Glimt fra hagen i slutten av oktober

Fine og våte dager om hverandre nå i oktober, og jeg er stort sett ferdig med det jeg skal gjøre før vinteren. Her kommer noen glimt.

Røde margeritter har fungert veldig godt i krukkene i år. Rucculaen liker seg også i krukka, de fleste har jeg flyttet til grønnsaksbedet, men disse rakk jeg ikke.

Det røde japanske blodgresset har jeg hatt i krukke i mange år, men nå er den flyttet til bedet. Dessverre tror jeg den må flyttes videre, for den jeg flyttet i fjor kommer med kjempehøye blomsterstrå, som gjør at den blir altfor høy for å stå her (uten at jeg har fått fotografert den, må nok ha et bedre lys enn det har vært i det siste).

I fjor avsluttet klatreplanten Vivendel blomstringen veldig tidlig, men i år har den fortsatt ganske mange blomster.

Ikke så mange solstråler som når ned til inngangstrappen så sent på året, men denne dagen klarte jeg å fange noen. Ha en fin ny uke.

Inngangspartiet

Jeg har inngangspartiet til huset mitt på det kaldeste stedet på tomten, det får litt morgen og formiddagssol, og vinden kommer fra nord/nordvest, men heldigvis er det noe som trives der også. 

Rundt trappen, på sørsiden, vokser en Klematis Montana. Den vokser ikke like kraftig som Rubens, men mer enn kraftig nok.

Et vinterbilde fra januar. 

Ble litt rar rekkefølge på bildene, men dette er fra oktober, og det er en Pelargonia som vokser i krukken. 

På den kaldeste siden av trappen vokser en Vivendel, den tåler mye. I de nærmeste krukkene blant annet sukkulenter. 

Utsikt mot inngangspartiet fra utestuen. Til høyre bak espalieret står en Syrin. Bedet mellom espalieret og utestuen er skyggebedet mitt. 

I krukken på trappen vokser en busk, antar at den er i salix.familien. 

I to jernkrukker har jeg sommerblomster, i år ble det røde margeritter. Om vinteren hender det jeg legger i fine stein. I de fleste andre krukkene er det busker, og også noen pelargoniaer eller fuksia, men de gjør ikke noe av seg på den tiden bildet er tatt (i starten av juni).

Ha en fin ny sommeruke, tenk det er juli. 

Planter rundt inngangsdøren

Plantene som skal vokse i nærheten av inngangen til huset må tåle mye, dette er hagens kaldeste sted med mye vind og lite sol, det vil si bare om formiddagen.  

Klematisen har kommet seg opp til balkongen, dette er en Montana, men ikke Rubens selv om den ligner veldig. Jeg leder den i alle retninger, og har også lyslenker i den. I tauet ved siden av den turkise døren klatrer en Gullklematis. 

Klematisen sett fra inngangsdøren, her har vi i år to margeritter, og i hjørnet til venstre en Eføy, som står her hele året. 

På litt lengre avstand eføyen til venstre. 

I de to urnene i forkant er det litt forskjellig fra år til år, dette året ble det Stemor. Den grønne til høyre er en klatrende Vivendel, som også er på vei oppover mot balkongen. 

Stemor er både enkelt, rimelig og holdbart, og så tåler de en hel del. 

Sitteplassen foran bambusen (som fortsatt er litt preget av vinteren, men den kommer seg nok), blir ikke så ofte brukt, det er nesten alltid kaldt her. Inngangsdøren skimtes øverst til høyre. 

Trappen sett fra sør, fint og solrikt på formiddagen. Flesteparten av krukkeplantene her er Fuksia, men de har ikke kommet så langt, det har vært en kald vår. 

Til slutt et bilde av Klematis Montana Rubens, som vokser på jentenes gamle lekehytte, nå en hagebod, som det til tider er vanskelig å komme inn i. Vintergrønt foran er Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved), og til venstre tujahekken, alle tre trenger en klipp. 

Ha en deilig helg i hagen, i hvert fall håper jeg på det her. 

Sommerblomster

Jeg skal ikke være lenge borte fra hagen før jeg lengter tilbake, enten det er sol eller regn. Akkurat nå tenker jeg på sommerblomstene. Jeg pleier ikke å ha så mange sommerblomster, men jeg sår noen få og slår til på gode kjøp inn i mellom.

Tagetes er en av favorittene når det kommer til sommerblomster, både disse rødbrune og de gule Tangerin Gem. Jeg pleier å så dem direkte i krukker når været er passelig og så spirer de når de er klare. 

Det hender jeg kjøper spanske margeritter når jeg ser et godt tilbud, som regel står de i krukker på trappen. Er vinteren mild kan de overvintre. 

Petunia og Surfine, eller hva de nå kalles, har jeg nesten aldri, men i år fikk Hald velge disse, om han har lagt merke til dem siden vet jeg ikke. 

I år dukker det opp stemorsblomster og diverse andre fioler over alt, jeg la et lag med kompostjord i en to, tre nye eller utvidede bed i fjor. Her var det mye som spirte, men alle fiolene jeg så fikk stå der, og det ser ut til at de har klart seg ganske godt i forhold til sneglene også. Her står de sammen med rosen Tommelise. 

