Påskepyntsortering

Etter at jeg etterlyste påskehjelp fra mine lesere, har det jevnt og trutt strømmet inn med donasjoner i alle slags farger og fasonger. Det er utrolig hvor stor variasjon det er i bloggepåskepynten.

I tillegg må den stakkars postmannen vår få sin porsjon skryt, ettersom han nå for tiden altså leverer pakkene på døren hver dag. Han har rett og slett gitt opp å skrive; pakken var for stor for postkassen-lapper!

Her er det strikkede lykter, vimpler i retrofarger, i påskefarger og i fransk landstil. Det er strikkekaniner og sydde kaniner. Det er påskeegg i knallfarger, i pastellfarger og i nyanser av beige. Det er strikkede kyllinger og tovede kyllinger. Det er sydd og klippet og limt og heklet--og det er stadig plass til mer!!

Akkurat i dag holder jeg på med å sortere alt og skrive grundige lister, sånn at jeg skal klare å knytte de ulike tingene til sine respektive eiere! Påskepynten er plassert utover i stuen, noe som virker temmelig kaotisk, men jeg kan ikke begynne å dekorere før jeg har full kontroll på hvem som har laget hva.

I løpet av kvelden skal jeg forsøke å sette sammen små tablåer med pynt som kan passe sammen. Jeg skal fotografere alt skikkelig, og presentere det her på bloggen. Jeg syns det er utrolig gøy:)

Tusen takk til alle som har bidratt så langt, I løpet av de neste dagene skal jeg presentere påskepynten litt etter litt med linker og bilder, for her er det mye inspirasjon å hente.

Ha en fin dag alle sammen;)

Påskehjelp søkes...

Det er 1.mars, og i dag har jeg vært i møte med Rikskringkastingen! Denne gang har jeg blitt spurt om å påskepynte Førkveld sitt påskestudio. Da jeg besøkte rekvisittlageret i dag, så jeg at det ikke var så mye å hente der. En bøtte og en kasse gir ingen vår--eller påske for den saks skyld.

Nå må jeg jo si at jeg i  utgangspunktet hadde tenkt å gjøre det ganske enkelt med litt lys, blomster og polkadottmønstrede påskekopper. Men så fikk jeg altså denne ideén som muligens er veldig frimodig - muligens ganske frekk, men som også kan bli UTROLIG stilig!

Her i Norge finnes det massevis av knallflinke bloggedamer som lager ting som de pynter med til påske. Det er utrolig hvor mange egg og kyllinger som blir produsert i ulike stilarter. Vi snakker hvite-egg, retro-egg, polkadott-egg. Vi snakker syttitallskyllinger, påskeharer fra Tilda og pynt inspirert av den franske landstil.

Det er et uendelig mangfold av interiørblogger, og jeg tenker at påskepynten vi omgir oss med trolig speiler litt av bredden innen interiørsjangeren. For selv om påske er gule lys og kyllinger for de fleste, så er det kanskje flere muligheter hvis man bare kommer på det liksom...

Derfor er jeg altså så frimodig at jeg spør om noen av dere har lyst og anledning til å donere noe til dekorasjonene som skal pryde NRK sitt studio i påsekeuken? Vi snakker om bloggepåskepynt som er typisk for interiørbloggere. Det trenger ikke å være egg eller kyllinger -men det bør være noe hjemmelaget. Det kan være heklet, strikket, sydd, malt, klippet eller hva som helst. Jeg håper at jeg får nok egg til å dekorere en liten skog i studio, men det er selvfølgelig umulig å si noe om hva man ender med...

Jeg kan desverre ikke betale for bidrag, det eneste jeg kan gi i retur er hederlig omtale til de ulike bidragene. ( *For ordens skyld, så får heller ikke jeg betaling for dette oppdraget;) Påskebidrag vil bli presentert i et galleri her på bloggen. Jeg legger selvfølgelig inn link til bidragsblogger, som på sin side utfordres til å lage "sånn gjør du det - innlegg" på egen blogg. Jeg skal også presentere påskepynten i  NRK sin Førkveldsending på mandag den 18.april og så får man faktisk mulighet til å se sin egen påskepynt på tv i hele påskeuken.

