Eplemyntens venner

Det er noen veps- eller bielignende vesener som elsker eplemynten. De lar seg ikke forstyrre av at jeg fotograferer, selv om ansiktsuttrykkene på nært hold kanskje indikerer at de blir litt irritert.

Hva er det du driver på med? Forstår du ikke at vi har det travelt? Det er nesten som han hytter til meg med foten, eller kanskje det er hånden. 

Han her er helt uanfektet, men hvem er han? Han er ikke en veps for han er ikke interessert i meg. Ikke en snylteveps heller for han flyr ikke opp og står stille i luften. Det er jo litt flaut å bekjenne min uvitenhet, men jeg mistenker at noen her vet akkurat hva det er. 

Se å ha deg vekk! Slutt å vifte den svarte dingsen oppi ansiktet mitt!

Lalala, for en nydelig dag og for en deilig eplemynte. Tror jeg blir her litt til. 

Eplemynten har virkelig blitt til noen gedigne "busker", inn i mellom vokser også litt mojitomynte, men blomstene der gjør ikke like mye av seg. Disse bildene er tatt for noen uker siden, fortsatt er det god blomstring, men kanskje ikke like struttende. 

Fennikelen (sirio) i pallekarmen ved siden av har ikke vært en like stor suksess i år, knollen har liksom uteblitt, men blomstene er fine. Bak vokser sitronmelissen. 

Selv om disse bildene er tatt for litt siden så har vi hatt et nydelig vær de siste dagene. Riktignok litt vel mye vind fra sør som blåser de største krukkene overende, men klager ikke på sol og blå himmel. Ha en fin dag.

Kjøkkenhagen et lite glimt

Et lite glimt inn i kjøkkenhagen sånn midt på sommeren. Kjøkkenhagen har kanskje vært litt forsømt i år, men noe vokser her da.

Luftløken er en fantastisk oppfinnelse, her på Vestlandet kan den høstes nesten hele året, bortsett fra kanskje desember og januar. Den rød stilken ved siden av tilhører en overvintret mangold. Den har vel egentlig godt i stokk, men det er ikke så lenge siden jeg hadde de små bladene i en salat og det gikk helt fint. I denne pallekarmen vokser også en pepperrot, grønnkål og salatkål. 

Bladet til en pepperrot. Denne kom vel inn i kjøkkenhagen i fjor, og den har ikke vært høstet ennå. Nå har jeg forstått at den tar seg skikkelig til rette, og det er visstnok ikke all verden å bruke den til, men foreløpig får den stå. Er det noen som har noen forslag til hva pepperrot kan brukes til? 

Kjøkkenhagen består av 4 pallekarmen pluss litt til. Her sees en av få fennikler som overvant den første natten ute med snegleangrep. Her vokser også hvitløk og litt flere luftløk. I den tredje pallekarmen vokser en gojibærplante, foreløpig uten bær, sukkererter som har en fantastisk avling i år, og mojitomynte og eplemynte som har tatt helt overhånd. Eplemynten er stort sett flyttet, mojitomynten må jeg finne et annet hjem til. I den fjerde pallekarmen vokser dill, tenk at sneglene har latt meg å få ha litt dill i fred i år, og enda mer hvitløk, og litt ruccola som jeg håper skal bli like fin som den jeg hadde, men som gikk ut etter ti år. I forkant på bildet vokser en gul lerkespore som har forvillet seg og som selvsagt ikke har noe å gjøre i en kjøkkenhage, og en spansk kjørvel som selvsagt er velkommen, men som også har funnet veien hit selv.

Rett utenfor kjøkkenhagen vokser det blomkarse. De er jo spiselige, og fine i bedet også. Mange tror at de blir spist av snegler, men her får de stå helt i fred for dem. Det som ikke har fått stå i fred her i år er persillen, ikke for sneglene, men for noen andre veldig små og svarte dyr som plutselig ble tatt på fersken da de hadde klart å spise av stilken helt nede ved roten, og den stilken til den toårige persillen var jo lastet med frø som skulle bli persielle til neste år. Ugagnskråker.

Ha en fortsatt flott uke. 

Rom i hagen kjøkkenhage

Hagen min består av mange små rom, rommet lengst mot nord er kjøkkenhagen. Her har jeg fire pallekarmer og noen bed med alt fra spiselige planter til giftige revebjeller. Det er ikke det at jeg ikke har spiselige planter i de andre rommene også, men det er liksom dette som er selve kjøkkenhagen.

