Glimt fra hagen i mai

Skal si mai gikk fort i år, det har vært så mye fint hagevær og jeg har hatt så mange prosjekter at jeg knapt har fått tid å være innom bloggen, men i går fikk jeg endelig tid til å laste ned noen bilder, så her kommer noen få glimt. 

To blomster på "trepeonen" i år, artig hvordan blomstene bare vokser og vokser til de blir store som middagstallerkener når de er gamle. Jeg kaller den "trepeon", men den visner ned om vinteren, har ikke hatt tid å lete fram navnet.

I år har jeg masse av disse primulaene, både denne mørke fargen og noen som er rosa. Liker dem veldig godt. Disse vokser nærmest i en "blomstereng". 

Humleblomst (Geum) Tempo Rose er en søt sak. Jeg skulle egentlig kjøpe Mai Thai, men da jeg kom hjem var det denne jeg hadde fått med meg. Like fin. 

Hugonis-rosen er den første rosen som blomstrer her i hagen, sånn mot midten av mai, og dette bildet er et par uker gammelt. Nå begynner flere roser blomstringen sin, er ikke det veldig tidlig?

Vintergrønt er også fint i sommersesongen, Pyramidegran til venstre og Barlind til høyre. I midten Rabarbra. De blå løkblomstene er Spaniaklokke, ofte hatet av hagefolk, jeg har et elsk-hat-forhold til dem, de er jo så fine og gir mye farge til hagen på denne tiden, fine i vasen også, men de har et forferdelig ekkelt bladverk når det visner ned, og de sprer seg jo over alt. Jeg veksler mellom å luke dem bort og ta vare på dem :D 

Hald er flinkere til å komme under busker for å luke Skvallerkål enn meg, en skikkelig irriterende plante. Etter 30 år i denne hagen har jeg fortsatt en drøm om å få den bort, men vet jo at det ikke går. 

Ha en fin, ny uke, med eller uten Skvallerkål. Tenk at det er juni og sommer!

Bekjemping av skvallerkål

 Skvallerkål er noe dritt, og det går definitivt ikke an å klippe dem ned og tro at de skal bli svakere av det. Skal de bort må det lukes, lukes og lukes gjennom mange år, i hvert fall når en vil unngå å bruke gift. Og om en bruker gift må det lukes og lukes og lukes gjennom mange år uansett. Jeg har et bed rundt flaggstangen, der vokser det en diger, taggete rose og en stor vivendel, så det er ikke så enkelt å komme til. I tillegg er det litt nedoverbakke som medfører en veldig slitsom lukestilling. Våren 2021 bestemte jeg meg for å plante Høststorkenebb. Nederst i hagen har jeg nemlig plantet denne storkenebben rett i plenen og det er nesten ingenting som vokser gjennom. Her kommer litt bilder fra prosessen. 

Dette bildet er tatt ca midt i prosessen så langt, sommeren 2022. Prestegårdsrosen blomstrer fint, og det gjør også skvallerkålen :D

Ved prosjektets start 27.mai 2021. Vårlig skvallerkål. 

Prøvde å luke bort litt skvallerkål for å få plantet høststorkenebben. 

Storkenebben er plantet. Dette bildet er tatt 23. juni 2021. Skvallerkålen lever selvsagt i beste velgående. 

Her har vi kommet til 6. oktober 2021, ikke så mye som har skjedd, Skvallerkål og Høststorkenebb lever side om side. 

Litt enklere å se bedet i januar 2022, skvallerkålen har visnet ned, mens storkenebben fortsatt er litt grønn. 

I fjor tenkte jeg litt at dette ikke gikk så bra, men se, dette bildet er tatt for noen dager siden, og selv om det fortsatt er litt skvallerkål nederst så har storkenebben tatt over, og til daglig tenker jeg faktisk ikke over at det er noe skvallerkål her. Kanskje jeg skal rive bort det som vokser i kanten også, den kommer jo igjen, men er ikke så dominerende som den var før, og jeg luker ikke i dette bedet i det hele tatt. 

