Vinter Vidunderland

Jeg og Bono tok en tur ut i snøen i dag. Guttene ligger syke, så vi kunne ikke vandre så langt, men han fikk hvertfall strukket på beina sine. Det er kaldt, men nydelig. Det er jammen ikke ofte vi har slikt vintervær her på Vestlandet, så får vi heller fyre litt ekstra i peisen på kveldstid.

Allikevel gleder jeg meg til de første vårtegnene, og kjenne sola begynner å varme. Ahh...

Godt nytt år!

Godt nytt år til alle! Her ble nyttår feiret med familie, faktisk tror jeg aldri jeg har redd opp så mange senger på en gang. Vi spiste deilig mat, brukte x-antall pakker med stjerneskudd, og etter de små var i seng, spilte vi brettspill til langt på natt. Og hvem vant? Hæ? Jentene, så klart.

Og, hvem har sagt at nyttårsbukk er for barna?
Flis & Boop, in tha groove.

Nattlige syssler i jula.

Natt til julaften satt jeg oppe sent, og putlet med disse. Lykter av syltetøyglass.
Egentlig kunne jeg tenke meg å lage fler, men _noen_ hadde kastet alle glassene, fordi _noen_var lei av å ha dem på stående på kjøkkenbenken. _Noen_ lider nemlig av rydde -og kastemani.
Lykten til venstre fikk min kjære Ingunn, sammen med armbåndene av trekuler. Glad i deg, min venn.

Store gutten er blitt 3 år

Tenk at minstemann er blitt 3 år.

Det betyr at eldste er 8,5, og at mellomste er over 6,5. Viktig at det er mer enn bare et halvt.

Det betyr at jeg er...urk.., 29, og kanskje det er derfor jeg kastet meg i gang med trening?

Neida, det er ikke bare derfor, men jeg innrømmer at jeg føler litt på det. Bittelitt.

Så der. Men endelig føler jeg at jeg har komt meg skikkelig i gang, og det er deilig. Nå gleder jeg meg til å gå på treningssenteret, for å få ut litt guff. Okey, ikke alltid, det hender det frister mer å synke sammen på sofaen, med litt skikkelig såpe på tv.

Jakob er begynt i barnehage, og stortrives. Det rare er at han går under kategorien de eldste barna, og det høres jo helt feil ut. Han er mammas lille skatt. Ingen baby lengre allikevel, og det må jeg bare venne meg til.

En liten, rosa kar.

Jakob liker smykker. Og armbånd. Og kopper og kar. Han liker å putle med lekemat, og har fått seg en arvet dukkevogn. Den kjører han bamsene sine i.
I stampen bruker han disse koppene til å tømme vann med. Tømmer over i den grønne, tilbake i den lilla.
Han går med smykker hele dagen. Er vi på besøk, klarer han ofte å lure med seg lekre hjertearmbånd, eller rosa plastsmykker. Som også veldig fint kan brukes som hårbånd, for den som ikke visste det.
I dag kom han med et kjøkkenhåndkle surret rundt seg.
"Har du kjole på?", sa jeg.
"Ja, sjole på", svarte han, og nikket veldig fornøyd.


Men han elsker også å kjøre med småbilene sine, og er en ordentlig guttegutt. ;)

Tenk, jeg har scrappet!

Det begynner å bli veldig, veldig lenge siden sist jeg tok i scrappeutstyret mitt. En stund holdt jeg liv i det ved å gå på treff med jentene i byn, men da onsdagene utgikk for min del, så utgikk jammen med scrappingen også.

Min kjære mann tok med seg guttene i skogen i dag, og da satte jeg med ned med pulten min. Ja, jeg sitter jo her hver dag (når jeg bare skal rett innom og se etter noe nytt på nettet..), men når jeg vet at jeg ikke får gjort så mye om gangen, da gidder jeg ikke starte heller. Selv om jeg burde. For det går jo fint an å gå til og fra, ikke sant?

17. mai er over...

Og alle gutta her var happy med dagen. :)

Emil kom opp i 5-6 is, og var fornøyd med det. Jeg spiste en, som var en for mye..

Det beste og mest koselige, var grilling med gode naboer. Og maten burde smake, for det tok et par timer før grillen ville feire sammen med oss. Og selv om den gode naboen kjørte for å kjøpe kull til kulegrillen, som var i reservemodus, så skulle ikke noen (les: en viss mann) gi seg før gassen ville være med på laget.

Det gikk til slutt, og det var deilig med årets første grillmåltid.

Men hva er det egentlig med menn og grilling?