Sommer i hagen

 Stauder og busker og tidlige roser. 

Tiden for akeleiefrøstjerner er nå. 

Den lyseblå stauden heter Amsonia, og den rosa til høyre er selvsagt Stjerneskjerm. 

Det er grønt rundt pergolaen. Treet til høyre er Sakalinabeinved, og hostaen er selvsagt lett gjenkjennelig. 

Pergolaen sett rett forfra. Storkenebben med de mørk rosa blomstene er en rosestorkenebb. 

Den hvite klematisen er avblomstret, jeg tror den som blomstrer nå heter Ernest Markham. 

Rhododendron i full blomst gjorde det litt vanskelig å klippe Myrteleddveden (noen kaller den Ligusterleddved) bak, men det gikk. Dette er stien inn til den nederste delen av hagen, eller ut igjen, sett fra denne siden. Drivhuset øverst i skråningen.

Jeg sa jo sist at rosene er så tidlige i år, men jeg har fortsatt ikke hatt tid til å sjekke bilder fra tidligere år. Dette er i hvert fall Augusta Luisa som står i krukke. Kan ikke huske at knoppene har vært røde før, men det må de jo ha vært. Forandrer farge når de åpner seg. Den blå er Storkenebb Philip Vapelle.

Dette er klatrerosen Coral Dawn. Rosebildene er tatt for litt siden, så de har kommet lenger nå. 

Dette er en klatrerose jeg reddet fra døden for noen år siden. Det vil si jeg trodde den var død, men da jeg gravde den opp for å kaste så virket det som det var litt liv i roten. Og det var det. Hvis jeg husker riktig heter den Penny Lane.

Tenk at det sommer, og foreløpig har den vært veldig fin, og jeg har fått vært mye i hagen. Det har vært kaldt, og hvordan mai kan ha vært tidenes varmeste forstår jeg ikke, men de nærmeste dagene er det meldt varmt, håper det blir det også.
 
Ha en fortsatt fin uke!

Sommervariasjoner

Sommerhagen representerer både det visuelle og det spiselige, og ofte en kombinasjon, samt en vekst som gir mye jobbing, men sånn er det, det er hagelivet.

Et par av bedene mine er kantet med markjordbær, både hyggelig å se på, og avling store deler av sesongen. 

Veldig koselig å kunne gå ut i hagen og hente inn litt markjordbær til havregrøten. 

Stien inn til den nederste delen av hagen er i ferd med å gro igjen. Myrteleddveden til venstre må få seg en skikkelig klipp. Hvordan jeg skal gjøre det med japankirsebærbusken til høyre har jeg ikke helt bestemt, har jo ikke lyst til å ødelegge formen. 

Storkenebben Tiny Monster har jo fått navnet av en grunn, den brer seg utover i bedet, men er veldig flott. Lang blomstring har den også. 

Storkenebb Dragon Heart sammen med Stjerneskjerm. 

Dragon Heart, som ble flyttet hit for få år siden, har tatt seg skikkelig opp i år, her sammen med Lammeøre. 

Deilig med sommer, ha en fortsatt fin uke. 

Utvidelse av enda et bed

Det kan kanskje se ut som hagen blir mer og mer komplisert med flere og større bed, men egentlig skal det bli enklere. Det er i hvert fall planen. 

Dette er en del av bedet som er akkurat som før. Den hvite benken bakerst står inne i den nye delen. Her er forresten Hosta Halcyon og en markdekkende Storkenebb, Kantabstorkenebb Karmina. 

Den gamle delen av bedet går helt bort til jentenes gamle lekehytte, overdekket med Klematis Montana Rubens, som ikke blomstret på sitt beste i år. Den høye rosa er Akeleiefrøstjerne, og er avblomstret for litt siden..

Inneklemt på andre siden av en liten steinlagt sti inn i bedet står denne lille, gule alunroten. Hver gang jeg ser den tenker jeg at den bør flyttes, spesielt nå som bedet har fått mer plass. De lilla blomstene tilhører Valurt. 

Den gamle stien er nå utvidet litt. Bakerst skimtes alunroten. Til venstre i bildet stod det før en gammel deutziabusk som er historie, og det gir mer lys inn.

Dette er et bilde av bedet før jeg startet i vår. Den nye delen ligger innover i mørket.

Tujahekken er klippet og benken plassert.

Trebladgilleniaen blir større for hvert år.

Storstjerneskjermen liker seg her.

