Moonbeams and Cloudberries...

Plutselig borte og tilbake igjen. Sammen med et nytt år følger ofte følelsen av en ny start. 

Jeg har vel kjent litt på behovet for en ny start bloggemessig sett i ganske lang tid og nå hopper jeg i det ved å si farvel til Fjellrosa og livet... Litt vemodig, litt trist men samtidig veldig 

riktig. Litt mer åpent og ærlig om årsaken enn det man kanskje er vant til fra min side   

kan du lese i innlegget Spor i snøen. 

Håper du vil slå følge med meg videre. 

Takk og farvel Fjellrosa og livet under stjernene, 

hei og velkommen til Moonbeams and Cloudberries.

Og ikke minst velkommen til 2013

Therese 

♥

I´m relocating. 
From now on you can find me here: 
Moonbeams and Cloudberries

Come and find me :) 

Therese 

♥

Med ønske om en fortreffelig helg 

til dere alle sammen. Og ikke minst gratulerer til 

mamma & pappa med sin 28. bryllupsdag som er i dag.

Denne er til ære for dere to....

Takk for at dere gjør vår verden 

så fantastisk som den er.

Evig takknemlig

♥

God helg fra Therese & Co

*pjuh*

Ordet hektisk morgen fikk plutselig 

en ny betydning når man blir alene hjemme med 

en plutt på 1.5 år og en 10 uker gammel valp. Jeg leste for litt siden 

om en mann som påstod at det ikke finnes noe som heter multitasking.

Vel, han tar FEIL!!! Jammen godt det er lille lørdag i dag slik at en varm kopp

chai og to pletter med mørk sjokolade fullt ut er lov. Når jeg 

tenker meg om så hadde denne kosestunden vært 

velfortjent uansett hvilken dag det måtte være. 

Håper du har en fin dag du med!

Klem fra Therese

Kos...

Et lite bidrag til NIBs konkurranse KOS fra meg.

Ikke overraskende kanskje er det en liten tass som opptar mye 

av tiden for øyeblikket og bortsett fra noen skikkelige raptuser med 

valpestreker så er sofakos en av de store favorittene. Det ble raskt

matmors teppe fra Noa Noa home også. Ikke overraskende for 

det er skikkelig lekkert, kjøpt på salg i vår har det 

ligget nedpakket til høstens innedager.

De er her nå og det liker vi både store og små

(....og de enda litt mindre ♥)

God mandagskveld fra 

Therese & lille mister Fluffy

Merry & Bright...

Siden dagslyset snart er en saga blott her oppe begynner vi 

fotograferingen til årets julekort tidlig. Og godt er det for tid kommer det til å ta.

I dag gjorde jeg et iherdig forsøk på å få foreviget plutten og voffsen til julekortet, med varierende

resultat. Jeg vet ikke om jeg kan si meg helt misfornøyd heller for jeg fikk jo tross alt 

fotografert dem på samme bilde ved en anledning. Riktig nok etter at 

den minste var gått i dørken og slukna i teltet til plutten

og uten noen særskilt interesse hos gutten. 

Ja ja, nytt forsøk i morgen.

Jammen godt helga består av to dager ;) 

Ha en fortsatt fin lørdag!

Klem fra Therese

Mørketid...

Det er november og vi som bor her oppe i nord

er nå inne i våre siste dager med solskinn. Her jeg

bor kan den knapt skimtes over fjelltoppene lengre og 

dagene blir bare kortere og kortere. En tid på året som både er

deilig, koselig og slitsom på en og samme tid.

Jeg kommer til å savne solstrålene og gleder meg til solen 

titter frem igjen i begynnelsen av februar. Jeg elsker måten lyset får 

snøen til å glitre på, det fineste ved vinteren ♥ 

Nå derimot, er det mørketid.

Ønsker deg en fortsatt fin fredag & god helg!

{Images by me / quote via Pintrest}

   Klem fra Therese

Puppylove...

Hei alle sammen, håper dere har en fin søndag så langt. 

