Vinterblomstring

Det er fortsatt noe som blomstrer i hagen, fra senhøst og inn i vinteren. 

Dette bildet er tatt for bortimot tre uker siden. Det er en Klatrebeinved som har startet blomstringen. Den er etter hva jeg husker sent ute i år, vet ikke om noen av blomstene klarer å åpne seg, selv om det er noen igjen etter flere dager med frost. 

Rosen Heritage akkurat idet snøen kom, blomstene ble plukket inn og satt i vase. 

Japansk blodgress i motsol. 

De gule jasminumblomstene lyser opp på gjerdet. De blir flere og flere år for år, og har blomstringstiden sin nå. Bildet er for ca en uke siden. 

Jeg tror dette er Marskrossved (Viburnum farreri December Dwarf), Blomstringstid er november til februar, herdig til H4. Grunnen til at jeg er usikker på om det er Marskrossved er at bildet på vaskelappen ser helt annerledes ut, men vet ikke hva ellers det kan være. Blomstringstiden er i hvert fall som oppgitt. 

Marskrossved fra litt avstand. Busken skal bli 1,5 meter høy, det er den foreløpig ikke. Jeg har hatt den i noen år, men det var først etter tre flyttinger at den fant en plass den trives på. 

Fin blomstring på lyngen ved den nye trappen, noen meter fra Marskrossved og Jasminium. 

Her er det ikke så vinterlig for tiden, rundt 10 grader i dag, og mye regn. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Vintergrønt og vårblomster

Tenk at vi er rett over midt på vinteren, og så har snøklokkene og stinkjulerosene begynt å blomstre. Vintergrønt har vi jo hele tiden, helt avgjørende for en hage syns jeg.

Disse lave vekstene passer jo best når det ikke er snø, i forgrunnen en Pieris, så lyngen som blomstrer hele vinteren og som starter blomstringen i november. Den vintergrønne lyngen bak der igjen heter Sarabande, og skal bli omtrent meteren høy. Bak der igjen skimtes en vintergrønn busk som også funker i hager med mye snø. 

Nærmest en Buksbom, som er odlet fram fra en stikling. Fra denne og bortover går en lav Barlindhekk. Og så flere høye vintergrønne busker bakerst i bildet. 

På det nordøstre hushjørnet vokser Klatrebeinved, som egentlig ikke er særlig til å klatre, men grønn er den hele vinteren. 

Kanskje et litt rotete hjørne, bakerst til venstre en rotstikling av den samme klatrebeinveden, og denne ser ut til å klatre litt mer, så kanskje det har noe å gjøre med forholdene. Til høyre en Pieris. 

Rododendron er vintergrønne og fine gjennom hele vinteren. Blir det veldig kaldt kan bladene krølle seg litt sammen, men når mildværet kommer spretter de ut igjen. Det finnes Rododendron som blomstrer nå, så akkurat en ikke langt herfra som la ut et bilde av sin, men dette er Cunninghams White, og den blomstrer først senere. 

Dette er den første rododendronen som blomstrer hos meg, men ikke på en stund ennå. 

Her i trappen stammet jeg opp de vintergrønne buskene i forfjor, husker verken hva de eller den lave foran heter. Hekken i bakgrunnen er den samme Barlindhekken. 

Snøklokkene kikket fram med det samme snøen forsvant, nå blir de bare flere og flere. På gjerdet bak skimtes litt vintergrønn Eføy. 

Liker en grønne blomster er stinkjulerosene å anbefale. Det vises ikke så godt her, men blomsterkanten blir rød. Nå har blomstene kommet, disse to bildene er fra i dag. Bladverket er vintergrønt. 

Det var i hvert fall litt av det vintergrønne, og litt vinterblomstring her fra hagen min, ha en fortsatt fin uke enten du har mildvær eller snø. 

Skyggebed på nordsiden

Det tok en stund før jeg forstod at det var forskjell på varm skygge og kald skygge. Her på nordsiden er skyggen kald og tett fra huset, med mye vind rett på både sommer og vinter. Da var det mange planter, som i utgangspunktet er herdige ved kysten, som jeg merket ikke likte seg. Dette er noen av dem jeg fortsatt har her. 

Dette er et bilde fra skyggebedet i nord på sommeren, i slutten av juni. Nå får det litt sol gjennom hele dagen, bortsett fra midt på når huset, som ligger rett i sør, kaster skyggen sin her. Her vokser vintergrønne busker, rododendron, den grønne og hvite er Brokbladet Beinved. Helt foran de kraftige bladene til Bergenia/Hjertebergblomst og de de små blomsterspirene til Skyggesildre.  

Et nesten identisk bilde fra slutten av november. På denne tiden står solen så lavt på himmelen at bedet ikke får noe sol. Drivhuset ligger i bakgrunnen. 

Midt i bedet står en stor Svarthyll, den vokser ganske fort og må tynnes med jevne mellomrom. Helt foran Skyggesildre. 

Vi er tilbake til november, kulen til venstre er en Buksbom som har vokst seg stor fra en liten stikling, så den trives godt. 

Bedet sett fra hussiden, det går en hekk av Barlind langs hele bedet, og svarthyllen blir som en skulptur. 

Tidlig på sommeren blomstrer Therese Bugnet, den har en høy herdighet, men det tok allikevel noen år før den fikk litt fart. Svarthyllen skimtes i bakgrunnen. 

Skyggesildrens lekre blomster, en skikkelig hardhaus av en staude, som ser ut til å like seg best under utfordrende forhold. 

