Plantestativ

 Noen planter trenger å klatre eller bindes opp, andre trenger å støttes, enten det er på grunn av vinden eller regn eller bare fordi de har svake stilker. Her kommer noen av mine plantestativ. 

I espalieret på veggen henger det krukker, hovedsakelig med forskjellige Pelargoniaer. De svarte stativene kjøpte jeg på Åhlens for mange år siden, og jeg så noen lignende på en butikk tidligere i vår, men dumme meg kjøpte ikke, og nå husker jeg ikke hvor det var. Den røde kurven er en gammel sykkelkurv. 

Espalieret er egentlig satt opp på grunn av den grønne planten i bakgrunnen, nå viser det seg at den hefter seg til veggen, vet ikke hvor smart det er. Den er plantet helt tilbake i 2014, og vokser seg litt større for hvert år, den heter Campsis Madam Galan, en trompetblomst. Den skal bli seks meter høy og har foreløpig ikke blomstret. Tåler minus tjue. Hvis noen har erfaring med den så høre jeg gjerne om det. 

Plantene i krukker har jeg her mens Gale Madam får vokse seg til, den rosa pelargoniaen tror jeg faktisk knakk i en sommerstorm for et par netter siden, jeg støttet den store blomsten opp, så får vi se. En er jo utsatt her oppe i høyden. 

I vår laget Hald dette rosestativet til meg, etter modell presentert i Norsk Hagetidend. Rosen som vokser her heter Viking, og er egentlig en bunndekkerrose. 

Jeg vet ikke jeg, bunndekker og bunndekker. De gule blomstene til høyre er Kjempealant. 

De lilla blomstene som klatrer sammen med rosen er bunndekkerplanten høststorkenebb, den klatrer faktisk noen steder ganske høyt, jeg har den jo over alt. 

Jeg lar meg jo stadig friste av eksotiske roser, austinroser for eksempel, men Viking trives mye bedre i mitt klima, kanskje derav navnet. Den er remonterende fra juni - oktober, og er herdig til H5. 

I denne stativet, som er et gammelt bambusbord som har mistet bordplaten sin vokser også en rose, brother Cadfael, den kan bli 170 cm høy, men er ikke der helt ennå, dette bildet er fra tidlig i sommer, den har blomstret litt i år, men ikke overdådig vil jeg si. Den vintergrønne busken i bakgrunnen er Laurbærhegg. Klatrestativet fungerer sånn noenlunde, selv om dette kanskje er litt lett. Ulempen med et kraftigere er at stilken kan knekke rett av mot kanten, noe som skjedde med en annen rose i sommer. 

I fjor ble denne luftige leveggen satt opp, planen er at den i framtiden skal dekkes av Villvin, roser og klematis. I mellomtiden har jeg i år plantet dufterter og sukkererter. Her ser en også at høststorkenebben blir ganske høy. De røde til høyre er Løvemunn og de røde til venstre er rosen Darcy Bussell. 

Sukkerertene hadde en litt treg start, men nå er det skikkelig fart i dem. De klatrer delvis på egenhånd og får delvis litt ekstra hjelp ved at jeg har festet hyssing i rutene. 

Sukkererten Oregon Sugar Pod, som jeg er veldig fornøyd med, har hatt stor avling, klatrer i den andre enden av espalieret. 

I klematisrommet er det litt forskjellige klatrestativ, på espalieret til venstre klatrer blant annet klematisen Piilu, på stigen som henger på gjerdet til høyre klatrer klematisen Hagley Hybrid sammen med rosen New Dawn. 

I det mest skyggefulle hjørnet av rommet klatrer en gullklematis, den klatrer i et digert tau som jeg fant etter en storm for noen år siden, for at den skal klare å komme helt opp på taket av utestuen har den fått litt ekstra tauhjelp der. 

Ytterst i rommet vokser klematisen Montana (variant av rubra, men ikke den samme som jeg har inne i hagen, og som er mye større), på den andre siden av trappen vokser en Vivendel, av den ville duftende typen. Den er en stikling tatt fra vivendelen som vokser inne i hagen. Dette bildet er fra tidligere i sommer, blomstringen skjer på forsommeren. 

