Ny kjøkkenhage

Etter at pallekarmene mine råtnet flyttet jeg min lille kjøkkenhage noen meter oppover bakken. Mellom den nye trappen og nabogjerdet ble det satt opp en høy mur sånn at området ble flatt. 

I fjor stod kjøkkenhagen ferdig. På espalieret vokser sukkererter, i kassene jordbær, i front grønnkål, som tar litt kverken på en nyplantet rabarbra. 

Her er trappen ikke bygget, vi håpet på at den grønne presenningen skulle ta livet av litt ugress, men det klarte den ikke. Hald holder på å lage et klatrestativ for i hvert fall sukkererter. 

Jordbærplantene er på plass i kassene, jeg må ha noen jordbær opp fra bakken så ikke alt blir tatt av snegler.

God blomstring på jordbærplantene i fjor vår, men jeg må huske å tilføre nok næring, for kassene er jo ikke akkurat store. 

Dette bildet er fra i vår, og viser primært valdreshvitløken i god vekst. Tenk at en instagramkonto (frøkenkjøkkenhage) hadde fanget opp at jeg var på jakt etter akkurat denne hvitløken og spurte om jeg ville ha, det viste seg at hun holdt til ikke så langt herfra. Nå er hvitløken høstet og den ble veldig fin. 

Det første jeg bestemte meg for var at jeg ville ha blåbær i "rennen" mellom kjøkkenhagen og trappen. De er jo relativt nyplantet, men har fått noen bær i år. 

Det som har tatt helt av i år er denne rabarbraen. Det er en rabarbra jeg har hatt lenge, og den har aldri blitt større enn la oss si en jordbærplante. Jeg har flyttet den rundt flere ganger og nå sist altså her i kjøkkenhagen. Den eksploderte, og jeg mistenker at det skyldes at kjøkkenhagen er fylt med jord fra varmkomposten, det var altså næring den manglet. 

Kjøkkenhagen sett fra sør mot nord. Bildet er tatt nå i høst. Den ene grønnkålen som jeg har beholdt i hele sommer har jeg nå fjernet og høstet frø av. Den flerårige ruccolaen (sandsennep) som vokste under jordbærkassene og som forsvant etter sist vinter har jeg plantet igjen (bak spaden, skimtes de gule blomstene, tenk at jeg fant noen frøsådde planter). Alt det grønne på bakken er jordbærplanter, og de har produsert en del, i hvert fall de som ikke ble dekket av rabarbraen (bak steinen til venstre. Problemet her er at det vokser åkervindel her, helt umulig å få bort, og at den grønne busken til høyre er en barlind, som jeg trodde ikke hadde røde bær (de som er giftige), men som har vært helt oversvømt av dem i år. Nå vokser det bare agurkurt (som jeg ikke spiser) under, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre, er jo ikke så greit med spiselig under giftige bær. Har ikke så lyst til å fjerne barlinden fordi den er så fin, så kanskje det blir noe lavt under som ikke skal spises. 

Denne kjøkkenhagen kommer jo i tillegg til det jeg viste tidligere med spiselig inn imellom bedene, og krydderurtene på sørsiden. 
Ha en fortsatt fin uke.

Mat i hagen

Jeg har jo kjøkkenhage over hele hagen, litt her og litt der, men noen stor produksjon blir det ikke. Pallekarmer og åker har jeg ikke. 

I år breddsådde jeg Pac Choy fordi jeg hadde så mange frø. Sådde ute i slutten av mars, sånn så den ut i begynnelsen av mai. Fin å ha i salaten når den er så liten. 

Dette søyleepletreet heter Redcats, utrolig mange blomster her i midten av mai, og nå litt epler, men ikke så mange i forhold til blomstene. 

Dette bildet er fra begynnelsen av juni, det var utrolig mye gressløkblomster i år, uten at jeg fikk tid til å gjøre noe med dem, men en omgang med høsting av selve gressløken ble det, den pleier jeg å klippe opp og fryse. 