Ved inngangen til kjøkkenhagerommet står en relativt ny rododendron , den heter Yakushimanum Polaris., blir 1 meter høy og er herdig til sone 6. 

Nærbilde. 

Rommet har en tujahekk mot veien i nord, og litt mot parkeringsplassen i vest, den er helt avgjørende for at det kan vokse noe særlig her i det hele tatt. Med denne hekken er dette faktisk ofte det varmeste stedet i hagen. 

Mellom tujahekken mot parkeringsplassen og hellene som omkranser pallekarmene har jeg plantet forskjellige storkenebb og marikåpe. Her nærmest en rosestorkenebb, som er tidligst ute med blomstringene. 

Jeg blir mer og mer fascinert av storkenebb, og har dem etter hvert i mesteparten av hagen. For en takknemmelig plante. Disse er bare satt rett ned i "plenen", som nå er historie.  

I fjor høst satt jeg for første gang settehvitløk, Casablanca. Det ble mange fedd å sette av 5 løker så nå har jeg hvitløk over hele hagen, men mest her. Inn i mellom disse har jeg plantet dill, og foreløpig har den faktisk overlevd, og vokst, selv om den ikke viser så godt på bildet her. 

I en av pallekarmene har jeg plantet en mojitomynte (mentha x villosa), den har jo tatt over hele pallekarmen sammen med eplemynten vi snakket om tidligere. Mesteparten av eplemynten har jeg flyttet, men mojitomynten får foreløpig stå. Det går så vidt an å skimte gojibærene bak, jeg har hatt denne busken i noen år, men foreløpig har den ikke produsert noen bær. 

Her er det både hvitløk og luftøk. Inn i mellom plantet jeg fennikel, men en mengde planter ble i løpet av natten redusert til kanskje fem av glupske snegler, da kjøpte jeg Ferramol. 

Jeg har hatt fennikelen sirio i noen år, og har fått noen fine eksemplarer, men i fjor spirte den dårlig ute så jeg har spirt den inne i år. Om den lever lenge nok til å bli spiselig er vel heller tvilsomt, men foreløpig har noen få planter overlevd. 

Luftløk, eller toppløk (allium cepa proliferum), syns jeg er et fantastisk bekjentskap. Vi bruker den mye i matlagingen, og det er så flott med grønnsaker som står hele vinteren, år etter år. Her kan den høstes kanskje alle måneder bortsett fra januar. Sammen med luftløken står blant annet grønnkål og fizz salatkål. .  

To av kassene er doble og to er enkle, egentlig tror jeg vel det holder med enkle, men det er jo litt kjekt med variasjon. Målet mitt er å bare ha staudegrønnsaker her. Det er for liten plass til å ha gulrøtter etc, selv om jeg i fjor hadde rødbeter og var veldig fornøyd med det. Vanligvis har jeg også mye stauderuccola, men i fjor skranglet den litt og i år også, heldigvis er den frøsådd seg så jeg har et par planter jeg håper skal etablere seg like godt som den jeg hadde før. 

Jeg har ofte mangold/bladbete. Like mye fordi de er dekorative som spiselige. Denne har overvintret fra i fjor.

Her er eplemynten som er forvist til en sinkbalje. Ved siden av står gressløken, og bortenfor der to sitronmelisser som ble så digre i fjor at jeg lurer på om jeg skal flytte dem, om jeg bare finner ut hvor. I fjor overskygget de alt i bedet bak, og holdt på å utrydde balsamen min, som jeg heldigvis hadde en liten plante av et annet sted også. På pilstativet i pallekarmen vokser sukkererter.

Langs hele tujahekken vokser det stauder, og et Aroma epletre som ble plantet i fjor og som planen er å espaliere. Det vokser også en bjørnebærbusk her. Skal vise mer fra bedet senere når det blomstrer, men her et lite glimt av krypjonsokkollen som stikker seg fram fra kjempealantens digre bladverk. Til venstre høststorkenebb som i går så vidt var begynt å blomstre. 

Hanekammen blomstrer allerede flott. Den er et vilt eksemplar som har fått lov å komme inn. 

Mot øst er gjerdet mot naboen, her vokser blant annet en flammentanzrose og et stort pæretre som i år har blomstret overdådig, det blir spennende å se om det blir noen pærer. Planten som slynger seg i det gamle lampestativet med lykten er bjørnebærbusken. Det er egentlig litt lite sol for den her inne i kroken, men den produserte nå litt bær i fjor. 