Ny sti inn til benken. Alle plantene jeg har vist ligger til høyre og bakover. Etter hvert har jeg plantet til de åpne områdene her også, alle er kortreiste planter som er spadd opp andre steder i hagen og flyttet hit, og noen frøsådd. 

Dette kommer til å bli et fint sted å sitte i morgensolen, eller i skyggen om ettermiddagen, det er fint å ha noen sånne sitteplasser også, og plantene kommer helt nært. Tujahekken bak har blitt klippet (øverste bildet), sånn at det slippes inn mer lys, men her hvor benken står er det vel skygge fra 12-13-tiden, så her står skyggetålende planter. 

Nærmest Småhjerte, men resten av det rosa er Storkenebb Karmina, den strekker seg fram over alt i bedet, akkurat som tenkt. Jeg sitter på benken og fotograferer. 

Vi har hatt skikkelig regn her fra i går ettermiddag til i dag formiddag, men nå er solen tilbake, og jeg gleder meg til å fortsette i hagen.
Ha en fortsatt strålende uke

Tidlig sommerblomstring

 Det er fint å ha litt jevn blomstring, her er noe av det som blomstrer her hos meg akkurat nå. 

Deutzia eller Stjernetopp er en blomstrende busk  som blomstrer til stor glede for insekter på denne tiden. 

Prydløken har blomstret ganske lenge nå, og Storkenebb Tiny Monseter, en fin bunndekker, er også i full sving. I fjor blomstret denne storkenebben til tidlig vinter, og hver gang frosten slapp litt taket var den tilbake med nye blomster. I bakgrunnen slynger kiwien seg på utestuen.  

Kattemynten er gigantisk i år, neste år må jeg huske å dele den før det blir for sent. Prestekragene lurte jeg veldig lenge på hvor jeg hadde fått, inntil jeg plutselig husket at jeg hadde hentet dem i singelen hos svigers. 

Peon Nellie Shaylor åpnet blomstene sine fra den ene dag til den andre for et par dager siden. 

I det innerste hjørnet i hagen vokser disse staudene. Den lyseblå Amsonia og den gammelrosa Storstjerneskjerm. Et fint par. 

Amsonia er en av de staudene jeg har hatt lengst, gleder meg alltid til den skal komme. Den står der i tuen sin, og er fornøyd med det. I år syns jeg den er ekstra fin. 

Besøk meg gjerne på instagram også, prøver å legge ut nytt bilde hver dag.
Ha en fin ny sommeruke!

Høye stauder i vinden

Det finnes så mange fantastisk flotte høye stauder, men så var det den vinden da. I mange år unngikk jeg de høyeste staudene på grunn av vinden, men etter hvert har jeg blitt mer vågelig.

Amsonia er en etablert staude i hagen, den blir ganske høy, men ikke like høy som f eks Strandkattehale. Den sprer seg ikke, men vokser i en fin tue. Den legger seg ikke ned, men så har jeg den også i en veldig beskyttet og lun krok. Jeg måtte ut og måle, den er omtrent meteren høy.

Akeleiefrøstjernen fikk jeg av en venninne i fjor, eller var det i forfjor, tiden går så fort. Den står også veldig beskyttet, og holder seg oppreist. Akkurat avblomstret nå. Den er omtrent halvannen meter høy. 

Allium er kanskje ikke akkurat en staude, men den gir i hvert fall høyde til bedet, og holder seg like rank selv etter all vinden i går med ikke mindre enn to campingvogner som veltet på lokale broer. 

Denne blå lerkesporen er ikke kjempehøy, men i hvert fall mye høyere enn jeg trodde den skulle bli. Corydalis elata skal den hete, på vaskelappen står det 30 cm, men jeg har tatt ut målebåndet og den siste oppreiste blomsterstilken måler 70 cm. Øvrige blomsterstilker er slått ned av vinden, og da er de kanskje 30 :)

Høyden på revebjellene varier voldsomt, hovedsakelig etter hvordan jordforholdene er, tror jeg, men opp i mot to meter kan de nok bli. Her ligger de nå strødd, håper de reiser seg igjen uten hjelp etter hvert. Margerittene i forgrunnen på bildet blir ganske høye, men har tynne stilker og legger seg ned. Jeg aner forøvrig ikke hvor de kommer fra, men jeg må ha plantet dem i fjor, for bedet er helt nytt. Har ikke notert noe om dem, begynner kanskje å bli senil, hvem vet. 