I år var det ganske mange plommer, jeg vil si at jeg har Opal. Noe ble høstet, men en del ble mat for fugler og veps, og mye vind slengte noen i bakken, da blir de ikke så lekre lenger. Hald har laget plommegele, og det er mye bedre enn plommesyltetøy, syns vi. Dette bildet er fra 13. august, og vi har høstet helt til nå.

Jeg har aldri sett sånne mengder med amerikanske hageblåbær, og jeg har aldri spist så få. Fuglene forsyner seg før de er modne, nå har jeg hengt opp både nett og cd-plater, det hjelper litt, og jeg har nå høstet et par håndfuller.  

Oreganoen har bestemt selv at den vil vokse i dette blomsterbedet, og det får den lov til, men jeg glemmer litt at jeg har den når den står her. I den andre enden av samme bed vokser en stor tue med Sitronmelisse, jeg glemmer litt den også. 

Her om dagen (24/8) høstet jeg mine første Valdreshvitløk, jeg fikk noen i fjor av en som driver kjøkkenhage ikke langt herfra. De har nok stått litt lenge, men ikke for lenge og flere av løkene var skikkelig store. Valdreshvitløk har jeg prøvd å få tak i lenge, fordi jeg vet at den kan dyrkes på høyfjellet der vi har hytte, men da må jeg høste den litt tidligere fordi det er for sent å plante der nå, tror jeg, det har allerede vært frostnetter. 

Siden jeg var så treg med å høste ble det bulbiller, jeg har ikke noen god erfaring med å så sånne "hvitløksfrø", men jeg skal prøve. 

Epletreet Prince bærer mye frukt i år. Dette bildet er fra 25. august. Jeg er ikke så veldig flink til å tynne i eplekart, men jeg har i hvert fall fjernet de aller minste. Burde nok ha fjernet flere, for princeeplene er ganske små i utgangspunktet. 

Fortsatt flott sommervær her, selv om det er meldt litt regn framover. 
Ha en fortsatt fin uke.

Status på våren etter fem dager

Været variering mellom påskesolskinn og tunge byger med julesnø, det er hardt i bakken, nattefrost i hele langtidsvarselet, og jeg har begynt å klippe tujahekken.

Jippi! Jeg har fått tre erantisblomster, som jeg plantet i fjor høst. De står ved foten av en liten japansk lønn på den nye plassen nederst i hagen (som jeg skrev om sist).

Det er litt tidlig å klippe tujahekken, men jeg tar sjansen på at det går greit. Grunnen for at det er for tidlig kan være fordi hvis det er tele i bakken så klarer ikke tujaen å ta opp vann og da kan bladverket bli svidd av solen. Det er litt hardt i bakken her nå, men telen går nok ikke så dypt. 

Tulipanløker satt i krukker i begynnelsen av februar. God spiring, sen såing går helt fint når løkene bare koster en tier for pakken. 

Tybasten blomstrer. Den lille busken blir litt større for hvert år. 

Påskeliljen Tet a tet er den tidligste, lurt å kjøpe ferdig på tilbud på denne tiden, og så plante ut når været tillater det. Jeg har etter hvert ganske mange som kommer opp igjen vår etter vår.  

Jeg ser at primulaen har fått besøk av noe som spiser degn, men kan det være små sneglebarn så tidlig. Har ikke sett noen dyr på den. 

Mens den gule Cream Beauty er den første krokusen i hagen, er denne helt vanlige lilla den andre. Klosterklokker bakenfor. 

Magnolia Merrill med sine lodne knopper. 

Hvitløksgress, må huske å bruke litt av det i maten. 

I fjor da jeg ryddet i alle pallekarmene som skulle kastes, (ref forrige innlegg) fant jeg noe jeg tror er Vintersalat, fordi jeg vet at jeg sådde det der i forfjor. Tror jeg må finne fram frøposebildet sånn at jeg ikke serverer noe giftig, men jeg tok i hvert fall vare på dem. De har stått ute i hele vinter. 

