Vinterblomstring

Det er fortsatt noe som blomstrer i hagen, fra senhøst og inn i vinteren. 

Dette bildet er tatt for bortimot tre uker siden. Det er en Klatrebeinved som har startet blomstringen. Den er etter hva jeg husker sent ute i år, vet ikke om noen av blomstene klarer å åpne seg, selv om det er noen igjen etter flere dager med frost. 

Rosen Heritage akkurat idet snøen kom, blomstene ble plukket inn og satt i vase. 

Japansk blodgress i motsol. 

De gule jasminumblomstene lyser opp på gjerdet. De blir flere og flere år for år, og har blomstringstiden sin nå. Bildet er for ca en uke siden. 

Jeg tror dette er Marskrossved (Viburnum farreri December Dwarf), Blomstringstid er november til februar, herdig til H4. Grunnen til at jeg er usikker på om det er Marskrossved er at bildet på vaskelappen ser helt annerledes ut, men vet ikke hva ellers det kan være. Blomstringstiden er i hvert fall som oppgitt. 

Marskrossved fra litt avstand. Busken skal bli 1,5 meter høy, det er den foreløpig ikke. Jeg har hatt den i noen år, men det var først etter tre flyttinger at den fant en plass den trives på. 

Fin blomstring på lyngen ved den nye trappen, noen meter fra Marskrossved og Jasminium. 

Her er det ikke så vinterlig for tiden, rundt 10 grader i dag, og mye regn. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Augusthagen

 Augusthagen er nesten frodigere enn hagen i juli, kanskje har det noe å gjøre med mange høye stauder. 

Nederst i hagen briljerer værhanen (crocosmia) her den står sammen med en lavendel. 

Hakongress i forgrunnen, Perovskia (blåbusk og Hosta (bladlilje) i bakgrunnen. 

Hovedrollen i dette bedet nå er rosa Blodslirekne. 

Blodtoppen er er forsøkt fjernet uten hell, kanskje den skal få lov å stå, men jeg må i tilfellet støtte den opp. 

Blodslirekne og Perovskia. 

Rosen Heritage.

Klematisen på garasjen har blomstret skikkelig mye i år. Den heter Etoile Violette.

Det er fortsatt fine sommerdager, selv om vi har en litt kaldere værtype med mye nordavind. Fortsatt mye å glede seg over i hagen, ha en fortsatt fin uke.  

Sensommer i fru Halds hage

Denne sommeren har gått så fort, har nesten ikke fått tatt bilder, men nå har jeg endelig fått lastet ned noen som er tatt i løpet av august og september. Det har vært mye regn, men også mange fine dager. 

Denne høstanemonen er nesten i ny i hagen. 

Bak den vokser en stor tue med Storkenebb, kanskje jeg må ta den bort sånn at høstanemonen får bedre plass, for denne storkenebben har det med å breie seg utover.

Månestråle/Voksklokke har begynt blomstringen. Jeg har ikke vært ute og sjekket etter det voldsomme regnet og også en del vind som har vært det siste døgnet, håper det er noe igjen av den. 

På terrassen har blomkarsen klatret ganske langt opp. I krukkene på veggen vokser Pelargonia. 

Egentlig er klatrestativet ment for denne klatreplanten, Trompetblomst, men den har kommet langt over. 

Rosen Coral Dawn og Villvin slåss om plassen på dette klatrestativet. 

På andre siden vokser rosa Blodslirekne, Blodtopp, som jeg ikke har klart å fjerne, den lys lilla Virginialeddblomst og den blå Perovskia, som jeg tror blir kalt Blåbusk på norsk. Rosen er en Heritage.
 

Perovskia og Blodtopp. 

Heritage og rosa Blodslirekne. 

På nordsiden under svarthyllen vokser Stormarikåpen foran, hvit Begonia i midten og rosa Storkenebb bakerst. Alle trives i skyggen. 

Det regner fortsatt, men er meldt bedre vær til helgen, så får håpe at det slår til. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Sarte farger i hagen

Jeg følger opp forrige innlegg med sarte farger, og et par bilder fra hagen nå. 