På espalieret ved siden av terrassedøren vokser enda en klematis, Miss Bateman, den vokser i denne tønnen, sammen med Tagetes Tangerin Gem. Det er første sommer Miss Bateman har blomstret godt, men blomstringen er over nå, kanskje kommer det en ny litt senere hvis jeg er heldig. Nå i sommer vokser det også noen dufterter her, de står i en relativt liten beholder, og jeg er egentlig ganske overrasket over at de har klart å strekke seg oppover i det hele tatt. I den andre tønnen med Tagetes vokser det også et ferskentre, ingen fersken i år, men jeg håper på neste år. 

I går plaskregnet det mesteparten av dagen, men temperaturen var ganske fin, jeg var litt ute, men med valpepass var det ikke akkurat så mye jeg fikk gjort. Nå ser det ut som det har blitt opphold, og da må jeg ta meg en tur ut. Ha en fortsatt fin helg.  

Høye planter og plantestøtte

Det er fint med høyde i bedene, men jeg har ganske mye vind i hagen så lenge holdt jeg meg til lave stauder sånn at jeg skulle slippe at alt ble lagt flatt. Men det er mye spennende som har litt høyde, så i det siste har det blitt litt av det også. Mye holder seg oppreist selv, som for eksempel strandkattehale som jeg liker veldig godt og som er på vandring mot en veldig fuktig del av bedet, og det er jo bra at noe vil bo der.

Dette er en staude jeg fikk frø av for noen år siden. jeg trodde det var en skabiosa, men er ikke helt sikker. Kanskje noen har noe bedre forslag? Gullknapp Cephalaria gigantea. Takk Marit. Den blir utrolig høy og har mange blomsterstilker ut fra hovedstilken. Den blomstrer nå.

Den hvite skabiosalignende stauden legger seg fort ned og trenger støtte. For noen dager siden kom jeg over noe artig i en sjokkselger på Jula. Dette som jeg bruker som plantestøtte er egentlig en idiotisk anretning for å sette en kopp i, men den er perfekt som plantestøtte. Det er enkelt å stikke den ned i jorden og smette stilken inn. Finnes i mange farger for den fargeglade og koster nesten ingenting. Det svarte blir nesten usynlig i bedet. Måtte gå så nært som dette for at den skulle vise på bildet. 

Denne rosen, Charles Austin Ausfather, bestemte seg plutselig for å komme med en giganthøy stilk med alle disse blomstene på. Den trengte også en plantestøtte.

Løsningen ble denne. Jeg er ikke egentlig fan av altfor festlige ting i hagen, men denne frosken syns jeg var veldig søt.  Fant også denne på Jula, koster under tredvelappen for en pakke med to. Stauren jeg har brukt er en hyll. Hvert år produserer svarthyllen mange, flere meter høye og helt rette, greiner. Når jeg husker på det kutter jeg dem av, tørker dem og bruker til plantestøtte. 

Rosen med staur og frosk sett litt på avstand.

Det blir kanskje litt mye reklame for Jula, som jeg forøvrig ikke har noen forbindelse med eller har blitt bedt om å skrive for, men jeg syns alltid det er vanskelig å finne riktige hagehansker. De har enten feil passform eller blir altfor tjukke til å jobbe med. Dessuten er hagehansker ofte veldig dyre, og det går hull på dem like fort uansett pris. Så da blir løsningen å jobbe uten og være hun som alltid har svarte render under neglene. Ja, jeg kjenner til vaselintrikset, men det frister ikke så mye. Disse hanskene er så tynne at en nesten ikke tenker at en har på hansker, og de koster bare rundt femten kroner. 

Her er et lite glimt av strandkattehalen, som jeg ble forært en avlegger av for flere år siden. Alle disse tre, som jeg viser bilde av her vokser i det samme bedet, og når jeg sier at strandkattehalen vandrer mot vannet så mener jeg at frøene som den slipper ned velger å spire i den fuktigste delen av bedet, der det står vann hele vinteren fordi utestuetaket ofte fungerer som en foss. Så navnet sitt har den i hvert fall med rette.

Ha en fortsatt fin uke i det flotte været. For en gangs skyld er det faktisk vindstille her, så i går var jeg ute på havet og fisket makrell. Det å faktisk få fisk er også en sjelden begivenhet.