problemet er ikkje det me har
men det me trur me kan få
fordi me har rett til det
som eit sjølvsagt tilbehør til julemiddagen
ein saus av elektronikk, eit teppe
av ord, tøy, plast og glas
eit hav å symje i
men inga landkjenning, inga kai
å kunne klatre opp på, leggje seg flat
og nyte solvarmen
berre dette havet som stadig samlar meir av vatnet
og me som kavar med å halde oss flytande
medan ørkenen brer seg ut
der alle dei andre er
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar