Forkjølelsen herjer og jeg spiser svarthyllsirup og drikker hylleblomstte. Svarthyll bær og blomster er jo bra for det meste, leser jeg på rolv.no, og da sesongen gikk helt mot slutten en gang i november hang det fortsatt en del bær igjen på treet utenfor kjøkkenvinduet. Så jeg plukket og renset og kokte med sukker.
 |
| Det er sikkert 10 år siden jeg sist laget hyllebærsirup, og glasset til venstre står fortsatt i kjøleskapet, like fint, ikke en gang en anelse mugg. Årets produksjon er i glasset til høyre. Det ble ikke akkurat veldig fullt, neste år må jeg ikke vente så lenge med å plukke bær. |
 |
| Dette hylletreet (sambucus nigra) er ikke så veldig gammelt. Bærene fikk på mystisk vis være i fred for fuglene og da så jeg mitt snitt til å plukke. Bildene er fra begynnelsen av november. |
 |
| Det ble jo en del bær selv om sesongen gikk mot slutten. Se forresten tuen med spir som står bak, de er nesten like fine når de er visne, med en fin bronsefarge både på blomst og blad. |
 |
| Her er alle bærene renset. Jeg setter platen på lav varme for å slippe å ha noe ekstra fuktighet oppi. |
 |
| Er i utgangspunktet ikke så glad i å ha mye sukker i saft og syltetøy, men i denne sirupen må det være en del sukker. Jeg måler ikke opp, men heller oppi passelig (som min farmor ofte brukte som måleenhet). Blandingen skal stå og koke inn en del. Så kan en ta en teskje med godsakene hvis en trenger litt ekstra futt. I tillegg til at hyll skal være bra mot forkjølelse skal hyllebærene også fungere på nervesmerter. Godt smaker det også. |
Når det gjelder hylleblomstteen, plukker jeg blomsterklasene når de er klare, fjerner stilkene og legger et tynt lag med blomstene på et brett og lufttørker. Syns ikke de smaker sånn kjempegodt alene, men kan fint blandes med annen te, f eks kamillete som jo også har litt helbredende evner.
Ha en fortsatt fin uke.