35 uker ❤

❤ Lykkeliten 35 uker ❤

Her må vi ta magebilder mens vi fremdeles kan for nå er det ikke sikkert at lillegutt får ligge så mye lengre i magen. Forrige ultralyd på torsdag viste en liten sprellende gutt på knappe 1900 gram, noe som tilsvarer en 30/31 ukers graviditet. I forhold til vekstutviklingen hans fra begynnelsen av januar til nå så er den visst ikke så mye å skryte av, så nå venter vi spent på ny ultralyd førstkommende torsdag der det forhåpentligvis blir bestemt om han skal hentes ut eller får bli en liten stund til. Men selv om han ikke følger boka vekstmessig så er han over gjennomsnittet aktiv, han viser alle tegn til å ha det bra der inne og både morkaka og navlestrengen fungerer akkurat slik som de skal. Så vi puster med magen, tar det med ro og velger å tro at han bare har tatt kallenavnet sitt litt vel bokstavelig :) 

Klok av skade har jeg kommet godt i gang med fødebagen som skal med til sykehuset ved fødsel. Nå har jeg bommet litt på klærne til knerten størrelsesmessig for jeg har i grunnen gått ut fra at jeg kom til å få en lang gutt siden jeg selv var 52 cm ved fødsel. Det er det jo nå slått fast at han definitivt ikke kommer til å bli og ikke er han spesielt rund heller, så klærne vi har kjøpt i størrelse 56 kommer nok til å være alt for store ved fødsel og den første måneden. Heldigvis har vi fått låne litt fra familie og satser på å kjøpe noe basistøy så vi har litt til han vokser seg opp i størrelse 56. Bodyen og buksa på det øverste bilde er en gave fra bestemor og bestefar for å ha i fødebagen ❤ 

Ellers så er formen min ganske grei. Litt ekstra sliten og trøtt naturlig nok og det lider uten tvil bloggen under for tiden. Også skal det vel innrømmes at hode er litt andre steder nå om dagen enn rundt blogging og interiør, men det er vel i og for seg ganske naturlig med tanke på hvilken livsomveltende forandring vi straks står ovenfor. Forsøker å venne meg til tanken på at magen snart ikke skal være der lengre, og den er både god og vemodig det skal innrømmes. Jeg føler ikke helt at jeg er klar for å gi slipp på den og all den koselige romsteringen på innsiden, samtidig så føler jeg virkelig for å få tilbake kroppen min nå. Jeg savner aktivitet, jeg savner de slanke fingrene mine og anklene er det lenge siden jeg så sist. Babering av leggene er snart en saga blott så det blir vel frem med gressklipperen til sommeren tenker jeg. Og spekemat..............aaaahhhhh som jeg savner fenalår ❤

Tja, så er jeg kanskje litt mer klar enn jeg tror ;) 

Ha en fortsatt fin lørdag alle sammen.

❤

Pictures by me

NB: 

Er det forresten noen vet hva som skjer med miniatyrbildene i bloggrollene og hvordan man eventuelt får de tilbake? 

Klar eller ei her kommer jeg...

Vel forhåpentligvis ikke heeeelt enda, men med tanke på at jeg nå har gått gravid i 30 uker så er ikke de 10 ukene som gjenstår stort å snakke om. Nå er det vel slik at de fleste jordmødre anbefaler at man mentalt er forberedt på fødsel fra uke 38 da det ansees som normalt å føde mellom uke 38 og og 42, noe som igjen etterlater kun 8 uker med mental forberedelse på å bli mamma. Skjønner ikke hvordan det skal gå til jeg??? Noe som er godt i rute er utstyret til lillesnupp. Det mangler litt men ikke noe som er krise å ikke ha om gutten skulle komme før. Tipset om mor Signes babyteppe fra Nøstebarn fikk jeg gjennom bloggen og det har snille svigermor strikket sammen med et nydelig hentesett i creme med lavendelblå blomster på. Bamsen har pappan kjøpt til gutten sin ♥

~ Oppsummering etter 30 uker med lykke ~ 

I magen ~ en gutt ♥

Antall hull i tennene ~ ett 

Værste symptom ~ halsbrann

Strekkmerker ~ ingen *bank i bordet* 

Største overraskelse ~ helt klart størrelsen på puppene

Mest fornøyd med ~ at jeg fremdeles klarer å barbere leggene

Antall hormonelle sinne-utbrudd ~ ett (stakkars pappan min) 

Antall paniske hjelp jeg skal bli mamma-utbrudd  ~ to (stakkars sambo) 

Tanker om den lille ~ ser visst ingen nytte i å bruke tiden i magen på soving, simpeltent elsker fulle urinblærer, har siden begynnelsen vært høyremann (til fars store glede) og mor fatter ikke hvor lange bein denne ungen må ha for det kiler og sparker over alt til tider. 

Gleder seg aller aller mest til ~ å bli og være mamma til en skjønn liten gutt som til tross for mors tidvise hormonelle og paniske anfall er høyt ønsket og elsket over alt på jorden. 

Så høyst velkommen er du lille venn. 

Hilsen mamma & pappa  

♥

Pictures by me

Fortsatt god lørdag til dere alle ♥

A special day...