Hvis du vil være med er det fint om du sender meg en epost på emmeline@live.no, og så vil jeg sende tilbakemelding med adresse og eventuell annen info. PS: ALLE SOM VIL kan selvfølgelig delta, man trenger ikke være blogger;) Nå krysser jeg bare fingre for at noen har et egg eller to til overs:) Optimistisk hilsen fra Emmeline:)

Første dagen i året...

Så er dagen her da Emmeline skal stå opp tidlig. Spise litt råkost med kokt vann. Gå seg en lang tur. Rydde klesskapet. Piske inn gutteklubben for å få orden på øverste etasje. Pakke ned jul så smått. Pakke frem innsatsviljen.... Begynne et nytt og bedre liv.

Det er første januar. Det er mulighetenes marked. Det er alle trinne damers store knekkebrød-bakedag. Det er dagen da gårsdagens røykere er blitt ikke-røykere, og derfor tygger nikotintyggis til de får krampe i kjeven. Det er dagen da joggeskoene dras frem i lyset. Det er dagen da rotekoppene begynner å lete etter støvsugeren. Det er dagen for å gjøre alt du BØR gjøre, men som du egentlig hater. Det er dagen da du tar et oppgjør med din dårlige samvittighet, og bestemmer deg for å ta tak i livet ditt. Gjør du det ikke i dag, så gjør du det liksom aldri...eller?

Dermed sto jeg opp klokken 12.00 ( *er det MULIG--ja tydeligvis;) Drakk kaffe, spiste en helt vanlig skive, snakket i en time i telefonen med min søster. Ropte at noen måtte rydde på loftet. (*ingen respons) -og så satte jeg meg til på data. For å starte min nye friske bloggkarriere i 2011. Med blanke ark og gulrøtter til -og fine bilder og spenstige tekster og et helt annet nivå...liksom;)

I løpet av frokosten hadde jeg allerede bestemt meg for å beholde julen litt til. Hver kveld når alle har lagt seg, sitter jeg og ser på juletreet og koser meg mens det lyser og glitrer i mørket. Da er det kjipt å pakke vekk stasen. Det er oppskrytt å ramle rundt med hundretusen barnåler for liksom å ha INGENTING å kose seg med etterpå;) Så jeg syns det var en veldig klok avgjørelse!

Neste avgjørelse var å ikke sette seg for høye mål. Da blir fallhøyden veldig stor. Dermed sitter Emmelinemannen foran tv-en og ser på fotball, akkurat som han gjorde i fjor. Kjøkkensjefen griser med baking på kjøkkenet, akkurat som vanlig. Emmeline kjenner at hun er litt forkjølet, og tror kanskje hun bør ta det litt med ro med den trimmen. Det er vel ganske vanlig det også...

Alle rakettene i går, ble med andre ord skutt opp helt forgjeves, for her er alt som det pleier. Jaja. Det går jo an å begynne det helt nye livet den 2.januar også. Jeg tror ikke man blir arrestert av den grunn;) Godt nytt år alle sammen! Husk, det kommer en dag...i morgen! SEE U:)

Teppetips

En liten fugl har kvitret om at det har kommet GreenGate tepper på Kid. Til Kid priser? Dette måtte jeg umiddelbart undersøke. Dermed gikk turen til Kid i dag, og ganske riktig, der hadde de fått rosemønstrede romantiske matter som passer til ALT annet enn skitne føtter:)

Selv om det ikke er en direkte kopi av GreenGate teppene som pryder soverommet på hytten , så er det ikke langt i fra iallefall! Emmeline har jo ved en tidligere anledning lagt seg ut med danske designere her på bloggen, da hun spøkte litt med kopiering og sånn. Dermed har jeg på ingen måte tenkt å si noe som helst etter denne oppdagelsen...

