Mat i hagen

Jeg har jo kjøkkenhage over hele hagen, litt her og litt der, men noen stor produksjon blir det ikke. Pallekarmer og åker har jeg ikke. 

I år breddsådde jeg Pac Choy fordi jeg hadde så mange frø. Sådde ute i slutten av mars, sånn så den ut i begynnelsen av mai. Fin å ha i salaten når den er så liten. 

Dette søyleepletreet heter Redcats, utrolig mange blomster her i midten av mai, og nå litt epler, men ikke så mange i forhold til blomstene. 

Dette bildet er fra begynnelsen av juni, det var utrolig mye gressløkblomster i år, uten at jeg fikk tid til å gjøre noe med dem, men en omgang med høsting av selve gressløken ble det, den pleier jeg å klippe opp og fryse. 

I år var det ganske mange plommer, jeg vil si at jeg har Opal. Noe ble høstet, men en del ble mat for fugler og veps, og mye vind slengte noen i bakken, da blir de ikke så lekre lenger. Hald har laget plommegele, og det er mye bedre enn plommesyltetøy, syns vi. Dette bildet er fra 13. august, og vi har høstet helt til nå.

Jeg har aldri sett sånne mengder med amerikanske hageblåbær, og jeg har aldri spist så få. Fuglene forsyner seg før de er modne, nå har jeg hengt opp både nett og cd-plater, det hjelper litt, og jeg har nå høstet et par håndfuller.  

Oreganoen har bestemt selv at den vil vokse i dette blomsterbedet, og det får den lov til, men jeg glemmer litt at jeg har den når den står her. I den andre enden av samme bed vokser en stor tue med Sitronmelisse, jeg glemmer litt den også. 

Her om dagen (24/8) høstet jeg mine første Valdreshvitløk, jeg fikk noen i fjor av en som driver kjøkkenhage ikke langt herfra. De har nok stått litt lenge, men ikke for lenge og flere av løkene var skikkelig store. Valdreshvitløk har jeg prøvd å få tak i lenge, fordi jeg vet at den kan dyrkes på høyfjellet der vi har hytte, men da må jeg høste den litt tidligere fordi det er for sent å plante der nå, tror jeg, det har allerede vært frostnetter. 

Siden jeg var så treg med å høste ble det bulbiller, jeg har ikke noen god erfaring med å så sånne "hvitløksfrø", men jeg skal prøve. 

Epletreet Prince bærer mye frukt i år. Dette bildet er fra 25. august. Jeg er ikke så veldig flink til å tynne i eplekart, men jeg har i hvert fall fjernet de aller minste. Burde nok ha fjernet flere, for princeeplene er ganske små i utgangspunktet. 

Fortsatt flott sommervær her, selv om det er meldt litt regn framover. 
Ha en fortsatt fin uke.

Urtehagen

Jeg har en liten urtehage, men egentlig vokser det urter rundt om i hele hagen. Urter må en ha, og de brukes flittig. De fleste overlever fra år til år, men noen, som for eksempel Rosmarin, har de siste årene gått ut hver vår. 

Jeg pleier alltid å ha Basilikum, men som oftest i drivhuset, de liker seg ikke ute her, selv om sommeren. Overraskelsen var derfor stor da jeg hadde glemt denne ute under plantebordet på terrassen, og den fortsatt levde da jeg skulle rydde inn i fjor høst. Kanskje jeg prøver igjen i år, har i hvert fall sådd en rød variant (purple ruffles heter den). 

Denne kinesiske gressløken overvintrer greit, og den blomstrer så fint hele sommeren. Det går fortsatt an å bruke bladene. 

Denne blå salvien ble rett og slett for stor for urtebedet, den er flyttet i en stor krukke og bor nå der, mens jeg har tatt en stikling som er plantet i urtebedet. Ser ut til at den trives godt i krukken. Jeg bruker den aller mest til te. (De røde blomstene er forresten Sporeblom/Baldrian, de har selv bestemt at de vil vokse rett utenfor urtebedet, et sted det er minimalt med jord. 

Av en eller annen grunn vokser det mye Oregano i dette bedet. De har også bestemt selv at de vil vokse her, og de er jo fine da. Jeg har også gresk oregano, som er hvit, den sprer seg mer enn godt er. Nå ble jeg litt usikker på hva det hvite her er, det kan være romersk kamille (men kan også være tusenfryd som jeg har mye av :D)

Her er et nyryddet urtebed fra et par uker senere i fjor (så da gadd jeg ikke ta et likt bilde nå, og i dag regner det). I tillegg til kinesisk gressløk (midt i bildet) er her vanlig gressløk. Timian tror jeg også jeg ser, og Rosmarin var ikke plantet ennå. Estragonen (fransk, ikke russisk) hadde nok ikke dukket opp så tidlig, men den var veldig fin i fjor og jeg fikk faktisk høstet litt. Jeg hadde også Blomkarse, og den tok jo helt over. Er ikke så flink til å bruke den i maten. En selvsådd ringblomst dukket også opp. Jeg hadde persille og også en kjempepersille som jeg kjøpte på planteloppemarkedet, men den likte seg ikke. Mynte har jeg i bed og krukker andre steder. 

I går fikk jeg faktisk ryddet litt mer i bedene, det var litt mye vind, men ellers fint, og jeg oppdaget at grønnskjermen som jeg har fått fra en blogger var begynt å blomstre. Jeg har jo en greie for grønne blomster, har lagt den ut på instagram, ellers kan jeg vise den her neste gang. 

Ha en fortsatt fin uke.

Hagen og høstblomstring akkurat nå

Plantene på disse bildene stod i hvert fall fint i går, men nå høljer det ned ute, så hvordan det ser ut i morgen vet jeg ikke. 

Jeg klarte ikke å la være, kom hjem med denne krysantemumplanten for noen uker siden, fortsatt står den fint. 

Tidligere i sommer ble jeg fristet av denne salvien til en femtilapp, den hadde ikke noe navn, noen som vet (mener den må overvintres inne)? Står like fint ennå, og er sikkert i sitt ess med alt regnet nå, den står i krukke og dåner hvis den får for lite vann. 

For noen år siden kjøpte jeg denne stauden med det vakre bladverket, den heter eller kalles for Løvehale og får gul blomstring i etasjer. Blomstring har det ikke vært her, men lurer på om den står i for god jord? Har hørt at den vokser fint i skrinn jord. De rosa små blomstene tilhører en Oregano.

Plutselig oppdaget jeg at Hosta Guacemole blomstrer ennå, det er en bonus, men denne hostaen er jo litt sen til å blomstre. 

Gøy med Hortensia som setter litt farge i hagen om høsten. 

Flittig Lise blomstrer fint, men tror ikke hun liker regn, så det spørs hvordan det går fremover nå. 

Så lenge klarte jeg å vente på druen Zilga, som skal bli blå. Den smakte veldig godt med denne fargen også. Siste klase ligger i en skål på kjøkkenet nå. 

For en fin sensommer og høst det har vært hittil, håper det fortsetter, for jeg har egentlig ganske mye jeg skulle ha gjort før vinteren. 
Ha en fin helg!

Perovskia og Blodslirekne

Den blå Perovskia og rød og rosa Blodslirekne gir en fantastisk sensommer og høstblomstring, skulle bare ønske at jeg hadde plass til dem flere steder i hagen. 

I det bedet jeg kaller Tassebedet (fordi kaninen Tass hadde huset sitt her mens han levde), har jeg mye høye planter, blant annet den rosa Blodslirekne og den blå Perovskia. 

Denne blodslireknen blomstrer i en tue som stadig utvider seg, den vokser kontrollert, tett og fint og slipper ikke ugress opp gjennom planten. Begynner vel å blomstre i august og holder på langt utover høsten. 

Perovskia har en fantastisk farge, og jeg syns den passer godt sammen med rosa. 

I motsetning til Blodslirekne, som holder seg oppreist uansett vindstyrke, så legger Perovskia seg lett ned i bedet, men det går selvsagt an å binde den opp. 

Her har den lagt seg ned mot en liten tue med gress (Hakonechloa macra Aureola), som ser ut til å trives bedre etter at jeg flyttet det mer i ly for vinden. 

I dette bedet satte jeg også disse små alliumene i fjor høst. Er jo vant til at løkblomster kommer litt tidlig på sommeren, men disse begynte så vidt blomstringen i slutten av juli, og står fortsatt fint. De heter Allium Sphaerocephalon. Bak skimtes rosen Heritage, som jeg syns har veldig tynne greiner som fort legger seg ned, selv om jeg har prøvd å binde opp. 

Som undervekst på denne siden av bedet (der blodslireknen ikke vokser), trives vanlig Oregano, den har tatt seg hit på egen hånd fra urtebedet på terrassen, men får lov å bli. 

Sammen med den lilla sommerfuglbusken har jeg en rød Blodslirekne med ganske tynne blomster. 

