Urter i hagen

Jeg liker aller best å ha urter og grønnsaker som kommer igjen år etter år. Noen urter har jeg i urtebedet på terrassen, der det er mye sol, andre har jeg i pallerkarmene i grønnsakshagen, eller litt rundt omkring. Og noen urter får også stå i krukker hele sommeren.

En urt jeg har hatt de siste årene er meksikansk estragon. Den smaker laksris, som en litt sterk estragon, og liker seg i solen. Samtidig tørker den fort ut, så  jeg må passe litt på den. Den er ikke vanskelig å overvintre inne i et kjølig vindu, men det kan være litt vanskelig å holde liv i den til det blir varmt nok ute. Det er også enkelt å ta frø av den og så. Jeg gjør begge deler. Er ikke helt sikker på om jeg klarte å ta livet av den som  er overvintret, men de frøsådde kommer i hvert fall fint og er nettopp pottet om. Bildet er fra i fjor, tror jeg.  Jeg har også hatt vanlig fransk estragon i noen år, men i fjor deppet den litt, og i år lurer jeg på om den har sagt takk for seg. Jeg får kjøpe en i potte og så så nye til neste år. Russisk estragon kan jeg ikke anbefale i matsammenheng, den smaker bare høy. 

Dill har jeg alltid, selv om dill ikke trives så godt hos meg. I år priklet jeg og satt ut både i urtebedet og i pallekarm. De i pallekarmen lever fortsatt, mens de i urtebedet har sneglene forsynt seg av. Jeg har også alltid litt i krukke. Hver lørdag  og søndag spiser vi sild til frokost, og da er det kjekt med litt dill lett tilgjengelig på forsommeren. Den flotteste dillen jeg noen gang har fått var den gang jeg kom til å miste et dillfrø i en beholder med salat i drivhuset. Den ble gigantisk. Når drivhuset er oppe og står igjen skal jeg kanskje prøve det igjen. 

Her er to rømlinger fra urtebedet, som ligger bak steinmuren i bakgrunnen, en kruspersille og en oregano. Foreløpig vet jeg ikke om det er gresk eller vanlig oregano. Oregano har jeg også gjerne i vanlige bed, og de sprer seg over alt, men er enkle å flytte. Den greske sprer seg mest. Persillen pleier ikke å spre seg, men i forfjor hadde jeg noen som fikk utrolig mange frø, og nå kommer det persille opp over alt. Jeg sår alltid persille hvert år, siden den er toårig.  

Hald kjøpte nettopp en flatbladet persille på matbutikken. Den får komme ut i urtebedet, lenge siden jeg har hatt den nå. 

Bakerst i urtebedet bor bjørneroten, jeg har prøvd å flytte den flere ganger, for den blir stor, og trenger egentlig ikke å stå på hedersplass, men det er vel ikke uten grunn at den heter bjørnerot, så den klorer seg fast. Foran sees hvitløk som ble satt i fjor høst. Det står også en luftløk utenfor bildet, og en salvie som ble plantet i fjor, i tillegg til persille, estragon som kanskje ikke kommer, timian og oregano. Kanskje blir det plass til noe mer også. Før hadde jeg en stor rosmarin her i flere år, men de siste årene har nye eks ikke villet overvintre. 

Jeg har sitronmelisse flere steder, og noen av dem blir digre, litt for store. De sprer seg litt, men ikke uhemmet. Det gjør selvsagt derimot mynten. Jeg har flere sorter mynte, og det går litt i surr hva som er hva. I fjor rensket jeg et helt bed for mynte, og jeg har allerede dradd opp noen som sneik seg unna renskingen. 

Denne mynten ble med meg hjem fra et planteloppemarked for noen år siden, noen som vet hva den heter? Den er litt lodden i bladene. 

Antall urter varierer litt fra år til år, for eksempel pleier jeg alltid å ha mye basilikum, men ikke i år, uten drivhus. De liker seg ikke så godt ute. Ha en fin ny uke.

Sitronmelisse gigantum

Nei, det er en helt vanlig sitronmelisse, som i år har vært som en diger busk. Nå måtte jeg klippe den ned for den skygget for alt annet. Det vokste også en litt mindre (normal størrelse) ved siden av, og jeg har sitronmelisse noen andre steder i hagen også hvis jeg vil ha ferske blader.

Måtte få Hald til å ta bilde av meg med den avklippede sitronmelisse"busken". Dette blir mye te. Det jeg bruker sitronmelissen aller mest til er nok i buketter, og dette ble en diger bukett, ellers bruker jeg den i te, fersk når jeg har, og ellers også tørket. Den kan selvsagt også brukes som pynt på kaker, men det går jo ikke akkurat så mange blader til det i løpet av sesongen. Nå har jeg hengt opp litt til tørking.

Sitronmelisse (melissa officinalis) er en fin plante som får ørsmå blomster og blader som dufter deilig av sitron. Er i hvert fall herdig til sone 2/3, her står den i sol, men den trives også godt i skygge, tåler både vind og saltråk. Selvsår seg. Når jeg lager te med fersk sitronmelisse har jeg bare noen blader i koppen og heller over varmt vann.