Rett på andre siden (prestegårdsrosene skimtes i bakgrunnen) vokser det en stor Høststorkenebb av samme sort, den blir ganske høy, og når langt opp på stammen til hjortesumaken. Den røde rosen er Tommelise, og bladene i forkant er en nylig avblomstret Ballblom. 

I går var det en nydelig dag i hagen og vi fikk gjort ganske mye rydding, som jeg kan vise bilder av en annen gang (når jeg får tatt noen). I dag er det skikkelig slagregn her, men i morgen er det meldt fint igjen, får håpe det slår til. Mye å gjøre når alt vokser så fort. 

Ha en fortsatt fin uke!

Jord og et eksperiment ...

 ... og selvsagt litt om det som blomstrer akkurat nå. 

Inn i mellom prestegårdsrosen står en fin tue med Scilla. 

På sørsiden av utestuen ligger den innerste delen av dette bedet. Midt i bildet en liten tue med Scilla midt oppi Vårkjærminne som er i ferd med å spre seg utover. Bakerst fra venstre lyngen, som jeg ofte fotograferer fra motsatt siden, en vanntønne som tar imot vann fra glasstaket. Den gule bakerst er Bekkeblom, dette bedet kan bli ganske vått her inne, så den trives godt. 

Mellom huset og trappen på nordsiden er et stort bed med mye skygge. Den røde lungeurten foran er den aller tidligste stauden i hagen. 

På den andre siden av trappen er et nytt bed, det består hovedsakelig av vintergrønne busker, men også noen blomster. Nå er tulipaner som jeg plantet i høst på vei opp. 

De siste dagene har jeg begynt å ta noen fuksiapotter ut på tilvenning. De står egentlig i utestuen på starten av dagen og så flytter jeg dem til et bord i skyggen på ettermiddagen. Allerede har jeg glemt dem to dager. I dag tenkte jeg at det blåste for mye til å ha dem ute, men så stod de der allerede gitt. Nå  får de bare stå ute, tror jeg tar dem inn i drivhuset i morgen. 

Så over til det med jord og eksperiment. I fjor høst, da jeg laget to nye bed, ble den overflødige plenjorden puttet i plastsekker og lagt her på hellene. Tanken var at alt skulle bli til mold som jeg skulle ha i krukker etc. Det var nok litt korttenkt for sekkene skulle jo ha ligget lenger, men hvem vil ha et lass med svarte plastsekker liggende i hagen over sommeren. Så da var det bare å gå i gang, åpne sekkene og prøve så godt det lot seg gjøre å separere jorden fra gress og ugress etc. "Moldbasser" med både jord og gress ble lagt opp ned nederst i disse krukkene, så et lag våte aviser, og til slutt renset jord. Det neste blir å så, og dette blir ikke noe eksperiment. 

Jeg har et problembed rundt flaggstangen, og her kommer eksperimentet inn. Bedet er fullt av skvallerkål, og det er umulig å komme til for å luke. Nå har jeg fullt opp med jord, rett oppå skvalderkålen, og plantet Høststorkenebb og Rosestorkenebb. Kan de klare å holde skvalderkålen i sjakk?

I dette bedet nederst i hagen vokser Høststorkenebb, Rosestorkenebb og Stormarikåpe. Alle tre er plantet direkte ned i plenen. Dette bildet er tatt i midten av juni. 

I løpet av sommeren blir høststorkenebben helt ugjennomtrengelig. Gresset vokser ikke gjennom. I bedet til høyre er det både Skvallerkål og Kjempealant, men ingenting under storkenebben. Kjempealanten har jo spredd seg ut på parkeringsplassen, som er asfaltert, men ikke her. Kan skvallerkålen i bedet rundt flaggstangen tuktes av storkenebben? Det er jo lov å håpe :D

Ha en fortsatt fin uke, forhåpentligvis med litt finere vær. Her har det blåst stikker og strå i dag, regnet, snødd og haglet om hverandre. 

Spiselig flerårig

Jeg har litt sansen for flerårige spiselige vekster, her kommer litt om noen av de nyeste i min hage.