Noen klipper bort Hostaens blomster, men det kunne aldri falle meg inn å gjøre. De er jo superfine. 

Sarte farger på rosen i Tassebedet. Nå står det helt stilt for meg, er det Heritage mon tro. 

Denne kom sent, men godt i fjor, er det ikke klatrerosen som ikke liker regn da, Schneewalzer. 

Jeg flyttet denne stauden for et par år siden, etter at den hadde stått og lidd midt oppi en Laurbærhegg, Etna, som hadde vokst seg altfor stor. Frøstjerne, med de sarteste av de sarte farger. 

Voksklokke, eller Månestråle, den er jo så fin, og den har så nydelig gulfarge, men den blomstrer så sent at jeg må ta meg en egen tur opp i hagen for å beundre den. Vind liker den ikke, det viser de svarte kantene på bladverket. Under vokser en Hasselurt. 

Disse to siste bildene ble tatt 1. februar, så det er faktisk allerede et par uker siden. Jeg har ikke en tidlig hage, men denne krokusen, Cream Beauty, den viser seg å være veldig tidlig. Og i fjor stod den også kjempelenge. Den har også en sånn fantastisk sart gulfarge, eller krem da. Det gråe bak er Malurt Nana. 

De siste ukene har snøklokkene fått skikkelig fart på seg. Tue på tue åpenbarer seg over alt i hagen, noen steder har de fått klokker, mens andre, mer utsatte steder, er det fortsatt bare litt hvitt. 

Da ble det litt både sarte farger fra sommeren, og nå på vinteren. Se på Ballblom Alabaster på forsidebildet til bloggen, den er så fin at jeg ikke klarer å bytte det ut. Det er godt det bare er fargene som er sarte på de løkblomstene som har kommet hittil, for i morgen er det meldt flere timer med orkan, og ikke bare orkan, men oppi 39 sekundmeter, orkan er 32,5. Sist jeg meldte om orkan ble det heldigvis ikke så sterk vind, men i morgen blir det storm fra morgen til kveld, og altså orkan midt på dagen. Det er fortsatt finter, men vi kan jo alltids håpe at det ikke blir noe av den heller. 
Ha en fortsatt fin uke, uansett vær.  

Roser om høsten

 Jeg føler nesten at jeg gjentar meg selv, men det har vært en flott rosehøst i år. Fortsatt er det en del roser som blomstrer, og det kommer det sikkert til å være til og fra fremover også. 

Jeg må innrømme at Crown Pricess Margareta er avblomstret nå, men det er ikke mer enn et par tre uker siden hun så sånn ut. Hortensia i bakgrunnen. 

Chippendale snakket jeg om sist også, her med Aromaepler i bakgrunnen. Disse to bildene er fra forrige Chippendaleblomstring, nå er den i gang igjen med enda flere blomster. Jeg har tatt inn en bukett, og fortsatt er det både blomster og knopper igjen. Litt til venstre ut av bildekanten står også rosen Viking og blomstrer med sine røde, små blomster. Bakenfor der jeg står og tar bildet blomstret både Louise Odier og Brother Cadfael for noen dager siden.  

Rosen Heritage har hatt en fantastisk blomstring i år, for litt siden hadde denne rosen så mange blomster at hun klarte ikke å holde seg oppreist i stormen som var for litt siden, og jeg har ikke hatt tid til å reise greinene opp igjen, men hun blomstrer fortsatt, om enn liggende. Ved siden av Heritage blomstrer fortsatt bunndekkerrosen, den røde Fairy Dance som bare det, Raines des Violettes har mange knopper, men jeg tror ikke de klarer å åpne seg. Begge disse to siste ble plantet i høst. 

Rosen Mary Rose har hatt en fin ny blomstring, jeg er imponert over hvor godt hun klarer å holde på de litt løse blomstene i regn og vind. Fortsatt er noen igjen. Darcy Bussell, som står rett ved siden av her med flotte fiolettrøde blomster har fortsatt knopper, men ikke sikkert de klarer å åpnes. Det samme gjelder Rose de Rescht og Coral Dawn, men sistnevnte klarer sikkert å åpne noen flere. Det er heller ikke lenge siden Winchester Cathedral hadde sin antatt siste blomstring før vinteren. Lavender Dream som også ble kjøpt på høstsalget blomstrer fortsatt på terrassen, og ved drivhuset har Schneewitchen sin største blomstring hittil. 

