Hage & Miljø

Hage & Miljø er mitt nye hagebokprosjekt der jeg skal skrive om nettopp det, hvordan hagene våre kan bli mer miljøvennlige. Jeg har allerede fått noen tips her inne om hva jeg bør skrive om, men tar gjerne imot flere. 

Etter at bonden sluttet med kuer, som kom og beitet hos oss hver sensommer, fikk vi en utfordring med at det vokser opp veldig mye bjørk. De er vanskelige å dra opp, men gift er jo ikke aktuelt. Plutselig fant Hald noe på nettet som kalles for en treopptrekker, og vips ble vi kvitt et helt felt med småbjørk. Jeg hører gjerne om det om noen har løst et problem i hagen på andre måter enn med gift.  

Jeg vil også skrive om dyr i hagen. Nå er det jo veldig populært med innsekter, og ikke fullt så populært med brunsneglen. Er det greit å drepe dyr vi ikke liker? (For min egen del må jeg slutte med hage hvis jeg må ha flere snegler, her blir de klippet).

Humler er jo veldig søte, her er det en som turner i høststorkenebben. Jeg kan sitte og betrakte humler i "timevis". Heldigvis har vi mange humler i hagen, og merker ikke noe til at de på noen måte har forsvunnet. Har de det?

Jeg er nødt til å ha kompost, men jeg liker kaldkompost bedre enn varm, har jeg funnet ut. Her har både storkenebb og blomkarse etablert seg i kaldkomposten. 

I fjor ble varmkomposten tømt, for en mengde med makk (som rakk å krype bort før jeg fikk fram kameraet), det er flott jord og livet i denne jorden. Det er jo bedre med kompostjord enn med kjøpejord, jeg vet det, men jeg klarer ikke helt å kvitte meg med kjøpejorden, går det an?

Jeg liker å ta frø i egen hage, her er det pak choy. Etter at det som kan spises er høstet er det alltid litt igjen som ikke blir mat, det får stå sånn at frøene modner. Det er kanskje litt bedre å høste egne frø enn å kjøpe, eller?

Denne stauden heter Selinum. Den er veldig populær hos insektene, og frøene gir fort nye planter. I fjor ga jeg mine til frøbiblioteket hos det lokale biblioteket. Håper bare at de fortsatt er spiredyktige når det åpner, for denne plantens frø liker å bli sådd mens de er ferske. 

Har du noen tips til hva en bok om hage& miljø bør inneholde, send meg gjerne en melding her, eller til ikhald@hotmail.com.
Og ha en fin ny uke, denne uken blir det kaldt igjen, og neste uke skal jeg holde foredrag om stauder hos Bømlo Hagelag. Gleder meg til det. 

Markblomster i blomstereng på fjellet

På hytta, som ligger på ca 1000 moh, har jeg bare en naturhage, men mange blomster i blomsterenger. 

Hald holder på å rake taket på Brekkenstølen. Vi forer også gresstaket både her og på hytta med planter fra blomsterengene. Markblomster er stort sett enkle å flytte. 

Dessverre driver tydeligvis blogger og tester ut nye måter å legge ut bilder på, det betyr at jeg ikke klarer å få bildene i riktig rekkefølge, og det gjør blogging litt mer komplisert enn det trenger å være. Her er i hvert fall et artig bilde av helt vanlig Storkenebb, som har fått en veldig markert hvit midte, selv om det bare er én sort her oppe. 

Tidligere på sommeren er det Storkenebb som herjer i blomsterengene. 

Nå senere på sommeren er det prestekragene som dominerer, de holder det gjerne gående til frosten kommer om ikke sauene kommer inn på tomten og spiser hodene. 

Det blir ikke så mye tradisjonelt hagearbeid her oppe, men nå har jeg akkurat frisert bjerka med den hvite stammen litt. Kanskje blir det for dressert for en naturtomt?

Nedenfor Brekken har disse prestekragene tatt seg til rette helt på egenhånd. De er jo søte da. 

Håpet er at taket også skal bli fullt med prestekrager, foreløpig er det stort sett kløver på dette taket. 

En nyplantet tue med prestekrager. 

Mest gress nå, men planen er å fylle taket med blomster, spesielt prestekrager. 

Det har vært noen fine uker på hytta i år, mye fint vær. Egentlig greit at det var litt regn i luften den dagen vi skulle reise hjemover. 

Ha en fin helg!

Frodig på fjellet

Til tross for neste 1000 høydemetere er det frodig rundt hytta vår i Valdres, det må jobbes ganske iherdig for å holde vegetasjonen nede.

Utenfor Brekkenstølen, sommerannekset vårt, vokser dette grantreet, jeg har sagt at vi kan feiere jul her oppe når treet er blitt større, men her om dagen fant jeg en enda større gran midt inni en tett bjørkeskog, så da må jeg kanskje gi meg. Vi får se, gleder meg ikke akkurat til å vaske opp etter pinnekjøttmiddag med en liten vaskekum, og dra alt vi trenger på snøscooter inn. Jeg trenger jo ikke å fortelle noen om det andre treet, eller kanskje si at det er litt for stort for å være juletreemne. 

Dette er kanskje ett av de største bjørketrærne på tomta. Problemet er egentlig ikke at de er store, problemet er alle de små som kommer etter. Etter at tomta ble sluttet brukt som beite vokser det opp små bjørketrær i store felt over alt. I år har vi brukt noen dager på å prøve å få bort et felt med småbjørk, men vi vet jo at når man tar bort ett kommer det maaange nye opp. 

I forgrunnen her vokser et stort felt med dvergbjørk, de blir ikke så høye, og er supre i buketter, også alene. Etter frost får de en nydelig høstfarge. 

På tomta vokser det også uhorvelige mengder med einer. De blir heldigvis ikke så høye, og kan lage fine, lune lommer å sole seg i når det blåser. En annen fordel er at de ikke bryter på bar ved, så er det klippet ned så er de borte. I år har vi tatt bort et område som til alt overmål var innfiltret i Tyrihjelm, de er jo så vakre, men også veldig giftige. Hvis noen har tips om hvordan bli kvitt Tyrihjelm tar jeg gjerne imot. 

Einer er også fin som grønne innslag inne, her står en trebøtte klar. 

Noen steder kommer det Rogn, det er ikke så vanlig høyt til fjells, så de må vi ta vare på. 

Jeg samler på stein og har flere deponier rundt omkring på tomta etter at grunnen til hyttetilbygget ble gravd ut. Det er så fine og runde stein her oppe, både små og store. Skal nok få brukt dem til noe etter hvert. 

 

Da vi dro fra byen tok jeg med meg en potte med dill, en med rødbetblader (til salaten) og en med japansk mizunasalat. Dagen før vi dro nedover igjen fikk jeg endelig laget et lite urtebed, hvis jeg er heldig klarer de seg til vi kommer opp igjen. 

 

Men helt sikkert er det ikke. Denne lille haren og familien har bosatt seg på tomten, og plutselig var mizunasalaten borte gitt. Det andre stod igjen. Da vi kom opp plantet jeg noen grønnkål som ikke fikk plass til hjemme, de ble også spist. Det er jo så mye å spise i fjellet nå, jeg er veldig imponert over at de klarer å finne fram til mine få planter, men det får gå, her er vi på naturens premisser. 

I dag er jeg tilbake i byen, og har brukt hele dagen til å se og rydde i hagen, heldigvis er ikke rosene helt avblomstret, men det er utrolig hvor mye alt har vokst siden vi dro for to uker siden. Det er bare å begynne forfra igjen.
Nå må jeg ut igjen og fortsette, i morgen er det meldt regn. Ha en fortsatt fin helg!

Fjellhagen

Hagen på fjellet er helt annerledes enn i byen, den styrer seg mer selv med blomstereng, einer og bjørk, jeg har en liten finger med i spillet, men har egentlig ingenting jeg skulle ha sagt.

Blåklokkene har alltid vært her, men i år syns jeg det er ekstra mange.

Hagen er stort sett vill, og det skal den være. Her på nesten 1000 meter over havet må den klare seg selv mesteparten av tiden. 

En annen blå blomst er Tyrihjelm, den er ikke like velkommen da den er veldig giftig. Planen er å fjerne den, spesielt her som den nærmer seg gressløken min. 

Det er mange bjørketrær på tomta. Planen i sommer har vært å fjerne alle småbjerk, men det gikk ikke helt etter planen, var altfor varmt å holde på med. 

Det er små og store hauger med stein rundt omkring fra da vi gravde ut tomten til tilbygget, jeg bruker dem i små og store prosjekter litt etter litt. 

Liten hyggelig sitteplass på nedsiden av sommerannekset.

Gressløk på hytta må man ha. De store bladene til Tyrihjelmen til venstre skal bort, mens prestekragene gjerne kan bli flere. 

Kanskje ikke så lett å se, men foran i bildet har jeg en overvintret Timian. Bakerst en gresk Oregano som er plantet i år, siden den er gresk regner jeg ikke med at den overlever i fjellsone 8 pluss, men det er lov å prøve. 

Tror jeg må ha strødd ut litt stemorsfrø i fjor. 

Og så var det Finlands vita ros da, den ble flyttet fra midlertidig plassering i fjor. Foreløpig er den veldig lav, men har mange blomster. Min største inngripen i naturen. 

Den er søt, Finlands vita ros, den er herdig til sone 8, så den skal kunne klare seg her oppe i fjellet. 

Min yngste datter Emma har med seg løfteutstyr opp, og får ekstra energi av å trene blant prestekrager og mye annet fint å se på. 

I fjor hadde jeg et bålprosjekt, en gravemaskin danderte de store steinene og jeg de små. Et hyggelig sted å sitte i lange sommernetter, som til tross for høyden har vært varme denne sommerferien, som nå dessverre nærmer seg slutten.
Ha en fortsatt fin helg.