Adventskalender: 6. desember: Ullmus

Bildet og ideen er fra boka Julegleder av Tone Merete Stenkløv og Miriam Nilsen Morken. Anbefales! Kan bl.a. kjøpes her!

(Nei, Aune Sand, denne kalenderluken er ikke til deg...)

Disse søte musene har jeg hentet fra en bok med mange fine juleideer, men har du den ikke eller du ikke får tak i den, kan du helt fint tegne en mal til utklippene av stoffdeler selv. 

Materialer:

Ullfilt eller filt i grått

Sløyfebånd eller hamp

Perler til nese og øyne

Symaskin

Evt rundstrikka lue (metervis på hobbybutikken)

Grått garn eller hyssing, ca 0,5 m per mus

Fyllvatt

Ris til muserumpa (så sitter hun stille der du plasserer henne!)

Klipp ut stoffbitene etter malene.

Sy sammen, la det stå igjen en lite åpning midt under.

Vreng.

Fyll med vatt og litt ris til slutt.

Sy igjen for hånd.

Så på ører, nese og øyne.

Tvinn grått garn eller hyssing til hale, sy fast.

Pynt med sløyfe, lue eller noe annet musete? 

Hold unna musefellene på loftet.

Og heisann og hoppsann og fallerallera.

I god tid?

Planen var å være tidlig ute i år. Å ha strøket alle skjortene, flidd alle jakker, strømper, vester, fjerna avblomstra løkplanter og å ha erstatta dem med friske og virile sommerblomster. Planen, altså. Og selv om jeg innser at jeg har gjennomført alle opplista aktiviteter, mange av dem til og med i går (jeg sa i god tid!), siger det inn jeg at jeg neppe skal sitte med beina høyt hevet og gjøre hva man nå gjør på kvelden 16. mai om man ikke stryker bunadskjorter. Bortsett fra å feste, et alternativ som har gått ut på dato for meg, aner jeg ikke hva annet man gjør denne kvelden...  Finnes det en 17. mais variant av Grevinnen og Hovmesteren? Eller en Statsministerens styrkende tale om mot og vett i ben og armer? Eller stål, alt ettersom? Jeg aner ikke.

Og jeg trenger neppe å bekymre meg for lediggang (som jo allment kjent er roten til alt ondt!) denne kvelden heller. Årets oppdateringer på bunadfronten er nemlig strømper til storebror (var det sånn i sangen?) og vest til den samme spinkle storebror. Tove Fevangs bok Festdrakter for barn har ikke tatt høyde for spinkle gutter. Eller muligens blingsa jeg litt da jeg skummet gjennom det der med inklusiv eller eksklusiv sømningsmonn. Siden jeg gjorde mine endringer av mønsteret tilpasset Vestfoldbunad, klippet stoff og sydde i vei en dag gutten ikke var hjemme, hadde jeg bare en nagende misstanke om at han da umulig kunne være så tykk som vesten tilsa fram til han prøvde vesten på i går. Kveld. Nemlig. Den er jo aaaltfor vid! Stønn og alskens onomatopoetikon fra Donald. Så nå har jeg valget. Skal jeg hvile på laurbærne og nyte kvelden, eller skal jeg gyve over arbeidet med å sy inn maksimalt i sidene? Eller sy i en liten stropp for innstramming midt i ryggen? Eller la gutten spise ubegrensa med pølser og is i morgen og håpe på at han vokser med oppgaven?

3 vestfoldinger i ymse størrelser helger klare. Sammen med en Ringeriking. Og 4 nystrøkne skjorter. Så litt laurbærhvile kan jeg vel alltids unne meg. Mens jeg innser at det antagelig ender med de samme siste lita kvalene til jul. Lillebrors bunadsgeneralprøve i går avslørte nemlig korte ermer på strikkajakka og alt annet enn romslig vest. Jaja. Jeg kan jo ha ambisjoner om å være klar i god tid! Dream on!

Om du ikke flir bunad nå i siste lita, kan du jo ta en titt på disse superfine maiblomsthårnålene Sysleglad har laget! Kjempesøte! Har lyst til å lage en hel skokk av dem! Til denne 17. mai. Eller neste. Hm.

