Fjellhage

Jeg kan ikke akkurat si at jeg har hage på fjellet, men det blir jo en hage allikevel, og med en skrinn jord så er det ganske enkelt å få til blomsterenger, noen kommer av seg selv, og noen hjelper jeg litt på vei. 

Sitteplasser må en ha, selv om hagen er på 1000 meters høyde i Valdres. Prestekragene er selvsådd fra et eller annet sted på tomten, mest sannsynlig har de fulgt med noe jord som ble flyttet. Geiteramsen har også sådd seg selv. Denne dagen lå tordenværet og lurte i bakgrunnen. 

Nedenfor trappen inn til annekset ligger digre steinheller, ikke skifter, men stein, som er funnet rundt omkring på tomten. I mellom disse har prestekragene sådd seg, og de fortsetter i et belte rundt hjørnet i venstre bildekant. 

Det har vært mye aktivitet på tunet i år. Hytta ligger til venstre og annekset skimtes til høyre. Her er ingen bed, og vi slår som regel ikke gresset, bare kanskje litt med ljå hvis det er i veien. 

Barnebarnet måtte jo få en sandkasse, og den lille røde og hvite stolen hadde jeg da jeg var liten.
 

På fjellet er det skrinn jord, perfekt for blomstereng, men ikke for rabarbra, derfor måtte jeg hente meg litt kumøkk. 

Kumøkken ble spadd ned rundt den bittelille rabarbraen. Den ble plantet i fjor så den bruker sikkert litt tid på å etablere seg. Det skal gå fint å ha rabarbra her oppe, og etter hva jeg kan se skal de bli like diger som i byen. Jeg er litt usikker på hva som er best, men foreløpig har jeg plantet den der det kommer mye snø, sånn at den skal bli beskyttet når det blir kaldt, for inntil hytteveggen har det en tendens til å være snøbart. 

I år ble det tid til litt saging og kløyving av ved av trær som ble felt i fjor høst. 

Hjemme igjen etter årets siste ferieuke. Regnet datt ned, men jeg måtte ta et bilde. Skulle tro jeg hadde vært borte i en måned og ikke bare en drøy uke. Nå må det til en ny runde med luking og deadheading.

Ha en fin ny uke! 

Spiselig i drivhus og kjøkkenhage

Mai er i fra med å løpe fra meg, spesielt når det gjelder spiselige vekster, det er så utrolig mye å prioritere. Plutselig skulle noe ha vært pottet om, eller satt ut, eller spist. 

Bladene til hagesyren er både vakre å se på og gode å spise som noe ekstra i salaten. Det er imidlertid en stor ulempe med at de sprer seg så mye med frø, for mye selv for meg. Jeg har prøvd å klippe ned blomsterstenglene med det samme jeg ser dem, men de kommer over alt uansett. Kanskje jeg rett og slett skal flytte dem til et sted der det ikke gjør noe om de selvsår, sånn som jeg gjorde med mesterroten, det fungerte fint. 

Jeg fikk endelig spredd tangen som jeg bruker som gjødsel. Det holdt bare til fire pallekarmer, men det sies at også rosene elsker tang og tare. I denne pallekarmen kommer aspargesen, en ny hver dag, jeg er nå oppe i tre stykk. Det grønne er hvitløk, og nederst en liten grønnkål, som har stammet seg opp selv. Resten av grønnkålen fra i fjor ble det laget suppe på i forrige uke. 

I denne pallekarmen vokser nærmest en tue med kinesisk gressløk sammen med jordbær og lengst borte luftløk. Vi bruker mye luftløk, den kinesiske gressløken har jeg foreløpig ikke brukt, men det får være målsettingen i år. Jordbærene tar alltid snegler og fugler før jeg får smakt. Har planer om å lage et nytt opplegg for jordbærene, men tror ikke det blir i år. 

I vår har jeg sådd resten av vintersalaten, som jeg ikke har hatt noen suksess med tidligere, men i år har jeg tatt meg tid til å prikle ut en og en, og etter at dette bildet ble tatt har de faktisk vokst litt. 

I drivhuset er jeg ikke ferdig med å rydde ennå, ble satt litt tilbake av at en musefamilie etablerte seg der og spiste opp litt av hvert, blant annet duftertene og sukkerertene (som nå er sådd på nytt). Men drueplanten Zilga har i hvert fall overlevd vinteren, og virker å være urørt av musefamilien. Den vokser som bare det. 

Vinterportulakk har også vært en suksess i vinter. Etter to måneder med iskaldt vintervær med ned til minus 13 i drivhuset regnet jeg jo med at portulakken var historie, jeg har ikke hatt noen suksess med den før heller, og denne avlingen hadde selvsådd seg, og den var helt intakt etter frosten. På dette bildet har den begynt å gå i blomst, uten at det virker å ha noe å si for smak og konsistens. 

Vinterportulakk har litt tjukke blader og smaker godt. Den passer ikke som eneste salatsort i en salatbolle, men blir mer som en ekstra smak. Veldig god. Akkurat som hagesyren sprer den seg over alt, jeg finner små planter over hele hagen, uten at portulakken har vært i nærheten, men jeg syns ikke det gjør noe, den er enkel å identifisere og lett å fjerne. 

Nå har jeg satt tomat og agurk ut i drivhuset. Tomaten klarer seg fint, den står fortsatt i potter, for vintersalaten har foreløpig tatt plassen deres. Agurken er plantet ut i helt nye, store potter, den hangler litt, er jo ikke så glad i kalde netter, kanskje jeg må så noen flere for å være på den sikre siden. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!

Gjødsel og kompost

 Endelig har jeg fått to kompostbinger, og jeg har laget gjødselvann, etter å ha tenkt på det i mange år!

