Vintergrønt

Med vintergrønt blir hagen mer synlig om vinteren også. Her på Vestlandet har vi jo mye grønt gjennom vinteren i det hele tatt, men det er nå noe eget når det kommer opp i høyden også, og skaper struktur i hagen. Jeg har jo skrevet en del om struktur i hagen i hageboken min, og det er noe jeg er opptatt av.

Først en plante som ikke nødvendigvis kommer opp i høyden. Er ikke denne hagesildren fin? Bildet er tatt nest siste dagen i desember for noen år siden, den stod i en krukke hele vinteren. Hagesildre trives best uten jord og etter at jeg fant ut at mesteparten av jordklumpen i potten må fjernes før den plantes i grus så har jeg endelig fått den til å overleve. Hagesildre (saxifraga x arendsii) er herdig til sone 7

Brokbladet beinved er en av favorittene mine. Den blir også solgt som klatrebeinved, men den klatrer ikke, ikke noe særlig i hvert fall. Denne står midt i nordavinden og tåler det meste, (fortuneii emerald gaiety). De slappe bladene rundt den er Hjertebergblomst (bergenia cordifolia rotblum), bildet er tatt 19.12. og det tyder vel på at det er frost. Hvis jeg ikke husker feil ble Hjertebergblomst kåret til årets staude i Tyskland i 2017. Super bunndekker som tåler det meste, men liker seg best med snødekke. Herdig til sone 7. Den runde kulen på toppen er en buksbom, og det vokser også rododendron, sypress og myrteleddved i dette bedet. 

Foran vokser en klatrebeinved (radicans), den klatrer ikke så mye den heller, men i hvert fall  mer enn den brokbladete. Bak står en einer (juniperus), herdig til sone 7. Tror det var en av de første vintergrønne buskene jeg plantet. Bildet er tatt et år i slutten av desember, den gang ovnen min fortsatt eksisterte. Savner den, men har ikke klart å finne ut hvor jeg kan kjøpe ny. 

I skråningen nedenfor drivhuset vokser denne sypressen, ikke ekte da, men det som vi kaller sypress her. Bak en stor, men litt pinglete rododendron mot naboens garasjetak. Det vintergrønne i solen er sitkagran, som jo egentlig aller helst burde vært fjernet. 

Eineren foran ble plantet for ikke så lenge siden. Nærmest den står en laurbærhegg, den trives godt til tross for mye vind. Kan få svidde bladkanter, men reparerer seg selv. Her vokser også rododendron og myrteleddved. Bakerst til høyre i den nederste delen av hagen vokser tuja, den nærmeste er brabant og resten er kjempetuja. Dette bildet ble også tatt i slutten av desember for et par år siden. 

Har kjøpt og fått flere rododendronplanter de siste årene, vet ikke helt hvilken sort dette er, men jeg liker så godt de mørkegrønne bladene og blomsterknoppene. Blir det ekstra kaldt krøller bladene seg sammen. 

Rett på utsiden av terrassen vokser et kristorntre, det har selvsådd seg, men er like fint for det. Til våren vil jeg prøve å forme det litt, kristorn kan godt beskjæres. Bildet ble tatt i slutten av desember for et par år siden.

Den til venstre er i hvert fall sypress, den til høyre muligens også, men har en annen vokseform. Begge disse har noen år på baken. Bildet ble tatt tidligere i desember. 

Denne lille rakkaren fikk seg en klipp tidligere i sommer, så nå er den blitt litt lavere og fikset litt på, den tok altfor mye av solen som ville inn i utestuen. Bildet er tatt i slutten av januar i fjor. Den kom som en liten potteplante, en sånn som gjerne kommer i juledekorasjoner, og jeg vet jeg har navnet et eller annet sted, men kommer ikke akkurat på det.
Det er sol ute her i dag også, vindstille og rundt null. Burde kanskje ta en tur ut før det blir mørkt.Ha en fin helg!

Pilstativ og sukkererter

Det er gøy å lage sine egne pilstativ, og det er kjekt å ha et par flettepilplanter i hagen. Jeg har to, som jeg egentlig ikke har plass til, men som får stå siden de kan klippes helt ned hver vinter. Så i går ble det fletting, og litt i dag også, før regnet kom og jaget meg inn, 4 grader og regn er ikke et ideelt hagejobbevær, verken i kjøkkenhagen eller andre steder.

Her er stativene flettet ferdig og sukkerertene plantet. Sukkerertene er herdet i en ukes tid, og tåler å ha det litt kaldt. I fjor hadde jeg ikke sukkererter, og de var savnet. Sorten tror jeg heter De Grace og er rimelige innkjøp og jeg antar derfor helt vanlige.  Busker i bakgrunnen er en ekte sypress (cupressus semp totem). Den ble plantet i fjor høst, og jeg kjøpe den fordi det stod på etiketten at den var herdig til H5 (og fordi den var superbillig), men jeg visste jo egentlig at herdigheten ikke kunne stemme, for ekte sypresser er ikke herdige i Norge. En rask googling viste at den knapt er herdig til sone 1, når tyske og engelske hageeiere diskuterer hvordan de skal holde den i live, henger den i en tynn tråd her. Jeg har dekket den til med granbar i vinter, men har glemt den litt ut i det siste og den har fått litt sviskader. Busken bak er en myrteleddved, også kalt ligusterleddved fordi den minner om liguster. Den blir ofte brukt i offentlige litt kjedelige beplantninger, men jeg forelsket meg litt i den etter at jeg så den formklippet i en hage i Brussel.  