Mens jeg i dette bedet på nordvestsiden (i vinden) har en rød Blodslirekne, jeg trodde det var den samme som i forrige bildet, men denne har mye fyldigere blomsteraks. Det lyse grønne gresset i bakgrunnen er Elefantgress, gleder meg til det får etablert seg skikkelig. 

Før hadde jeg en stor Selinum i Tassebedet, men da jeg flyttet den litt så forsvant den, mistenker at den ble kvalt av blodslireknen. I år har det heldigvis etablert seg et eksemplar i et annet bed (den sprer seg med frø). Dessverre blir jeg nødt til å flytte denne også (den har sådd seg mellom Steinrosen og Winchester Cathedral, og det går jo ikke, håper flyttingen går bra denne gang, er ikke helt enig med meg selv om jeg skal flytte den nå, eller til våren (flyttet den om våren sist, da den forsvant, men vet ikke om det hadde noe å si). 

Vi har et fantastisk vær for tiden, flott å holde på ute i hagen, skulle bare hatt mer tid, men jobben må jo også ha sitt. Jeg holder på med et nytt bokprosjekt, dessverre ikke en hagebok, men en fagbok om jenter som driver med styrkeidretter. 
Ha en fortsatt fin uke!

Vakre og uregjerlige stauder

 Blomst og bladverk kan være så vakre som bare det, men allikevel er det noe som gjør enkelte stauder vanskelige å ha i hagen, de trenger i hvert fall i større grad enn de fleste en helt riktig vokseplass. 

Den blå honningknoppurten har vært her i hagen lenger enn oss, jeg har hatt den rundt om kring, den er så fin, men passer liksom ingen steder, blomstene vrir og vrenger seg, og legger seg ned. Nå står den i bakken nedenfor drivhuset, der kan den spre seg så mye den bare vil. 

Det første grågrønne bladverket er nesten det mest fascinerende med Honningknoppurt, tenk om det kunne holdt seg sånn, men det gjør det jo ikke, selv om en kan klippe planten ned etter blomstring. 

Jeg falt selvsagt for fristelsen å ta bregner fra skogen inn i hagen. Og de er nydelige om våren og sommeren, men så utover høsten blir de bare et mas, og sprer seg noe helt enormt. Jeg har nå bregner i hele hagen, og jeg burde ha klippet dem ned om høsten, men det er ikke alltid det blir. 

For noen år siden sådde jeg Valurt, blomstene er utrolig nydelige, men dette er også en plante som legger seg flatt her, uavhengig av vinden. Jeg har hørt at om en først har Valurt så er den umulig å bli kvitt. I fjor dro jeg opp alt jeg fant, og laget gjødselvann, kommer den opp igjen, får jeg lage mer. 

Jeg har mange akeleier i hagen, det stod noen her da vi flyttet hit, men noen har kommet til etter hvert. De er jo så nydelige, men sprer seg utrolig mye, og av en eller annen grunn liker de seg best helt foran i bedene, der jeg ikke vil ha dem. Jeg luker dem bort, men kommer alltid til å ha denne stauden, de er verdt ekstrajobben. 

Jeg har selvsagt tatt inn vanlig Vendelrot fra naturen, de er så utrolig fine, men sprer seg over alt, så jeg drar den bort med hard hånd så snart de begynner å avblomstre. Dette er en kjøpt Vendelrot, den sprer seg den også, og nå vet jeg ikke hva som er hva lenger. 

Sammen med den innkjøpte vendelroten plantet jeg også Præriemjødurt, og den har jo de mest fantastiske blomster, men sprer seg. Hvorfor den absolutt må mellom steinene som kanter bedet forstår jeg ikke, men der vil den altså helst være. 

Denne kjempealanten stod også i hagen da vi overtok. Jeg syns den er kjempefin, problemet er at den sprer seg med frø, og det krever litt luking. Denne har da selvsådd seg i asfalten i innkjørselen, hvordan jeg skal få den bort uten å bruke gift aner jeg ikke, men planen er at det skal skje nå i år. 

En annen gul luring er denne, Krypfredløs. Jeg har ikke tatt med noen andre bunndekkere her, men denne sprer seg ikke bare der den bor, og en stilk kan slå rot hvor som helst, men den klatrer også, og er derfor ubrukelig som bunndekker. Jeg har noen runder hvert år der jeg fjerner den, og så har jeg den i en krukke da, men må selvsagt passe på at den ikke stikker av herfra også. (Den hvite er Puslingkrage). 

