Matauk i hagen

Selv om jeg ikke har noen store avdelinger for spiselig så blir det jo noe, her kommer et lite utvalgt fra denne sesongen. 

Et lite epletre i krukke på terrassen, når eplene etter hvert er høstet skal det plantes i bakken, men har klart seg godt i krukken så langt. Foran Kosmos. Høstfargene rundt er fra Villvin. 

Nederst i hagen, mot nord, har jeg et espaliert epletre av sorten Aroma foran Tujahekken. Eplene blir gigantstore. 

I det sørvestlige hjørnet i hagen står plommetreet, Opal. Ikke sånn super avling i år, men litt. Bak rognebærtreet som jeg reddet fra oppkjørselen som liten spire da vi flyttet inn for nesten 30 år siden. Det har vært et skikkelig rogneår, og jeg hadde ambisjoner om å høste til gele, men kom aldri så langt. 

Rabarbraen i midten av mars, den kom tidlig i år. Bildet nedenfor er fra begynnelsen av mai, den blomstret tidlig også. 

Plukksalat i krukke. 

Urter vokser over alt, men her er i hvert fall et lite glimt fra det som faktisk er urtebedet. Bildet er fra midten av mai. I den blå bøtten dill, ellers er mye gressløk og en Salvie. Estragonen har vært skikkelig flott i år, men er nok ikke kommet opp på dette bildet. Helt bakerst har jeg også Ruccula. Prøvde meg på Persille i et par omganger, men de blir bare spist av noen, kanskje brunsneglen. 

Det har vært et skikkelig Estragonår. Presiserer at jeg dyrker fransk estragon. Leser noen ganger at hvis fransk estragon ikke vil overvintre kan en prøve russisk estragon, men den smaker ingenting og er bortkastet. Denne buketten måtte stå over natten i en vase før de nederste stilkene ble klippet av og den ble tørket i tørkemaskin. 

De kinesiske gressløken smaker litt av hvitløk og har veldig dekorative blomster. Estragonen vokser inn i mellom. 

I urtebedet vokser også Salvie. I tillegg til flott blomstring bruker jeg den mest i te. De spisse bladene som fanges av solen tilhører estragonen. 

Så langt har det vært en fin høst med mye fint og vindstille vær, så jeg har fått gjort litt i hagen, men har mye igjen. Har begynt på prosjektet mitt med å fjerne gress som har spredt seg inn i flere bed og infiltrert stauder, det er en skikkelig møkkajobb, men deilig å ha begynt på ryddingen. 

Ha en fortsatt fin søndag, og fin ny uke. 

Urtehagen

Jeg har en liten urtehage, men egentlig vokser det urter rundt om i hele hagen. Urter må en ha, og de brukes flittig. De fleste overlever fra år til år, men noen, som for eksempel Rosmarin, har de siste årene gått ut hver vår. 

Jeg pleier alltid å ha Basilikum, men som oftest i drivhuset, de liker seg ikke ute her, selv om sommeren. Overraskelsen var derfor stor da jeg hadde glemt denne ute under plantebordet på terrassen, og den fortsatt levde da jeg skulle rydde inn i fjor høst. Kanskje jeg prøver igjen i år, har i hvert fall sådd en rød variant (purple ruffles heter den). 

Denne kinesiske gressløken overvintrer greit, og den blomstrer så fint hele sommeren. Det går fortsatt an å bruke bladene. 

Denne blå salvien ble rett og slett for stor for urtebedet, den er flyttet i en stor krukke og bor nå der, mens jeg har tatt en stikling som er plantet i urtebedet. Ser ut til at den trives godt i krukken. Jeg bruker den aller mest til te. (De røde blomstene er forresten Sporeblom/Baldrian, de har selv bestemt at de vil vokse rett utenfor urtebedet, et sted det er minimalt med jord. 

