Vakre og uregjerlige stauder

 Blomst og bladverk kan være så vakre som bare det, men allikevel er det noe som gjør enkelte stauder vanskelige å ha i hagen, de trenger i hvert fall i større grad enn de fleste en helt riktig vokseplass. 

Den blå honningknoppurten har vært her i hagen lenger enn oss, jeg har hatt den rundt om kring, den er så fin, men passer liksom ingen steder, blomstene vrir og vrenger seg, og legger seg ned. Nå står den i bakken nedenfor drivhuset, der kan den spre seg så mye den bare vil. 

Det første grågrønne bladverket er nesten det mest fascinerende med Honningknoppurt, tenk om det kunne holdt seg sånn, men det gjør det jo ikke, selv om en kan klippe planten ned etter blomstring. 

Jeg falt selvsagt for fristelsen å ta bregner fra skogen inn i hagen. Og de er nydelige om våren og sommeren, men så utover høsten blir de bare et mas, og sprer seg noe helt enormt. Jeg har nå bregner i hele hagen, og jeg burde ha klippet dem ned om høsten, men det er ikke alltid det blir. 

For noen år siden sådde jeg Valurt, blomstene er utrolig nydelige, men dette er også en plante som legger seg flatt her, uavhengig av vinden. Jeg har hørt at om en først har Valurt så er den umulig å bli kvitt. I fjor dro jeg opp alt jeg fant, og laget gjødselvann, kommer den opp igjen, får jeg lage mer. 

Jeg har mange akeleier i hagen, det stod noen her da vi flyttet hit, men noen har kommet til etter hvert. De er jo så nydelige, men sprer seg utrolig mye, og av en eller annen grunn liker de seg best helt foran i bedene, der jeg ikke vil ha dem. Jeg luker dem bort, men kommer alltid til å ha denne stauden, de er verdt ekstrajobben. 

Jeg har selvsagt tatt inn vanlig Vendelrot fra naturen, de er så utrolig fine, men sprer seg over alt, så jeg drar den bort med hard hånd så snart de begynner å avblomstre. Dette er en kjøpt Vendelrot, den sprer seg den også, og nå vet jeg ikke hva som er hva lenger. 

Sammen med den innkjøpte vendelroten plantet jeg også Præriemjødurt, og den har jo de mest fantastiske blomster, men sprer seg. Hvorfor den absolutt må mellom steinene som kanter bedet forstår jeg ikke, men der vil den altså helst være. 

Denne kjempealanten stod også i hagen da vi overtok. Jeg syns den er kjempefin, problemet er at den sprer seg med frø, og det krever litt luking. Denne har da selvsådd seg i asfalten i innkjørselen, hvordan jeg skal få den bort uten å bruke gift aner jeg ikke, men planen er at det skal skje nå i år. 

En annen gul luring er denne, Krypfredløs. Jeg har ikke tatt med noen andre bunndekkere her, men denne sprer seg ikke bare der den bor, og en stilk kan slå rot hvor som helst, men den klatrer også, og er derfor ubrukelig som bunndekker. Jeg har noen runder hvert år der jeg fjerner den, og så har jeg den i en krukke da, men må selvsagt passe på at den ikke stikker av herfra også. (Den hvite er Puslingkrage). 

Stormarikåpe er jo en fantastisk staude, som jeg har hatt i alle år. På et tidspunkt spredte den seg sånn at det var småplanter over alt, jeg luket dem bort, men etter noen år tenkte jeg, hvorfor ikke, den liker seg jo så godt her, så nå har jeg noen områder der den får gjøre som den vil. 

Jeg har både vanlig og gresk Oregano. Mens den vanlige har rosaaktige blomster har den greske hvite, og den sprer seg mye mer. Det er jo mange urter som sprer seg mer enn godt er, men den greske oreganoen må tøyles litt. Her vokser den i urtebedet på terrassen. 

Gul valmuesøster har vokst her alltid, og jeg ble advart om den fra en nabo da vi flyttet hit. Den blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, og er jo så fin, men jeg tror hver frøstand har tusenvis av frø, så de siste årene har jeg prøvd å begrense den sterkt. Den er jo flott i en villbeplantning, men håpløs når den kommer inn i bed. Her vokser den sammen med Spaniablåstjerne (som jo også noen syns blir for mye, men der jeg syns fordelene oppveier ulempene). 

