Vintergrønt og vårblomster

Tenk at vi er rett over midt på vinteren, og så har snøklokkene og stinkjulerosene begynt å blomstre. Vintergrønt har vi jo hele tiden, helt avgjørende for en hage syns jeg.

Disse lave vekstene passer jo best når det ikke er snø, i forgrunnen en Pieris, så lyngen som blomstrer hele vinteren og som starter blomstringen i november. Den vintergrønne lyngen bak der igjen heter Sarabande, og skal bli omtrent meteren høy. Bak der igjen skimtes en vintergrønn busk som også funker i hager med mye snø. 

Nærmest en Buksbom, som er odlet fram fra en stikling. Fra denne og bortover går en lav Barlindhekk. Og så flere høye vintergrønne busker bakerst i bildet. 

På det nordøstre hushjørnet vokser Klatrebeinved, som egentlig ikke er særlig til å klatre, men grønn er den hele vinteren. 

Kanskje et litt rotete hjørne, bakerst til venstre en rotstikling av den samme klatrebeinveden, og denne ser ut til å klatre litt mer, så kanskje det har noe å gjøre med forholdene. Til høyre en Pieris. 

Rododendron er vintergrønne og fine gjennom hele vinteren. Blir det veldig kaldt kan bladene krølle seg litt sammen, men når mildværet kommer spretter de ut igjen. Det finnes Rododendron som blomstrer nå, så akkurat en ikke langt herfra som la ut et bilde av sin, men dette er Cunninghams White, og den blomstrer først senere. 

Dette er den første rododendronen som blomstrer hos meg, men ikke på en stund ennå. 

Her i trappen stammet jeg opp de vintergrønne buskene i forfjor, husker verken hva de eller den lave foran heter. Hekken i bakgrunnen er den samme Barlindhekken. 

Snøklokkene kikket fram med det samme snøen forsvant, nå blir de bare flere og flere. På gjerdet bak skimtes litt vintergrønn Eføy. 

Liker en grønne blomster er stinkjulerosene å anbefale. Det vises ikke så godt her, men blomsterkanten blir rød. Nå har blomstene kommet, disse to bildene er fra i dag. Bladverket er vintergrønt. 

Det var i hvert fall litt av det vintergrønne, og litt vinterblomstring her fra hagen min, ha en fortsatt fin uke enten du har mildvær eller snø. 

Årets nye skyggebed

Jeg fikk inspirasjonen til mitt nye skyggebed fra et av Monty Dons tv-programmer, der han viser fram en liten terrassehage på 4x4 meter eller noe sånt. Og selv om jeg ikke kan ha digre eksotiske bladplanter (det er kaldt her  i skyggen selv om sommeren), så tenkte jeg at det må gå an å få til noe. Bedet ligger der jeg før tørket tøy, og går kanskje over litt mer enn 1/3 del av dette rommet (som jeg tidligere har kalt klematisplassen, siden jeg har fem stk her). På motsatt side har jeg blant annet en stor Bambus. Rommet blir mest brukt til gjennomgang til og fra utestuen. Bildene er tatt litt til og fra så de strekker seg fra slutten av april til begynnelsen av august. 

Her har bedet vokst seg litt til. Det er blant annet en tre, fire hostaer her, den nærmeste heter Guacamole. I tillegg til skogsbregner er det et par kjøpte, noen trestammer, på den nærmeste står en krukke med Fuksia. På stigen klatrer rosen New Dawn og Klematis Hagley Hybrid (det er litt mer sol i høyden). I midten vokser en Storkenebb Philip Vapelle. De rosa blomstene i forgrunnen er en Akeleie, det er også et par til akeleier som jeg aldri har plantet, men som har kommet av seg selv. Alle plantene er gjenbruk fra andre steder i hagen. I hjørnet vokser en Klatrebeinved og foran den er plantet en Vripil som jeg håper skal bli et stort tre. 