Av en eller annen grunn vokser det mye Oregano i dette bedet. De har også bestemt selv at de vil vokse her, og de er jo fine da. Jeg har også gresk oregano, som er hvit, den sprer seg mer enn godt er. Nå ble jeg litt usikker på hva det hvite her er, det kan være romersk kamille (men kan også være tusenfryd som jeg har mye av :D)

Her er et nyryddet urtebed fra et par uker senere i fjor (så da gadd jeg ikke ta et likt bilde nå, og i dag regner det). I tillegg til kinesisk gressløk (midt i bildet) er her vanlig gressløk. Timian tror jeg også jeg ser, og Rosmarin var ikke plantet ennå. Estragonen (fransk, ikke russisk) hadde nok ikke dukket opp så tidlig, men den var veldig fin i fjor og jeg fikk faktisk høstet litt. Jeg hadde også Blomkarse, og den tok jo helt over. Er ikke så flink til å bruke den i maten. En selvsådd ringblomst dukket også opp. Jeg hadde persille og også en kjempepersille som jeg kjøpte på planteloppemarkedet, men den likte seg ikke. Mynte har jeg i bed og krukker andre steder. 

I går fikk jeg faktisk ryddet litt mer i bedene, det var litt mye vind, men ellers fint, og jeg oppdaget at grønnskjermen som jeg har fått fra en blogger var begynt å blomstre. Jeg har jo en greie for grønne blomster, har lagt den ut på instagram, ellers kan jeg vise den her neste gang. 

Ha en fortsatt fin uke.

Flerårig eller ettårig i den spiselige hagen?

Jeg skulle gjerne ha samlet alt det spiselige i hagen på ett sted, men siden hagen er litt kronglete, med flere nivåforskjeller, og ikke er så stor så får jeg ikke det til. Jeg er jo mest fascinert av spiselige vekster som kommer igjen fra år til år, og har nok mest av det, men er alltid litt fristende å så ett-årige vekster også, selv om jeg, for å være helt ærlig, ikke alltid får dem til. 

Helt nederst i hagen har jeg et espaliert Aroma-tre. Det gir fine, store epler, og en ganske god avling syns jeg, med tanke på at treet ikke er så gammelt. Jeg har tenkt litt på om jeg i denne delen av hagen kanskje skal plante et par frukttrær til. Det er egentlig ikke plass, og noe må da fjernes, som f eks pallekarmene, men epler, og kanskje plommer, er jo noe av det vi spiser mest av fra hagen. Dessuten finnes det jo trær som ikke blir så store. I tillegg til Aroma har jeg et lite prinsetre. Jeg tror det har blitt knekt en to, tre ganger, men gir seg ikke. Eplene er ganske små, men jeg må kanskje bli flinkere til å fjerne kart. 

Av en eller annen grunn har jeg alltid grønnkål. Dette er jo en storvokst grønnsak som jeg egentlig ikke har plass til, men får aldri brukt opp frøene, så den er her år etter år. Denne står i pallekarmen, der det tidligere i år var jordbær. Den på bildet nedenfor i et bed som går parallelt med drivhuset, men som nok får litt for lite sol. Mye blir ødelagt av snegler og insekter, men noe er også spiselig, og det blir oftest brukt i supper eller gryteretter. 

I år hadde jeg mengder med rødkålfrø, men de ble mest til pryd og for små til å spise. De er jo fine å se på da, men jeg tror rett og slett at de får for lite gjødsel. 

Hvitløk trives godt her, det gjelder bare å huske når de skal høstes. I år ble de stående for lenge, og det resulterte i mange hvitløkbarn, disse er satt i isoporkassen på bildet nedenfor, det sies at det skal ta en to, tre år og få dem høsteklare, jeg har aldri prøvd. 

Nå håper jeg at jordskokken er flyttet for siste gang. Det ser i hvert fall ut som den trives her på drivhusplassen. Foreløpig har jeg bare høstet en gang det vi trengte den dagen, for de lagres best i bakken. Vi bruker dem mest i potetmos eller som ren jordskokkpuré. 

Luftløk fungerer også bra her, og kommer igjen og igjen. Jeg brukes mest de grønne spirene på bildet her, men noen ganger selve luftløkene, og hvis jeg skal rydde opp også hovedløken. 

Dette er kinesisk gressløk, den er litt flatere enn vanlig gressløk, og har en hint av hvitløksmak. 

For noen år siden tok jeg frø av en butikk-kjøpt tomat som heter Adora. Tomatene er nok en type bifftomat, og den blir skikkelig stor. Utfordringen er å ta den når den er moden, men før den råtner, noe det virker som den har lett for. Vi har faktisk hatt denne tomatsorten helt til nå, den siste høstingen modnet i vinduet. 

