8 så jeg tenkte at det får den klare. Den klarer det også, men tror jeg må fikse et stativ til den, har litt tendenser til å velte. 

Kryprosen White Cover har jeg flere forskjellige steder, den trives veldig godt i denne tønnen i år, og ser ikke ut til å bry seg om det regner. Stormarikåpen har tatt grep og vil ikke forlate tønnen. 

Dette er jo vanligvis en frisk rose, men også den har fått de lyse flekkene på bladverket. 

Til slutt Winchester Cathedral i et hav av prestekrager fra litt tidligere i sommer, den står foreløpig i en stor krukke på terrassen. Nå er den avblomstret, og jeg vet ikke om den remonterer. 

Dette var i hvert fall litt av rosene, jeg håper på hagevær litt senere i dag, men foreløpig har det vært regn. Ha en fortsatt fin helg. 

Rom i hagen Tasseplass

Et av de nyeste rommene i hagen er Tasseplassen, oppkalt etter kaninen som bodde her i ti år. Egentlig hadde jeg tenkt å bare ha plen rundt plassen, men plutselig en dag stod jeg og spadde, og så var det et bed der. Dette er en ganske skyggefull plass med sol om formiddagen, i år sier det derfor nesten seg selv at den ikke har blitt brukt så mye. Men drømmen er å sitte her på varme dager med en bok i skyggen.

Bakveggen er en tujahekk, til høyre vokser noe dere har hjulpet meg å komme fram til kanskje er en deutzia (gammel stjernetopp). Nå er det litt høstrotete på plassen her, og vanningskannene har jeg ikke hatt bruk for i år. Den hvite er en skjermplante (feinblättige silge selinum wallichianum). I de turkise krukkene har jeg hatt sukkererter, men de er ryddet bort nå. 

Ikke så lenge siden jeg skrev om blodslireknen. Her vokser også blodtopp. Selve plassen ligger på den andre siden. I bakgrunnen en pergola hvor det vokser vivendel. 

Her vokste det honningknoppurt, men den var ikke så fin lenger, så nå er den delt og flyttet andre steder. Til våren kommer det flere nye planter her som jeg skal skrive mer om da. 

Rett bak dette bedet er trappen ned til plassen med drivhuset. Her plantet jeg en storkenebb i fjor, som har blomstret fint tidligere på sommeren. Stativet er en gammel vinballongkurv. 

Jeg viste nettopp et bilde fra gjenblomstringen til klematis presidenten, her er en blomst i solen. Denne klematisen vokser på stolpen bak vinballongkurven. 

Vivendelen i blomst. Har blomstret ganske bra i år, men ikke fått så mange muligheter til å slynge duften sin ut i hagen på varme sommerkvelder. 

Under vivendelen, ved flaggstangen, vokser tre forskjellige hostaer, her er to av dem. Til tross for at jeg har mye snegler går det fint med hosta. 

Dette er en sakalinabeinved (euonymus planipes) eller danglebærbusk som hagebokforfatter Elin Conradi skrev om i Min villhave, en fantastisk hyggelig hagebok som inspirerte meg til Fru Halds hage. Det har ikke vært noen daglebær på denne ennå. Den står jo på helt feil plass, men jeg bare måtte ha den. 

Prakthjelmen som står ved siden av blodslireknen var ikke noe særlig i år, mye lus hadde den også. Her er den ved å avblomstre. Nå er den flyttet til et annet bed. 

Blodtopp (sanguisorba officinalis). 

Denne geumen har blomstret i hele sommer, og ikke av og på som den vanlige oransje. Den heter Nelkenwurtz hvis jeg husker riktig. 

Tasseplassen sett fra terrassen. Dette bildet er fra tidligere i sommer, her vokser også mye revebjeller, og en forglemmegeisøster. i tillegg til perovskia (steppeblåbusk). Sistnevnte har ikke vært så aktiv i år, den blåste ned i stormen i august, og siden har den haltet litt. Det vokser også en heritagerose her, men den er veldig sen, og selv om den har knopper vet jeg ikke om det blir noe i år. 

Tasseplassen sett fra pergolaen. 

En avlegger av det som kalles Nordens oliven. Håper det skal bli en fin busk  etter hvert. 

Ja, her er det et vannvittig regnvær i dag, det blir ikke noe utetid med drivhuset det er sikkert, men før jeg gikk på jobb og før det begynte å regne fikk jeg malt et av vinduene som skal settes i mot nord. Det står heldigvis under tak og tørker. Ha en strålende helg. .