Her i huset var vi oppe 06.30 i dag, veldig fornøyd med at våre to små 

sov så lenge. At klokka skulle stilles i natt har gått oss hus forbi, så da var vi kanskje

oppe litt tidligere enn først antatt likevel da? Og med to søte små så mener jeg veslefrikk og 

denne sjarmerende guttebassen her. Han kom til oss fredag kveld og har siden da vært en fryd 

å ha i huset. Han har et helt hærlig lynne som vi nok kommer til å nyte godt av de (forhåpentligvis) 

neste 13-15 årene. Glad, nysgjerrig, lydhør, undersøkende men likevel med en god ro over seg.

Han er så oppmerksom ovenfor veslefrikk og ser ut til å allerede ha påtatt seg en

- deg skal jeg ta godt vare på rolle så disse to blir nok to gode venner ❤ 

Også er det ikke til å legge under en stol at matmor er ganske så 

forelska hun også da. Men hvem blir ikke det i et slikt 

ansikt med to trillrunde mørke øyne og pels

myk som bomull? 

❤

Ønsker deg en fin søndag. 

Her skal det ryddes snø og bakes kake til søndagsbesøk.

Og sannsynligvis tørkes en liten skvettlapp på gulvet i ny og ne ;) 

Klem fra Therese

Kjære Pappa....

Kjære Pappa

Jeg elsker at du setter deg ned på gulvet å leker med meg

som det første du gjør når du kommer hjem fra jobben.

Jeg elsker at du leser bøker med meg selv om jeg sjeldent har tid til 

å høre deg lese mer enn første linje før jeg skal bla videre i boken.

Jeg elsker at du synger nattasanger til meg selv om mamma erter deg litt for syngingen din. 

Jeg elsker at du får meg til å le, kiler og tuller med meg mens du lager rare lyder. 

Jeg elsker at du lar meg leke med slangen til støvsugeren selv om det tar deg dobbelt så lang tid å bli ferdig. 

Jeg elsker at du lar meg plaske vilt i badekaret bare fordi det er så gøy og selv om alt blir vått, du også. 

Jeg elsker at du smiler og ler hver dag og alltid tar deg tid til meg uansett hvor sliten du er.

Jeg elsker at du nusser på meg selv om skjegget ditt stikker meg på kinnet.

Jeg elsker at du tar så godt vare på meg og mamma, familien vår. 

Jeg elsker hele deg rett og slett.... 

å det gjør mamma også.

Gratulerer med dagen din. 

Klem fra lilleplutt & mammsen

Lifelines...

I går så jeg en tidligere episode av Oprah som i bunn og grunn

handlet om tilstedeværelse i eget liv. Spesielt som småbarnsmor er det nok

mange som føler på dette presset med å skulle prestere høyt på alle plan samt

være verdens beste mamma i tillegg til alt. Og alt alt for ofte går det ikke bare 

ut over en selv men også de man så gjerne vil være alt for. 

Denne gangen var det en småbarnsmor som stod frem med sin historie om 

hvordan hun som viserektor på en skole i amerika opplevde en stressende og krevende 

hverdag og hun var i en fraværende tilstand som til slutt forvoldet datterens død da hun 

ble gjenglemt i bilen mens moren dro på jobb. Jeg følte så med moren som satt der å fortalte mens tårene trillet 

og jeg kjente bokstavelig talt panikken i min egen kropp da hun berettet om følelsen hun fikk da en kollega 

gjorde henne oppmerksom på at babyen hennes satt i bilen og hun plutselig husket den 

sovende datteren i baksete. Det var en varm augustdag med solskinn og veslejenta satt død igjen i bilen av heteslag. 

Det var så vondt å se på når hun fortalte om reaksjonene hun har møtt i etterkant, 

hvor mange som har dømt og bebreidet. For det vil jo være en reaksjon mange av oss får ikke sant? 

De aller aller fleste vil tenke at dette aldri kunne skjedd meg, 

men enten vi liker tanken eller ikke så kan det nettopp det. Hver og en av oss i den gitte situasjonen 

kunne faktisk opplevd det samme. Hvor ofte tenker du ikke på morgenen; dèt må jeg huske i dag  

forså å glemme det og huske det igjen på ettermiddagen/kvelden? 

