Nesten bare lilla blomster

 Det er ikke alt som er lilla, selvsagt, men når jeg har tatt noen bilder så legger jeg merke til at mye faktisk er lilla, og det gjør jo ingenting for lilla er fint og passer sammen med det meste, selv rødt og gult/oransje syns jeg. 

Denne lilla hortensiaen vokser seg større for hvert år som går, jeg aner ikke hva den heter. 

Den samme på nært hold. 

Rød Blodslirekne er kanskje ikke lilla, men det skal ikke så mye til før den hadde blitt lilla. 

Dvergslirekne kommer i alle hvite, rosa og lilla nyanser. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart nærmest og "bare" Psilostemon bakerst begge i fine lilla farger, den nærmeste noe større i blomsten. Her sees forresten det nye gjerdet som jeg har snakket om tidligere. 

Nydelig Mauretansk Kattost, som jeg har sådd i flere år nå av frø jeg fikk. De lilla og hvite stemorsblomstene har sådd seg helt selv. 

Til og med luftløken som jeg høstet for et par dager siden er i litt lilla nyanser. 

Det er mange fine dager i hagen for tiden, spørsmålet er jo om jeg får gjort alt det jeg har lyst til mens været er her, men i går ble jeg i hvert fall ferdig å luke i de fire pallekarmene, så det kan krysses av listen. 
Ha en fortsatt fin uke!

Utvalgte bunndekkere

 Det finnes så mange flotte bunndekkere, fine i seg selv, og praktiske i forhold til å unngå ugress. Her kommer noen av mine. 

Campanula finnes jo i mange forskjellige varianter, denne har lange, hengende blomsterstilker, og kanskje tenkt som en hengende plante, men den er også en fantastisk bunndekker. 

I forgrunnen Saxifraga (med hvite blomster), den lager fantastisk flotte tuer, og liker å plantes direkte i grus, jeg tar av mesteparten av jorden som er i potten. Bakenfor vokser krypgunnera, den er en flott bunndekker som dekker godt. I begynnelsen trodde jeg den trengte god drenering, men etter hvert har jeg plantet den over alt, og ser ikke ut som den er spesielt følsom fir voksested. Den er i hvert fall herdig til sone to, og det blir veldig spennende å se hvordan har klart seg gjennom den kalde vinteren vi har. Granen helt bakerst er en balsamgran. 

Hasselurt er jo en kjent bunndekker. Her vokser den utrolig sent, men fin er den. 

Krypmalurt Nana har vært et hyggelig bekjentskap med det sølvfargede bladverket. Nå sist høst flyttet og delte jeg en plante, det blir spennende å se om den har klart seg. Jeg kjenner ikke til herdigheten. 

Lammeøre er også en flott plante med sølvfarget bladverk. Den er en litt høyere bunndekker enn de foregående. 

Gul lerkespore er et fantastisk eksempel på en litt høyere bunndekker. Her vokser den innimellom Lavendel. Gul lerkespore tar helt av om den får vokse i fred, men den er heldigvis lett å kontrollere. 

Jeg bruker gul lerkespore som bunndekker under rosene. 

Dvergslirekne, eller krypslirekne er også en fin bunndekker, den dekker jorden helt med sitt tette, lave bladverk, så den egner seg ikke så godt i bed sammen med andre planter, men er flott der den ikke kan fortrenge andre planter, og den er enkel å holde i sjakk. Blomstrer hele sesongen. 

Her har det blitt mildere, men er fortsatt snø og definitivt vinter. Ha en fortsatt fin uke. 

Savnet, funnet og en ny venn

Er det ikke deilig når noe en trodde en hadde, som en ikke vet hvor er, eller tror ikke har overlevd, plutselig står der og smiler som om ingenting hadde hendt?

Denne er ikke mistet, men en ny venn, som jeg fikk av Torill på bloggen fot i mose i fjor. Gardamine (glanduligira) er skogbunnsplante i slekt med engkarse. Liker fuktig skygge og skal bli 15 cm høy. Plutselig stod den og blomstret for et par dager siden. Tursen takk, Torill, det blir spennende å følge med på den. 

Krokusen som står i bedet på sørsiden er en gammel venn som er fotografert ganske mange ganger. 

Kan tro jeg ble glad da jeg plutselig la merke til disse tre krokusene (tricolor) i plenen. Første gang i blomst i krukke i forfjor, kjempesøt, plantet ut, husker ikke hvor, så ingenting til dem i fjor, og plutselig står de her, men hvorfor har jeg satt dem midt i plenen? Må jo sette gjerde rundt så de ikke skal bli tråkket ned. 

Vortemelken Euphorbia griffithii Fireglow flyttet jeg til et annet sted for noen år siden, så ikke ut til å trives her, men plutselig har den dukket opp igjen. Koselig. 

Har plantet dvergiris to ganger de siste årene. Ingen av gangene husket jeg hvor, og ingen av dem har vært sett siden, men plutselig nå i år står den her, den ene i hvert fall. Veldig kjekt. Bak har julerosen begynt å blomstre. 