HIPP HIPP HURRA!

Hvem sa at strikking ikke er sexy?

De hadde sine triks, markedsførerne tidlig på 1900-tallet. De visste at lengden av lange legger korrelerer med oppmerksomheten en kampanje tiltrekker seg. For en suksess å få smekre show girls til å stille opp i kampanjen "Our boys need sox - knit your bit!". Med Teddy Roosevelts egen sokkestaving. (Tror neppe Wordfeud hadde godtatt så kreativ bruk av bokstaven X...). Parolen henvendte seg til kvinnelige strikkere i USA med bønn om å strikke sokker i veldedighet for å holde kalde soldatføtter varme under 1. verdenskrig.

Jeg digger disse gamle strikke-relaterte reklamekampanjene. De minner om noe tidløst og uforgjengelig med strikking, samtidig som de minner om håndarbeid i en tid da strikking absolutt ikke bare var en hygge-syssel, snarere en dyd av nødvendighet.

En ny generasjon av strikketøyposene mine, denne gangen med en del utbedringer! Posene har denne gangen fått en bærestropp festet i toppen, praktisk for oss som stadig er på viften med et strikketøy som selskap. Innvendig har posene fått to små lommer, perfekt til oppbevaring av målebånd, flettepinne, et ekstra nøste etc. I den ene lomma er det en liten stropp hvor man kan feste maskemarkører eller bilnøklene som alltid vikler seg inn i garnet på strikkecafe. Eller hva med å la nøstet ligge i lomma og la tråden gli igjennom hempa?

Har du lyst på en ny strikketøypose, finner du dem i Epla-butikken min.

Og lurer du på om man får sånne lange lekre bein av å strikke, kan jeg love at det får man nok ikke... Men det må da ta en evighet å strikke strømper til den slags milelange bein? Nei, takke meg til disse kortere variantene! (jugekors...)

Ha en flott dag, jenter! (og gutt! Bortsett fra Mannen såvidt titter innom, har jeg bare fått kommentarer fra én gutt! Kanskje disse show girls beina kan endre på statistikken?)

Lappesaker

Jeg har alltid hatt sansen for svenskenes tradisjon med å skrive dikt på pakkelappene, gjerne ispedd en god porsjon hint om hva gaven inneholder. Jeg prøver meg stadig, men det blir sjhelden den helt store svungen over det. For å bøte på fadeser med plumpe dikt på dårlig rim prøver jeg i det minste å lage litt fine merkelapper, så kanskje man legger mer merke til det enn hva som står på baksiden!

Årets produksjon ble ganske inspirert av de supersøte merkelappene i Epla-boka, men tålmodigheten og tilgjengelig tid begrenset den forseggjorte utførelsen betraktelig. Tross alt, jeg ble ganske fornøyd med mine lyn-pakkelapper, jeg! Og trodde jeg lagde mange nok til å ha en hel stabel til overvintring til neste års bruk... Den gang ei. Det blir nok på'an igjen i kveld med en second edition av pakkelapper. Bra det var en kjapp øvelse!

Man tager:

• Ett stykk gammel bok (for anledningen kjøpt i en bruktbutikk, jeg hadde ikke hjerte til å sette saksa i en av mine egne, selv ikke en jeg visste var dårlig. Med et ørlite opplag i fra 1895, er det mulig at jeg har klippet i stykker et kostbart eksemplar... Unnskyld, forfatter C. Georg Starbäck!) Språk, evt språg, av typen "Græd ikke, Kerstin, tro mig sikkert, engang skal alt blive klart" på gulnede tynne ark er fiffi piffi, liker det.
• Tynn papp/tykt ark til bakstykke til kortet. Jeg hadde en embalasjebit liggende som etter en tur under strykejernet egnet seg godt. Jepp, papir lar seg stryke!
• Vanlig ark i farger.
• Gullfarget quiltetråd på symaskin. Evt en annen fin farge man har på lager.