Jeg begynte i slutten av april. Tok bort en duk som jeg var så dum å legge for nesten tjue år siden. Klatrebeinveden er en avlegger og har vokst her en liten stund. Under stigen skimtes klematis og rose som også har vokst her noen få år. Den turkise døren går inn til utestuen, og er litt til høyre for midten. 

Steinkanten har kommet på plass og bedet er fylt med kompostjord fra hagen. Den nærmeste "stammen" er ment å sette en krukke på. De to andre stammene er beplantet med skogsbregne i de naturlige hullene. Jeg tror begge er Svarthyll, de får naturlig hull, og i den til høyre går hullet helt til bunns. Den gamle båten har tilhørt min bestefar. 

Her ses bedet fra motsatt siden. Den grønne busken bak båten er en Pieris som til nå har bodd i en krukke. På espalierveggen vokser Piilu (har ikke blomstret så bra i år), og under over alle under så viste plutselig en klematis jeg trodde var død seg (husker ikke navnet). 

Skogsbregne i trestamme kan bli en "trebregne". 

Denne bregnen likte seg overhodet ikke der den opprinnelig var plassert, men her begynte den å vokse med en gang. Jeg tror den heter Purpurkongsbregne. 

Skogsbregnen i stammen, så bregnen Dryopteris Flilix-mas. Hosta, bak hostaen Klatrebeinved i hjørnet, foran skimtes såvidt Vripil. Til høyre en Pieris jeg ikke har navnet på akkurat nå, har hatt den i en krukke i mange år. 

Bedet sett fra trappen med lilla spanske margeritter, og Klematis Montana (ikke Rubens, men ligner veldig). 

Purpurkongsbregne.

Til venstre Hosta Halcyon, den andre husker jeg ikke navnet på i farten, men bregnen bak er Dryopterisen. 

Klematis Halcyon, klatrerosen New Dawn og en Akeleie som bare dukket opp og har blomstret mye lenger enn alle andre akeleier i hagen. 

Her har det også dukket opp en rød, frynsete Valmue, lyseblå Agurkurt og ringblomster som er sådd. 

Er veldig fornøyd med at bedet har vokst sånn til i løpet av disse månedene. Det er litt annet snask her også, men det skal jeg heller vise til neste år. Det er nesten som at beplantningen har gjort at jeg syns det er mer sol her enn jeg trodde, og det har i hvert fall blitt hyggeligere å gå forbi, stanse litt også. 
Ha en flott helg!

Trær og busker i krukker

Det kan være flere grunner til å plante i krukker i stedet for direkte i bakken. Ofte blir det sagt at det er så kjekt å kunne flytte krukkene rundt, men det er ikke alltid aktuelt når en planter trær og busker, det blir rett og slett for tungt.

For noen år siden fjernet jeg gullbusken (Forsythia), den var fin akkurat under blomstringen, men i en liten hage tok den rett og slett for mye plass resten av året. Under fjerning dukket det opp en liten avlegger. Nå står den i en krukke på trappen. 

Når jeg er på hytta til foreldrene mine hender det at jeg tar med meg en liten furuavlegger, de vokser over alt og er bare å nappe opp med rot. Denne har jeg hatt i mange år. 

Disse hentet jeg nå tidligere i vår. 

Denne oppstammede ligusteren har vokst fra en stikling, først stod den noen år plantet i bakken, men da jeg skulle gjøre litt endringer på drivhusplassen måtte den bort. Heller enn å kaste ble den flyttet til denne potten, og under over under har den nå overlevd i flere år. Når jeg får tid skal den få en skikkelig plassering også. 

For noen år siden fikk jeg noen stiklinger av Nordens Oliven (Sølvpære), denne stod plantet i et bed inntil i høst, men da måtte den over i en krukke. Får se om det blir permanent eller om jeg finner et sted å sette den. Ofte er jo det grunnen til at trær og pusker havner i krukker hos meg.  