Jeg fant jo ut at jeg hadde klippet drueplantet (Zilga) på helt feil tidspunkt, men nå syns jeg jo oppgitte tidspunkt varierer fra oktober til mars. Uansett, så klippet jeg av litt stiklinger, og jammen meg så blir det noe av dem. Morplanten står i drivhuset, men kanskje jeg skal plante litt flere steder også. 

Det er vel allerede en uke, eller er det to? Ble litt usikker på når jeg sådde de første frøene. Noen er sådd ute i drivhuset (og her kan jeg så vidt se litt spirer av rødkålen, som jeg bare har sådd for å kunne høste de små bladene). I tillegg har jeg sådd litt inne, og her spirer alt, tomater, agurk og ruccula. Hadde tenkt å så en ny ladning denne helgen, men det fristet ikke sånn å stå ute i drivhuset i snø og vind. 

Ha en fin ny uke!

Flerårige spiselige vekster fra hagen

Jeg vil aller helst ha flerårige varianter av bær, frukt og grønnsaker i hagen, det er koselig med kortreist mat, så lenge det funker. 

En av mine favorittgrønnsaker er luftløk, de tjukke grønne bakerst, jeg høster, klipper dem opp og fryser. Det samme gjør jeg med gressløken foran. I og med at jeg skal flytte luftløken har jeg nå tatt opp alle, løkene som ligger nedi jorden har Hald forvellet og hatt på glass med en Balsamico-lake. Småløkene pleier jeg også å behandle på den måten, men akkurat i år må jeg bruke dem til setteløk til våren, eller når den nye plassen blir klar. 

I fjor kjøpte jeg en potte med fylt romersk kamille, den har virkelig vokst gjennom sommeren, veldig lovende, kan brukes som kamillete. De rosa som skimtes i bakgrunnen er Oregano, den har sådd seg her selv. Jeg har også gresk Oregano, som har hvite blomster og som sprer seg enda mer. 

Jeg har hatt amerikanske blåbær i mange år, men jeg har aldri kunne høste så mye som i år. 

De espalierte Aroma-eplene vokser nederst i hagen, har høstet en runde. Det er et problem at de blir spist av fuglene og også ramler ned før de er modne. Lurer på om jeg skal bruke nett eller fugleskremsel til neste år. Veldig gode er de i hvert fall, og kjempestore (de fleste er litt mindre enn de pleier i år). 

Har prøvd Rabarbra i alle år uten å få det til (jordbærvarianten tror jeg), helt til vi fikk en avlegger fra svigers, da ble det ordnings. Det blir som regel rabarbrapai, og alt som blir til overs kuttes og fryses. 

Hvitløk er kjekt å dyrke, i år må jeg kjøpe nye settehvitløk. 

Borterst vokser små hvitløkbarn som skal stå i en to, tre år før de høstes. Under vinduene (dette bildet er fra i vår) vokser rødkål, ikke noe å skryte av for å si det sånn. I år har grønnkålen vokst ganske fint, så det har ikke vært noe problem med kålmøll. 
I fjor mistet jeg ruccolasalaten som jeg har dyrket i mange, mange år. Har ikke funnet noen avleggere heller, så til neste år får jeg kjøpe frø, sandsennep heter den sorten jeg har hatt, håper jeg finner den igjen. Det er en staudevariant. Jordskokken har nå begynt å få blomsterknopper. I helgen flyttet jeg aspargesen, hadde ikke tenkt å gjøre det, men plutselig var det gjort. En plante for noen år siden var blitt til fem, er veldig spent på om de klarer flyttingen, foreløpig står de i potter. Har ikke vært så veldig stor avling, så kanskje er det bra å flytte, må bare finne ut hvor. 

Ha en fortsatt fin uke!

Flerårig eller ettårig i den spiselige hagen?