1. Riv passe tykke strimler av det fargede papiret (mine er ca 2-3 cm brede)
2. Riv sider ut av boka (unnskyld igjen, Starbäck, for at jeg forgrep meg så grovt på boka di!)
3. Sy fast de fargede arkene til boksiden midt i teksten med noen buktende sømmer. Jeg brukte 4 sømmer, med litt lange sting.
4. Klipp/skjær ut passe store rektangler av boksidene, mine ble ca 9 x 4 cm
5. Klipp/skjær ut litt større rektangler av pappen til bakstykket, ca 10 x 5 cm
6. Lim sammen
7. Lag hull med en hullmaskin

Voila!

Fiks ferdig, pakk inn gaver og del ut.

Hva boka handler om? Aner ikke. Om mange nok av mottagerene av pakker fra det Bedårske hus samler seg, er det mulig vi finner det ut...

Hva skal du gi bort til jul?

Jeg begynner å nærme meg fullførte gaver. Nærme meg. Trass i gode intensjoner og forsett om å være tidlig ferdig. I år igjen. Jeg hang meg til og med på Anne på landet sin Samstrikk, og forpliktet meg (i alle fall overfor meg selv) til å lage en julegave hver måned gjennom hele året. Det blir ikke smilefjes under orden og oppførsel i karakterboka i år til jul for meg, jeg skulka noen måneder mens jeg var som mest opptatt med mine egne store genser- og jakkeprosjekter. Men en god del gaver har fått laget før desember. Selv om planen om å sitte med beina høyt hevet med konfekt og portvin foran peisen i hele desember er brutalt forkastet.

Da hjelper det på gavehaugen å få sydd noen strikketøyposer! Noen av disse skal jeg gi bort til jul, noen er solgt, og noen kan DU kjøpe om du vil. Å gi bort selv til en strikkeglad venninne eller slektning, eller kanskje beholde selv? Har du kanskje ikke vært snill i år, du også? Og fortjener noe ekstra? Mest sannsynlig... (o:

Ta en titt på Epla-butikken min om du er interessert! Eller la deg inspirere til å sy noe eget. Om du har tid... Posten garanterer at alt som sendes innen i morgen skal være framme i god tid til jul. Heia julenissens hjelpere!

Visst har jeg noen gaver selv her, men det er liksom ikke alle som ville blitt like glade for en fargerik tøypose. Er litt i tvil om pappa f.eks ville funnet god bruk i å ha patroner eller drill i en sånn en... Eller den nysløya ørreten langt innpå fjellet. Nei takk. Fra både pappa og meg.

Er det lov å base i senga?

"Mamma, kan jeg base i senga?" Dette spørsmålet stilles daglig her i huset (sammen med "hvorfor døde dinosaurene?", "Hvorfor mååå kroppen sove?" og "Er det lørdag i dag?"). Det er ikke alltid tålmodigheten er av det lange slaget til utførlige svar, ei heller når en plutselig er tom for reine pysjbukser. Hva er vel bedre da enn å sy om et gammelt plagg, gjøre det beste ut av de detaljene som allerede er i plagget og tilføye kun de høyst nødvendige sømmene?

Som man kanskje kan se har denne buksa hatt et tidligere liv som skjorte, herreskjorte, av et fint merke. Tydeligvis godt likt, for den er myk og god etter lang tids slitasje. En 4-åring har ikke lengre bein enn at skjorteermer lett gjør nytten. Etter å ha klippet ermene av resten ved skuldersømmene, brukte jeg et shortsemønster jeg fant på sybordet til å tegne opp sånn ca hvor jeg skulle klippe for søm midt foran og midt bak på buksa. Får å få litt mer rom for barnerump, sydde jeg på en slags linning som var litt høyere bak enn foran, kanskje 6-7-8 cm? Bretta dobbelt ned, sydd som løpegang, itredd strikk. Når innsatsen ikke er så høy i form av dyre stoffer eller plagg som MÅ passe, kjenner jeg at det er mye letter å ta det på sparket, bare prøve, ikke være så nøye med mønster, LEKE! Det er gøy og går raskt, resultatet blir vinn eller forsvinn.

I sønnens øyne var dette definitivt vinn! Særlig når han fikk innvilga 3 minutters basing ved leggetid for fotograferingens skyld...