Ellers har det vært flott vær her denne søndagen, og lørdagen var heller ikke så verst. Da var jeg på hagevandring med Haugesund hagelag i Nedstrand en times kjøretur sørøstover fra Haugesund. Et andelslandbruk, en hage med mye flott bruk av stein og en helt ny hage. Hvis noen har lyst å se bilder er det bare å gå inn på Haugesund hagelags facebookside, eller min også forsåvidt. Ha en fortsatt fin søndagskveld.

Kjøkkenhagen

Kortreist mat er både populært og hyggelig. Det fine er at det går an å få til en avling selv om plassen ikke er så stor. Her kommer det noen bilder av spiselig i hagen, som ble tatt rett etter at jeg kom tilbake fra ferie, i dag regner det så mye at det ikke er mulig å fotografere.

Fascinerende at et enkelt hvitløkfedd ikke bare kan bli til en ny hvitløk under jorden, men at den også produserer mengder av nye hvitløk i luften. I hvert fall tror jeg at dette er en hvitløk jeg må ha satt ned i fjor, og at jeg kanskje kan sette alle disse småløkene nå i høst. Noen som har erfaringer med det?

Jeg har dyrket rødbeter før, men for bladenes skyld og jeg har aldri fått noen avling. I år har det blitt både blader til salaten og rødbeter til å spise. Har både prøvd selve rødbetene rå i salaten og stekt. Veldig godt, og sunt, rødbeter skal jo være innlemmet i det som kalles superfoods, har jeg hørt.

Gresskarene har blitt noe sneglespist i ferien, med ekstra mye regnvær, men her er det en som har klart å komme seg over i pallekarmen med rødbeter.

Før ferien klippet jeg ned all fizz salatkålen da den var blitt så stygg etter invasjonen av kålmøll som har vært i sommer. I løpet av disse få ukene har den vokst seg ganske stor igjen, og til og med dannet nye blomsterknopper som kan tilberedes på samme måte som broccoli.

Jeg prøver å begrense agurkurten i hagen. Den kommer over alt og blir gigantisk i løpet av en vekstsesong. Den er veldig søt, men stikkete og jeg må innrømme at jeg ikke bruker den så veldig mye, bortsett fra i blomsterbuketter.

Denne bunten med luftløk hadde slitt seg løs i løpet av ferien, men ble fullt brukbar etter at snegler og lort var fjernet. Luftløk har vært et spennende bekjentskap som jeg håper å få enda mer glede av fremover.

Sitronmelissen har blitt gigantisk i år, jeg fikk aldri tid til å høste den før ferien, men bare det blir litt tørt vær skal jeg prøve å finne noen brukendes blader nå. Det dumme er at den er blitt så stor at den har fortrengt den fine balsamplanten jeg hadde i bedet bak, heldigvis har jeg et par avleggere av den andre steder i hagen. De store bladene foran er gresskarplantene, og bakerst til høyre har det kommet opp jordskokk, selv om jeg trodde jeg hadde klart å flytte alt til et annet sted. 

I dag ser det ikke ut til å bli noe hagevær, dessuten er det jo Sildajazz og både Hald og jeg løper rundt fra konsert til konsert. Dette er det 30. året Sildajazzfestivalen arrangeres her i Haugesund og vi regnet oss fram til at det er 22. gangen vi deltar, altså hvert år siden vi flyttet hit. I går fikk vi blant annet med oss et flott ungt band som heter Zulu. Dagen før var det legendariske Jan Garbarek med dyktige musikere. Får se hvem det blir i kveld, men lørdag blir det definitivt Undergrunnen og til det har vi øreproppene klar, for det kan bli høyt. Ha en fin helg!

Grønnsakshagen

Grønnsakshagen min består stort sett av fire pallekarmer i tillegg til urtebedet og litt som er spredt litt rundt, som for eksempel jordbærhyllen som jeg har skrevet om før. I går smakte jeg på de første rødbetene og  også luftløken, begge deler veldig bra.

I år er foreløpig gresskarplanene veldig flotte, og jammen ser det ut som det kommer gresskar også. I fjor hadde jeg planter samme sted, men de ble spist av snegler i løpet av den første uken ute i det fri. Jorden i denne doble pallekarmen er veldig god, i begynnelsen brukte jeg den til kompostbinge. Kanskje jeg skal prøve å fritere blomstene i.

Bak pallekarmen vokser en sitronmelisse som i år er gigantisk. Jeg bruker for det meste de friske bladene til te, men de kan også tørkes. Til høyre står en helt vanlig gressløk. Hekken bak er en kjempetuja som står mot veien, faktisk nyklippet i går.

I denne pallekarmen vokser salatkålen Fizz, som jeg på grunn av mengder med irriterende kålmøll nå har klippet ned i håp om at det skal komme nye blader i løpet av sommeren. Her vokser også stemorsblomster, et par fennikel som har spirt dårlig i år, og i går plantet jeg ut en del rødbetblader som jeg bruker til salat og som hittil har stått litt for lenge i en for liten potte. I forgrunnen står en selvsådd gul lerkespore, den liker seg jo over alt og gir litt farge til området. Helt bakerst i bildet sees en bjørnebærbusk som kanskje står litt for skyggefullt til, men som i år i hvert fall har mange søte blomster.