Det er så fint at mange roser holder utover høsten, nå er det jo ganske mildt her til vanlig, men i natt fikk også vi første frostnatt, samtidig som på Østlandet etter hva jeg har forstått. Rosene tåler litt frost. 

Ha en flott ny uke! 

Bed med høye planter

Tidligere  brukte jeg mye lave planter, planter som ikke kunne knekke i vind eller regn, men de siste årene har jeg blitt modigere og plantene høyere. 

Tre ganger prøvde jeg før jeg fikk en lun nok plass til danglebærbusken, eller Sakalinabeinved, men nå ser det ut til at den trives godt. 

Sakalinabeinved vokser i enden av bedet som er oppkalt etter vår gamle kanin, Tass, altså Tasseplassen eller Tassebedet, her hadde han buret sitt i de ti årene han levde. Herfra kan en gå under pergolaen som er overvokst av en duftende Kaprifol/Vivendel. Helt bakerst i hjørnet vokser et rognebærtre, som nå er stort, etter 26 år, den gang jeg fant en liten spire i oppkjørselen. 

Den høyeste planten i dette bedet er i år Mauretansk Kattost, men i dag er både kattosten og rosen blitt slått i bakken av regn og vind. Toppen av denne kattosten fikk bli med inn i en vase. 

Kattosten vokser sammen med blant annet Perovskia, denne blå, artige stauden, som gir både litt høyde og bredde. 

Mauretansk kattost i motsol. 

Kattosten vokser blant annet blant rosa Blodslirekne.

Bildet er tatt fra nord med den vintergrønne Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved) mot Tassebedet med blant annet rosa Blodslirekne. 

Nå er endelig gresset mellom de siste hellene, som omkranser Tassebedet, fjernet, det er hard jobbing og tok sin tid. Bak kurven den samme Myrteleddveden, bak derigjen jentenes gamle lekehytte dekket av Klematis Montana Ruber. Rosa Blodslirkne til venstre i bildet. Det flotte med denne stauden er at den aldri knekker i vinden. 

Jeg sitter på benken og tar bildet motsatt vei, i øverste bildekant den samme klematisen. Foran vokser en markdekkende rose, White Cover, den står fortsatt i flott blomst i dag. Den mørkrosa foran er en Hortensia som jeg tipper er glad for at jeg har fjernet en stor busk som stod akkurat her jeg sitter. 

Blodslirkene med pergolaen og benken i bakgrunnen. 

Hekken bakerst er Kjempetuja, og bakenfor derigjen naboens trær. 

I bedet vokser også Virginialeddblomst, den vokser i en tue, har ikke stått her så lenge, men vil nok etter hvert spre seg utover i tuen. 

Virginialeddblomst i sol, bakenfor vokser en stor tue med høststorkenebb i samme farge. 

Hekken, Klematis og steinhellene på vei inn til benken. Til venstre i bildet vokser en rød Blodslirekne som ble flyttet dit i en utvidet del av bedet. Her har jeg også satt blodtoppen som jeg flyttet, siden den alltid la seg ned over gangveien. 

Rød Blodslirekne og Blodtopp foran Sakalinabeinved. 

Midt oppi alt vokser rosen Heritage, som virkelig har fått vist seg fram i sommer. Den er ganske høy, men ligger i dag litt strødd, men fortsatt med noen blomster. 

Rosen Heritage. 

Sart rosa mot den blå Periovskaen. 

De fleste bildene her er tatt i løpet av den siste måneden, men det er nå fortsatt blomstring igjen her, både i høye og lave planter. At sommeren er på hell er allikevel klart og med unntak av en kjapp plenklippingsrunde i dag mens gresset var noenlunde tørt ser det ut til at hagen blir satt litt på vent med bare regn i langtidsvarselet. 

Ha en fortsatt fin ny uke, litt mulighet til å være ute i hagen må det jo bli.