Jeg får binde opp sukkerertplantene etter hvert. I den ene krukken har jeg også plantet stemor og i den andre tror jeg det kommer en av de lave tagetesene jeg har. 

Kjøkkenhagen min er ikke av de største, fire pallekarmer. I år er det hvitløk (garlic cassablanca) som ble satt i høst som gjelder, men jeg klarte å finne et sted å sette resten av sukkerertene og lage et litt skakt klatrestativ til dem. Hvitløk skal ikke settes sammen med bønner, kål eller erter står det på hvitløkspakken, så hvor jeg skal få plassert grønnkålen min er foreløpig et mysterium. Og der det er satt hvitløk kan det ikke settes løk igjen før om fem år. Erter skal heller ikke dyrkes på samme sted hvert år. Jeg klarer ikke å finne noe mer info om dette i Mat fra egen hage boken, er det noen som har erfaringer eller mer kunnskap om dette hører jeg gjerne mer om det. De lysegrønne plantene helt i bakgrunnen er storkenebb. 

Alle pilstativene er laget av restene etter at jeg laget kranser i vinter, og altså resultat av høsting av to planter. Pilen har bare ligget ute i regnet, og derfor har den holdt seg myk nok til at det gikk an å flette med den. Men noen stativ som holder i evigheter blir nok ikke dette.

Vårforberedelsene går framover med museskritt, inn i mellom regnbygene. På tirsdag skal vi ha mer om kjøkkenhage i Haugesund hagelag. Ha en ny fin uke. 

Vintergrønt i litt snø

Måtte en tur ut og kikke litt i hagen i solen i dag. Det sies at det har vært minus ti i natt, men nå er det rundt null, i morgen skal det regne igjen. Det kikker litt spirer fra blomsterløk og stauder opp fra bakken, skal bli kjekt å se etter hvert når det kommer lengre.

Andre eller tredje vinter for denne yukkaen. En ganske herdig litt eksotisk plante. 

Sitrontimian som foreløpig har holdt seg bedre enn i fjor. 

Disse to store skjellene skulle nok ha vært snudd før frosten, men får håper de klarer seg selv om det ikke så ofte er frost ned på havets bunn. Har vært ute i hagen i mange år. På leveggen bak vokser eføy. 

Denne Rododendronen, Wendy, som er rød og skal bli omtrent meteren høy når den er ferdig å vokse, har fått mange knopper. 

I fjor kjøpte jeg en ekte sypress på tilbud, fordi det stod at den var herdig til sone 5, det tror jeg ikke stemmer, når jeg googler er det mer som sone 1. Derfor dekket jeg den litt til da det var meldt kaldt, for selv om den kanskje kan klare litt kulde kan det bli for mye med vind og kuldegrader samtidig. Foreløpig ser det ut som den har klart seg, selv om beskyttelsen delvis har falt ned, og jeg har erfaring for at vintergrønne planter ofte kan stå flotte hele vinteren for å så å kollapse når våren kommer. 

Når jeg finner kristornspirer setter jeg dem ofte i krukker. I bakgrunnen ser det ut som jeg har fått svømmebasseng, men det er undervanningen til tomatene som fortsatt står i drivhuset som nå ikke har vinduer. Er ikke lite vann som har kommet fra oven siden andre juledag.

I denne pallekarmen ser luftløken fortsatt fin ut, i bakgrunnen ser mangolden litt mer sliten ut. 

De aller fleste rododendronene har mange knopper, og at disse to også har det er fint, for da kan jeg få identifisert dem til våren, gikk litt i surr i en flytteprosess. 

I år har jeg for første gang satt kjøpehvitløk, denne har stått i en krukke inntil husveggen mesteparten av vinteren, og er de siste par ukene flyttet under tak i utestuen, hvor det kanskje er et par grader varmere enn ute. Snart tar jeg den inn, og så kan jeg høste av de grønne spirene. 

Ha en flott uke, syns allerede det går an å merke at det har blitt litt lysere, men kanskje bidrar det veldig tynne laget med snø vi har fått. Det er nå forresten også mulig å følge Fru Halds hage på facebook.

Vintergrønn struktur

I dag er det litt snø i luften igjen, men det er mildt så foreløpig er det ingenting som legger seg. Jeg syns denne tiden er fin å bruke til å se hva jeg trenger av vintergrønne planter i hagen. Er det for kaldt ute blir jeg ofte stående i vinduet og studere hagen. Ser sikkert litt rart ut for forbipasserende når jeg står i kjøkkenvinduet, som vender mot gaten, med hode mot ruten, men sånn er det når jeg blir opptatt med å studere hagen sånn litt ovenfra.

