Selvstendighet, sa du?

Omsorg sa du, 

- da du bar fireåringen din på armen

- da du nektet barnet ditt å klatre i trær

- da du la opp dagen dets fra morgen til kveld

- da du kjørte syvåringen de tre hundre meterne til trening

- da du kom med løsningene med en gang spørsmålet var stilt

- da du dro det fra aktivitet til aktivitet slik at det skulle lære mest mulig

- da du lot det få det dyreste klesmerke, det flotteste sporstutstyret og alt som finnes i lekebutikken

- da du hjalp det over alle hindre og unna alle vansker.
- da du passet på det etter beste evne og enda litt til.

Selvstendighet!?!?, sa du, 

da barnet ble tenåring.  

Du undret deg over hvor den hadde blitt av, -
selvstendigheten,  altså!

Små mål, 

langsiktig planlegging :)

- selv et tårn begynte med en kloss

Petrine :)

Matprat

Illustrasjonsfoto fra colourbox.com

Petrus vet hva han vil.
Han vil spise selv.
Det har han hatt lyst til
og fått lov til lenge.
Helt siden han kunne sitte alene.

Og da mener jeg alene,
ikke satt i en stol med støtte rundt.
Men fra han vinglende hadde funnet balansepunktet
og hadde kommet seg opp på rumpa.
Fra da har han vært utstyrt med sje og gaffel.

Til hundens store glede.
Det er ikke fritt for at den fikk en en utvidet meny
og et mer allsidig kosthold fra denne milepælen i Petrus sitt liv.
Måltidene kunne plutselig bli fordelt på alt og
alle i rommet,
men gutten stortrivdes og spiste selv.

Og Petrine erfarte at sjeer fra Boots apotekene
holdt maten mer på plass enn andre plastsjeer ¨
eller stålbestikk.
Et tips med barn i startgropa av "spise - selv - karrieren."

Dette er en stund siden,
og den lille matmonsen blir mett ved
egen hjelp.
Dermed holder jeg vekta oppe også :(
og vi har hyggelige og sosiale måltider.

I en undersøkelse markedsført i denne uken, 
så sies det at det er sunnere for babyen å spise selv.
Jeg tenker at man gjør det som passer en,
men en klineperiode må man gjennom uansett
når premieren for selvstendig spising er.


( LES: om den noen gang går over ) 

Godt målitd.!
Petrine