I fjor kjøpte jeg en flott gul spansk margeritt. Nå står den i knopp. Har en lilla også, som jeg har kastet i komposten, der står den like fin, tror jeg må plukke den opp igjen og plante den også. 

Bedene mine er egentlig for fuktig for Lammeøre, så i fjor ble det som var igjen flyttet hit, ser ut som det skal gå bra. 

Er veldig spent på denne, trådpeon itoh hybrid "Bartzelia" står det på vaskeseddelen. Plantet høsten 2017, ikke blomstret ennå. 

Dvergslirekne er ikke akkurat en plante som er lett å miste. 

Avleggere fra i fjor og noen nysådde stauder av i år. På gjerdet bak vokser Eføy. 

Det begynte å snø i går, et par dager etter at bildene ble tatt. Snør fortsatt, men i morgen er sikkert alt borte igjen. Her har rosestorkenebben begynt å vise seg fram. Litt nattefrost, men et par plussgrader på dagtid.

Ha en fortsatt fin uke, og følg meg gjerne på Fru Halds hage på facebook eller instagram.

Noen bunndekkere

Kan aldri få nok bunndekkere, lave planter som dekker jorden og holder ugresset borte. Det finnes jo så mange fine, men her kommer noen.

Krypgunnera (gunnera magellanica) er like lav som vanlig Gunnera er høy, men i motsetning til den gigantiske gunneraen er krypgunneraen herdig i hvert fall til sone 2 (jeg tror egentlig den kan være herdig i hvert fall til sone 4, for jeg har hatt den i krukke også, og da skal den egentlig være herdig to soner over). Her hos meg er den mye bedre enn for eksempel Hasselurt (som også er nydelig og herdig til sone 5) Krypgunnera blir ca 10 cm høy, og er enkel å dele, den vokser også fort. 

Dvergslirekne (slirekne/polygonum) er også veldig koselig og dekker bakken godt, men blomstene blir litt høyere. Den blomstrer for fullt nå. En fin bunndekker, også den sprer seg godt, men er ikke vanskelig å begrense hvis den tar helt av. Den er herdig til sone åtte.  

Dette er Krypjonsokkoll (ajunga reptans), som vokser under hostaen. På forsommeren har den lilla blomsterspir, men også nå er den fin der den lager et tett teppe, i sol kan den få fine høstfarger, men her er det ikke mye sol. Ulempen med denne er at den kan få litt meldugg (tror jeg at det må være), men om den gjør det så river jeg opp stygge planter (den trenger å holdes litt i ørene uansett) og neste år er den like fin. Herdig til sone 5. 

De mørkegrønne stjernene som vokser blant peonbladene her er også en fin bunndekker, og det er en urt, men jeg har faktisk aldri smakt på den. Myskmadra (Galium odoratum) heter den på svensk, jeg vet ikke hva den heter på norsk. Den får hvite stjerneformede små blomster på forsommeren. Bier skal være glad i den. Hvor herdig den er vet jeg ikke, her er det sone 2. Sprer seg godt og er enkel å dele. 

Alle bildene er tatt ganske nylig, Krypjonsokkollen i går, men bildet av Krypgunnera er fra mai, den er like fin nå, men været er litt guffent og litt mørkt, frister ikke å gå ut og fotografere nå. Ha en fortsatt fin helg. 

Ukens plante(r) Slirekne

Jeg har tre planter som kalles slirekne i hagen, alle fantastiske på sin måte, men hva har de med hverandre å gjøre?

Den første heter blodslirekne, persicaria amplexicaulis rosea. Den blir omtrent meteren høy og blomstrer på sensommeren og utover høsten. Jeg tror den er herdig til rundt sone H6. 

Her et bilde fra litt tidligere på sommeren. Blodslirekne vokser i en stor tue, og den sprer seg, men for meg ser det ut som den holder seg til tuen sin. Er enkel å dele. Bladene dekker jorden godt og den tåler mye regn og ser ikke ut til å stå på sneglemenyen. Det finnes også en rød blodslirekne, og den har jeg sett både med persicarianavnet, men også kalt bistorta, forskjellen vet jeg ikke. 

Jeg har også en dvergslirekne, fikk en avlegger for noen år siden. Hva som er forskjellen på dvergslirekne og krypslirekne vet jeg ikke, jeg ser at navnene brukes litt om hverandre. Noen kaller persicaria capitata for krypslirekne, noen for dvergslirekne. Jeg har også sett dvergslirekne kalt bistorta, som den røde blodslireknen.

En fin bunndekker er den i hvert fall uansett navn. Det kommer både rosa og røde blomster på samme plante. Jeg har flyttet min i år, og venter meg nå store matter på den nye plassen, som jeg tror er bedre. 

Men hvorfor kalles arkitektens trøst (fallopia baldschuanica) for klatreslirekne? Den virker ikke å være i samme familie iht navnet, men fin er i hvert fall også den. Min vokser på gjerdet mot naboen i øst, og den blomstrer fantastisk på denne tiden. Den står ikke ideelt til i forhold til jordforhold så kanskje er det derfor den foreløpig er håndterbar. Ja, og den vokser her i forståelse med naboen. 

