Sneglesikre planter

Det er kanskje ikke absolutt hva sneglene liker og ikke liker, for er de sultne nok spiser de det meste. Hvor utsatte planter kan være for snegler avhenger også av hvor de står, skygge, fuktighet, hvor tett det er plantet. Sunne og kraftige planter tåler mer, og selv sikre planter kan være problematisk å så på friland eller settes ut for små. Men noen planter er nå sikrere enn andre og her kommer litt både om sneglene i hagen min og plantene.

Normalt sett ville jeg sagt at fransk estragon var sneglesikker. I hvert fall har jeg ikke hatt noe problemer med den. Men en kveld for et par år siden ble denne krabaten observert klatrende. Den har mange populære navn, mordersnegle, iberiasnegle, brunsnegle, men riktig navn er brunskogsnegle (arion vulgaris). 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har laget lister over hvilke planter sneglene liker. Valmuer står på denne listen, men jeg kan ikke si at jeg har noe problemer med snegler og valmuer. Bortsett fra når regnet slår orientvalmuen i bakken, da er de kjapt på plass. Andre planter på NIBIOs liste over planter sneglen liker er: Aster, bønner, erter, fioler, hosta, hvite margeritter, høstfloks, iris, jordbær, klematis, kålvekster, krokus, ligularia, lupiner, løvetann, potet, påskelilje og andre liljer, riddersporer, salater, selleri, sommergeorginer, stemorsblomst, tagetes og vårfloks. 

Se hvordan den koser seg, hagesneglen (cepaea hortensis). Den kan jo ikke vite at krukken med tagetes hadde blåst overende i vinden og ikke var klar til å spises. For det er jo det sneglene gjør, spiser råtne plantedeler. Denne sneglen er kanskje også den eneste som klatrer høyt opp i busker og trær?

Dette er en oransjeskogsnegle (arion fuscus). Jeg måtte dobbeltsjekke med NIBIO at det var det, noe forsker Bjørn Arild Hatteland bekrefter.  "Dette er en snegle som ofte forveksles med den unge brunskogsneglen,", sier han og legger til. "Noen steder oppfattes også denne sneglen som et problem, men ikke i nærheten av brunskogsneglen. Du kan se forskjell på unge brunskogsnegler og oransjeskogsnegler ved at sistnevnte avgir et tydelig oransjefarget slim, og er mer lys/hvit på sidene. De blir aldri like store som brunskogsneglen, og beholder også den svarte linjen på siden av kroppen når de er voksne. " Jeg er en av dem som har tenkt at denne sneglen er minst like plagsom som brunskogsneglen, men nå i sommer blir prosjektet mitt å sjekke om alle jeg tror er oransjeskogsnegler faktisk er det, eller om de er så like at jeg ikke ser forskjell. 

Dette er en boakjølsnegle (limax maximus) tydeligvis på jakt etter en nettkjølsnegle (deroceras reticulatum). Siden jeg kom med blitsen denne sene kvelden reddet den seg, men boakjølsneglen er kjekk å ha i hagen, den spiser snegleegg og jager bort andre snegler. 

Hostaen er en av staudene som står på NIBIOs liste over utsatte planter, og den er kanskje kjent som den planten sneglene liker best. Her i min hage er det faktisk ikke noe problem, hostaene får stort sett stå i fred, selv de som står i skyggen. 

Iris står også på  NIBIOs liste over sneglemat, men jeg har aldri oppdaget et eneste bitt på mine iris, ikke på dagliljene mine heller.  Eller de orientalske liljene for den del.  Jeg vet ikke om de regner ruteliljer med i benevnelsen liljer, men de får også stå i fred her. 

Nå blomstrer snart Klematis Montana, den har fått store knopper. Jeg har aldri merket at brunskogsneglen har spist på noen av klematisene mine. 

NIBIO har selvsagt ikke komplett oversikt over alle planter i sin liste, en plante som ikke står på deres liste over planter sneglene IKKE liker er ballblom, dette er Alabaster, Den får stå i fred for sneglene selv om den liker å stå fuktig. Min favoritt. Planter som står på listen og som  dermed kan regnes som ganske trygge er: Astilbe, begonia, bringebær, bjornebær, dill (ikke sikker hos meg), fuksia, storkenebb, isop (småplanter blir spist her), lavendel, løvemunn, margerittkultivaren Maggy White, pelargonium, rhododendron*, roser, stikkelsbær, kjempevalmue, krypfredløs, blomkarse, petunia, primula, ringblomst, steinfrø. * Det er ikke bare rododendron som er trygg i forhold til busker, jeg har ikke merket at brunsneglen spiser noen busker.  Jeg har heller ikke merket at sneglene går på potetplantene. 

Dagfiol og revebjeller får stå i fred for sneglene her. 