To vintre har dette oliventreet stått i en potte på terrassen. Den står akkurat rett under taket i utestuen, men får regn når det regner fra sør, sørvest, vest. I år ble den etter hvert flyttet lenger inn. Den har faktisk klart den lange og kalde vinteren vi har hatt med opptil 13 minusgrader. Det viktigste for overvintring på grensen er at jorden ikke blir våt. 

På nordøstsiden står det litt i krukker, blant annet denne flettede pilen. Pil tåler det meste. Helt til venstre i bildet sees en liten busk. Dette er en vintergrønn Pieris, og den har stått i krukke i mange år. Nå har jeg faktisk begynt å jobbe opp dette området (klematisrommet, som jeg skrev om i vinter), og pierisen skal i jorden. 

Som med ligusteren ble denne sølvpilen satt i denne tønnen for et par år siden. Sølvpil kan jo bli et gigantisk tre, men der jeg hadde plantet det, i skråningen nord for drivhuset, likte det seg ikke. Hvert år falt det overende i selv de minste vindkastene. Det ble beskåret og flyttet til denne tønnen. 

Roser kan jo godt stå i beholdere. Rosen heter White Cover og har stått i tønnen i mange år. Jeg har flere planter av denne rosen, og den som liker seg aller best er denne. 

Denne rosen, Winchester Cathedral, som så vidt skimtes blant prestekragene, har jeg vel hatt i to vintre, den liker seg godt, men er foreløpig liten, krukken er stor, så jeg tror den skal få stå her et år til. Prestekragene overlevde ikke vinteren i år, men det var det flere som gjorde i fjor (om ikke akkurat disse). 

Jeg var litt bekymret for at vinteren skulle bli for kald for det lille ferskentreet Frost, men det gikk faktisk veldig bra til tross for at det står i en krukke. Dette bildet er fra i fjor, men i år er det mye større blomstring (som jeg foreløpig ikke har fått tatt bilde av). 

Det er fortsatt en kald april, men allikevel mange solfylte dager supre for hagearbeid. 
Ha en fin, ny uke i hagen. 

Pieris Pyramidelyng Sarabande

Jeg sa feil tidligere i år, Pyramidelyng Sarabande blomstrer ikke for fullt i januar (selv om det ser sånn ut), men at det er en av de fineste vintergrønne i slekten Pieris er sant, i hvert fall syns jeg det. Navnet får meg til å tenke på Ingmar Bergman, som jeg må google, og hans siste film heter Saraband.

Dette bildet er fra 11.april i fjor, så blomstene ser litt annerledes ut enn i januar.

Bilde tatt 10.januar i år. Så altså ikke full blomstring, men på god gang. Jeg hadde bare glemt hvordan blomstringen egentlig ser ut. 

Litt frost 22.februar 2018. Er ikke bladene vakre? Busken blir ca 80 cm høy, så om en har mer snø enn det så vil den ikke vise på vinteren, men fin resten av året også. Herdig sone 3-4. 

Dette bildet ble tatt 25.mars 2019. Jeg mener at Pieris er i lyngfamilien, og jeg har den sammen med annen vårlyng, klokkelyng og blåbær. 

Dette bildet er tatt 28.april 2017, blå Vårkjærminne kan skimtes i bakgrunnen. Det står på lappen at blomstring skal skje i mai, men her er den på høyden i hele april. Den ble plantet i 2016.

Vi nærmer oss februar med stormskritt, så får vi se om det blir snø eller fine dager i hagen. Jeg har uansett oppdaget at jeg har noen staudefrø som skal sås ute. Ha en fortsatt fin uke. 

