Ny kjøkkenhage

Etter at pallekarmene mine råtnet flyttet jeg min lille kjøkkenhage noen meter oppover bakken. Mellom den nye trappen og nabogjerdet ble det satt opp en høy mur sånn at området ble flatt. 

I fjor stod kjøkkenhagen ferdig. På espalieret vokser sukkererter, i kassene jordbær, i front grønnkål, som tar litt kverken på en nyplantet rabarbra. 

Her er trappen ikke bygget, vi håpet på at den grønne presenningen skulle ta livet av litt ugress, men det klarte den ikke. Hald holder på å lage et klatrestativ for i hvert fall sukkererter. 

Jordbærplantene er på plass i kassene, jeg må ha noen jordbær opp fra bakken så ikke alt blir tatt av snegler.

God blomstring på jordbærplantene i fjor vår, men jeg må huske å tilføre nok næring, for kassene er jo ikke akkurat store. 

Dette bildet er fra i vår, og viser primært valdreshvitløken i god vekst. Tenk at en instagramkonto (frøkenkjøkkenhage) hadde fanget opp at jeg var på jakt etter akkurat denne hvitløken og spurte om jeg ville ha, det viste seg at hun holdt til ikke så langt herfra. Nå er hvitløken høstet og den ble veldig fin. 

Det første jeg bestemte meg for var at jeg ville ha blåbær i "rennen" mellom kjøkkenhagen og trappen. De er jo relativt nyplantet, men har fått noen bær i år. 

Det som har tatt helt av i år er denne rabarbraen. Det er en rabarbra jeg har hatt lenge, og den har aldri blitt større enn la oss si en jordbærplante. Jeg har flyttet den rundt flere ganger og nå sist altså her i kjøkkenhagen. Den eksploderte, og jeg mistenker at det skyldes at kjøkkenhagen er fylt med jord fra varmkomposten, det var altså næring den manglet. 

Kjøkkenhagen sett fra sør mot nord. Bildet er tatt nå i høst. Den ene grønnkålen som jeg har beholdt i hele sommer har jeg nå fjernet og høstet frø av. Den flerårige ruccolaen (sandsennep) som vokste under jordbærkassene og som forsvant etter sist vinter har jeg plantet igjen (bak spaden, skimtes de gule blomstene, tenk at jeg fant noen frøsådde planter). Alt det grønne på bakken er jordbærplanter, og de har produsert en del, i hvert fall de som ikke ble dekket av rabarbraen (bak steinen til venstre. Problemet her er at det vokser åkervindel her, helt umulig å få bort, og at den grønne busken til høyre er en barlind, som jeg trodde ikke hadde røde bær (de som er giftige), men som har vært helt oversvømt av dem i år. Nå vokser det bare agurkurt (som jeg ikke spiser) under, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre, er jo ikke så greit med spiselig under giftige bær. Har ikke så lyst til å fjerne barlinden fordi den er så fin, så kanskje det blir noe lavt under som ikke skal spises. 

Denne kjøkkenhagen kommer jo i tillegg til det jeg viste tidligere med spiselig inn imellom bedene, og krydderurtene på sørsiden. 
Ha en fortsatt fin uke.

Mat i hagen

Jeg har jo kjøkkenhage over hele hagen, litt her og litt der, men noen stor produksjon blir det ikke. Pallekarmer og åker har jeg ikke. 

I år breddsådde jeg Pac Choy fordi jeg hadde så mange frø. Sådde ute i slutten av mars, sånn så den ut i begynnelsen av mai. Fin å ha i salaten når den er så liten. 

Dette søyleepletreet heter Redcats, utrolig mange blomster her i midten av mai, og nå litt epler, men ikke så mange i forhold til blomstene. 

Dette bildet er fra begynnelsen av juni, det var utrolig mye gressløkblomster i år, uten at jeg fikk tid til å gjøre noe med dem, men en omgang med høsting av selve gressløken ble det, den pleier jeg å klippe opp og fryse. 

I år var det ganske mange plommer, jeg vil si at jeg har Opal. Noe ble høstet, men en del ble mat for fugler og veps, og mye vind slengte noen i bakken, da blir de ikke så lekre lenger. Hald har laget plommegele, og det er mye bedre enn plommesyltetøy, syns vi. Dette bildet er fra 13. august, og vi har høstet helt til nå.

Jeg har aldri sett sånne mengder med amerikanske hageblåbær, og jeg har aldri spist så få. Fuglene forsyner seg før de er modne, nå har jeg hengt opp både nett og cd-plater, det hjelper litt, og jeg har nå høstet et par håndfuller.  