Etter å ha vannet alle sommerblomster og spiselige ettårige vekster med gjødselvannet mitt var det fortsatt mye igjen, det ble "tappet" på flasker og satt i kjelleren. Siste rest ble helt over komposten. 

En gammel murerbalje fikk gjøre nytten. Jeg leste at det var så bra å gjøre gjødselvann av Valurt, og siden jeg har blitt veldig streng og bestemt meg for at jeg ikke vil ha Valurt uansett hvor godt jeg liker blomstene, så dro jeg den opp og la i vann. Etter at bildet ble tatt kom det enda flere oppi, mer vann, og også en del brennesle. Det luktet ikke godt. 

Jeg orket rett og slett ikke å grave ut av kompostbingen, så nå har vi laget en til ved siden av. Måtte ta ned et tre, men det hadde vi kanskje gjort allikevel. Resten av vannet med både Valurt og Brennesle ble lagt i den nye komposten. Den gamle komposten (til høyre) skal jeg grave ut etter hvert som jeg får tid, det kan bli en fin matpakke både rundt busker og trær og i bedene. 

I dag har jeg fjernet stygt bladverk og blomsterstengler med visne blomster av Kjempealant, så det ble en haug, men de kommer fort til å visne ned. Gjødselvannet blander jeg forresten ut 1/10. Om det virker, eller skulle ha vært noe mer oppi, aner jeg ikke, men det kjennes godt å endelig ha gjort noe med det. 
Ha en fin ny uke!

Tang og tare i kjøkkenhagen

I dag har jeg hatt tare i pallekarmene. Den siste stormen har skyllet tang og tare helt opp på turstien ikke så langt fra oss, og i går var vi og hentet to fulle bæreposer. I dag har vi vært på tur til Åkrasanden på Karmøy og der var det selvsagt også mengder som var skylt opp på stranden, men uten poser måtte det ligge. Kanskje jeg må tilbake.

Store hauger med tang og tare, men mye bredbladet tang som ikke egner seg så godt til små pallerkarmkasser, tror jeg. Husker fra da vi var små og skulle bade og dro opp tang for å komme uti at den luktet helt forferdelig når den ble liggende på land. Luktet litt av denne også selv om gradestokken var rundt null. 

Den er jo flott, taren. Og nyttig i hagen. 

Fantastisk flott natur på Åkrasanden som ligger på Karmøys vestside og består av mange sandstrender. 

Alle badet, bortsett fra meg som vil ha det godt og varmt før jeg stikker tærne uti. 

Her fra turen i går, det var nesten mørkt så det var litt vanskelig å få tatt bilde av tangen her, men alt det mørke mellom gresset og den velvede båten er tang som er skyldt opp av havet. 

De fire pallekarmene har alle fått et dekke av tare. Spesielt den ene kassen med asparges kommer nok til å dra nytte av taren. Asparges liker vel litt salt, men ellers mener jeg å ha lest at det ikke er nødvendig å skylle taren før den brukes, akkurat i dette tilfellet er den nok allikevel skyllet av alt regnet som har vært. Helt foran i bildet vokser en salvie, og det grønne i kassen til venstre er stort sett grønnkål. Tujahekken liver for vind fra vest og nord. 

Har lenge tenkt på at jeg skulle hente tang, og når havet serverer må en ta for seg. Egentlig skal det vel graves ned, men det har jeg ikke mulighet til, så det må ligge sånn. Kanskje skal jeg ha kompostjord oppå. Hva gjør dere andre som bruker tang?

Apropos alt snakk om mikroplast i det siste så var det en del små plastbiter som måtte renses ut, tannpirkere, slikkepinnepinner, etiketter, taurester. Det er tydelig at vi må bli flinkere til å rydde opp etter oss. Kanskje det skal være nyttårsforsettet. Ha en fortsatt fin romjul og et godt nytt år. 

Kompost og løk

Nå har jeg i noen dager kikket ekstra i kompostbingen hver gang jeg har gått forbi, og det er jo ganske ofte, når jeg ser spirer blir jeg jo nysgjerrig og disse var ekstra spennende. For en livskraft.

Disse to løkene ble dradd opp, en rød og en gul, helt vanlig løk. Hvis jeg har løk som har kommet for langt til å spises pleier jeg å putte dem ned i jorden et eller annet sted, de får fine blomster, spiselige blad og selvsagt ny løk, men disse to halve løkene trodde jeg ikke det var noe håp for så de ble kastet på komposten. 

Disse spirene var det som fanget blikket mitt. Nå er de to løkene satt i kjøkkenhagen istedet, så får vi håpe at de fortsetter å vokse til tross for røff behandling. 

Kompostbingen har vært veldig full i år, og etter hvert som innholdet synker sammen, kommer det nytt. Er allerede begynt å grue meg til jeg må ta av toppen for å få frem gullet i bunnen, men det må til selv om det er litt av en jobb. To kompostbinger har jeg ikke plass til, men jeg har en pallekarm til ferdig jord. Ferdig kompost bruker jeg både i bed og krukker, mens halvferdig kompost brukes til matpakke for eksempel på tujahekken. 

Fortalte jo at jeg også hadde lave planter i det nye bedet med høye stauder. Er ikke denne søt? Jeg trodde jeg hadde sådd svarte hornfioler, men denne ser mer ut som en vanlig stemor, kanskje med ekstra fine tegninger.  

Denne ble derimot omtrent sånn jeg trodde den skulle bli, de mangler ikke personlighet disse fiolene. 

I dag ser det ut til å være vanlig septembervær ute, det har regnet litt, men ser ikke så verst ut nå, ha en fortsatt fin uke.