Jeg tar med denne gule igjen. Jeg finner ikke ut hva det er, og våger ikke å ta den ut av krukken den vokser i før jeg vet om den sprer seg. Gi beskjed hvis du vet hva det er. 

Jeg ante ikke at orientvalmuen spredte seg før jeg fikk den inn i hagen. Den kommer fra min farmors hage, og der har den alltid vokst på ett avgrenset område. Jeg tenkte aldri over at den ble holdt nede av gressklipperen etter at den var avblomstret. Her kan jeg ikke det, og å få den bort har vist seg umulig. Jeg vil gjerne ha den også, for den er så nydelig. 

Nå er all snøen borte her, og vi har fått regn i stedet. Sist fredag (19/2) var forresten NRK Rogaland (radioens morgensending) på besøk i hagen her, det er så kjekt at de vil snakke om hage på radioen, så da må en stille opp. Veldig koselig. Snart helg igjen, ha en fortsatt fin uke. 

Blå vårløkblomstring

 Nå er det ikke lenge til de begynner, vårløkblomstene. Først blir det vel som vanlig snøklokker, men etter hvert kommer det mye blått. 

Alle sviblene jeg har i hagen er plantet ut etter endt julefeiring. De blir lagt i kjelleren sammen med overvintringsblomstrene etter avblomstring, og plantet ut når det er mulig. Dette bildet er fra slutten av mars. 

Perleblomster er et must. Noen er plantet som løk, som disse som er av den lubne sorten. Disse kommer ganske sent og bildet er fra midten av april. Andre blir kjøpt blomstrende i potte og plantet ut etter avblomstring, enten de har ståtte ute eller inne. Det er vel tid for å kjøpe nå. 

Scilla var det mange av i hagen da vi overtok. I høst kjøpte jeg også litt flere. Dette bildet er fra slutten av mars. 

Noen scillaer har plassert seg sammen med Vårkjærminne, en forglemmegeiaktig staude som kommer tidlig om våren. Dette bildet er fra begynnelsen av april. 

For noen år siden fikk jeg disse løkblomstene av en hagevenninne, de heter Camassia, hun kalte dem for Indianerliljer, men jeg ser at de har mange andre navn også. Blant annet Prærielilje og Bjørnelilje. De kommer mot slutten av våren her, bildet er fra 25. mai. 

I fjor dukket en "mistet" Dvergiris plutselig opp, bildet er tatt 24. februar. Håper den kommer i år også. I bakgrunnen hvite juleroser. 

Krokus må en jo ha. Her den blålilla varianten. Bildet er også fra 24. februar.

Når vi snakker om "mistede" planter, så dukket endelig Krokus Tricolor opp i plenen i fjor. Jeg måtte sette ned pinner så vi ikke skulle tråkke dem i stykker. Gjelder å passe på i år. Bildet er fra begynnelsen av mars. 

Disse snøstjernene er ikke så gamle i hagen. Bildet er fra 11. april. 

Og så er det Spaniaklokkene da. De var her da vi overtok og blir bare flere og flere. Jeg vet at ikke alle liker dem, og jeg har vel et sånt elsk/hat forhold til dem. Dette bildet er fra vårens aller siste dag, men da har de allerede holdt ut en god stund. Blomstene er nydelige fra de stramme knoppene til de velduftende, generøse blomsterklokkene. Det gjelder bare å fjerne bladverket før det blir sleipt og ekkelt og legger seg over alt annet. Dette er ikke en løkblomst det er nødvendig å spare på bladverket for at kraften skal gå tilbake til løkene, de klarer seg uansett. 

Ha en fortsatt fin uke!

Levegg og overvintring

Endelig fikk vi opp den nye leveggen på terrassen, plantene, som skal dekke veggen, viser ikke så mye igjen ennå, men en plante som viser godt i bedet på nordsiden er en overvintret Løvemunn.