Tilbake til høsten, klatrebeinveden på hushjørnet ble klippet i høst, den klatrer uansett ikke så mye, har sikkert stått her i tjue år, og aldri nådd noe særlig over muren. Bak den blå krukken buksbommen, og barlindhekken, og svarthyllen, og de vintergrønne buskene. 

Bedet sett fra motsatt side. Den brokbladete beinveden er klippet. Det grønne bladverket tilhører Bergenia. Denne stauden tåler mye, men får et finere bladverk når det ligger beskyttet under snøen, enn her hvor den sjelden blir dekket. Til høyre nok en vintergrønn busk, Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved), den klippes et par ganger i året, men er fin også når den får vokse fritt. Bak den igjen en Rododendron, og stammene til svarthyllen. Til høyre er greinene til et Prydeple. 

Før sleit jeg meg i hjel med å luke dette bedet, som om våren er fylt med Spaniablåstjerne, Klosterklokke og Pinselilje, men etter at jeg bestemte meg for å begrense staudene og stort sett ha busker trenger det nesten ingen luking, har knapt luket i år (selv om jeg vet det er noen skvallerkål innimellom som jeg burde ha dradd opp, de viser ikke). I og med at jeg bruker mye vintergrønt er bedet nesten likt hele året. 

Nå har vi faktisk hatt noen dager med snø også i Haugesund, det er ikke ofte så tidlig på vinteren, fortsatt er det kaldt og glatt, men mesteparten av snøen regnet bort for et par netter siden. Det gir i hvert fall litt julestemning.

Ha en fortsatt fin desemberuke.  

Årets nye skyggebed

Jeg fikk inspirasjonen til mitt nye skyggebed fra et av Monty Dons tv-programmer, der han viser fram en liten terrassehage på 4x4 meter eller noe sånt. Og selv om jeg ikke kan ha digre eksotiske bladplanter (det er kaldt her  i skyggen selv om sommeren), så tenkte jeg at det må gå an å få til noe. Bedet ligger der jeg før tørket tøy, og går kanskje over litt mer enn 1/3 del av dette rommet (som jeg tidligere har kalt klematisplassen, siden jeg har fem stk her). På motsatt side har jeg blant annet en stor Bambus. Rommet blir mest brukt til gjennomgang til og fra utestuen. Bildene er tatt litt til og fra så de strekker seg fra slutten av april til begynnelsen av august. 

Her har bedet vokst seg litt til. Det er blant annet en tre, fire hostaer her, den nærmeste heter Guacamole. I tillegg til skogsbregner er det et par kjøpte, noen trestammer, på den nærmeste står en krukke med Fuksia. På stigen klatrer rosen New Dawn og Klematis Hagley Hybrid (det er litt mer sol i høyden). I midten vokser en Storkenebb Philip Vapelle. De rosa blomstene i forgrunnen er en Akeleie, det er også et par til akeleier som jeg aldri har plantet, men som har kommet av seg selv. Alle plantene er gjenbruk fra andre steder i hagen. I hjørnet vokser en Klatrebeinved og foran den er plantet en Vripil som jeg håper skal bli et stort tre. 

Jeg begynte i slutten av april. Tok bort en duk som jeg var så dum å legge for nesten tjue år siden. Klatrebeinveden er en avlegger og har vokst her en liten stund. Under stigen skimtes klematis og rose som også har vokst her noen få år. Den turkise døren går inn til utestuen, og er litt til høyre for midten. 

Steinkanten har kommet på plass og bedet er fylt med kompostjord fra hagen. Den nærmeste "stammen" er ment å sette en krukke på. De to andre stammene er beplantet med skogsbregne i de naturlige hullene. Jeg tror begge er Svarthyll, de får naturlig hull, og i den til høyre går hullet helt til bunns. Den gamle båten har tilhørt min bestefar. 

Her ses bedet fra motsatt siden. Den grønne busken bak båten er en Pieris som til nå har bodd i en krukke. På espalierveggen vokser Piilu (har ikke blomstret så bra i år), og under over alle under så viste plutselig en klematis jeg trodde var død seg (husker ikke navnet). 

Skogsbregne i trestamme kan bli en "trebregne". 

Denne bregnen likte seg overhodet ikke der den opprinnelig var plassert, men her begynte den å vokse med en gang. Jeg tror den heter Purpurkongsbregne. 

Skogsbregnen i stammen, så bregnen Dryopteris Flilix-mas. Hosta, bak hostaen Klatrebeinved i hjørnet, foran skimtes såvidt Vripil. Til høyre en Pieris jeg ikke har navnet på akkurat nå, har hatt den i en krukke i mange år. 

Bedet sett fra trappen med lilla spanske margeritter, og Klematis Montana (ikke Rubens, men ligner veldig). 

Purpurkongsbregne.

Til venstre Hosta Halcyon, den andre husker jeg ikke navnet på i farten, men bregnen bak er Dryopterisen. 

Klematis Halcyon, klatrerosen New Dawn og en Akeleie som bare dukket opp og har blomstret mye lenger enn alle andre akeleier i hagen. 

Her har det også dukket opp en rød, frynsete Valmue, lyseblå Agurkurt og ringblomster som er sådd. 

Er veldig fornøyd med at bedet har vokst sånn til i løpet av disse månedene. Det er litt annet snask her også, men det skal jeg heller vise til neste år. Det er nesten som at beplantningen har gjort at jeg syns det er mer sol her enn jeg trodde, og det har i hvert fall blitt hyggeligere å gå forbi, stanse litt også. 
Ha en flott helg!