Utvidelse av enda et bed

Det kan kanskje se ut som hagen blir mer og mer komplisert med flere og større bed, men egentlig skal det bli enklere. Det er i hvert fall planen. 

Dette er en del av bedet som er akkurat som før. Den hvite benken bakerst står inne i den nye delen. Her er forresten Hosta Halcyon og en markdekkende Storkenebb, Kantabstorkenebb Karmina. 

Den gamle delen av bedet går helt bort til jentenes gamle lekehytte, overdekket med Klematis Montana Rubens, som ikke blomstret på sitt beste i år. Den høye rosa er Akeleiefrøstjerne, og er avblomstret for litt siden..

Inneklemt på andre siden av en liten steinlagt sti inn i bedet står denne lille, gule alunroten. Hver gang jeg ser den tenker jeg at den bør flyttes, spesielt nå som bedet har fått mer plass. De lilla blomstene tilhører Valurt. 

Den gamle stien er nå utvidet litt. Bakerst skimtes alunroten. Til venstre i bildet stod det før en gammel deutziabusk som er historie, og det gir mer lys inn.

Dette er et bilde av bedet før jeg startet i vår. Den nye delen ligger innover i mørket.

Tujahekken er klippet og benken plassert.

Trebladgilleniaen blir større for hvert år.

Storstjerneskjermen liker seg her.

Ny sti inn til benken. Alle plantene jeg har vist ligger til høyre og bakover. Etter hvert har jeg plantet til de åpne områdene her også, alle er kortreiste planter som er spadd opp andre steder i hagen og flyttet hit, og noen frøsådd. 

Dette kommer til å bli et fint sted å sitte i morgensolen, eller i skyggen om ettermiddagen, det er fint å ha noen sånne sitteplasser også, og plantene kommer helt nært. Tujahekken bak har blitt klippet (øverste bildet), sånn at det slippes inn mer lys, men her hvor benken står er det vel skygge fra 12-13-tiden, så her står skyggetålende planter. 

Nærmest Småhjerte, men resten av det rosa er Storkenebb Karmina, den strekker seg fram over alt i bedet, akkurat som tenkt. Jeg sitter på benken og fotograferer. 

Vi har hatt skikkelig regn her fra i går ettermiddag til i dag formiddag, men nå er solen tilbake, og jeg gleder meg til å fortsette i hagen.
Ha en fortsatt strålende uke

En vestlandshage i begynnelsen av mars

 Vel og merke en vestlandshage som nettopp har ligget under snø og is i en to måneders tid, det kan jeg ikke huske å ha opplevd før. Men nå er det vår, det betyr ikke at det ikke kan bli kaldt igjen, men neppe så lenge og så mye. Det var fint at alt var hvitt en stund, men nå er det fint at alt er grønt igjen, vi er i gang. 

Snøklokkene kommer trofast. 

Det samme gjør klosterklokkene. 

I fjor satte jeg flere krokusløk, tror kanskje det er de som er på vei opp og fram her. 

Lyngen har blomstret i hele vinter, men i urtebedet har salvien tatt seg en liten pause. Helt foran står noen av alle pottene med avleggere, som enten skal plantes ut, eller gis bort til hagelagets planteloppemarked (om det blir noe av). Sneglesaksen har stått lett tilgjengelig hele vinteren. 

I fjor flyttet jeg denne julerosen, men hadde selvsagt glemt hvor jeg satt den, plutselig oppdaget jeg en liten blomst blant alt det visne bladverket. Det er jo litt skummelt med sen flytting av planter når det blir så kaldt, og de ikke har fått etablert seg skikkelig. 

For noen år siden fikk jeg en Alunrot med gult bladverk, den har ikke trivdes noe særlig hos meg, har blitt mindre og mindre for hvert år, tror det er for vått, men nå ser det faktisk ut som den har vokst litt. 

Stinkjulerosen blomstrer for fullt. Jeg liker så godt den røde kanten på blomstene, og grønne blomster i seg selv er jo flott, og så bladverket da. I det hele tatt er det mye å like med den. At den stinker har jeg aldri lagt merke til, det er visst noe med røttene. 

Litt av en hardhaus denne julerosen, dette er tredje gang den spretter tilbake i løpet av vinteren. 

Apropos bunndekkere, jeg syns det ser ut som lammeøren min har vokst i løpet av vinteren, men det kan vel ikke stemme?

Primulaen lå klar under snøen, de små knoppene ser nesten ut som roser. 

Vårkjærminnes første blomst er så liten og uanseelig at det knapt er noen vits å ta bilde av den, men her er den altså. Lungeurten blomstrer også med en blomst, men den ble ikke fotografert. 

I drivhuset ble jeg veldig overrasket over å se at vinterportulakken hadde klart de langvarige kuldegradene, den har ikke vært dekket til og om vinteren er det heller kaldere enn varmere i drivhuset. 

På søndag fikk jeg faktisk sådd litt i drivhuset, greit å få noen frø i jorden, så kan de bestemme selv når de vil spire. Det har vært nydelig vær i dag, men jeg har ikke fått vært i hagen. Listen over hva jeg har lyst til å gjøre er lang, det er alltid en del som bør gjøres før for mange planter dukker opp av jorden.
Ha en fortsatt fin uke. 