Det var langt fra sikkert at den espalierte leveggen skulle bli ferdig til 17.mai, men så kom vår yngste datter hjem og i løpet av to timer var gitteret på plass. Her stod tidligere Aroniahekken som måtte bort. Nå er her plantet roser, klematis, villvin, klokkeranke og noen andre sommerblomster, mer om dem senere. Foran i bildet en liten miks av krukker som ikke helt har funnet plassen sin. 

I bedet på den andre siden sprer den oransje humleblomsten (geum) seg stadig videre, deilig med de svevende blomstene og teppet med bladverk som dekker bakken og hindrer ugress. 

I det samme bedet har Yukkaen klart seg fint gjennom vinteren. Kanskje kommer det blomst i år, i mellomtiden blomstrer en veronika jeg fikk av en nabo for mange år siden. 

Stadig flere blir det også av spaniablåstjernen, en av mine favoritter til tross for at den sprer seg og får et grisete bladverk som etter hvert kommer til å fylle hele kompostbingen. De lysegrønne bladene foran til venstre tilhører naken jomfru. 

I høst viste jeg bilder av to store eksemplarer av Løvemunn, denne røde har overvintret veldig godt, og er like stor som den var i høst, med mange blomsterknopper. Den rosa, som står ved siden av, har også klart seg, men den visnet nesten helt bort, og består nå bare av noe pjusk helt nede ved bakken, blir spennende å se om den kommer tilbake.

Ha en fortsatt fin hageuke. 

Min utskjelte favoritt

Så fint vær i mai har vi ikke hatt siden 2009, tror jeg. Mener det var sist jeg måtte vanne mer enn bare krukker. Eller kanskje er det feil, det må jo ha vært flere år siden? Men det fine været er selvsagt verdt tiden det tar å vanne. Har ikke så mye tid til hagen om dagen, travelt både på jobb og privat, men hadde en liten minirunde med kamera i dag.

En av mine favorittblomster om våren er spaniablåstjerne. Mange ser jo på denne som ugress, men jeg klarer ikke å luke den bort. Den lukter godt, er fin i buketter, lyser opp i hele hagen. Problemet er at bladene blir sleipe og ekle etter avblomstring, men det er et fint sted å gå på sneglejakt. Sneglene går ikke på selve blomstene, eller bladene mens de er friske. 

En annen favoritt er humleblomsten (geum) som lyser litt uklart og oransje foran det nydelige mørke bladverket til rødkvannen. Jeg har oransje humleblomster i de fleste bed, en staude som er enkel å dele og som blomstrer lenge. 

Fortsatt er det mange primula som blomstrer.

Og faktisk noen tulipaner også. Her noen av få rosalilla, de fleste som overlever er røde eller gule. 

Som denne. Bak brokbladet beinved. 

Og så tilbake til en liten tue med spaniablåstjerne, sist jeg hadde den med på planteloppemarked gikk det ikke en gang an å gi den bort. Ha en fin helg med eller uten mye ekstra vanning i det varme været som er meldt. 

Rom i hagen sol og utsikt

Sol og utsikt må vi ha, og opp en bratt, liten bakke fra kjøkkenhagen ligger det rommet i hagen med sol lengst utover kvelden og best utsikt. Men siden dette rommet ligger høyt og ser rett mot vest, mot Røvær, en sjarmerende Saltkråkanaktig øy en kort båtreiste fra Haugesund, så er det ganske kaldt og vindfullt, og det er ikke så mange dagene det går an å sitte her.

Den rosa klokkebusken vokser ved den øverste inngangen til rommet. Denne er en stikling som er tatt fra en av to klokkebusker som vokste her da vi overtok for 22 år siden, og etter hvert er den blitt ganske stor. Bak stolene vokser en villvin på gjerdet mot naboen. Villvin er fin med det at den tåler å skjæres helt ned hvis vi f eks skal male gjerdet. 

Buketter er koselig å ha i hagen, men nå er fuglestjernen (den hvite) på hell både i plenen og i vasene. 

Her ses rommet fra kjøkkenhagesiden. For et par år siden etablerte jeg det siste bedet her, et litt vilt bed med blant annet et hjertetre og en rogn i tillegg til rosespirea, som er den busken som kan skimtes mellom stolene. Hekken bak er barlind. 