Oreganoen har bestemt selv at den vil vokse i dette blomsterbedet, og det får den lov til, men jeg glemmer litt at jeg har den når den står her. I den andre enden av samme bed vokser en stor tue med Sitronmelisse, jeg glemmer litt den også. 

Her om dagen (24/8) høstet jeg mine første Valdreshvitløk, jeg fikk noen i fjor av en som driver kjøkkenhage ikke langt herfra. De har nok stått litt lenge, men ikke for lenge og flere av løkene var skikkelig store. Valdreshvitløk har jeg prøvd å få tak i lenge, fordi jeg vet at den kan dyrkes på høyfjellet der vi har hytte, men da må jeg høste den litt tidligere fordi det er for sent å plante der nå, tror jeg, det har allerede vært frostnetter. 

Siden jeg var så treg med å høste ble det bulbiller, jeg har ikke noen god erfaring med å så sånne "hvitløksfrø", men jeg skal prøve. 

Epletreet Prince bærer mye frukt i år. Dette bildet er fra 25. august. Jeg er ikke så veldig flink til å tynne i eplekart, men jeg har i hvert fall fjernet de aller minste. Burde nok ha fjernet flere, for princeeplene er ganske små i utgangspunktet. 

Fortsatt flott sommervær her, selv om det er meldt litt regn framover. 
Ha en fortsatt fin uke.

Flerårig eller ettårig i den spiselige hagen?

Jeg skulle gjerne ha samlet alt det spiselige i hagen på ett sted, men siden hagen er litt kronglete, med flere nivåforskjeller, og ikke er så stor så får jeg ikke det til. Jeg er jo mest fascinert av spiselige vekster som kommer igjen fra år til år, og har nok mest av det, men er alltid litt fristende å så ett-årige vekster også, selv om jeg, for å være helt ærlig, ikke alltid får dem til. 

Helt nederst i hagen har jeg et espaliert Aroma-tre. Det gir fine, store epler, og en ganske god avling syns jeg, med tanke på at treet ikke er så gammelt. Jeg har tenkt litt på om jeg i denne delen av hagen kanskje skal plante et par frukttrær til. Det er egentlig ikke plass, og noe må da fjernes, som f eks pallekarmene, men epler, og kanskje plommer, er jo noe av det vi spiser mest av fra hagen. Dessuten finnes det jo trær som ikke blir så store. I tillegg til Aroma har jeg et lite prinsetre. Jeg tror det har blitt knekt en to, tre ganger, men gir seg ikke. Eplene er ganske små, men jeg må kanskje bli flinkere til å fjerne kart. 

Av en eller annen grunn har jeg alltid grønnkål. Dette er jo en storvokst grønnsak som jeg egentlig ikke har plass til, men får aldri brukt opp frøene, så den er her år etter år. Denne står i pallekarmen, der det tidligere i år var jordbær. Den på bildet nedenfor i et bed som går parallelt med drivhuset, men som nok får litt for lite sol. Mye blir ødelagt av snegler og insekter, men noe er også spiselig, og det blir oftest brukt i supper eller gryteretter. 

I år hadde jeg mengder med rødkålfrø, men de ble mest til pryd og for små til å spise. De er jo fine å se på da, men jeg tror rett og slett at de får for lite gjødsel. 

Hvitløk trives godt her, det gjelder bare å huske når de skal høstes. I år ble de stående for lenge, og det resulterte i mange hvitløkbarn, disse er satt i isoporkassen på bildet nedenfor, det sies at det skal ta en to, tre år og få dem høsteklare, jeg har aldri prøvd. 

Nå håper jeg at jordskokken er flyttet for siste gang. Det ser i hvert fall ut som den trives her på drivhusplassen. Foreløpig har jeg bare høstet en gang det vi trengte den dagen, for de lagres best i bakken. Vi bruker dem mest i potetmos eller som ren jordskokkpuré. 

Luftløk fungerer også bra her, og kommer igjen og igjen. Jeg brukes mest de grønne spirene på bildet her, men noen ganger selve luftløkene, og hvis jeg skal rydde opp også hovedløken. 

Dette er kinesisk gressløk, den er litt flatere enn vanlig gressløk, og har en hint av hvitløksmak. 

For noen år siden tok jeg frø av en butikk-kjøpt tomat som heter Adora. Tomatene er nok en type bifftomat, og den blir skikkelig stor. Utfordringen er å ta den når den er moden, men før den råtner, noe det virker som den har lett for. Vi har faktisk hatt denne tomatsorten helt til nå, den siste høstingen modnet i vinduet. 