Ett- eller flerårige tulipaner - og litt til

Det er ikke alltid like lett det med ett- eller flerårige tulipaner, i år har jeg noen nydelige tulipaner, som egentlig ikke skulle vært der, tror jeg.

Green Village heter disse tulipanene, jeg kjøpte dem som ettåringer i 2018, og hadde dem i en krukke, etter blomstring ble de flyttet hit. Jeg kan jo ikke kaste tulipanløker selv om det står merket at de ikke skal komme igjen, veldig glad for det nå. 

Jeg har mange gule og røde tulipaner fra gammelt av, veldig kjekt å ha noen i litt sartere nyanser. Håper de kommer igjen til neste år også. 

Pyramidelyng Sarabande er en liten busk som har en blomsterutvikling som starter rundt desember, og som fortsatt er i gang. 

Denne alunroten har også noen av de sarte fargene, jeg har fått den i gave og aner ikke hva den heter, i fjor ble den flyttet og ser ut til å trives bedre på sin nye plass, men Alunrot er ikke av de staudene som trives aller best hos meg, det blir nok litt for vått. 

Denne vortemelken (Euphorbia Wolfsmelk amygd Purpurea) trodde jeg egentlig var gått ut, men plutselig dukket den opp igjen. Den skal stå i full sol og blomstre i august - februar har jeg notert med et spørsmålstegn bak. Den har noen timer sol pr dag og har blomstret en stund nå. 

Den er jo litt fin, håper den etablerer seg skikkelig nå (den ble plantet i 2015, tror jeg). 

Noen blomster har mer personlighet enn andre, og det har denne syns jeg.

Det er fortsatt en kald værtype med snøbyger gjennom dagen den siste uken, heldigvis ikke noe som legger seg, og foreløpig ser det ut til at plantene tåler kulden godt, selv om jeg har dekket til aspargesen om natten, den er snart spiseklar.
Ha en fortsatt fin uke!

Kattemynte og noen andre blå

Kattemynten (nepeta faassenii)  kommer trofast igjen år etter år og tiltrekker seg det som er av humler. Det blir en hyggelig blå tue som egentlig gjør mer av seg i bedet enn den litt mer beskjedne lavendelen.

Kattemynten Walkers Low er den høyeste av de to kattemyntene jeg har hatt, jeg har og hatt en som er mye lavere, men den gikk ut i vinter. Denne blomstrer gjennom hele sommeren, det er det jo ikke så veldig mange stauder som gjør. Herdig til sone 6. 

De brune bladene i bakgrunnen tilhører en alunrot (heuchera hybriden purpur glöckchen), endelig en alunrot som trives hos meg. 

Kattemynte egner seg godt i buketten og om den ser ut til å gi seg for sesongen er det bare å klippe av de visne blomsterstilkene så kommer den igjen. 

En plante blir en ganske stor tue, kanskje jeg faktisk skal dele den til våren. 

Ved siden av kattemynten vokser en Peppermyntebusk som her blomstrer med hvite blomster. Den er vintergrønn og dufter deilig av peppermynte. Den er også fin i blomsterbuketten. Den er ikke så veldig herdig, og det har hendt at den har gått ut om vinteren. 

En annen blå blomst som er flott  i buketten er agurkurten (borago officialis) Selv om stilkene er litt stikkende når den plukkes. Denne sprer seg med frø som ugress og jeg varierer mellom å luke den bort og å flytte den til steder der den kan breie seg. For den er jo flott. 

Dette er en variant av campanula, muligvis en hengende variant for den brer seg veldig utover. Den ble flyttet i fjor og den trives veldig godt på den nye plassen. Campanula er en veldig hyggelig planteslekt med mange flotte blomster. Noen av de som står innendørs på hagesentrene og gir inntrykk av å være sommerblomster er faktisk ganske herdige, de kan også overvintre i ganske små krukker ute om vinteren her. Herdighet mellom 5 og 8. Liker kalk. 

Jeg har mye lavendel i hagen, denne her er nyinnkjøpt og står foreløpig i en krukke. Lavendel (lavendula augustifolia) kan også overvintre i krukker ute her, men er sånn generelt sett bare herdig til sone 3. Sommerfugllavendel er ikke herdig i Norge. Lavendel liker også kalk og sår seg selv, følg med når du luker i området rundt der den vokser. 

En annen plante med blå blomster er jo klokkeranken. Her representert med et par knopper. Jeg trodde klokkeranken var skikkelig solhungrig, men denne som er plantet på sørsiden av en vintergrønn busk strekker seg ikke mot solsiden sånn som jeg trodde den skulle, men mot nord og vinden og skyggen. Er det litt merkelig? Det er andre året jeg har sådd klokkeranke (cobaea scandens), første året satte den ikke frø, og jeg hadde jo håpet at den skulle gjøre det i år, men sommeren har antagelig vært for kald. Foreløpig er det bare knopper. 

Da ønsker jeg en god uke videre med et lite glimt av blå stemorsblomster i en kasse på veggen. Det er jo ikke nødvendig å gjøre ting så vanskelig hele tiden når det kan gjøres enkelt.