I pose og sekk

Etter overveldende positiv respons på strikketøyposene jeg sydde til eget bruk og gaver, bestemte jeg meg for å sy noen til Epla-butikken min også. Så her er de! Om noen er interessert i sin egen praktiske pose for organisering av strikketøy og annet utstyr, besøk butikken min, da vel!

De middels store posene passer til mindre strikkeprosjekter som sokker, luer, barneplagg etc. Rommer også litt ekstrautstyr, noen garnnøster og oppskriftshefte sammen med strikketøyet.

De store posene har god plass til større strikketøy som gensere og jakker, bøker etc.

Lukkes med bomullsbånd med snorstopper i løpegang.

Søm tvers over i bunnen som gir volum i posen.
Foret med matchende tøy som synes i toppen. Alle stoffer 100% bomull.

Stoffene er en herlig miks av litt nytt og litt gammelt. Jeg digger stoffer med historie, om den er min egen, andres eller oppdiktet.

Posene har ulike påsydde vintage bilder med strikketema,  bl.a. oppfordringer fra Det Amerikanske Røde Kors om at "our boys need socks; knit your bit!", en stor kampanje de lanserte for å holde kalde soldatføtter varme under 2. verdenskrig. Røde kors lover deg til og med å lære deg å strikke!

"Will You Knit Some?"

 

Morsdags og hverdags

Poser til strikketøyet kan alltid komme godt med, og da jeg fant disse strikkerelaterte gamle reklameplakatene, fikk jeg lyst til å lage noen selv. Oppfordringen fra det amerikanske røde kors om å strikke sokker til unge landsmenn som hadde verdet seg til 2. verdenskrig, eller Boing 707 sin forsikring om at en flytur med dem er så rask at det er "hardly time to start a sweater" ble printa ut på tekstilark, sydd på, og vips! Tre poser på rad. Snurpesnor ble snurpa i rekordfart og med uendelig anntal omdreininger ifht håndkraft ved hjelp av miksmaster! Genialt! Et tips jeg har lest her i bloggverden et sted, dessverre husker jeg ikke hvor så jeg kan takke rette informant. men takk uannsett! (o:

En ble sendt til Gnist som takk for at hun ble min følger nr 200, og rett og slett gav meg gnisten tilbake til å blogge igjen etter en litt lang pause. Oppi la jeg to sokkeoppskrifter og 2 nøster garn, og på bloggen hennes kunne jeg se at posen allerede er i bruk!

Mamma fikk "flyposen" i morsdagspresent, hun har alltid flotte strikkeprosjekter på gang, og like obligatorisk som kaffe på termos i bilen, er et medbragt strikketøy. Jeg vokste opp med en bestemor med lakrisbåter i askebegeret (som selvfølgelig aldri hadde vært brukt til røyk), mamma har fylt en av VW Tourans utallige rom og skuffer med teposer og tilbehør. Alltid beredt! Så selvfølgelig er strikketøy med på tur!

Rødekorsposen beholdt jeg selv, den rommer nå to spennende prosjekter som kommer hit snart...

Min egen morsdagsfeiring inneholdt frokost på sengen som seg hør og bør, nydelige struttende blomster og en liten prinsessekrone 5-åringen hadde laget helt selv. Klart mamma er en prinsesse! Dagen ble avslutta med 2 unger med omgangssyke, i dag er de voksne groggy. Man skal jammen kjenne at man er mor, på godt og vondt!

Champagne og snitter?

Det er vel sjelden smekkebrukere nyter champagne og snitter. Heldigvis! Så hva er sammenhengen? På galleriåpninger er det vanlig kutyme med servering av noe sprudlende i glasset og matchende snacks. Jeg har i grunnen aldri vært på en butikkåpning og aner ikke hvordan det vanligvis feires, men det slår meg at gode tilbud kanskje er en slager?

Jeg har altså åpnet. Endelig. Jammen på tide! Sybordet mitt holdt jo på å forsvinne i ferdigsydde smekker! Eplabutikken min er herved igang, og foreløbig er det smekker som fyller hyllene. ta en titt, da vel!

Jeg trekker ut to av dere som kommenterer dette innlegget innen mandag. Premien er selvfølgelig en smekke, husk å skriv hvilken du ønsker deg.  Jeg lover å ikke fylle smekka med champagne og snitter...
God helg, dere! (o:

I've looked at clouds from both sides now

Ja, jeg har begynt å leke med dukker igjen!