Kjempekonvallen får stå i fred for sneglene her, selv om den står i skyggen. Andre planter som ikke er nevnt og som får stå i fred her er: Lammeøre, stjerneskjerm, akeleie, honningknoppurt, bergknapp, bispelue, campanula, forglemmegeisøster, vårkjærminne, gullknapp, skabiosa, valmuesøster, gyllenlakk, hagegullris, hagepute, hagesildre, hasselurt, hjertebergblomst, humleblomst, høstanemone, julerose, kameleonblad, kattemynte, kjempealant, krypjonsokkoll, lerkespore, lungeurt, perovskia, skyggesildre, slirekne, sporeblom, nikkesolveng, prydtobakk. 

Normalt sett vil jeg si at kjempekragen får stå i fred for brunskogsneglen, men her har den vært og tatt seg noen jafs, og det er høyt å klatre opp. Men brunsneglen er en flink klatrer, jeg fant et år en brunsnegle øverst på stuevinduet, heldigvis på utsiden, selv om  jeg et par ganger har tatt dem på vei inn terrassedøren også. 

Kosmos er en sommerblomst som får stå i fred for sneglene. I år har jeg sådd to nye sorter som jeg er veldig spent på. 

Skjoldsildren kommer snart i blomst, noen steder er den kanskje allerede i gang, den får stå i fred for sneglene. 

Småhjerte ser jo så yndig og skjør ut, men den får stå i fred for sneglene selv om denne står ganske fuktig. 

I dag striregner det her, så det blir nok inneaktiviteter, men det er nok å gjøre på der også. For eksempel holder jeg på å tegne drivhuset, og det er ikke lett. Nå begynner det å haste for grunnmuren er snart klar. Ha en fortsatt fin dag.

Blomsterbukettens tre sider

Dette er nok ikke årets siste blomsterbukett, for jeg pleier å plukke buketter hele året, men siden det er meldt mange kuldegrader fremover plukket jeg inn en bukett i formiddag. Vi har ikke fått snø her som mange andre steder, men det er kaldt, nattefrost og i dag har det bare vært et par varmegrader på dagtid.

Den nye tommeliserosen blomstrer fortsatt som bare det, så mye at jeg plukket to greiner til å ha med i buketten uten at det gjorde så mye. Til venstre en rødkløver (trifolium pratense) som heller ikke gir seg, fortsatt god blomstring. Litt over blodslirekne (persicaria ampl. rosea), den lange lys rosa, den har blomstret i flere måneder og får fortsatt nye blomster. Helt til høyre solsikke (helianthus debilis italian green heart). Den blå er Klematis president. De grønne og hvite bladene er brokbladet beinved (euonymus fortuneii emerald gaiety).

Fra en annen side sees selvsagt noen av de samme blomstene, men også oktoberbergknapp (sedum), gul valmuesøster (meconopsis cambrica), rose uten navn, ringblomst (callendula officinalis). 

Fortsatt samme blomsterbukett, tredje side. Solsikkern, presidenten og helt bak skimtes vivendel (lonicera periclymenum), også kalt kaprifol.

Skal vi se hvilke flere blomster som er med i buketten; agurkurt (borago officialis), mølleblomst (clarkia), gullknapp (cephalaria gigantea), lavendel (lavendula augustifolia), kjempekrage (chrysanthemum), 

Det er fortsatt mange blomster som ikke er med i buketten som blomstrer. Denne blomkarsen (tropaeolum), for eksempel, tagetes, dvergslirekne, scabiosa, kosmos, og mange av rosene som jeg har vist tidligere. 

Dette er den rosen som bare var en knopp sist jeg la ut, kan det være en heritage?

Det jeg egentlig skulle skrive om i dag var om fuksia, pelargonia og alt det andre jeg har tatt inn, men det får heller bli neste gang for i dag tok blomsterbuketten over. Ha en fortsatt fin kveld.

Julerosene kommer allerede

At det fortsatt er litt blomstring igjen i hagen så sent på høsten er kanskje ikke overraskende her på vestlandet, men at julerosen har kommet så langt så tidlig har jeg aldri sett før. Det ble litt tid ute i hagen før regnet begynte å bøtte ned nå i ettermiddag. Jeg fikk endelig flyttet de få bringebærplantene jeg har til et sted med litt mindre vind og litt mer sol, håper det vil gi meg flere bær til sommeren. Det ble nesten litt for mørkt til å fotografere, men her er i hvert fall noen glimt. Ha en fortsatt fin helg.

Denne julerosen heter helleborus x eric smithii pink frost. Første året hadde jeg den i en krukke på trappen og den blomstret gjennom hele vinteren, som var ganske kald det året. Nå står den i bedet, og allerede er knoppene kommet ganske langt. Blir spennende å se hvordan det vil arte seg utover vinteren.