For der ute i verden sitter det sikkert en Kid designer som plutselig blir veldig rasende og sender hat-mail til Bergenske masekråker fordi det SLETT ikke er GreenGate sine tepper som var inspirasjonskilden. Neida det var tippoldefars rosehage faktisk -og Emmeline må ikke komme her og komme her, og hun må bare ikke tro hun er noe. Det har hun nemlig gjort før, trodd at hun var vittig faktisk. På en sånn måte at hun nesten ble utvist fra symiljøet i Danmark (*uten at det ville ha spilt noen rolle, da Emmeline ALDRI ville ha fått innpass i noe symiljø, uavhengig av nasjonalitet:) 

Men Emmeline er heller ikke mer lojal, enn at hun har støttet Kid med å kjøpe et rosemønstret teppe. Eller rettere sagt en liten dørmatte;) Sånn at man har noe å sette beina på når man broderer rosemønstret bringeduk for eksempel. Eller kanskje man bare skal legge fra seg den rosemønstrede lommeboken på et mathcende underlag? Da er det kjekt å ha en sånn matte! 

At Emmeline må rope: IKKE GÅÅÅ PÅ MATTEN (*din tosk)-DEN ER JO BARE TIL PYNT, SER DU IKKE DET? er en ting. Etter en uke med hvitt nymalt gulv er jeg nemlig i gang med å pådra meg et kunstgress-knott-stress-syndrom. Når man kommer hjem fra jobb og møter hele  Emmelinesønnens fotballag inne på kjøkkenet, med saft og fotballsko og stemmeskifte og riktig godt humør. Da kjenner Emmeline seg klar for en ferie. Alene! Ved nærmere ettertanke skal den tilbringes på en rosemønstret matte, i matchende omgivelser, fri for fotballknotter og dens eiere;) SEE U AROUND! 

 

Når Emmelinemannen er i Liverpool danser Emmeline på alle sine spisestuebord

Det er herlighet og glede i Emmelinehuset i dag! Da Emmelinemannen dro til England for noen dager siden, så jeg mitt snitt til å surfe innom finn.no. Jeg er nemlig ikke så veldig fornøyd med kjøkkenbordet vårt, og tenkte at jeg kanskje kunne finne meg et annet. Så kunne det komme lett og ledig på plass uten at noen trengte å lage noe stort oppstyr av det, siden de var bortreist! 

Det var dårlig med spenstige oppussingsprosjekter på finn, men istedet fant jeg en stor gustaviansk spisestue. De som har fulgt meg en stund vet kanskje at Emmeline elsker gustavianske møbler? Ergo la jeg inn et skambud på et svært spisebord og seks stoler, og tror du ikke jeg vant i lotteriet? For å gjøre en lang historie kort er jeg nå den lykkelige eier av to spisestuer og et kjøkkenmøblement som selvfølgelig må selges.

Jeg hadde selvfølgelig fortrengt at Emmelinemannen i sin tid skrudde sammen kjøkkenbordet inne på  kjøkkenet. Ergo må jeg skru det fra hverandre med en spesialnøkkel for å få det ut igjen. Jeg kan jo ikke akkurat ringe til England og spørre etter spesialnøkkelen, for da vekker det selvfølgelig mistanke. Derfor har jeg i skrivende stund TO store bord plassert på kjøkkenet. Det er jo ikke en varig situasjon for noen.

Derfor håper Emmeline at hun i løpet av morgendagen har A: klart å skru fra hverandre det gamle kjøkkenbordet. B: får solgt det gamle kjøkkenmøblementet før Emmelinemannen kommer tilbake (*Run Forrest Run) C: Klarer å finne plass til alle sine atten stoler som nå fyller huset. D: får trukket om ekstremt øgly pøgly stolseter i en fei, slik at spisestuen virker enda mer fantastisk når Emmelinemannen får sett den første gangen!

Emmelines kloke mamma mener at jeg ikke bør skrive om dette på bloggen.. Jeg tror ikke det er så lurt at han får rede på dette FØR han har vært i den der butikken din (* les: Cath Kidston butikken) Ta det helt med ro, svarer jeg. Han er ikke på nett, og mine tretusen lesere kan holde på en hemmelighet! Det er jeg sikker på:) BILDENE er gustavianske fristelser fra Vita Rummet, pluss nåværende kjøkkenbord med stoler som forhåpentligvis snart finner et nytt hjem:) SO LONG alle sammen!

Hvor er miljødetektivene når vi trenger dem?

Jeg bor som kjent i Europas mest forurensede by. På kalde vinterdager samler varmluften seg som et lokk over byen. Kald, forurenset luft stenges inn mellom Byfjellene og dersom man oppholder seg i sentrum, må man må puste inn luftlag som inneholder svevestøvpartikler. I går bestemte derfor byens politikere for å sette i gang strakstiltak. Folk ble oppfordret til å kjøre kollektivt, og det ble satt inn gratisbusser fra alle deler av byen.