For en stund siden spurte en av de søte damene i barnehagen hvor ungene går om jeg kunne sy to dukker for dem. De måtte ha et ansikt forann og et bak. En blid side og en lei. Dukkene, Truls og Trine, skulle brukes i samtaler og være med å sette ord på følelser.

For en herlig oppgave! Dette satte jeg virkelig pris på! Dukkekroppene ble sydd etter det velkjente prøv-og-feil-mønsteret, hodene ble for små maaange ganger før de falt på plass, og makan til pinglete armer førsteutgaven fikk! Det litt makabre er at jeg har en hel liten haug med forkastede kroppsdeler liggende på sybordet nå. Huff, hvilket press dette kroppsideal-samfunnet utøver! (o:

Klærne var pure plankekjøring, de strikka er etter boka Brukt på nytt av Katrine Gregersen. Gøy å bruke litt spreke farger som ikke helt matcher, og en superduper måte å bli kvitt litt babyullrester! Med to små gutter i hus er det begrensa hvor mye dukkeklærstrikk det blir, men dette var veldig gøy, så det spørs om det ikke skal strikkes litt bursdagsgaver til små dukkemødre framover. De sydde er laget etter kritt-rundt-kropp-prinsippet, og funker bra på sånne små hvor passformen ikke er så farlig. Alle har strikk og er lette å kle av og på.

Ansiktene tegnet jeg rett og slett på med spritetusj, usikker på hvor godt det holder, men vi får prøve. Truls og Trine er velkommen tilbake for en liten ansiktsbehandling om de skulle trenge det etterhvert!

Takk for inspirerende og morsomt oppdrag! (o:

Something old, something new...

Ei lita frøken som i likhet med sin fine mor har et hav av kjoler og småfrøkenpynt, som allikevel og akkurat derfor blir hoppende glad for en ny, hjemmesydd kjole, så glad at hun helst vil gå i denne kjolen, bare denne, resten av ferien! Sånt gjør en hobbysyer glad!

Kjolen er etter oppskrift fra Sikksakk-boka nok en gang (trenger jeg å si at dette har vært en favoritt i sommer?). Det skal mye godvilje til for å kalle det redesign, selv om stoffet (splitter nytt) har ligget til modning i hylla i ganske mange måneder... Garnet brukt i bærestykket og selene er etterlatenskaper etter en pompøs bomullsgenser mamma strikka på 80-tallet (med store nydelig broderte maskestingsroser og enda større skulderputer!). Knappene er for en sjelden gangs skyld også nye (tydelig at rødt aldri har vært en favoritt i min familie, det er langt mellom de røde knappene i generasjons-samlingen av knapper jeg sitter på). Men det småblomstrede stoffet, som opptrer som for på bærestykket og i den litt Shamu-innspirerte blomsten på skjørtet, DET er i det minste gammelt, slitt og deilig utvaska. Et litt tynt redesignalibi?

Ballongbuksa derimot (jeg syns haremsbukse liksom ikke passer helt på et barneplagg) er en gjennoppstandelse av en av mine favorittbluser. Mønster helt tilfeldig og etter eget hode, som jeg ydmykt vil si blei helt genialt! Om enda en passende bluse dukker opp i gjennbrukshaugen min, skal jeg lage en tutorial på en slik bukse, enn så lenge får en rask beskrivele duge:

1. Man tager en tynn og florlett dametopp/bluse, klipper av armene.
2. Man bestemmer seg for hva som skal være forann og bak på buksa, og klipper over bryststykket på blusen lik at buksa blir litt høyere bak. (jeg valgte at leggene og knappene fra blusens front skulle være bakpå rumpa på buksa)
3. Klipp opp midt forann og bak på blusen slik at det dannes to bein.
4. Lag en kile av en av armene, formet som et parallellogram slik at den lengste diagonalen er ca like lang som beinet x 2, og den korte diaginalen er ca 10-15 cm. Denne kilen sys fast mellom beina med de spisse hjørnene ned mot anklene.
5. Klipp til passe lange manskjetter og linning av ribb stoff (stretch), tre i strikk, lag evt hull midt forann i linninga og tre i et bånd for stramming.
6. Voila! Ny deilig (kort-)bukse, superdeilig å ha under en kjole.