Jeg har selv opplevd den gangen jeg jobbet noen år i barnehage en pappa 

som småflau kom å leverte guttungen sin i barnehagen mens han fortalte at han nettopp 

hadde parkert på jobben, snudd seg for å fiske til seg dokumentmappa som lå i baksete

og så rett i ansiktet på guttungen som satt så stille og fint i sete sitt.

Han var så opptatt av å rekke et møte på jobben at han helt hadde glemt sønnen som 

skulle leveres i barnehagen. Den gangen flirte vi litt av det hele og så for oss at han

sikkert hadde husket det etter 5 minutter, men dette 

var jo et eksempel på at det faktisk kunne endt helt anderledes om dokumentmappa

hadde blitt lagt i passasjersete ved siden av i stede. 

Enkelte ganger er det greit å få en påminnelse på at så lenge man ikke er 

tilstede i sitt eget liv, så er man heller ikke tilstede i sine barns.

Jeg så denne på instagrammen til mitt lille hjem

og synes den var så fin

Barn staver kjærlighet slik: 

......T-I-D.

Dr. Anthoney P. Witham

Håper dere får en fin lørdag alle sammen. 

Her skal vi tilbringe ettermiddagen i bassenget med miniplutt. 

Blir morro å se om bassenget fasinerer like mye som badekaret hjemme gjør ;) 

Klem fra Therese 

♥

hello...

Dagene går, fuglene har fløyet sørover 

og nattefrosten henger i lengre og lengre utover morgentimene. 

Jeg nyter de siste solstrålene før sola forsvinner for noen måneder her i nord 

og tar det siste av høsten med inn før marka dekkes med snø. Dèt og maler barnerom!!! 

Siden torsdag har jeg stått utallige timer med malepenselen i hånda og malt strøk på strøk 

med hvit maling på rosa vegger og gulnede trehvite karmer mens jeg gang på gang 

har bannet over å være utrustet med en så dårlig kombinasjon som stahet og pertentlighet til tider er. 

Jeg har til tider ikke en gang skjønt hvorfor jeg gidder helt til resultatet har åpenbart 

seg og lyset flommer inn gjennom vinduet uten trehvite karmer som suger lyset til seg. 

DA vet jeg det og fire dager med maling, flikking, pussing, skraping av gammel silikon, 

vonde knær, vannblemmer i hendene og en sliten kropp samt et drittlei hode 

skjønner plutselig hvorfor igjen. Så var mor fornøyd, skjønt

 gutten selv gir bæng i om rommet hans er rosa eller hvitt, 

om det har karmer eller ei. 

Vi mødre er merkelige mennesker....

Ha en fortsatt fin tirsdag 

Therese

A life i balance...

Nå som lilleplutt er i barnehagen på dagtid har jeg plutselig fått litt tid for meg selv igjen. 

Etter å ha vært så sliten så sliten det siste halve året kjenner jeg at skuldrene begynner å senke seg, energien er på vei tilbake og hele meg har tid til å bare være. Og med mer tid alene får jeg også mer tid til å tenke. Det høres sikkert merkelig ut for den som aldri har vært der, men jeg tror jeg rett og slett har vært så sliten at jeg i den siste tiden har satt hele meg på hold i påvente av den sårt tiltrengte tiden til å hente meg litt inn igjen. Jeg har bare vært her, gjort det som var nødvendig for å holde meg ovenpå uten å egentlig tenke eller føle på noe. 

Nå som jeg har tid er det som om følelsene ligger utenpå huden min og jeg ler og gråter om hverandre.

 Jeg skjønner det ikke helt selv for jeg er slettes ikke trist, tvert om. 

Jeg føler jeg er på et veldig godt sted i livet nå til tross for en kronisk sykdom mer aktiv enn den har vært på lengre. Jeg har to flotte gutter i huset som jeg elsker mer enn noe og den familien jeg og sambo har bygget opp sammen er en ting jeg virkelig er stolt av. Vi starter dagen med smil og glede akkurat slik vi avslutter den også, uansett om dagen i midten ikke nødvendigvis er den aller beste. For alle dager er ikke like bra som andre, slik er det for oss alle. Jeg har blitt flinkere til å sette pris på det rundt meg. En flott dag med masse sollys som strømmer inn vinduene, et slengnuss fra lillemann eller en hjertlig småklaps på rompa av sambo som nok en gang har slått en tørr vits som han morer seg godt over. 