Dette skal bli spennende tenkte jeg. Med lærerhøgskolen som nærmeste nabo, pleier det å være kaos med feilparkerte biler i gaten. Ville det endelig bli en forbedring på den bilfrie dagen? Forbedring meg her og forbedring meg der. Klokken kvart over åtte sto bilene parkert på rekke og rad, akkurat som vanlig. I samme øyeblikk som jeg gikk ut av porten, svingte en ung mannlig lærerstudent bilen sin inn i nærmeste snøfonn. Så pakket han Gant-sjalet sitt godt rundt halsen og trippet over veien. For å lære hvordan han best kan oppdra de kommende generasjoner. Det er til å grine av! 

Heldigvis var det ikke alle som hadde satt seg bak rattet. På busstoppet sto en eldre herremann med gåstol, flankert av en gråhåret kvinne med stokk. Begge hadde valgt å erstatte taxi med buss etter å ha lest om miljøkrisen! Jeg lurer på hva de hadde sagt om de hadde visst at byens politikere selv kjørte til byen og parkerte bak rådhuset i dag. 

Dette er på ingen måte en politisk blogg, men når 23.000 biler kjører til Bergen Sentrum på en dag som denne, blir jeg så oppgitt. Jeg nekter å tro at det er nødvendig. Jeg nekter å tro at alle har barn som skal i barnehage, beinskjørhet og en reisetid på cirka ti timer. Jeg tror at alle tenker at dette er noen andre sitt problem, noe de andre må fikse opp i. 
Det var imidlertid EN som hadde en superduper dag i dag. Nemlig May Britt, kjent fra Kabal i Hjerter. Bergens lokale kjendis, som har farge på klærne etter dagene -og som elsker å kjøre gratisbuss.
Jeg så henne i den ene bussen etter den andre. Hun kjørte opp og ned til Haukeland sykehus, med et smil om munnen. I dag var det for sikkerhets skyld dagen for grønne klær også -som en slags støtte til miljøbevegelsen! Resultatet av passasjertellingen hadde vært ELENDIG hadde det ikke vært for MayBritt sin innsats. Derfor sender jeg en STOR takk til deg! Dagen hadde ikke vært den samme uten:) 

Desperado, why don't you come to your senses

Det er nesten utrolig hva en blogg kan føre til. For noen uker siden fikk jeg en overraskende epost fra Sverige. Det var et firma som lurte på om jeg kunne tenke meg å komme på besøk til Stockholm. For å lage et tredimensjonalt shoppe-sightseeing- og interiørkart over byen. At jeg aldri har vært i Stockholm gjorde ingenting. For BloggeEmmeline er visstnok både trendy og kul der borti Sverige, og SuperBloggeEmmeline var absolutt aktuell som svensk kartlager!

Så hørte jeg ikke så mye mer før for noen dager siden, og vips så ramlet det inn flybiletter og hotellovernattinger i eposten. Jeg er faktisk booket inn på to av de mest trendy designhotellene i Stockholm. En natt på hvert sted; slik at jeg skal få kjenne atmosfæren...!

Det er DA jeg ser meg selv i speilet og kjenner hvordan desperasjonen kommer i et rasende tempo. Her skal Emmeline plutselig møte unge fremadstormende buisnessmennesker, som trolig har en fortid i modellbransjen eller deromkring. Før jeg visste ordet av det fant jeg meg selv løpende mellom butikkene på et av byens kjøpesenter. På BLI NY raid med et meget magert budsjett.

I det første prøverommet slo jeg fra meg ideen om at jeg kunne bli ny bare ved hjelp av en svart bukse. Neonlyset avslørte at en hårklipp, fem-seks timer i solarium og bleking av tennene nok ville fungere bedre. Dermed stormet jeg videre til skobutikken. Det plager meg nemlig å gå med joggesko når jeg er på eksklusivt designhotell. Ikke at jeg pleier å bo så ofte på eksklusive designhotell at det gjør noe. Jeg tror likevel at det hadde hjulpet å gå rundt i foajeen med nye støvletter. I tilfelle svenskekongen kommer forbi, -eller Carola!