Jeg skulle gjerne ha samlet alt det spiselige i hagen på ett sted, men siden hagen er litt kronglete, med flere nivåforskjeller, og ikke er så stor så får jeg ikke det til. Jeg er jo mest fascinert av spiselige vekster som kommer igjen fra år til år, og har nok mest av det, men er alltid litt fristende å så ett-årige vekster også, selv om jeg, for å være helt ærlig, ikke alltid får dem til. 

Helt nederst i hagen har jeg et espaliert Aroma-tre. Det gir fine, store epler, og en ganske god avling syns jeg, med tanke på at treet ikke er så gammelt. Jeg har tenkt litt på om jeg i denne delen av hagen kanskje skal plante et par frukttrær til. Det er egentlig ikke plass, og noe må da fjernes, som f eks pallekarmene, men epler, og kanskje plommer, er jo noe av det vi spiser mest av fra hagen. Dessuten finnes det jo trær som ikke blir så store. I tillegg til Aroma har jeg et lite prinsetre. Jeg tror det har blitt knekt en to, tre ganger, men gir seg ikke. Eplene er ganske små, men jeg må kanskje bli flinkere til å fjerne kart. 

Av en eller annen grunn har jeg alltid grønnkål. Dette er jo en storvokst grønnsak som jeg egentlig ikke har plass til, men får aldri brukt opp frøene, så den er her år etter år. Denne står i pallekarmen, der det tidligere i år var jordbær. Den på bildet nedenfor i et bed som går parallelt med drivhuset, men som nok får litt for lite sol. Mye blir ødelagt av snegler og insekter, men noe er også spiselig, og det blir oftest brukt i supper eller gryteretter. 

I år hadde jeg mengder med rødkålfrø, men de ble mest til pryd og for små til å spise. De er jo fine å se på da, men jeg tror rett og slett at de får for lite gjødsel. 

Hvitløk trives godt her, det gjelder bare å huske når de skal høstes. I år ble de stående for lenge, og det resulterte i mange hvitløkbarn, disse er satt i isoporkassen på bildet nedenfor, det sies at det skal ta en to, tre år og få dem høsteklare, jeg har aldri prøvd. 

Nå håper jeg at jordskokken er flyttet for siste gang. Det ser i hvert fall ut som den trives her på drivhusplassen. Foreløpig har jeg bare høstet en gang det vi trengte den dagen, for de lagres best i bakken. Vi bruker dem mest i potetmos eller som ren jordskokkpuré. 

Luftløk fungerer også bra her, og kommer igjen og igjen. Jeg brukes mest de grønne spirene på bildet her, men noen ganger selve luftløkene, og hvis jeg skal rydde opp også hovedløken. 

Dette er kinesisk gressløk, den er litt flatere enn vanlig gressløk, og har en hint av hvitløksmak. 

For noen år siden tok jeg frø av en butikk-kjøpt tomat som heter Adora. Tomatene er nok en type bifftomat, og den blir skikkelig stor. Utfordringen er å ta den når den er moden, men før den råtner, noe det virker som den har lett for. Vi har faktisk hatt denne tomatsorten helt til nå, den siste høstingen modnet i vinduet. 

En ny erfaring er kvedeepler, etter at datteren min kjøpte hus og hage med mange etablerte busker. Vi, dvs Hald, lager kvedegele, og den blir veldig god. Jeg har tatt frø, og i en liten potte utenfor vokser tre planter, som kanskje kan plantes ut til våren. 

Kanskje jeg skal bruke julen til å gå gjennom alle frøposer og lage en plan. Jeg pleier aldri å bruke hele posen om gangen, så jeg kan så ganske mye uten å kjøpe nye frø. Av ett-åringer blir det kanskje litt salat, litt paprika, tomater og agurk i drivhuset, kanskje jeg skal prøve å la være å så grønnkål og rødkål, vi får se.  

Nå har vi igjen grønne marker her i Haugesund etter en to, tre uker med snø og kaldt. I dag er det meldt sol og fint, så det blir kanskje en runde rundt for å se hvordan det står til. 
Ha en fortsatt fin førjulsuke.