En ny erfaring er kvedeepler, etter at datteren min kjøpte hus og hage med mange etablerte busker. Vi, dvs Hald, lager kvedegele, og den blir veldig god. Jeg har tatt frø, og i en liten potte utenfor vokser tre planter, som kanskje kan plantes ut til våren. 

Kanskje jeg skal bruke julen til å gå gjennom alle frøposer og lage en plan. Jeg pleier aldri å bruke hele posen om gangen, så jeg kan så ganske mye uten å kjøpe nye frø. Av ett-åringer blir det kanskje litt salat, litt paprika, tomater og agurk i drivhuset, kanskje jeg skal prøve å la være å så grønnkål og rødkål, vi får se.  

Nå har vi igjen grønne marker her i Haugesund etter en to, tre uker med snø og kaldt. I dag er det meldt sol og fint, så det blir kanskje en runde rundt for å se hvordan det står til. 
Ha en fortsatt fin førjulsuke.

Drivhus, mat og kortreiste planter

 Jeg som hadde bestemt meg for å så mindre, føler at jeg sår mer og mer. Det er jo koselig, men i år har det vært litt jobb å få alt ut (har fortsatt litt igjen), det har jo vært så tørt og det krever ekstra vanning, fordelen med å ha plantene samlet og ikke utplantet er at så lenge de står klar i eller utenfor drivhuset så vet jeg i hvert fall hvor de er. 

Før jeg dro til fjells måtte jeg organisere et sted for alle småplantene, inni drivhuset ble det altfor varmt selv med åpne takvinduer, men her under Asaltrærne var det i hvert fall litt skygge. Plantene var temmelig tørre da jeg kom hjem, men de hadde i hvert fall overlevd. 

Jeg har vært litt lat når det gjaldt Basilikum i år, kjøpte en plante som ble satt i en større potte, og det var det, det går jo an å ta fra hverandre hver en stilk, som kan bli egne planter. Her er tomatene akkurat plantet også, det er et par tre uker siden dette bildet ble tatt. 

Jeg gikk lenge og tenkte på hvor jeg skulle ha salatplantene, før jeg fant ut at jeg kanskje endelig kunne få bruk for isoporkassene jeg har samlet på. Merk at disse salatplantene er sådd i to omganger med flere uker, eller var det måneders mellomrom. Etter hvert tok de siste igjen de første, og sånn pleier det alltid å være, jeg forstår derfor aldri hvorfor folk sår så tidlig, men av og til må jeg prøve selv også, selv om jeg jo vet at dette skjer. 

I fjor lot jeg rødkålen gå i blomst (en plante, den andre ble spist), det resulterte i mange små planter (selv om jeg ikke har sådd alle). Jeg syns de er så fine, men selv om jeg begrenset meg så ble det for mange. De som er satt ut vokser forøvrig godt, og det er, jippi, mye færre snegler i år enn det pleier å være. 

Småplantene i de små pottene her sådde jeg tidlig vinter, i tilfellet det var noen av staudene som trengte kuldebehandling. Jeg skal nå få plantet dem ut etter hvert, men foreløpig er de litt for små syns jeg. 

I pallekarmene stod det en liten grønnkål igjen fra i fjor. Plutselig var den i blomst, men siden jeg ikke trenger frøene, så ble det en fin blomsterbukett inne. I bakgrunnen den hvite syrinen. 

Her er rabarbraen allerede høstet i hvert fall to ganger, det er så kjekt at den trives så godt. 

I dag har det vært litt regn i dag, så da ble det tid til å legge inn noen bilder, og blogge. Men nå tror jeg at jeg vil prøve meg ute en stund, det går jo an å rydde i drivhuset i hvert fall selv om det regner. 

Ha en fin dag!

Spiselig i drivhus og kjøkkenhage

Mai er i fra med å løpe fra meg, spesielt når det gjelder spiselige vekster, det er så utrolig mye å prioritere. Plutselig skulle noe ha vært pottet om, eller satt ut, eller spist. 

Bladene til hagesyren er både vakre å se på og gode å spise som noe ekstra i salaten. Det er imidlertid en stor ulempe med at de sprer seg så mye med frø, for mye selv for meg. Jeg har prøvd å klippe ned blomsterstenglene med det samme jeg ser dem, men de kommer over alt uansett. Kanskje jeg rett og slett skal flytte dem til et sted der det ikke gjør noe om de selvsår, sånn som jeg gjorde med mesterroten, det fungerte fint. 