Den er jo litt søt også da, den gule valmuesøsteren. Den vokser over alt her, og vil ikke akseptere at jeg egentlig vil bli kvitt den.  Det er jo litt rart at vi hele tiden vil bli kvitt planter som trives, og blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, men denne sprer seg over absolutt alt, bladene blir ganske store og stygge utover sommeren og roten går dypt og er vanskelig å få opp. Men den prøver stadig vekk å sjarmere seg inn i varmen igjen.

Det er kanskje rart å vise bilde av en tue med visne spir, men jeg syns de fortsatt er litt dekorative. Blomstene er hvite, de blomstrer ikke så veldig lenge, men på en merkelig måte syns jeg de er flotte selv når de er visne. Jeg vet ikke akkurat hvilken sort dette er, men jeg har disse tuene mange steder i hagen.  

Kjempemargeritten, eller kjempekrage som den vel strengt tatt egentlig heter, blomstrer godt ennå, her er en enslig blomst som kikker frem fra irisbladene. De rosa blomstene er fra en rosespirea som står ved siden av og er i ferd med å bli ferdigblomstret. 

Disse søte rosa har jeg fått avleggere av fra broderen. Dvergslirekne tror jeg de heter. De ser ut til å trives på de mest håpløse plasser, og det lover bra. 

Fortsatt er det litt liv i den nakne jomfruen, selv om den ikke liker seg i regnvær. Her strekker den halsen opp gjennom, ja, hva er det, en krypende barlind ser det nesten ut som. 

Høstturen fortsetter

Jeg har ikke kommet så langt med høstforberedelsene ennå, og ser at jeg for eksempel har en diger lukejobb jeg må få gjort i singelen. Hvis jeg ikke får gjort det i høst kommer det nok til å være en slags plen der til våren. Gruer meg litt til den jobben, mye kjekkere å fotografere. Sa jeg ville vise litt flere bilder fra rundturen min i hagen sist uke og her kommer de.

Denne minisolsikken kjøpte jeg frø av gjennom hageselskapets bie elsker blomst prosjekt. Leste ikke nøye nok på pakken for med mini trodde jeg den ble veldig lav, men da den vokste og vokste måtte jeg lese nøyere bak på pakken og da viste det seg at den ble en meter høy, det var selve blomsten som var mini. Men stor nok, jeg syns den er veldig søt med sin lysegule farge, den har blomstret ganske lenge og det kommer stadig nye knopper og blomster. Har noen vanlige solsikker også, men de har ikke begynt å blomstre ennå selv om knoppene er store. 

Et av høstens nyinnkjøpte planter, en Kung - origanum laevigatum "herrenhausen". Denne oreganoen brukes som en prydvekst, den blir 40 cm høy og blomstrer fra juli til september, vel egentlig lenger siden den fortsatt blomstrer. Herdig til H7. Tiltrekker seg sommerfugler og det er jo alltid hyggelig.

Blodbegersesongen her har vært begredelig, vet ikke om det har med været å gjøre eller om jeg har vært for slumsen med pottestørrelse, jord og næring. Dette er den eneste som har blitt noe særlig, og den er overvintret inne fra i fjor.

Kjempemargeritten, eller kjempekrage heter den vel egentlig, lyser alltid opp om sensommeren. Egentlig skal de stå i full sol, men av en eller annen grunn har de havnet litt i halvskygge/skygge hos meg, og det ser nå ut som de trives sånn noen lunde i hvert fall. 

Syrinhortensiaen min har ikke helt tatt av enda, men så har den også flyttet litt rundt. Gleder meg til den begynner å vokse skikkelig. 

Falt for en edderkoppblomst på salg sist jeg var innom et hagesenter. Har ikke prøvd denne sommerblomsten før, men syns den ser veldig søt ut. Fin farge. Må kanskje prøve å få tatt frø.

Virginialeddblomsten ble med meg hjem fra et planteloppemarked for noen år siden, den er også flott i bedet nå om høsten. Tåler å stå på nordsiden hos meg og det er bra.

Apropos å flytte rundt på planter. Her hjelper Hald meg å flytte to trær. Han må til pers av og til selv om han ikke er så opptatt av hage. Rognen flyttes for første gang siden den kom til hagen, vanlig rogn er ganske lett å flytte selv om denne var blitt ganske høy. Den mukket ikke en gang. Hjertetreet er på sin andre flyttetur siden det kom hit. Første gang gikk det fint, denne gangen murret det litt selv om jeg hadde stukket rundt roten i vår. Det hang litt med bladene en stund, men nå ser det bedre ut. Men noen fantastiske høstfarger får jeg kanskje ikke i år. Vinteren vil vise om flytteprosjektet går bra, og om hjertetreet mot alle odds tåler å stå midt i vinden. På bordet i forgrunnen står forresten en pelargonia.

Regndråper på klematis presidentens frøstand, som faktisk også blomstrer litt for tiden.

Sommerfuglene liker gullknappen også.

Ja, det var litt fra fru Halds hage her i Haugesund, med ønsker om en flott helg i hagen, eller egentlig hvor som helst.