Jeg skulle gjerne vært flinkere med latinske plantenavn og familiforhold, men jeg syns ofte det kan være litt vanskelig. Værmessig har det regnet her et par dager, men nå er det sol utenfor kontorvinduet, håper været holder seg utover dagen. Ha en fortsatt fin uke.

Blomsterbukettens tre sider

Dette er nok ikke årets siste blomsterbukett, for jeg pleier å plukke buketter hele året, men siden det er meldt mange kuldegrader fremover plukket jeg inn en bukett i formiddag. Vi har ikke fått snø her som mange andre steder, men det er kaldt, nattefrost og i dag har det bare vært et par varmegrader på dagtid.

Den nye tommeliserosen blomstrer fortsatt som bare det, så mye at jeg plukket to greiner til å ha med i buketten uten at det gjorde så mye. Til venstre en rødkløver (trifolium pratense) som heller ikke gir seg, fortsatt god blomstring. Litt over blodslirekne (persicaria ampl. rosea), den lange lys rosa, den har blomstret i flere måneder og får fortsatt nye blomster. Helt til høyre solsikke (helianthus debilis italian green heart). Den blå er Klematis president. De grønne og hvite bladene er brokbladet beinved (euonymus fortuneii emerald gaiety).

Fra en annen side sees selvsagt noen av de samme blomstene, men også oktoberbergknapp (sedum), gul valmuesøster (meconopsis cambrica), rose uten navn, ringblomst (callendula officinalis). 

Fortsatt samme blomsterbukett, tredje side. Solsikkern, presidenten og helt bak skimtes vivendel (lonicera periclymenum), også kalt kaprifol.

Skal vi se hvilke flere blomster som er med i buketten; agurkurt (borago officialis), mølleblomst (clarkia), gullknapp (cephalaria gigantea), lavendel (lavendula augustifolia), kjempekrage (chrysanthemum), 

Det er fortsatt mange blomster som ikke er med i buketten som blomstrer. Denne blomkarsen (tropaeolum), for eksempel, tagetes, dvergslirekne, scabiosa, kosmos, og mange av rosene som jeg har vist tidligere. 

Dette er den rosen som bare var en knopp sist jeg la ut, kan det være en heritage?

Det jeg egentlig skulle skrive om i dag var om fuksia, pelargonia og alt det andre jeg har tatt inn, men det får heller bli neste gang for i dag tok blomsterbuketten over. Ha en fortsatt fin kveld.

Julerosene kommer allerede

At det fortsatt er litt blomstring igjen i hagen så sent på høsten er kanskje ikke overraskende her på vestlandet, men at julerosen har kommet så langt så tidlig har jeg aldri sett før. Det ble litt tid ute i hagen før regnet begynte å bøtte ned nå i ettermiddag. Jeg fikk endelig flyttet de få bringebærplantene jeg har til et sted med litt mindre vind og litt mer sol, håper det vil gi meg flere bær til sommeren. Det ble nesten litt for mørkt til å fotografere, men her er i hvert fall noen glimt. Ha en fortsatt fin helg.

Denne julerosen heter helleborus x eric smithii pink frost. Første året hadde jeg den i en krukke på trappen og den blomstret gjennom hele vinteren, som var ganske kald det året. Nå står den i bedet, og allerede er knoppene kommet ganske langt. Blir spennende å se hvordan det vil arte seg utover vinteren.

Den er jo litt søt også da, den gule valmuesøsteren. Den vokser over alt her, og vil ikke akseptere at jeg egentlig vil bli kvitt den.  Det er jo litt rart at vi hele tiden vil bli kvitt planter som trives, og blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, men denne sprer seg over absolutt alt, bladene blir ganske store og stygge utover sommeren og roten går dypt og er vanskelig å få opp. Men den prøver stadig vekk å sjarmere seg inn i varmen igjen.

Det er kanskje rart å vise bilde av en tue med visne spir, men jeg syns de fortsatt er litt dekorative. Blomstene er hvite, de blomstrer ikke så veldig lenge, men på en merkelig måte syns jeg de er flotte selv når de er visne. Jeg vet ikke akkurat hvilken sort dette er, men jeg har disse tuene mange steder i hagen.  

Kjempemargeritten, eller kjempekrage som den vel strengt tatt egentlig heter, blomstrer godt ennå, her er en enslig blomst som kikker frem fra irisbladene. De rosa blomstene er fra en rosespirea som står ved siden av og er i ferd med å bli ferdigblomstret. 

Disse søte rosa har jeg fått avleggere av fra broderen. Dvergslirekne tror jeg de heter. De ser ut til å trives på de mest håpløse plasser, og det lover bra. 

Fortsatt er det litt liv i den nakne jomfruen, selv om den ikke liker seg i regnvær. Her strekker den halsen opp gjennom, ja, hva er det, en krypende barlind ser det nesten ut som.