Så viste det seg at skobutikken ikke hadde støvletter i størrelse trestokk, dermed måtte jeg satse på å fornye den øvre delen av meg selv istedet. I morgen setter jeg meg derfor på flyet med litt kortere pannelugg, litt tynnere øyebryn og to par nye nylonstrømpebukser i bagasjen. Snakker om å bli ti år yngre på ti minutter gitt:)

Når jeg lander på Arlanda flyplass, ligger det en mappe og venter. Det er ikke en supermodell i sikte. I stedet får Emmeline kart og vip-kort til alle slags severdigheter, busser og båter. Så kan jeg dra på City Sigthseeing og tur med Djurgårdsfärjan eller bare hilse på Knugen om jeg vil. Jeg skal nemlig klare meg på egenhånd hele dagen.

For meg som aldri har vært i Stockholm er dette den reneste ut i det blå turen de luxe, og jeg gleder meg MASSE! Jeg har alliert meg med et gammelt KK (Bli kjent med Stockholm) -kartbok -og utskrift av Annettes Stockholmsguide. Forhåpentligvis er jeg tilbake med min første svenskerapport i morgen kveld. Dersom det er stille på bloggen danser Emmeline og Prinsesse Madeleine disco på Stureplan istedet. Jeg kommer nok til å gli rett inn i miljøet, med ny pannelugg og greier....

Over og ut fra soon to be svenske Emmeline:)

Overfylte skap og ryddeplaner

Etter hver sommerferie kjenner jeg hvor vidunderlig det er å komme hjem til luftig stue med utsikt og god takhøyde. Ungene forsvinner inn på egne rom, og vi nyter hjemmelivet i store drag. Samtidig er det ganske sjokkerende å se hvor mange ting vi kommer hjem til.

På hyttekjøkkenet har jeg akkurat det jeg trenger-hverken mer eller mindre, men her hjemme er skapene STAPPFULLE av dill og dall. Plastbokser, tomme syltetøyglass, visper og former av alle slag. I gangen står det sko nok til en hel bataljon. Vi har stabler med bager, sekker, yttertøy og sportsutstyr. Det er rett og slett TING overalt.

I går snakket jeg med en venninne som hadde bestemt seg for å kvitte seg med alle tingene som fylte huset hennes. Jeg liker jo å ha det ryddig, og bretter jevnlig opp armene for å tømme skuffer og skap. Likevel er det akkurat som om jeg spader sand i Sahara; det fylles opp igjen. Nå skal det jo sies at jeg har mine svin på skogen. I svake øyeblikk kjøper jeg meg en ny kopp eller en pute--og i elendige øyeblikk kjøper jeg begge deler. Likevel er det ikke koppene og putene som utgjør den store forskjellen hos oss. Det er i grunnen resten av rotet jeg sliter med...

Det er mange år siden jeg sluttet å gå på loppemarked, og for meg er det facinerende å lese mine bloggesøstres lykkelige innlegg om loppefunn. Det jeg lurer mest på er hva dere gjør med alle tingene? Mine mål for høsten handler rett og slett om å kvitte meg med det jeg ikke trenger.

* Jeg vil forsøke å rydde meg igjennom alle skapene på kjøkken, stue og soverom. Det vi ikke har bruk for skal jeg gi til Freetex.

* Jeg skal bruke opp alle de 2000 stearinlysene som fyller slagbenken på kjøkkenet.

* Jeg skal i hovedsak kun kjøpe blomster og vaskemidler når jeg handler inn til huset.

* Jeg skal kun ønske meg bunadssølv til jul.

Jeg lurer på hvor lenge denne målsettingen holder. Kjenner jeg meg selv rett så varer det ikke lenge, men det er jo greit å forsøke å ha en plan:) Har du satt deg noen mål for høsten? Skal du tømme skapene, eller gå på loppejakt-eller kanskje begge deler???

Bildene er lånt fra en familie som har vist huset sitt i Skøna Hem, og som trolig har funnet inspirasjonen sin hos Jeanne d'Arc Living En liten hilsen sendes i den anledning til Prinsessa- som i anledning høstens ankomst har bestemt seg for å skifte stil fra New England til Fransk landstil...Jeg bare ler. Lykke til:)