Her har noen helt lyse stemorsblomster allerede vært i jorden da jeg plantet denne lys lilla lykkekløveren. Jeg pleier ikke å så stemorsblomster lenger, det er enklere å kjøpe om våren, de er jo så rimelige. 

I år har jeg også kjøpe Brudeslør, den har jeg aldri hatt før, men den liker seg nå godt i krukke på trappen. 

To Million Bells fikk også bli med hjem. 

I fjor kjøpte jeg pluggplanter av Lobelia, i år rakk jeg ikke det, men en litt større fikk bli med hjem, jeg syns denne lyseblå fargen er så fin, og jeg kjøper alltid hengevarianten selv om den står i vanlig krukke. Her står den sammen med peonen Bowl of Beauty, som akkurat er avblomstret. 

Prestekrager/margeritter pleier jeg også å ha i hvert fall en krukke, kanskje flere. Den vanlige kjøpestørrelsen blir veldig stor når den settes i en stor krukke.

I tillegg sår jeg dufterter, i fjor ble de store og veldig fine, i år har de knapt begynt å vokse, noe som delvis skyldes at musene spiste opp første runde. Måtte så om igjen, og det kan jo være at de klarer å utvikle seg og blir til noe etter hvert. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen, her regner det, men kanskje er det nødvendig med en pause inn i mellom.  

Roser i regn

Det er så mange fine roser, men dessverre ikke alle som trives like godt her på den regntunge vestlandskysten. 

Alchymist skulle kanskje egentlig klatre på en vegg, men hos meg har den et høyt gjerde som klatrestativ, den har kraftige, stive greiner, så den hadde kanskje klart seg uten også. I år syns jeg rosene har vært litt små, men de har blomstret lenge, fortsatt er det et par igjen. 

Maidens Blush har også blomstret lenge i år, men knoppene har en tendens til å råtne hvis det regner for mye, og den legger seg litt ned. Se de lyse flekkene på bladene, hva er det? Jeg har aldri hatt det før, i år er mange av rosebladene sånn. 

Lykkefund gjemmer seg bak en Klokkebusk. Jeg la merke til i går at den fortsatt blomstrer, det er lenge, men så står den litt beskyttet både mot vind, regn og har vandrende myk skygge. Den jeg har på nordsiden er avblomstret for lenge siden. 

Hurdalsrosen har vært litt preget av regnværet i juli, også her råtner knoppene. 

Leonardo da vinci ble plantet i fjor, den har hatt mange fine roser i år, men foreløpig er den så lav at staudene rundt kveler den. Ser det er flere knopper på gang, og håper at den skal strekke seg litt, den skal jo bli 90-120 cm høy. 

Klatrerosen Flammentanz er jo kjent for sin gode herdighet, jeg måtte klippe den helt ned i vår, den var blitt så stygg, men nå kommer den fint, selv om blomstringen ikke akkurat er overdådig. Nedi her satt jeg også en annen rose i vår, den må jeg bare grave opp igjen og sette et annet sted, for den er helt overgrodd, blant annet av Prakthjelm, som har vært ekstra fin i år. 

Austinrosen Darsey Bussell ble plantet i fjor, foreløpig har den hatt en del problem med svartflekk, men den står lyst og luftig med mye sol. 

Dette er et litt urettferdig bilde av Schneewitchen, som ble flyttet hit i fjor. Regner med at den bruker året til å etablere seg, og den har en finere blomst nå, som ikke er avfotografert ennå. 

På nordsiden har jeg en diger, død Rhododendron, stammer og greiner er så fine at jeg har ikke klart å fjerne den. I fjor ble denne klatrerosen plantet der, Symphatie, jeg har hatt denne rosen tidligere også, og den er veldig fin, og dufter deilig. Gøy at den kikker fram, fra alt mylderet, helt uten hjelp. 

Therese Bugnet har brukt noen år på å etablere seg på nordsiden. Den er jo herdig til sone 7-8 så jeg tenkte at det får den klare. Den klarer det også, men tror jeg må fikse et stativ til den, har litt tendenser til å velte. 

Kryprosen White Cover har jeg flere forskjellige steder, den trives veldig godt i denne tønnen i år, og ser ikke ut til å bry seg om det regner. Stormarikåpen har tatt grep og vil ikke forlate tønnen. 

Dette er jo vanligvis en frisk rose, men også den har fått de lyse flekkene på bladverket. 

Til slutt Winchester Cathedral i et hav av prestekrager fra litt tidligere i sommer, den står foreløpig i en stor krukke på terrassen. Nå er den avblomstret, og jeg vet ikke om den remonterer. 

Dette var i hvert fall litt av rosene, jeg håper på hagevær litt senere i dag, men foreløpig har det vært regn. Ha en fortsatt fin helg. 

