Stjernetopp insektsmagnet

Humler, sommerfugler og insekter generelt er ville etter Stjernetopp (Deutzia). Det fine er, spesielt for sommerfuglene, at den blomstrer på forsommeren før Sommerfuglbusken går i gang.

Jeg har tre Stjernetoppbusker. Denne har stått i en krukke i noen år, i påvente av at jeg skal finne en plass til den. Ser ut som den trives godt. Den heter Deutzia hybrida Strawberry Fields, er herdig til H4 og blir opptil halvannen meter høy. 

Her sees Strawberry fields i knopp litt tidligere i sommer. 

Deutzia Mont rose er den av mine stjernetopper som har den største tiltrekningskraften på humler og sommerfugler, det er ren underholdning å sitte og se på livet i denne busken. Foran i bildet en peonknopp. 

Bilde fra i fjor. Mont Rose vil ha full sol og blir opptil halvannen meter høy, jeg tror faktisk at den er høyere enn det. Plantet for ti år siden. 

Her er Mont Rose i knopp litt tidligere i år. Den starter blomstringen litt tidligere enn Strawberry Fields, og er nå i ferd med å takke for i år. 

Den siste stjernetoppen er den eldste og den største, den starter også blomstringen sist, og er nettopp kommet i blomst. Denne store busken, som er flere meter høy, stod her i hagen da vi flyttet inn for over 24 år siden.

Det har vært noen fine dager i hagen nå i juli, i dag ligger tåken tett her, og tåkeluren tuter i ett sett, men får håpe tåken letter etter hvert.

Humler og sommerfugler i hagen

Nå før sommerfuglbusken er i blomst er det tydeligvis stjernetoppen (deutzia mont rose) som er favoritten her i hagen. Sommerfuglene flagrer rundt den, og humlene tumler rundt i blomstene. Men det er noen andre attraktive matfat å oppdage også, på en kort runde rundt i hagen.

Jeg visste at humlene liker stjernetoppen, men i år er den også en favoritt hos sommerfuglene. 

Deutzia mont rose har vært i blomst noen uker nå, det er fascinerende å sette seg ned med utsikt til denne busken for å følge med på humlene. 

Det finnes mange varianter av deutzia, jeg har to, en er i blomst og en er fortsatt i knopp. 

Noen sier det er få humler i år, men her er det mange. 

Peonene er også populære blant humlene, her er en på vei inn i Nellie Shaylor, til slutt er det bare den ytterste haletippen som stikker ut. 

Revebjellene er også populære blant humlene, det var en enorm hastighet på denne, inn og ut, kanskje hadde noen andre vært der før og tømt alle godsakene. 

Klokkebusken er forresten også populær blant både sommerfugler og humler, trodde jeg hadde noen bilder, men fant dem ikke i farten. I dag er det en fin dag i hagen, litt vind men blå himmel, det burde gå an å finne seg en lun krok. Og kanskje blir det litt luking også etter hvert. 

Ukens plante orientvalmue

Nå blomstrer orientvalmuene. Utenfor huset til farmoren min vokste det store, oransje orientvalmuer. Da jeg fikk min egen hage var noe av det første jeg gjorde å få en avlegger av henne. Det jeg ikke visste var hvor mye de spredte seg. Jeg hadde selvsagt ikke tenkt på at plenklipperen holdt dem i sjakk hos henne, mens her hos meg har de forflyttet seg oppover, først innimellom barlindhekken og så videre opp i det som var ment å være et bringebærbed, men som nå ikke er det lenger. Å få dem bort er ikke mulig med det dype rotsystemet de har. Derfor gleder jeg meg over å ha dem der de er, og så får jeg heller tilpasse de andre plantene rundt til dem.

Orientvalmue (orientale) er en staude som er vanlig å se i gamle hager. Etter hva jeg har funnet ut skal den være herdig til sone 7.

Jeg syns orientvalmuene, i likhet med for eksempel stemorsblomsten, har personlighet. Se på denne luringen her.

Eller denne, skummelt vakker.

Litt av en bedårer, her er det en spaniastjerne som blir kysset.

Jeg liker de rufsete bladene og krokete stilkene.

Humlene liker dem også.

Jeg er sikker på at humlene kan drukne i en valmueblomst.

Ivrig fyr på besøk.

Denne gjengen har overtatt bringebærbedet.

Kronblader som silke

Noen er helt fylt med kronblader, andre mer åpne som denne. Her viser også den flotte frøstanden litt.

Tror jeg kunne studert orientvalmuen i det uendelige. 

Den eldes med verdighet også, i hvert fall hvis det ikke regner. Kommer regnet legger de seg ned på bakken, og da kommer sneglene. Men sånn er livet. Denne strekker seg opp over barlindhekken.

For en vår vi har. I dag blåser det litt og er ganske kaldt her, men fint allikevel. Jeg står på hodet for å bli ferdig til 1000 åpne hager. Hvem har sagt at det hjelper å stå på hode når en skal få ting gjort? Ha en fortsatt fin uke.

Akeleie humlevennlig staude

For noen flotte stauder akeleiene er. Jeg liker så godt at disse humlevennlige blomstene slår seg ned der det passer dem best å være, både i sol og i  skygge. Selv i problembedet mitt, som både har det kaldt og skyggefullt i tillegg til en steinhard jord, velger de selv å være. Dessuten blir de ikke spist av sneglene. Akeleien (aquilegia) har mange farger og varianter, også dverger (som jeg har prøvd, men ikke fått til å trivess), er herdig til sone 8, så tror faktisk jeg skal prøve å så noen på hytta på fjellet også. Ikke alle akeleiene har åpnet blomstene sine så tidlig i juni, men allerede er det mange som er godt i gang.

Da vi overtok hagen for over tjue år siden var det noen rosa akeleier her.

I skogkanten på hytta til foreldrene mine vokser en helt blåsvart, veldig høy akeleie som jeg tok frø fra, så nå har jeg en god del blå akeleier også. 

For noen år siden fikk jeg et par potter med frøsådde hvite akeleier, de var ikke dverger, men vokste mer i tuer og ble ikke så høye som de andre jeg hadde. Vet ikke om denne er en krysning fra disse, for blomstene er annerledes, større. Men hvite er de i hvert fall og høye. 

Her er en blå igjen, med en litt bredere blomst enn den over. 

Liker spesielt godt disse, med nesten gjennomskinnelige blomster. Denne har svake sjatteringer i rosa, men jeg har også sett noen som har de samme sjatteringene i lyseblått.

Blomstene kikker jo nedover, og de er like fine sett ovenfra som når en ser opp i blomsten.

Humlene er veldig glade i akeleier og jobber iherdig i blomstene.

Det er supert med stauder som sår seg så villig uten at de blir en plage. Og hvis en ikke vil ha flere er det bare å klippe av de visne blomstene før de får frøet seg. Eller gi overskuddsplantene til et planteloppemarked i nærheten. Vi hadde vårt i Haugesund hagelag tidligere i uken og det var mange glade hagefolk som gikk hjem med fulle poser.

Så snart jeg får tid skal jeg ut i hagen og se på alle små og store mirakler som har skjedd de siste dagene. Ha en fin hageuke.