Jeg har prøvd å dyrke rødbeter før, uten hell, men i år blir det faktisk noe også under jorden. I går prøvesmakte vi et par, hadde dem i salaten og de smakte helt fortreffelig. Rødbetblader kan også spises og de små brukes i salaten. I denne pallekarmen vokser også stauderuccola (sandsennep), jeg har hatt de samme plantene i mange år og de pleier å bli digre, men i år hadde de dødd ut, heldigvis har jeg frøsådde planter, men nå har jeg klippet dem ned for de har også blitt angrepet av kålmøllen.

I den nærmeste pallekarmen vokser det litt av hvert. I går høstet jeg mesteparten av hvitløken, det vokser et par fennikel her også, rødbetblader til salat, persille og mangold. Pluss denne luftløken. Jeg har brukt de nye stilkene/bladene hele våren, men i går prøvde vi også både en løk fra jorden og noen fra luften og begge deler smakte veldig godt, faktisk som sølvløk som de blir beskrevet som. Men et spørsmål, det er sikkert mange av dere som har mer erfaring med denne løken enn jeg, har bare hatt den siden i fjor, bør den høstes når den legger seg sånn ned? Løkene i jorden ligger nesten oppå??? Det er ok størrelse på de første løkene i luften, men de to neste lagene er veldig små. 

Jeg var jo på vei ut i hagen i denne varme sommerdagen, men nå pøsregner det ute, så kanskje jeg får tid til å sjekke ut andres blogger også, har ikke blitt så mye tid til det i sommer. Kan forresten fortelle at i Allers (av alle steder) er det denne kommende uken en 6 siders reportasje fra fru Halds hage, artig å se hvordan andre ser hagen, Irene Jacobsen som har skrevet den er en lokal hageinteressert frilansjournalist, og hun har gjort en kjempejobb. Ha en fortsatt fin søndag.

Dagfioler på besøk

Min dagfiol, eller fruefiol som den visstnok også kalles, har søte små lilla blomster som lukter deilig. Ja, jeg sier min, men den er egentlig bare på besøk for jeg har ikke plantet den. For noen år siden dukket den opp i et bed øverst i hagen, nå har den flyttet seg til motsatt ende av hagen.

Dagfiolen (hesperis matronalis) har sådd seg selv. Jeg har lest både at den er to- og tre-årig, husker ikke om den har stått her i to eller tre år. Søt er den uansett så jeg håper den kommer igjen til neste år også. Kanskje et helt annet sted i hagen. Den blir opp i mot meteren høy og skal være herdig til sone 7. 

Urtebedet

For noen år siden laget jeg et urtebed ved siden av terrassen. Det vil si, mannen min, Niels, ble tvunget, nei overtalt heter det, til å mure en rund steinmur på grunn av stor høydeforskjell mellom terrassen og det som den gang var plen. Han syns en rund steinmur var litt vel ambisiøst og arbeidskrevende, men motivasjonen var at han liker å bruke urter når han lager mat. Bedet ble ganske dypt, så det ble fylt med stein og en sandblandet jord. Det varierer litt fra år til år hva som er i urtebedet, det er ikke alltid at alt klarer seg like godt over vinteren, så det blir en naturlig utskiftning.

Kaninen Tass stjeler estragon

På bildet over, som er fra juni, er to forskjellige timiansorter i full blomst. Timian overvintrer godt her på vestlandet. I forgrunnen til venstre står en bjørnerot som er helt umulig å bli kvitt når den først er etablert, heldigvis sprer den seg ikke utenfor tuen. Bak den står en rosmarin, som i gode vintre godt kan overleve her, og får de nydeligste små, blekblå blomster. Men den jeg hadde i år gikk rett og slett dukken i vårsolen, tror jeg. Den lilla bakerst er en salvie og til høyre for denne står estragonen.

Bjørneroten i blomst. Hvis ikke jeg passer på fjerner mannen min blomstene,
mens jeg gjerne vil beholde dem fordi jeg syns de er veldig dekorative i bedet og også i vasen.
Kaniner liker forresten også veldig godt bjørnerot. 

Noen urter slipper ikke inn i urtebedet. En av dem er mynte. Mynte må enten plantes der det ikke gjør noe om den sprer seg, eller en må plante i krukke, eller f eks i en bøtte uten bunn i bakken. Sitronmelisse får heller ikke stå i urtebedet, hovedsakelig fordi den frøsår seg. Sitronmelissen får gjerne stå i staudebedet, den klarer seg også i skyggen på nordsiden, er dekorativ og passer også godt i blomsterbuketten, det er det forresten mange urter som gjør. Jeg har ofte basilikum, men den må stå i drivhuset. Basilkum klarer seg ikke ute i Norge, uansett hvor lunt den blir plassert. Den kan kanskje overleve, men vokser ikke skikkelig og får ofte stygge blad.