❤ Halveis ❤

20. november og 20 uker på vei. Nå er halve svangerskapet ferdig gått og den resterende halvparten gjenstår. Jeg skjønner ikke helt hvor tiden ble av, og enda værre det sies at den siste halvdelen går desto raskere enn den første. Hjelpe meg, vi skal snart bli foreldre!!! 

〜

Formen er fremdeles fin. Har vært litt pjusk i uka som har gått, men det var nok ikke svangerskapsrelatert med tett nese, vond hals og småfeber. Ryggen er blitt vond igjen da, men siden det i følge legen ikke er bekkenløsning men reumatismen som hisser seg litt opp så priser jeg meg lykkelig for det. De reumatiske plagene kan komme og gå, har man derimot først fått bekkenløsning så har man fått det. Ellers så merker jeg at lille knøttet vårt begynner å få sine egne rutiner nå. Han sover godt i magen når mamma pusler med noe, men så fort jeg setter meg ned og er rolig en stund blir det raskt liv i knerten. På kvelden har jeg alltid en liten stund før jeg legger meg til å sove der jeg legger hendene på magen, og hver kveld får jeg et lite god natt spark eller tre fra gutten vår opp i håndflata. Ubeskrivelig koselig og helt klart den beste måten og bli ønsket god natt på. Jeg gleder meg til de månedene som gjenstår frem til april, for de første drøye 4 har vært noen av de beste i livet mitt hittil. Og snart lille venn er du her ❤

Ha en fortsatt fin helg alle sammen. 

                                                                     ....og Lykkeliten.

Mens vi venter.....magebilde uke 15

Jeg var voldsomt sulten gjennom det første trimesteret så magen var stort sett kulerund på grunn av både mat og luft så jeg har følt meg riktig så gravid ganske lenge nå. Etter at de fleste symptomene slapp rundt uke 12 gikk også matlysten tilbake til det normale og med det gikk vekta og magen en del ned, så magen nå er vel en mer realistisk babymage størrelsesmessig etter antall uker enn jeg har hatt så langt i svangerskapet for jeg har virkelig vært stor i forhold til normalen. Litt uvant er det jo for jeg hadde i grunnen vendt meg til den gode og runde magen min, men med tanke på at jeg nå skal gå slik til vårs så er dette kanskje et greit utgangspunkt i uke 15 tross alt? At det skjer ting der inne er det hvertfall ingen tvil om og for de som tror man slipper unna menssmerter når man blir gravid siden man slipper selve tanta kan jeg med en gang avkrefte det. Jeg er vant til rimelig heftige tak der nede under dame-uken min men jeg tror aldri jeg har hatt så ille menssmerter som etter at jeg ble gravid og livmoren vokser med babyen. Det var en av de tingene som gjorde at det ikke falt meg inn å ta en graviditetstest når mensen forsvant for jeg hadde jo så forferdelige menssmerter at hvem skulle tro den ikke var på vei? Etter det ble mantraet mitt at menssmerter er positive smerter og betyr at babyen er frisk, fin og vokser seg stor. Og det gjør h*n jo tydeligvis ☺ 

Ha en fortsatt fin tirsdag kjære lesere. 

Her kom snøen med den lille stormen vi hadde i går kveld så nå kan den bare bli liggende synes jeg. Kanskje julemarsipanen snart kommer i butikkene også? 

✿

  

Picture by me

Jeg ser litt lutete ut i overkroppen her ser jeg, men slik går det når man lener seg mot veggen mens man tar bilde ;) 

Mens vi venter på lykkeliten...

Nok en gang tusen hjertlig takk for alle koselige gratulasjoner om den lille i magen ❤ Flere av dere har ytret et ønske om at jeg deler litt av tiden som kommer med dere her på bloggen og det skal jeg selvfølgelig gjøre. For å være helt ærlig så slipper dere nok ikke unna uansett om dere vil eller ikke for den prosessen jeg og min kjære er i nå er så stor at jeg tror ingen kan forestille seg hvordan det er før man er der. Det stiller rett og slett alt annet man har opplevd så langt i livet på sidelinjen og vi har nok bare opplevd en brøkdel av det vi kommer til å tenke, føle og oppleve. Dessuten har vi desverre begge to våre kjære så alt for langt unna så bloggen er og vil nok fortsette å være en kjærkommen kanal til de der hjemme. Jeg husker jeg og bestemor drev å rotet rundt på loftet i en gammel stue som står på familiegården for et drøyt år siden der vi fant en omstendighetskjole som bestemor så fint kalte den. Altså det som vi kjenner som mammaklær nå i dag. På den tiden skulle man ikke vise frem graviditeten sin, man skulle vel knapt nok snakke om den. Slik er det heldigvis ikke lengre og gravide mager er blitt like naturlige som alt annet. Her er mitt første magebilde tatt for 10 uker siden da jeg var 5 uker på vei. Jeg må le litt når jeg ser det bilde i dag for grunnen til at jeg tok det var fordi magen min var stor i forhold til det den var før graviditeten, og det var den jo faktisk. Ikke på grunn av lykkeliten selvfølgelig for h*n var jo ikke større enn en liten ert, men jeg var oppblåst som bare det. Men denne magen her er jo paddeflat i forhold til 15 ukers magen jeg tok bilde av i dag. Bilder av den kommer i morgen....

Jeg håper alle har hatt en fin start på den nye uken. 

Her daler snøen i dag og jammen legger den seg ikke på bakken. 

Ikke meg i mot ☃

Pictures by me