En ny erfaring er kvedeepler, etter at datteren min kjøpte hus og hage med mange etablerte busker. Vi, dvs Hald, lager kvedegele, og den blir veldig god. Jeg har tatt frø, og i en liten potte utenfor vokser tre planter, som kanskje kan plantes ut til våren. 

Kanskje jeg skal bruke julen til å gå gjennom alle frøposer og lage en plan. Jeg pleier aldri å bruke hele posen om gangen, så jeg kan så ganske mye uten å kjøpe nye frø. Av ett-åringer blir det kanskje litt salat, litt paprika, tomater og agurk i drivhuset, kanskje jeg skal prøve å la være å så grønnkål og rødkål, vi får se.  

Nå har vi igjen grønne marker her i Haugesund etter en to, tre uker med snø og kaldt. I dag er det meldt sol og fint, så det blir kanskje en runde rundt for å se hvordan det står til. 
Ha en fortsatt fin førjulsuke.

Spiselig i drivhus og kjøkkenhage

Mai er i fra med å løpe fra meg, spesielt når det gjelder spiselige vekster, det er så utrolig mye å prioritere. Plutselig skulle noe ha vært pottet om, eller satt ut, eller spist. 

Bladene til hagesyren er både vakre å se på og gode å spise som noe ekstra i salaten. Det er imidlertid en stor ulempe med at de sprer seg så mye med frø, for mye selv for meg. Jeg har prøvd å klippe ned blomsterstenglene med det samme jeg ser dem, men de kommer over alt uansett. Kanskje jeg rett og slett skal flytte dem til et sted der det ikke gjør noe om de selvsår, sånn som jeg gjorde med mesterroten, det fungerte fint. 

Jeg fikk endelig spredd tangen som jeg bruker som gjødsel. Det holdt bare til fire pallekarmer, men det sies at også rosene elsker tang og tare. I denne pallekarmen kommer aspargesen, en ny hver dag, jeg er nå oppe i tre stykk. Det grønne er hvitløk, og nederst en liten grønnkål, som har stammet seg opp selv. Resten av grønnkålen fra i fjor ble det laget suppe på i forrige uke. 

I denne pallekarmen vokser nærmest en tue med kinesisk gressløk sammen med jordbær og lengst borte luftløk. Vi bruker mye luftløk, den kinesiske gressløken har jeg foreløpig ikke brukt, men det får være målsettingen i år. Jordbærene tar alltid snegler og fugler før jeg får smakt. Har planer om å lage et nytt opplegg for jordbærene, men tror ikke det blir i år. 

I vår har jeg sådd resten av vintersalaten, som jeg ikke har hatt noen suksess med tidligere, men i år har jeg tatt meg tid til å prikle ut en og en, og etter at dette bildet ble tatt har de faktisk vokst litt. 

I drivhuset er jeg ikke ferdig med å rydde ennå, ble satt litt tilbake av at en musefamilie etablerte seg der og spiste opp litt av hvert, blant annet duftertene og sukkerertene (som nå er sådd på nytt). Men drueplanten Zilga har i hvert fall overlevd vinteren, og virker å være urørt av musefamilien. Den vokser som bare det. 

Vinterportulakk har også vært en suksess i vinter. Etter to måneder med iskaldt vintervær med ned til minus 13 i drivhuset regnet jeg jo med at portulakken var historie, jeg har ikke hatt noen suksess med den før heller, og denne avlingen hadde selvsådd seg, og den var helt intakt etter frosten. På dette bildet har den begynt å gå i blomst, uten at det virker å ha noe å si for smak og konsistens. 

Vinterportulakk har litt tjukke blader og smaker godt. Den passer ikke som eneste salatsort i en salatbolle, men blir mer som en ekstra smak. Veldig god. Akkurat som hagesyren sprer den seg over alt, jeg finner små planter over hele hagen, uten at portulakken har vært i nærheten, men jeg syns ikke det gjør noe, den er enkel å identifisere og lett å fjerne. 

Nå har jeg satt tomat og agurk ut i drivhuset. Tomaten klarer seg fint, den står fortsatt i potter, for vintersalaten har foreløpig tatt plassen deres. Agurken er plantet ut i helt nye, store potter, den hangler litt, er jo ikke så glad i kalde netter, kanskje jeg må så noen flere for å være på den sikre siden. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!