Bak stolene, under villvinen, er det på denne tiden de gule valmuesøstrene og spaniablåstjernen som dominerer. Bildet er tatt for noen dager siden, da det i motsetning til i går var sol. Disse valmuesøstrene blir luket vekk som om de var ugress over alt, jeg tror hver frøkapsel har tusenvis av frø, så de er ikke kjekke å få i bedet, men noen steder, sånn som her, får de stå til de er avblomstret, da river jeg dem bort. 

Litt av bedet mot barlindhekken og trappen opp til huset. Nyplantet dvergfuru, orientvalmuer, spaniablåstjernene, en lilla syrin og den samme klokkebusken er det som viser på bildet. 

Noen blomster har personlighet, orientvalmuene er en av dem. 

 

Her er det store bedet som ligger mot vest, noen husker kanskje igjen den nye murkanten jeg fortalte om i fjor.. Her vokser en del vintergrønt, som myrteleddved, einer, rododendron og  laurbærhegg, men også en del stauder. De hvite som svever rundt her er selvsådde akeleier, og i krukken vokser den ene prydbønnen jeg har igjen fra i fjor.

Denne har blitt en liten favoritt der den svever rundt på høye stilker. Er det noen som vet hva det er?

Jeg har et par blå storkenebber som bare blomstrer nå om våren, denne er en av dem, men jeg finner ikke navnet akkurat nå. Men selv om de er flotte, så anbefaler jeg de sortene som blomstrer hele sommeren, helt fram til frosten kommer. Disse storkenebbene vokser på den andre siden av inngangen i forhold til klokkebusken jeg startet med.

Det var i hvert fall litt om dette rommet der vi gjerne tar et glass vin sent om kvelden på vindstille dager. Ha en fortsatt fin uke i hagen.

Hagen i regn

Det er ikke bare når det er fint vær at det er deilig å være ute i hagen. I dag har det vært noen regnbyger inn i mellom og da kom jeg på bildene jeg tok av blomster i regn for noen dager siden.

Dette er bladet til en rød Canna. Gleder meg til blomstene kommer på sensommeren. Jeg har overvintret både rød og gul, Canna er en plante som er veldig enkel å overvintre, men sneglene liker den så jeg har den i en stor krukke. Når den skal inn flytter jeg den over i en mindre plastpotte. Den gule i bakgrunnen er gul lerkespore.  

Jeg har jo sagt det før at Spaniablåstjernen er en av mine favoritter i hagen på denne tiden. Den lukter godt og den er fin å ta inn i buketten. Når blomstene er ferdige er det imidlertid viktig å fjerne bladene før de råtner helt, for det er en grisete jobb. Sneglene går ikke på blomstene, men de liker bladene. 

Dette er det som da viste seg å være en eplemynte, takk for alle tips. 

Dette er tulipanen double late bulls eye som jeg kjøpte i fjor høst. Den var litt skuffende, for den er ikke dobbel, men veldig enkel. Men den skiller seg litt ut fra andre tulipaner og den blomstrer veldig lenge, faktisk fortsatt. 

Dette er toppen av en oppstammet gran av noe slag, tror jeg. Skal sjekke det ut senere. Den blir ekstra fin i regn. 

Denne narsissen har også stått lenge, men i går tok jeg bort de visne blomstene. Den blir også ekstra vakker i regnvær.  Den heter Toto, og har også blomstret lenge. 

Gul lerkespore er en fantastisk bunndekker, og den sprer seg selvsagt voldsomt, men er også enkel å fjerne hvis det blir for mye av det gode. 

Inn i mellom regnbygene har det vært nydelig ute i dag, varmt til å være her, og vindstille. Jeg har fått gjort litt småputtel i hagen, bundet opp litt klematis, fjernet litt ugress, ryddet litt i vårkjærminnen, som er i ferd med å avblomstre og som også sprer seg. Og Hald ser ut til å bli ferdig med å støpe den nye grunnmuren til drivhuset. Ha en fortsatt fin pinsehelg.