Rom i hagen skyggerommet

Skyggerommet hadde mer skygge før, men navnet sitter, i hvert fall hos meg. Jeg tenker at det er skygge her, det er her jeg setter krukker når jeg drar på ferie, oppbevarer stiklinger, og sitter når det er skikkelig varmt (uten at jeg kan huske når sist det var). Rommet er i det sørvestre hjørnet av hagen, og mot sør og øst står to store plommetrær, i hjørnet en rogn som jeg har alet opp fra en spire i grusen, og så naboens hyll. Bildene er tatt gjennom flere år.

Kjempekonvallen som jeg har fått hos mamma trives godt her i skyggen.

Et bilde som er tatt litt tidligere på året. Her er kjempekonvallen kommet en halvmeter, bregnene er så vidt oppe. Til høyre en bambus som er litt brun etter vinteren. Trestammen foran er bare "til pynt". Når sommeren kommer blir dette et villnis av planter, det går ikke an å se verken gjerde eller bakken. 

Bregnene har jeg hentet i skogen rett nedenfor her. Det er så koselig å se dem komme opp om våren, dette bildet er fra slutten av april. De sprer seg en del, men jeg liker dem. Blir det for mye kutter jeg dem ned på høsten. 

Inntil stammen på det største plommetreet vokser stinkjulerosen. Den har allerede gode knopper, og har hatt det lenge, men det tar nok litt tid før blomstene åpner seg. Dette bildet er fra mars om jeg ikke husker feil. Jeg har aldri lagt merke til at stinkjulerosen stinker, men den blir mye høyere enn andre juleroser og den frøsår seg også mer. 

Dette bildet er helt tilbake fra 2009, da plommetrærne ennå var små. Se eføyhekken i bakgrunnen, den måtte ned da vi måtte skifte gjerde, men kommer nok opp igjen. Denne eføyhekken var en av grunnene til at vi falt for eiendommen i sin tid Om et par uker er det 23 år siden vi så hus og hage første gang. Lupinene i bakgrunnen er også historie, det er forresten russelupiner, så de er fortsatt tillatt. 

Det nye gjerdet. Her vokser blant annet en Azalea Feuerwork.

Foran azaleaen vokser en liten rododendron, Wendy, den skal bli sånn omtrent 1 meter høy og er på god vei. 

Flinkbronsebladplantet blomstret for første gang i 2017, og den blomstret med denne blomsterstilken lenge. Bak bambusen og helt bakerst plommetreet, som sist sommer hadde ti plommer som falt ned før jeg fikk fanget dem. 

Ved gjerdet vokser også skjoldsildren med sine vakre blomster om våren og flotte, digre blader gjennom sommeren. 

Rommet blir adskilt fra Tasseplassen, der jeg står og tar bilde, og som jeg har skrevet om før, av en flaggstang med et rundt bed rundt, og en pergola. Til venstre skimtes den hvite benken i hagerommet jeg skrev om i forrige uke (og der av en eller annen grunn bildet av den hvite benken ble glemt).

Favoritttiden er kanskje når den enorme prestegårdsrosen blomstrer. Her vokser også en stor vivendel. I nabogrensen vokser kjempetuja, og svarthyllen med hvite blomster er naboens. Flaggstangen er rett utenfor bildekanten til høyre.

Her er det mye vind i dag, og vekslende nedbør med snø og regn. Ikke noe hagevær, kanskje jeg skal bestille litt frø for å få opp stemningen. Ha en fin ny uke.  

Sneglesikre planter

Det er kanskje ikke absolutt hva sneglene liker og ikke liker, for er de sultne nok spiser de det meste. Hvor utsatte planter kan være for snegler avhenger også av hvor de står, skygge, fuktighet, hvor tett det er plantet. Sunne og kraftige planter tåler mer, og selv sikre planter kan være problematisk å så på friland eller settes ut for små. Men noen planter er nå sikrere enn andre og her kommer litt både om sneglene i hagen min og plantene.

