Midten av mars, jo, det er vår, men det er ikke så mye som har forandret seg de siste to ukene. Klosterklokkene og Snøklokkene har blitt flere, og har åpnet seg mer, men det er fortsatt kaldt. Det har vært en litt uvant både vinter og vår for oss her langs vestlandskysten.
 |
| Hagen sett fra utestuen. Jeg maser jo litt om lyngen min, men de to, tre lyngplantene jeg plantet her for maaange år siden har vært en god investering. Den mørkeste blomstrer mesteparten av vinteren, og nå har den lyseste begynt også. |
 |
| Det går jo an å se at noen av blomstene på denne julerosen har slitt gjennom vinteren, men nå kommer det flere og flere nye blomster uten skader. |
 |
| Myrteleddved er en av mine favoritter når det gjelder vintergrønt. Foran en stor kule, bak den ene av to kuler, som ble skamklippet i fjor. Til høyre Klematis Montana Ruber. |
 |
| Jo, primulaen har åpnet seg litt mer siden snøen gikk. |
 |
| Og rabarbraen er i ferd med å komme opp av jorden. |
 |
| Klosterklokkene skinner i solen. |
 |
| På nordsiden har snøklokkene fortsatt lukkede blomster i skyggen. |
 |
| Disse snøklokkene har også skygge mesteparten av dagen, enn så lenge. |
 |
| Snøklokker i solen. |
 |
| Selv om disse snøklokkene står så langt nord i hagen som det er mulig å komme, så får de litt sol i løpet av dagen. |
 |
| Kø med klosterklokker på nordsiden. Kanskje ikke så lett å se på dette bildet, men jeg ble litt fascinert av at det bare er et par av klokkene helt bakerst som har blitt klare. Kan ikke huske om det blåste. |
 |
I utestuen har jeg satt de spirende afrikanske liljene fra kjelleroppbevaringen. På de kaldeste nettene får de lakenet over seg, foreløpig har det gått bra, og nå er de vel tilvendt. Agapantus tåler litt frost, men må jo ha litt tilvenning. De gamle bladene fra i fjor får vente litt på klippen.
I ettermiddag har jeg vært litt ute i hagen i solskinn, det er deilig å være i gang, uansett hvor kaldt det fortsatt er. Litt upraktisk å være nedstengt, men tenk hvor heldige vi er vi som har hage. Ha en fortsatt fin uke. |