Endelig har jeg fått Martagonlilje. Spadde med meg noen bladrosetter da svigers hus skulle selges for et par år siden, og nå blomstrer de. Ble veldig fornøyd med fargen. De er jo ikke så superhøye, det er nok revebjellen i bakgrunnen som er av de lave, men nå begynte det å regne, så da blir det ingen måling. 

Sporeblomsten legger seg litt ned i vinden, den kan ellers bli opp imot to meter høy, og trenger ikke mye jord for å trives. Den tar seg litt til rette, og trappen opp fra terrassen til hagen kan jeg ikke bruke når den blomstrer, og det er jo hele sommeren, nesten fram til frosten kommer. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart er også ganske høy, men det merker jeg bare når jeg løfter den opp for å klippe plenen, den er skikkelig lat og legger seg ned uansett værforhold. Den kan ikke ha fått navnet på grunn av høyden, eller kanskje har den det, en sovende drage. 

Veronica oppfører seg på samme måte som dragehjertet, den legger seg rett ned med det samme, Storstjerneskjermen i bakgrunnen er flinkere til å holde seg oppreist, den blir vel omtrent meteren, mens den lysere rosa ser ut til å bli høyere.

Det finnes jo utrolig mange fine høye stauder, og etter hvert kommer jeg på at den blir jo høy, og den, og den. Det er viktig med litt høyde i bedene, selv om noen kanskje trenger å støttes opp, og andre trenger hjelp til å reise seg igjen etter litt sommervind, eller regn for den del. Ha en fortsatt fin uke, i sol, regn eller snø faktisk. 

Roser om høsten

Det er flere roser som ikke har gitt seg ennå, og som kommer med stadig nye blomster og knopper til tross for vind som uler rundt hjørnene og slagregn. Her er noen av dem, og også noen stauder,  fotografert for et par dager siden.

Rosen Viking har jeg skrevet om før, og den er still going strong. Da bildet ble tatt kom det selvsagt en vindkule og rusket skikkelig i greina. Herdig til H5, blir høyere enn den halvmeteren som oppgis. Remonterende. Bladene rundt tilhører til venstre høststorkenebb og til høyre akeleie. 

Dette er Brother Cadfael, store, fylte blomster som lukter godt. Den skal bli 170 cm høy, men er ikke helt der ennå her. Blomstene så sent er nok litt mindre i volum enn tidligere, men fine er de fortsatt. Denne rosen står midt i nordvesten så den tåler vind godt. I bakgrunnen Syrinhortensia. 

Julia Renaissance har heller ikke tenkt å gi seg ennå, og har flere knopper. Den står også værhardt til. 

Denne bregnen står litt malplassert for seg selv, tenker at jeg skal flytte den til neste år. I år druknet den i digre akeleier, som jeg nå har fjernet. Navnet er Purpur Kongsbregne, den skal bli halvannen meter høy, og liker halvskygge. Så kanskje litt stor til å være en rosenabo når den når sin fulle høyde. Noen som har den og vet om den faktisk blir så høy, og hvor vid den blir? 

Denne rosen vokser i rosebedet ved terrassen, jeg har ingen anelse om hva den heter, den stod her da vi flyttet inn for snart 24 år siden, men jeg har tidligere sagt at jeg syns den minner om Peace, i hvert fall første blomstringen. Den kommer alltid med ny, sen blomstring. Det blå som skimtes bak er Kattemynte.  

Kattemynten (nepeta faassenii) er en trofast staude i hagen, den blir ofte anbefalt sammen med roser. det finnes forskjellige sorter, denne blir relativt høy og heter merkelig nok Walkers Low. Herdig til sone 6 og et godt alterntiv til Lavendel. Fin i buketten og humlene elsker den. Klipp av visne blomsterstilker så blomstrer den til frosten kommer.  

Amber Cover er en kryprose som står i krukke på terrassen og har gjort det siden 2016, den har vært avblomstret en stund, men nå har den begynt å blomstre igjen. Her ser den rosa ut, men den blir ferskenfarget når den åpner seg. 

Stjerneskjerm (astrantia major) er en populær staude som holder ut lenge, og når den egentlig ikke blomstrer lenger så ser det ut som den blomstrer allikevel. Denne heter Roma og er herdig til sone åtte, den liker litt fuktig jord. Mange liker den sammen med roser. 

Den siste rosen på denne regntunge søndagen er markdekkeren Tommelise, den er herdig til sone 3/4 og blomstrer fra juni og til sen høst, her hos meg startet den blomstringen mye senere, men det skyldes nok at den står med litt for mye skygge, så kanskje den også er på flyttefot til våren.

Ha en fortsatt fin søndag, og en ny fin uke.