Jeg fikk endelig spredd tangen som jeg bruker som gjødsel. Det holdt bare til fire pallekarmer, men det sies at også rosene elsker tang og tare. I denne pallekarmen kommer aspargesen, en ny hver dag, jeg er nå oppe i tre stykk. Det grønne er hvitløk, og nederst en liten grønnkål, som har stammet seg opp selv. Resten av grønnkålen fra i fjor ble det laget suppe på i forrige uke. 

I denne pallekarmen vokser nærmest en tue med kinesisk gressløk sammen med jordbær og lengst borte luftløk. Vi bruker mye luftløk, den kinesiske gressløken har jeg foreløpig ikke brukt, men det får være målsettingen i år. Jordbærene tar alltid snegler og fugler før jeg får smakt. Har planer om å lage et nytt opplegg for jordbærene, men tror ikke det blir i år. 

I vår har jeg sådd resten av vintersalaten, som jeg ikke har hatt noen suksess med tidligere, men i år har jeg tatt meg tid til å prikle ut en og en, og etter at dette bildet ble tatt har de faktisk vokst litt. 

I drivhuset er jeg ikke ferdig med å rydde ennå, ble satt litt tilbake av at en musefamilie etablerte seg der og spiste opp litt av hvert, blant annet duftertene og sukkerertene (som nå er sådd på nytt). Men drueplanten Zilga har i hvert fall overlevd vinteren, og virker å være urørt av musefamilien. Den vokser som bare det. 

Vinterportulakk har også vært en suksess i vinter. Etter to måneder med iskaldt vintervær med ned til minus 13 i drivhuset regnet jeg jo med at portulakken var historie, jeg har ikke hatt noen suksess med den før heller, og denne avlingen hadde selvsådd seg, og den var helt intakt etter frosten. På dette bildet har den begynt å gå i blomst, uten at det virker å ha noe å si for smak og konsistens. 

Vinterportulakk har litt tjukke blader og smaker godt. Den passer ikke som eneste salatsort i en salatbolle, men blir mer som en ekstra smak. Veldig god. Akkurat som hagesyren sprer den seg over alt, jeg finner små planter over hele hagen, uten at portulakken har vært i nærheten, men jeg syns ikke det gjør noe, den er enkel å identifisere og lett å fjerne. 

Nå har jeg satt tomat og agurk ut i drivhuset. Tomaten klarer seg fint, den står fortsatt i potter, for vintersalaten har foreløpig tatt plassen deres. Agurken er plantet ut i helt nye, store potter, den hangler litt, er jo ikke så glad i kalde netter, kanskje jeg må så noen flere for å være på den sikre siden. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!

Matauk

Jeg vil ikke akkurat kalle grønnsaksdyrkingen min for selvbergende, men det hender at et og annet spiselig finner veien til middagsbordet. I går da vi kom hjem fra siste ferieuke og ikke hadde poteter kom vi plutselig på at vi hadde poteter i kjøkkenhagen, veldig greit. 

Agurken er høstet en stund allerede. 

Basilikum trives foran tomatplantene, tomaten som kan skimtes til høyre er en svart sort med frø fra tomater fra butikken. Håper de blir modne. 

Hvitløk høstet for en stund siden og lagt til tørk, men kan jo spises nå også. 

Jeg kan ikke akkurat skryte av en stor jordbæravling, de jordbærene som vokser i pallekarmene blir spist av sneglene før jeg får tatt dem, jeg har månedsjordbær rundt omkring som kan nytes i øyeblikket, akkurat disse henger i drivhuset, og skulle sikkert egentlig hengt på et litt kjøligere sted. 

I år ser det faktisk ut til å bli litt paprika, men det går nok en stund til de kan høstes.

Runde to med salat måtte inn i drivhuset for å tørke litt opp etter mye regn, håper de blir like fine som første runde. 

Det er mye tomater i år, dette er av typen cherrytomater, tror jeg. Disse bildene er fra før vi dro, i går kveld kunne jeg høste de første røde til middagen. 

Vi har bare er vært borte i en uke, men når jeg ser på hvordan mye har vokst, blomstret og avblomstret, virker det mer som en måned, det er bare å brette opp armene og gå i gang, fint vær i dag, så jeg satser på å få gjort litt.
Og så et sukk, hvorfor må alltid det som for eksempel Blogger kaller for oppgradering og videreutvikling og bedre, i realiteten bli mye verre? Er det bare meg som vil at alt skal være som det var, tenk om noen stadig kom og ommøblerte i stuene våre, eller flyttet inngangsdøren og skiftet lås? Jeg føler at noen har gjort det på min blogg nå, det ser for eksempel ut som jeg må krysse av for etiketter og ikke kan lage nye, sukk, det tar jo en evighet.
Ha en fin ny hageuke, tross alt.