Normalt sett ville jeg sagt at fransk estragon var sneglesikker. I hvert fall har jeg ikke hatt noe problemer med den. Men en kveld for et par år siden ble denne krabaten observert klatrende. Den har mange populære navn, mordersnegle, iberiasnegle, brunsnegle, men riktig navn er brunskogsnegle (arion vulgaris). 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har laget lister over hvilke planter sneglene liker. Valmuer står på denne listen, men jeg kan ikke si at jeg har noe problemer med snegler og valmuer. Bortsett fra når regnet slår orientvalmuen i bakken, da er de kjapt på plass. Andre planter på NIBIOs liste over planter sneglen liker er: Aster, bønner, erter, fioler, hosta, hvite margeritter, høstfloks, iris, jordbær, klematis, kålvekster, krokus, ligularia, lupiner, løvetann, potet, påskelilje og andre liljer, riddersporer, salater, selleri, sommergeorginer, stemorsblomst, tagetes og vårfloks. 

Se hvordan den koser seg, hagesneglen (cepaea hortensis). Den kan jo ikke vite at krukken med tagetes hadde blåst overende i vinden og ikke var klar til å spises. For det er jo det sneglene gjør, spiser råtne plantedeler. Denne sneglen er kanskje også den eneste som klatrer høyt opp i busker og trær?

Dette er en oransjeskogsnegle (arion fuscus). Jeg måtte dobbeltsjekke med NIBIO at det var det, noe forsker Bjørn Arild Hatteland bekrefter.  "Dette er en snegle som ofte forveksles med den unge brunskogsneglen,", sier han og legger til. "Noen steder oppfattes også denne sneglen som et problem, men ikke i nærheten av brunskogsneglen. Du kan se forskjell på unge brunskogsnegler og oransjeskogsnegler ved at sistnevnte avgir et tydelig oransjefarget slim, og er mer lys/hvit på sidene. De blir aldri like store som brunskogsneglen, og beholder også den svarte linjen på siden av kroppen når de er voksne. " Jeg er en av dem som har tenkt at denne sneglen er minst like plagsom som brunskogsneglen, men nå i sommer blir prosjektet mitt å sjekke om alle jeg tror er oransjeskogsnegler faktisk er det, eller om de er så like at jeg ikke ser forskjell. 

Dette er en boakjølsnegle (limax maximus) tydeligvis på jakt etter en nettkjølsnegle (deroceras reticulatum). Siden jeg kom med blitsen denne sene kvelden reddet den seg, men boakjølsneglen er kjekk å ha i hagen, den spiser snegleegg og jager bort andre snegler. 

Hostaen er en av staudene som står på NIBIOs liste over utsatte planter, og den er kanskje kjent som den planten sneglene liker best. Her i min hage er det faktisk ikke noe problem, hostaene får stort sett stå i fred, selv de som står i skyggen. 

Iris står også på  NIBIOs liste over sneglemat, men jeg har aldri oppdaget et eneste bitt på mine iris, ikke på dagliljene mine heller.  Eller de orientalske liljene for den del.  Jeg vet ikke om de regner ruteliljer med i benevnelsen liljer, men de får også stå i fred her. 

Nå blomstrer snart Klematis Montana, den har fått store knopper. Jeg har aldri merket at brunskogsneglen har spist på noen av klematisene mine. 

NIBIO har selvsagt ikke komplett oversikt over alle planter i sin liste, en plante som ikke står på deres liste over planter sneglene IKKE liker er ballblom, dette er Alabaster, Den får stå i fred for sneglene selv om den liker å stå fuktig. Min favoritt. Planter som står på listen og som  dermed kan regnes som ganske trygge er: Astilbe, begonia, bringebær, bjornebær, dill (ikke sikker hos meg), fuksia, storkenebb, isop (småplanter blir spist her), lavendel, løvemunn, margerittkultivaren Maggy White, pelargonium, rhododendron*, roser, stikkelsbær, kjempevalmue, krypfredløs, blomkarse, petunia, primula, ringblomst, steinfrø. * Det er ikke bare rododendron som er trygg i forhold til busker, jeg har ikke merket at brunsneglen spiser noen busker.  Jeg har heller ikke merket at sneglene går på potetplantene. 

Dagfiol og revebjeller får stå i fred for sneglene her. 