Og så tilbake til der vi startet. Polarisrododendronen er den nærmeste til venstre, rett bak skyggen. Den midt i bildet står ved enden av parkeringsplassen, og det kan være at den er lik, den ligner i hvert fall, men jeg har ikke navnet. Treet er et gravenstein epletre som har blitt kraftig beskåret i håp om at det skal riste av seg en mystisk sykdom det fikk i fjor. Huset og garasjen tilhører naboen i vest. 

Det ble et koselig hagebesøk fra Stavanger i går, været var perfekt. Etterpå hadde jeg også åpen hagen, og selv om jeg bare annonserte det dagen før på facebook så kom det nå noen. Veldig hyggelig. Ha en fortsatt fin søndag, og ny uke.

Grønnsakshagen

Grønnsakshagen min består stort sett av fire pallekarmer i tillegg til urtebedet og litt som er spredt litt rundt, som for eksempel jordbærhyllen som jeg har skrevet om før. I går smakte jeg på de første rødbetene og  også luftløken, begge deler veldig bra.

I år er foreløpig gresskarplanene veldig flotte, og jammen ser det ut som det kommer gresskar også. I fjor hadde jeg planter samme sted, men de ble spist av snegler i løpet av den første uken ute i det fri. Jorden i denne doble pallekarmen er veldig god, i begynnelsen brukte jeg den til kompostbinge. Kanskje jeg skal prøve å fritere blomstene i.

Bak pallekarmen vokser en sitronmelisse som i år er gigantisk. Jeg bruker for det meste de friske bladene til te, men de kan også tørkes. Til høyre står en helt vanlig gressløk. Hekken bak er en kjempetuja som står mot veien, faktisk nyklippet i går.

I denne pallekarmen vokser salatkålen Fizz, som jeg på grunn av mengder med irriterende kålmøll nå har klippet ned i håp om at det skal komme nye blader i løpet av sommeren. Her vokser også stemorsblomster, et par fennikel som har spirt dårlig i år, og i går plantet jeg ut en del rødbetblader som jeg bruker til salat og som hittil har stått litt for lenge i en for liten potte. I forgrunnen står en selvsådd gul lerkespore, den liker seg jo over alt og gir litt farge til området. Helt bakerst i bildet sees en bjørnebærbusk som kanskje står litt for skyggefullt til, men som i år i hvert fall har mange søte blomster.

Jeg har prøvd å dyrke rødbeter før, uten hell, men i år blir det faktisk noe også under jorden. I går prøvesmakte vi et par, hadde dem i salaten og de smakte helt fortreffelig. Rødbetblader kan også spises og de små brukes i salaten. I denne pallekarmen vokser også stauderuccola (sandsennep), jeg har hatt de samme plantene i mange år og de pleier å bli digre, men i år hadde de dødd ut, heldigvis har jeg frøsådde planter, men nå har jeg klippet dem ned for de har også blitt angrepet av kålmøllen.

I den nærmeste pallekarmen vokser det litt av hvert. I går høstet jeg mesteparten av hvitløken, det vokser et par fennikel her også, rødbetblader til salat, persille og mangold. Pluss denne luftløken. Jeg har brukt de nye stilkene/bladene hele våren, men i går prøvde vi også både en løk fra jorden og noen fra luften og begge deler smakte veldig godt, faktisk som sølvløk som de blir beskrevet som. Men et spørsmål, det er sikkert mange av dere som har mer erfaring med denne løken enn jeg, har bare hatt den siden i fjor, bør den høstes når den legger seg sånn ned? Løkene i jorden ligger nesten oppå??? Det er ok størrelse på de første løkene i luften, men de to neste lagene er veldig små. 

Jeg var jo på vei ut i hagen i denne varme sommerdagen, men nå pøsregner det ute, så kanskje jeg får tid til å sjekke ut andres blogger også, har ikke blitt så mye tid til det i sommer. Kan forresten fortelle at i Allers (av alle steder) er det denne kommende uken en 6 siders reportasje fra fru Halds hage, artig å se hvordan andre ser hagen, Irene Jacobsen som har skrevet den er en lokal hageinteressert frilansjournalist, og hun har gjort en kjempejobb. Ha en fortsatt fin søndag.