Stormarikåpe er jo en fantastisk staude, som jeg har hatt i alle år. På et tidspunkt spredte den seg sånn at det var småplanter over alt, jeg luket dem bort, men etter noen år tenkte jeg, hvorfor ikke, den liker seg jo så godt her, så nå har jeg noen områder der den får gjøre som den vil. 

Jeg har både vanlig og gresk Oregano. Mens den vanlige har rosaaktige blomster har den greske hvite, og den sprer seg mye mer. Det er jo mange urter som sprer seg mer enn godt er, men den greske oreganoen må tøyles litt. Her vokser den i urtebedet på terrassen. 

Gul valmuesøster har vokst her alltid, og jeg ble advart om den fra en nabo da vi flyttet hit. Den blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, og er jo så fin, men jeg tror hver frøstand har tusenvis av frø, så de siste årene har jeg prøvd å begrense den sterkt. Den er jo flott i en villbeplantning, men håpløs når den kommer inn i bed. Her vokser den sammen med Spaniablåstjerne (som jo også noen syns blir for mye, men der jeg syns fordelene oppveier ulempene). 

Jeg tar med denne gule igjen. Jeg finner ikke ut hva det er, og våger ikke å ta den ut av krukken den vokser i før jeg vet om den sprer seg. Gi beskjed hvis du vet hva det er. 

Jeg ante ikke at orientvalmuen spredte seg før jeg fikk den inn i hagen. Den kommer fra min farmors hage, og der har den alltid vokst på ett avgrenset område. Jeg tenkte aldri over at den ble holdt nede av gressklipperen etter at den var avblomstret. Her kan jeg ikke det, og å få den bort har vist seg umulig. Jeg vil gjerne ha den også, for den er så nydelig. 

Nå er all snøen borte her, og vi har fått regn i stedet. Sist fredag (19/2) var forresten NRK Rogaland (radioens morgensending) på besøk i hagen her, det er så kjekt at de vil snakke om hage på radioen, så da må en stille opp. Veldig koselig. Snart helg igjen, ha en fortsatt fin uke. 

Vestlandsvinter

 Vi er ikke bortskjemt med vinter og snø her langs kysten, er vi heldig får vi kanskje en ukes tid med litt slaps, og det er lett å bli litt misunnelig på alle de flotte vinterbildene fra steder med kaldere værtyper. I år  har vi derimot foreløpig hatt en fem, seks uker, og det sies at vinteren skal vare i to uker til. Og jeg som hadde kjøpt en Steinrose, som ikke er så herdig, og har et Oliventre i min åpne utestue. Kan kanskje ikke regne med at det går, men samtidig er vinteren så fin og lys og hvit, sol har vi også hatt litt av, og kanskje kan det være verdt det ...

Jentene sin gamle lekehytte er nå helt dekket av Klematis Montana Rubra, foran en formklippet Myrteleddved og til høyre vokser Eføy og Klematis President. Det grønne skapet med turkis dør er et gammelt avfallsskap som jeg har potter i. 

Helt inntil terrassen vokser et Kristtorntre, jeg beskar det ganske kraftig for et par år siden, og hadde tenkt å fjerne det helt, men så kom det seg så fint at det får stå litt til. Kristtorn tåler godt beskjæring. 

Like ved er pergolaen, som tidligere var jentenes føysestativ (disse/huske). Her vokser en stor rose, en slags prestegårdsrose, og en Vivendel. Vivendelen var bare en liten stilk da vi flyttet hit, men nå må den holdes ganske godt i sjakk. 

På sørsiden av pergolaen står en gammel kurvstol det ikke er mulig å sitte i lenger, bak den vokser en stor Bambus, som nesten er vintergrønn. 

En liten Julerose stakk opp av snøen litt tidligere, men nå er den helt dekket. 

I urtebedet ved terrassen står visne Oreganostilker. 

Og i andre enden av urtebedet står en stor Salvie, som fortsatt har de grågrønne bladene sine nesten intakt. Ved siden av den står en Vintersar. 

Skråningen på nordsiden av drivhuset er et evigvarende prosjekt. Hadde en stor Sølvpil her tidligere, men den veltet i det minste vindpust, så til slutt måtte vi fjerne den. 

Fra drivhuset går det en steintrapp nedover mot kjøkkenhagen, som er lengst borte i bildet, de to vintergrønne buskene var noe av det første jeg plantet her. 

Nede ved garasjen står blant annet en krukke med lyng. 

Lyng er plantet flere steder i hagen. 

På terrassen står en krukke med en vissen Hortensia, men den har faktisk fått litt grønne knopper, tross for flere uker med minusgrader. Det blir kanskje vår snart allikevel. 

Ha en fortsatt fin uke!