Du gamle mor
Du gamle mor, du sliter arm,
so sveitten er som blod,
men endaa i ditt hjarta varm.
Og du meg gav min sterke arm
og dette ville mod.
Du turka taaror av mitt kinn
so mang ein Herrens gong
og kyste meg som guten din
og blev meg uti barmen inn
min sirgerfulle sorg.
Og gamle du, du gav til meg
mi mjuke hjarterot,
og difor maa eg elska deg,
korhelst eg vankar paa min veg,
um so paa villan fot.
Aasmund Olavsson Vinje Du gamle mor, du sliter arm,
so sveitten er som blod,
men endaa i ditt hjarta varm.
Og du meg gav min sterke arm
og dette ville mod.
Du turka taaror av mitt kinn
so mang ein Herrens gong
og kyste meg som guten din
og blev meg uti barmen inn
min sirgerfulle sorg.
Og gamle du, du gav til meg
mi mjuke hjarterot,
og difor maa eg elska deg,
korhelst eg vankar paa min veg,
um so paa villan fot.
Disse verselinjene er mitt kjæreste morsdagsminne fra min barndom...
...mamma kunne de utenat...
...og ikke før jeg ble voksen kunne jeg forstå hvordan svetten ble som blod!
Morsdager er ikke lenger som de var...
...ingen knekkebrødsmuler i senga...
...ingen forventningsfulle barn med hjemmelaget kort,
...ingen mann som haster opp med arvingene...
...og håper mor er fornøyd med gaven!
Dagen i dag ble bokstavelig talt en "knekkebrødsmule" amputert!
Stor krise på jobben til Mannen fra byen førte til at han ble
oppringt kl. 0600, da måtte han avgårde,
først kjøre 10-12 mil, for deretter å
ta båt en halv time langt innover
en fjord,
vi vet ikke hvor lang tid dette kan ta!
...heldigvis kan jeg kose meg med den fineste buketten,
med røde roser...
...med søte rosa...
...og de uskyldige hvite...
Gave vanket det også...Eva Solo termokanne med tefilter...
...egentlig ønsket jeg meg en med farge, men de skal
visstnok ikke holde så godt på varmen!
Nå håper jeg bare denne holder bedre "stand" enn hva
Stelton-kannene gjorde!
Av de hadde jeg både med stål og med farge
...men hosj så bedrøvelig...både å skjenke av,
og å holde på varmen...de er gitt bort!
Kjøpekake duger helt fint...ihvertfall når ingen er her for å spise...
...jeg lider ingen nød...og synes ihvertfall ikke synd på meg selv...
morsdager er oppskrytt...vi kan vel hvile når vi blir gammel...
...i natt tikket det forresten inn sms fra den mellomste med "kjæreste mamman min...
den tobarnsfaren skulle vel heller trengt litt hvile med nattevåk på menyen, stakkarn!
Dine armer var alltid åpne når jeg trengte en klem.
Ditt hjerte forsto når jeg trengte en venn.
Dine milde øyne var strenge når jeg trengte å lære.
Din styrke og kjærlighet har ledet meg og gitt meg vinger så jeg kan fly.
Til alle omsorgsfulle, oppofrende, gode, varme og snille mamma`er,
så ønsker jeg dere en vidunderlig hyggelig dag,
selvfølgelig til dere andre også!
Som dere vet:
En manns arbeid er fra morgen til kveld, men en mors arbeid varer evig, vel?
Klem fra Kristin