Kjempekonvallen får stå i fred for sneglene her, selv om den står i skyggen. Andre planter som ikke er nevnt og som får stå i fred her er: Lammeøre, stjerneskjerm, akeleie, honningknoppurt, bergknapp, bispelue, campanula, forglemmegeisøster, vårkjærminne, gullknapp, skabiosa, valmuesøster, gyllenlakk, hagegullris, hagepute, hagesildre, hasselurt, hjertebergblomst, humleblomst, høstanemone, julerose, kameleonblad, kattemynte, kjempealant, krypjonsokkoll, lerkespore, lungeurt, perovskia, skyggesildre, slirekne, sporeblom, nikkesolveng, prydtobakk. 

Normalt sett vil jeg si at kjempekragen får stå i fred for brunskogsneglen, men her har den vært og tatt seg noen jafs, og det er høyt å klatre opp. Men brunsneglen er en flink klatrer, jeg fant et år en brunsnegle øverst på stuevinduet, heldigvis på utsiden, selv om  jeg et par ganger har tatt dem på vei inn terrassedøren også. 

Kosmos er en sommerblomst som får stå i fred for sneglene. I år har jeg sådd to nye sorter som jeg er veldig spent på. 

Skjoldsildren kommer snart i blomst, noen steder er den kanskje allerede i gang, den får stå i fred for sneglene. 

Småhjerte ser jo så yndig og skjør ut, men den får stå i fred for sneglene selv om denne står ganske fuktig. 

I dag striregner det her, så det blir nok inneaktiviteter, men det er nok å gjøre på der også. For eksempel holder jeg på å tegne drivhuset, og det er ikke lett. Nå begynner det å haste for grunnmuren er snart klar. Ha en fortsatt fin dag.

Blomster før regnet

Det er utrolig hvor mye som skjer bare på en to, tre dager jeg har vært borte fra hagen. Måtte ut en liten tur før regnet i dag, både for å ta noen bilder og for å lukte på været. Akeleiene har blitt enda flere enn i fjor, det samme har spaniablåstjernen, ikke uventet. Mange blomster har sprunget ut de siste dagene, og her kommer bilder av noen av dem. Det blir en helt nydelig lukt i hagen rett før sommerregnet kommer, og rett etter også for den del. Har egentlig bare lyst til å sitte ute og lukte på livet.

Jeg starter med denne, amsonia ciliata. Foreløpig er det bare knopper, og den skal egentlig først blomstre i juli, men det ser ikke ut som den er så langt unna. Den får lyseblå blomsterskjermer og blir ca 1 meter høy. 

Stormarikåpe (alchemilla mollis) er en favoritt her. Denne heter auslese og er herdig til H6. Trives både i sol og skygge og passer så utrolig godt i buketten. Plukket den ville utgaven mye som barn.

Stjerneskjerm (astrantia majour) er jo en gammel staude som har blitt veldig populær de siste årene. Dette er en storstjerneskjerm og den heter Roma. Liker fuktig jord og er herdig til H8. Har så vidt kommet i gang med blomstringen i løpet av helgen.

Ballblommen er også såvidt begynt. Dette er en engballblomst (trollius europaeus). Husker den så godt fra min mormors hage på landet. 

Ble kjent med denne gudeblomsten (dodecatheon meadia) fra en blogg i fjor, husker ikke hvilken. Og så stod den der på høstsalget og da måtte jeg selvsagt ha den. Nå er den begynt å blomstre og jeg angrer litt på at jeg ikke satt den nærmere huset sånn at jeg kunne se på den oftere. 

Denne har selvsagt også fått herje vilt de dagene jeg har vært borte, men nå er det på 'an igjen med løvetannjernet. 

I morgen skal vi ha planteloppemarked igjen i Haugesund hagelag, og da håper jeg at jeg finner flere skatter. Denne humleblomsten (geum) var faktisk en blindpassasjer i en potte. Jeg kaster jo ingenting, men stappet den ned bak plommetreet og først i dag fant jeg ut at jeg plutselig er innehaver av en av mine favorittblomster fra barndommen. Når vi skulle plukke riktig fine buketter dro vi til et spesielt sted og fant denne. 

Kjempekonvallen (polygonatum commutatum) blomstrer skikkelig mye i år. Den er herdig fra H3-7 avhengig av sort. Dette er en avlegger jeg har fått så jeg aner ikke hvilken det er. 