For mange år siden kjøpte jeg en vintergrønn plante, en myrteleddved (lonicera nitida elegant). Så måtte jeg flytte den og oppdaget at den hadde rotet seg og blitt til mange planter. Her står en oppstammet i krukke, helt borterst i bildet står en som er plantet foran en busk, se nærbilde under. Bak der igjen er kjempetujahekken.

Myrteleddved blir også kalt ligusterleddved, og minner mye mer om liguster enn om kaprifolen som den er i familie med. Denne vintergrønne busken er herdig til sone 3-4. Den brukes ofte i offentlige beplantninger og ser ikke alltid så spennende ut der, det er sånn at jeg ikke kjenner igjen den busken jeg har i hagen, som jeg syns er veldig flott. Den kan klippes, men vokser ganske fort ut i sin vanlige vifteform igjen. Stammene på bildet tilhører antageligvis en gammel deutzia.

Denne vintergrønne, det er vel en kjeglegran, er veldig fin på solsiden, men utrolig stygg på den siden som vender inn  mot aroniahekken bak. Det er selvsagt fordi aroniahekken vokser inn i den i løpet av sommeren. Til våren skal jeg prøve å flytte den, og da har jeg tenkt å plante en klatrerose her, tror jeg. En som kan klatre i aroniahekken, og kanskje strekke seg over mot en annen rose som står til venstre. 

Her er litt vintergrønt i krukker. Den til venstre er den samme som på bildet under. Den i midten er en eucalyptus som jeg nå har flyttet inn i utestuen, den blir veldig stygg på bladene av den sterke, kalde vinden som har vært i det siste. Og den nærmeste er en oppstammet variant av en gran. Helt bakerst i bildet står en blåsypress (chama ecypans lawsoniana columnaris glauca).

Dette er cedrus deodara fellin blue. Den er herdig til minus 13, blir 50 cm høy i løpet av ti år. Kan klippes i jan-feb. Liker seg i sol/halvskygge og har bred vekst. Den tåler ikke vind, så jeg plantet den i krukke for å kunne sette den lunt om vinteren, men foreløpig har den stått her og det ser ut som det går bra. Dette er tredje vinteren.

Ute snør det mer og mer, litt irriterende når en egentlig er i vårmodus, men sånn er det. Ha en fortsatt flott uke.

Vintergrønt

Så langt har det vært en fin og rolig jul her, og i går fikk vi til og med litt snø. Jeg har ganske mye vintergrønt i hagen, både lave halvbusker og busker med litt høyde. Syns det er fint at hagen har litt former og rammer også om vinteren, og skulle gjerne hatt plass til enda flere.

Jeg har mange vintergrønne busker i hagen. Spesielt godt liker jeg  de "sypressaktige" som den øverst til høyre. Den nærmeste er en relativt nyplantet kjempetuja.

I bakken nedenfor drivhuset vokser det blant annet et kjempedigert fuglerede som jeg fikk av en nabo som skulle kaste det for mange år siden. Denne bakken har jeg planer om å rydde i til våren. Spesielt skal alt prydgresset bort. Det er i ferd med å ta over alt. 

Buksbom er fine, men vokser utrolig sent. Denne er barn av en diger buksbom som stod i min mormors hage. Jeg tok en stikling som nå sikkert har stått her i femten år, men fortsatt er den ikke en gang halvparten så stor som hennes var. Buksbom er forresten veldig fin til å lage små kranser av. Du trenger bare en blomsterstreng å binde med.

Øverst i hagen vokser det litt forskjellig vintergrønt, inkludert en eucalyptus som står i en krukke på terrassen i forgrunnen på bildet..

Tidligere vokste det en diger eføy som sikkert var dobbelt så høy som gjerdet her i hele tomtens bredde. Den måtte imidlertid ned da gjerdet måtte skriftes, men nå er den allerede på vei oppover igjen, både på gjerdet og i klokkebusken den klatrer i her.

Stinkjulerosen frøsådde seg mye i fjor, før den opprinnelige planten døde. Nå er barna på vei opp og fram. Dette må være et eks som har frøsådd seg tidligere. Nå er blomsterknoppene på vei opp. Stinkjulerose er en flott vintergrønn plante som blir ganske høy og som får søte blomsterklaser med grønne blomster med en rød kant. Til tross for navnet stinker den ikke. Bakerst i bildet ved kurvstolen står forresten en stor bambus som foreløpig er grønn og fin. Bambus kan bli litt brun av vinden gjennom vinteren, men den tar seg kjapt inn igjen og får tilbake grønnfargen i løpet av våren.

 

Jeg har bestilt litt mer peisved til koselige kvelder foran bålet. Så her er Hald i full gang med å utføre jobben..

Ha en fortsatt fin juletid, forhåpentligvis med fine dager både ute og inne i varmen.