I går kveld da vi la oss i senga sier jeg høyt at nå var det deilig å legge seg og hvor heldige vi ikke minst er over å ha en seng å sove i. Da triller det ut en liten latter av sambo som spør om jeg er full hvorpå jeg ler tilbake å sier: nei, men det er jo sant. Det sier litt om hvor sjeldent vi faktisk setter pris på ting og ikke minst hvor sjeldent vi sier det høyt. Prøv på mannen når dere legger dere i kveld du med og se hvordan reaksjonen hans blir. Og etterpå kan du kjenne etter hvor deilig det faktisk er å legge seg i en god og varm seng med mykt sengetøy mot huden. For det èr det ;)  

Ønsker dere alle en fin helg. 

Her ligger det tre favner vinterved å sperrer garasjeporten så her i huset er planene lagt. 

Klem fra Therese

♥

I love days like this...

På mai kjøpte jeg en del sommerklær til lillfrikk og trodde en god stund at det pent måtte pakkes ned igjen med et håp om at nestemann kanskje får bruke dem. Slik ble det heldigvis ikke for vi nyter varme dager i korte bukser og bare bein i gresset just nu. I følge værmeldingen skal ikke det fine været stå på så voldsomt mange dager så vi nyter nyter nyyyyter det vi kan. Her kommer et sjeldent lite glimt av skjønningen vår i sommerklær, blid og fornøyd tumlende rundt på plenen. 

Det er slike dager man gjemmer i hjertet til høststormene kommer ♥

Ha en fin dag alle sammen 

{ Body fra H&M, Lue fra Maximo & rumper fra Mini A Ture }

Sommerklemmer fra Therese & lillefrikk!

Fall in july....

Her kommer noen bilder tatt i ferien hjemme hos mamma og pappa. 

Siden været var som det var under ferieturen vår ble det fleste dagene tilbragt innendørs med en varm kopp chai laget på broderens Tassimo-maskin lykkelig gjenforent med en del interiørbøker som ligger igjen hjemme hos mamma og pappa. Skulle jo helst sett at vi hadde vært litt heldigere med været selvfølgelig, men ingen vond syssel å bedrive dette heller. Sånn sett kommer nok ikke høsten til å være stort annerledes enn sommeren er jeg redd, selv om jeg likevel holder en knapp på en fin og varm høst.

Nå skal jeg og lillefrikk kikke på gardiner til rommet hans. 

Jeg øyner et lite håp om å få satt i stand rommet hans skikkelig når han nå skal i barnehagen.  

Mange planer i hode og fint blir det :) 

Håper du får en fin onsdag og god augustdag. 

Varme klemmer fra Therese

♥

Med et lett slør av støv...

Vi interiørbloggere får til tider litt knips på fingrene for å vise kun stylede bilder med rene flater og ryddige hjørner. Jeg må jo innrømme at jeg kjenner meg igjen i den og det er ikke få ganger det har blitt ryddet litt akkurat rundt te-koppen før bildetagning for et klinisk rent og ryddig hjem med en 16 mnd. gammel gutt å ta seg av lar seg vanskelig gjøre. Men enkelte ganger er det ikke de stylede øyeblikkene som gir de fineste stemningene, tvert om. Da vi "flyttet" hjem igjen etter ferien på tirsdag hadde jeg med meg to lykter og et bilde som i påvente av en fast plass ble lagt på stuebordet som allerede fløt over slik det var. Lyktene var støvete etter å ha stått på et loft i flere år og bilde var ikke mye bedre det heller. Sammen med et par lysestaker i mint og corocia blomsten min la jeg plutselig merke til at alle gjenstandene stod så fint til hverandre og blomsten laget så fint skyggespill på bilde. 

Et ustylet øyeblikk, men likevel så vakkert. 

  

Fortsatt god søndagskveld til deg & dine.

Therese