Helt vanlig rogn (sorbus aucupana)) får nydelige blomsterskjermer. Kjenner du noen som har rogn de ikke trenger i skogen er det verdens enkleste tre å flytte. Det er bare å dra opp små trær og så plante dem når du kommer hjem. Overlever flyttingen uten jord og alt.

En overvintret grønnkål fra i fjor. Hvem sier at ikke grønnkålen får fine blomster.

Og så denne søte lille jakobstigen som har en tendens til å forsvinne litt i bedet, men som er der allikevel når en kikker etter. 

Håper det blir opphold igjen senere i dag, så det går an å ta seg flere runder i hagen, når det er varmt i været som i dag går det faktisk an å være ute selv om det regner også. Ha en flott uke.

Nærmer seg hagemesse

Nå nærmer hagemessen seg med stormskritt og dette blir bare et kort innlegg for jeg burde egentlig begynne å finne frem alt jeg skal ha med.

Standen til Commentum Forlag er i hall E, nr E02-24. Lansering blir fredag kl. 1530 på scenen i hall D, der jeg skal bokbades av Arne Victor Garvi fra forlaget. Håper ikke det blir for vanskelige spørsmål. Har en tendens til hjernteppe og husker kanskje ikke at jeg har skrevet noen hagebok i det hele tatt. Arne Victor er dessuten spesialist i å dyrke ville, spiselige planter under ørkenforhold, og det kan jeg i hvert fall ingenting om. Uansett hvordan hukommelsen er kommer jeg etterpå til å være på standen. Det er lov å komme og slå av en prat uten kjøpepress. Jeg kommer også å være på standen fra kl 1600 på lørdag. Sikkert før også, men i hvert fall da. Og kanskje litt på søndag.

Snart kommer bregnene, jeg er veldig glad i bregner, helt vanlige fra skogen. Dette bildet er fra april i fjor og disse spirene kommer sammen med kjempekonvall.

Nå har peonspirene begynt å kikke frem fra jorden også. I går hadde vi besøk av pionmannen i Hagelaget her i Haugesund. Det var mange fremmøtte og det var nok en del som hadde med seg minst en peon hjem.

I går ble det ingen handel for meg. Ønsker meg en trepeon, men vet ikke hvor jeg skal sette den ennå. Men sist pionmannen var på besøk kjøpte jeg denne, Nelly Shaylor, tror jeg den heter. En utrolig fin og dramatisk peon.

Det blir ikke delt ut noen gratis billetter herfra til hagemessen, kanskje spørsmålene mine var for vanskelige. Svarene var i hvert fall at hagen min ligger i sone 2 (sone 1 hadde også vært ok) og at lanseringen skjer i hall D. Uansett om vi treffes på messen eller ikke skal jeg fortelle hvordan det var der så snart jeg er tilbake. Ha en fortsatt fin uke.

Planteloppemarked

Jeg har funnet fram planter til årets planteloppemarked som arrangeres i morgen i Haugesund hagelag. Det ble litt av hvert i år også. Jeg har med jonsokkol, skyggesildre, gule dagliljer, skjoldsildre, kjempealant, valmue, gul lerkespore, ruccola, oregano, kristorn, lungeurt, jakobs stige og storkonvall.

Jeg har alltid vært fasinert av valmuens papiraktige blomster.

Skyggehjørnet

Endelig ferdig med å rydde og ordne i skyggehjørnet av hagen. Nytt gjerde er på plass, og malt. Avleggere er tatt av bambusen, som fortsatt ser litt pjusk ut etter vinteren. Den gigantiske sommerfuglbusken som ble flyttet i fjor høst har overlevd selv om jeg bare fikk med litt av roten. Er veldig spent på hvor mye den kommer til å vokse i år, og om det blir noen blomster.

Duken som skulle holde ugresset unna er fjernet så godt det lar seg gjøre. Jeg kommer aldri til å bruke duk igjen. Hva er egentlig poenget når alt vokser gjennom og frøugress fester røttene fast i duken sånn at luking blir et mareritt? Selv kjempekonvallen (de lyste stenglene) har vokst gjennom duken på sin vei frem i lyset.

I morgen er det en ny dag i hagen, håper den blir like fin som denne.

Tidlig på formiddagen kommer det litt sol ned i skyggehjørnet.
I løpet av sommeren kommer alt til å vokse til et enormt villnis.