For to år siden hentet jeg en avlegger av svigerforeldrene mine sin Rabarbra i Oslo, allerede i år har den vokst seg stor og fin og vi har høstet rabarbrastilker, som i dag skal bli til rabarbrapai. Det er ikke det at jeg ikke har hatt Rabarbra før, men den har vært nokså beskjeden i forhold og har ikke vært mulig å høste av. På den nye er blomsten på vei opp. 

Første ladning for et stund siden, de havnet i fryseren. 

De siste årene har jeg prøvd å fått til Artisjokk. Jeg hadde det i noen år for en stund siden, de overvintret i noen år og så var det slutt, de stod nok for kaldt. Dette bildet er fra 2008. 

Etter å ha kjøpt planter to år uten å få dem til å overvintre, sådde jeg i fjor, det ble ingenting, men jeg håper fortsatt at de plutselig skal dukke opp. I år har jeg sådd resten av frøene fra i fjor, de ble plantet ut i går, og her får de litt beskyttelse over natten. Heldigvis gikk det fint. Sorten heter Violet de Provence. I forgrunnen Oregano. 

For et par år siden plantet jeg også Asparges, noen husker kanskje at jeg hentet tang til pallekarmen. For en ukes tid siden var det fare for nattefrost, og med frosne asparges i Trädgårdstider i minne, fikk de to som hadde vist seg litt beskyttelse den natten.

Det gikk bra, og nå har det kommet to til, så jeg har fire, regner med flere, og i år kan jeg høste for første gang. 

Skvallerkål kan jo være en flerårig grønnsak, med spede blader i salaten. Må innrømme at jeg ikke er så flink til det. Hadde tenkt at jeg skulle luke bort disse fra hostaen, og kanskje spise dem, men foreløpig har det ikke blitt noe av. Noen sier at Hosta også kan spises når de er helt unge, før bladene slår seg ut, men jeg har også hørt om dem som har blitt syke, jeg har aldri prøvd. 

Vindu over den delen av pallekarmen der artisjokken ble plantet i fjor, håper de kommer opp, men hvis ikke får jeg satse på de nye av året. Under vinduet til venstre har jeg sådd rødbet, gjelder å passe på at de får litt vann innimellom. Det gjelder forresten alt, for her er det meldt opphold i hele langtidsperioden, fortsatt ikke særlig varmt.

Nå er det på tide å ta en tur ut i hagen, ha en fortsatt fin søndag.

Skvallerkål og gift

I går så jeg et program jeg hadde tatt opp fra NRK 2 som het "Ugressmiddelet som splitter Europa". Det var et veldig interessant og lærerikt program, og det handlet om ulempene ved bruk av ugressmiddel basert på glyfosat, for eksempel Roundup. Jeg har aldri brukt mye gift i hagen, det eneste jeg har brukt minimale mengder til er å bekjempe skvallerkål, jeg har tenkt at det måtte til, og at det var i så små mengder, ofte bare til pensling, at det måtte kunne gå. Nå har jeg forandret mening. Ikke mer Roundup på skvallerkålen her i hagen, da får den heller være.

Jeg liker den jo, skvallerkålen, det lukter godt når stilkene knekkes, og de hvite blomstene er vakre i buketten. Da vi var små laget vi rom i skvallerkålengen, og lekte hus. Problemet er selvsagt at den tar helt over, og at den er umulig å fjerne på andre måter enn med gift, jeg har prøvd alt. Men når Roundup har forårsaket alvorlige sykdommer hos 60.000 mennesker som driver gårdsbruk på Sri Lanka, hvorav over 24.000 er døde, blant annet fordi de har drukket forgiftet grunnvann. Mennesker som driver gårdsbruk i Europa og både Sør- og Nord Amerika, eller som bor i nærheten av gårdsbruk, blir født med store misdannelser, eller blir syke og dør, da er det vel på tide å forby disse produktene, er det ikke? Og når bønder som driver uten ugressmidler rapporterer om bedre avling og større fortjeneste er det vel heller ikke noe poeng. Roundup dreper faktisk alt i jorden som planter trenger for å vokse. Jeg anbefaler å se programmet, har du gått glipp av det er det kanskje mulig å se det på nrk.no. Ha en fortsatt fin kveld.