Hagepusling

Lang liste med hageplaner, men som oftest er det hagen som bestemmer farten, og tar meg med fra den ene planten etter den andre. Noe som må studeres, ugress som må fjernes. Jeg hadde tenkt å klippe rosene ferdig i går, men kom aldri så langt, en oreganos tørre kvister måtte klippes både i og uten for urtebedet, de gule valmuesøstrene er nå i fullt firsprang og jeg fjerner alle som har sådd seg i bed. En eføy som hadde krøpet nedover en mur, lagt seg i et bed, mange og lange stengler når jeg begynte å dra, noen ble satt ned i en krukke, andre langs en murkant med et stygt gjerde som jeg gjerne vil ha dekket med eføy. Små spirer som begynner å bli store og som trenger mer plass. For en fin lørdag det ble, og det ser ut til at denne søndagen blir like fin. Og vi får besøk av Emma som har vært på junior NM i olympisk vektløfting på Vigrestad på Jæren og som tar turen innom Haugesund på vei tilbake til Oslo.

Pyramidelyng, pieris sarabande, plantet i fjor.

Emma turner i hagen i fjor. Peonene er selvsagt ikke begynt å blomstre ennå. I går ble hun norsk juniormester for tredje gang i 63 kg klassen i olympisk vektløfting, ny norsk og nordisk rekord på 82 kg i rykk. Og beste jente uansett klasse. Neste år er hun senior. I dag sier ryktene at vi skal inn på landet og bade, jentene her bader hele året, mens jeg knapt bader om sommeren.

Småplanter ut på tur. Dillen nærmest er ferdig herdet og ble plantet ut i går.

Småhjertene stod her i hagen da vi overtok, kanskje jeg skal dele og sette dem flere steder i år, de er veldig yndige. 

Noen tulipaner er allerede i blomst og disse begynner å vise farge. Pinseliljer i full blomst og de røde peonskuddene vokser seg høye i bakgrunnen. 

Det blir alltid mange svibler til jul, og til våren blir de plantet ut, omtrent samtidig med at de som allerede står der begynner å blomstre. 

Koselig å pusle rundt i hagen. Ha en flott søndag :)

Overvintring av blodbeger

Jeg både overvintrer og tar frø av blodbeger (rhodochiton), men siden den vokser ganske sakte i begynnelsen blir den som overvintrer flottest. Det er denne jeg viser bilder av, og den har overvintret inne på et soverom som for det meste er uoppvarmet, og i fjor vinter stod den i blomst nesten hele vinteren, til tross for at den stod i en mørk krok. Den får ikke mye vann i løpet av vinteren, kanskje en liten slant en gang i måneden hvis den er tørr.

Blodbeger danner store frøkapsler med mange frø inni, jeg rister på dem for å høre når de er klare til høsting. 

I år har min blodbeger stått i et fuglebur, det er omtrent ikke sol her den står. I starten da jeg begynte med blodbeger (fikk frø av broderen på skyggebalkongen) trodde jeg at den måtte stå lunt, men det er ikke nødvendig.

Den har kanskje fått en litt stemoderlig behandling i år, hvis du ser nøye etter kan du se at den har vokst inn i denne pierisen som står nedenfor og at blomsterrankene er på vei ut over singelen. Dette bildet ble tatt i går, de andre bildene ble tatt forrige søndag. 

Disse blomstene, som nesten ser helt nyutsprungne ut, har lagt seg til rette på bordet.

Jeg pleier å klippe den noe ned når den kommer inn, men i år tror jeg at jeg må klippe den løs fra den vintergrønne pierisen, som forresten har stått mange år i denne krukken. Blodbeger tåler litt nattefrost, som det vel har vært her noen netter allerede, nå er vi inne i en mild regnværsperiode, så jeg lar den stå ute litt til.

Jeg syns kanskje at blodbeger liker aller best å henge nedover, men den klatrer også hvis den finner noe å gripe tak i, akkurat hva den har fått tak i her er ikke lett å si, kanskje en ujevnhet i malingen. 

Bladene er fine hele sesongen, men kanskje aller vakrest nå om høsten. 

I går var jeg forresten og kjøpte to digre smårutete vinduer på gjenvinningsbutikken, Affi. Har ikke fått hentet dem ennå, men tror jeg har en plass for dem i hagen. Ha en fin helg!