Pluggplanter

Jeg kjøpte noen pluggplanter tidlig i vår, var litt usikker på om jeg kom til å klare å holde dem i live til de kunne plantes ut, det gikk på et vis, men jeg kunne sikkert fått dem både kraftigere og tidligere om jeg hadde gjort litt større innsats. Det er noe med at det skal skje så mye på våren, at de som bare står der og ikke sier noe blir litt overlatt til seg selv. Har vært litt av det hos meg i år.

Lofus (Lophospermum erubescens) med de røde klokkene har jeg ikke hatt før, den henger i en krukke utenfor inngangsdøren. Den spanske margeritten til høyre har forresten overvintret fra i fjor.  

Georgine (dahlia coccinea), Happy Days, jeg hadde lyst på noe med mørke blader. Holdt på å ta livet av den i prosessen, men det gikk bra. Kryperen foran er forresten en phlox og bak til venstre Høststorkenebb og en gul daglilje til høyre. 

Lyseblå Lobelia, dette bildet er tatt i  midten av juni. 

Og dette i midten av juli, godt den har vokst litt i hvert fall. 

Blå Nemesia, jeg har hatt den oransje i noen år, den har litt større blomster. 

Også en Nemesia. En Blåstråle var også blant pluggplantene, men den er foreløpig så liten at den ikke har rukket å bli fotografert. Jeg har hatt frøsådd Blåstråle tidligere, men det rare med dem er at mens en vokser kjempegodt kan en annen, som står rett ved siden av, bli "ingenting".

I dag er det regn her, men forhåpentligvis lysner det etter hvert. Ha en fortsatt nydelig sommerhelg. 

Høye stauder i vinden

Det finnes så mange fantastisk flotte høye stauder, men så var det den vinden da. I mange år unngikk jeg de høyeste staudene på grunn av vinden, men etter hvert har jeg blitt mer vågelig.

Amsonia er en etablert staude i hagen, den blir ganske høy, men ikke like høy som f eks Strandkattehale. Den sprer seg ikke, men vokser i en fin tue. Den legger seg ikke ned, men så har jeg den også i en veldig beskyttet og lun krok. Jeg måtte ut og måle, den er omtrent meteren høy.

Akeleiefrøstjernen fikk jeg av en venninne i fjor, eller var det i forfjor, tiden går så fort. Den står også veldig beskyttet, og holder seg oppreist. Akkurat avblomstret nå. Den er omtrent halvannen meter høy. 

Allium er kanskje ikke akkurat en staude, men den gir i hvert fall høyde til bedet, og holder seg like rank selv etter all vinden i går med ikke mindre enn to campingvogner som veltet på lokale broer. 

Denne blå lerkesporen er ikke kjempehøy, men i hvert fall mye høyere enn jeg trodde den skulle bli. Corydalis elata skal den hete, på vaskelappen står det 30 cm, men jeg har tatt ut målebåndet og den siste oppreiste blomsterstilken måler 70 cm. Øvrige blomsterstilker er slått ned av vinden, og da er de kanskje 30 :)

Høyden på revebjellene varier voldsomt, hovedsakelig etter hvordan jordforholdene er, tror jeg, men opp i mot to meter kan de nok bli. Her ligger de nå strødd, håper de reiser seg igjen uten hjelp etter hvert. Margerittene i forgrunnen på bildet blir ganske høye, men har tynne stilker og legger seg ned. Jeg aner forøvrig ikke hvor de kommer fra, men jeg må ha plantet dem i fjor, for bedet er helt nytt. Har ikke notert noe om dem, begynner kanskje å bli senil, hvem vet. 

Endelig har jeg fått Martagonlilje. Spadde med meg noen bladrosetter da svigers hus skulle selges for et par år siden, og nå blomstrer de. Ble veldig fornøyd med fargen. De er jo ikke så superhøye, det er nok revebjellen i bakgrunnen som er av de lave, men nå begynte det å regne, så da blir det ingen måling. 

Sporeblomsten legger seg litt ned i vinden, den kan ellers bli opp imot to meter høy, og trenger ikke mye jord for å trives. Den tar seg litt til rette, og trappen opp fra terrassen til hagen kan jeg ikke bruke når den blomstrer, og det er jo hele sommeren, nesten fram til frosten kommer. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart er også ganske høy, men det merker jeg bare når jeg løfter den opp for å klippe plenen, den er skikkelig lat og legger seg ned uansett værforhold. Den kan ikke ha fått navnet på grunn av høyden, eller kanskje har den det, en sovende drage. 

Veronica oppfører seg på samme måte som dragehjertet, den legger seg rett ned med det samme, Storstjerneskjermen i bakgrunnen er flinkere til å holde seg oppreist, den blir vel omtrent meteren, mens den lysere rosa ser ut til å bli høyere.

Det finnes jo utrolig mange fine høye stauder, og etter hvert kommer jeg på at den blir jo høy, og den, og den. Det er viktig med litt høyde i bedene, selv om noen kanskje trenger å støttes opp, og andre trenger hjelp til å reise seg igjen etter litt sommervind, eller regn for den del. Ha en fortsatt fin uke, i sol, regn eller snø faktisk.