Var dette kun til frustrasjon og forvirring? Jeg skal se om jeg ikke kan få tatt noen bilder av et evt nytt prosjekt og lagt ut det etter hvert.

Når det gjelder ribblengder på bukse-og skjørtlinninger ender jeg alltid men en masse prøving og feilig. Meedom og Meedoms Børnetøy 4-7 år er en genial bok som også oppgir ribblengder til alt mulig, bare ikke linninger... Noen som har et tips til hvor noe sånt er lista opp?

Det supre med Sikksakk boka er ikke bare at mønstrene den inneholder gir masse gode ideer, men den genererer dessuten masse ny inspirasjon og ønske om å lage noe fint av gamle favoritter. Selv syns jeg det er fantastisk å se favorittblusen min klatre i epletreet igjen...

Forøvrig er jeg helt himmelfallen og aldri så lite stolt over det enorme oppmøtet på Giveaway'en min! Jeg er så vidt igang med å utforske mange nye spennende "bekjentskap" og blogger, det er en jo en av de flotte bieffektene av giveaways, men får kontakt med mange nye foreløbig ukjente blogger! Hurra! (o:

Har jeg fått meg en smekk?

smekk



smekke


smekker


smekklås?
 
Så absolutt. Jeg har fått dilla! Så utrolig morsomt å sy søte smekker! Å kombinere farger og stoffer, og lage glade praktiske "plagg" for småtasser som prøver seg på matlivets gleder, med spytting og sikling, med skje i egen hånd som ikke bestandig treffer munnen på første forsøk... Nesten godt jeg ikke begynte å sy disse mens mine egne to små brukte smekke, da hadde jeg hatt kjøkkenet fult! (selv om 3 åringen insisterte på at han ABSOLUTT ikke hadde slutta med smekke, og godt kunne tenke seg både en rød og brun og turkis en ved middagsbordet!). Disse er gaver til små venner, og en stor stabel ligger for salg på Galleri Flood i Sandefjord.
 
Om ikke denne dilla snart går over, tror jeg kanskje jeg må åpne en liten Epla butikk?
 
Stoff: Voksbelagt bomull, fra Ålens, S&S, Kid, Aspegren og den lokale interiørbutikken, bommulskantebånd.
Mønster: eget og godt utprøvd på egne og andres barn. Oppsamlingslomma står litt ut slik at overflødig mat stopper opp der - praktisk!

En morgen klatret mormora til Farao i furua, og så begynte moroa.

Lite sett til en liten kjekkas som nylig feira navnet sitt og sin egen tilblivelse med brask og bram. Genseren er bloggklassikeren Owlet i deilige Silke Alpaka som dessverre har utgått fra Drops garnsortiment. Heldigvis holdt de 4 nøstene jeg hadde på lager i valgte farge AKKURAT!

Ballongbuksa er sydd etter et litt merkelig mønster i Sikksakkboka, av en av guttens mormors gamle favorittskjorter! Deilig og passe tynnslitt bomull som kan gjøre nytta si en sommer til. Syns det ble morsomt med skjortekneppinga og brystlommene forann på buksa, og ryggens lille hempe midt bak. Det er jo noe av det morsomste med å sy av gamle plagg, at det allerede er masse flotte detaljer i plaggene til fri benyttelse, gjerne på litt uortodokse steder!

Putekrig i fredstid

Jeg må være verdens heldigste venninne. Plutselig, helt uten anledning, og med perfekt timing for litt trøst og motivasjon, dumper denne overraskelsen ned i postkassa mi. 3 herlige nøster i perfekte farger for meg og min stue, i en spennende blanding av lin og bomull! Har aldri vært borti garnet, men har 1000 ideer og tanker om bruken. Det spørs hvor langt 3 nøster holder... (o:

Sammen med garnet kom noe så skjeldent som et lang og hyggelig kort, med fine ord og info om barn og håndarbeid. Rart hvor eksklusivt det kjennes i disse SMS og mail tider! Tusen tusen takk, snille A!

Mens jeg tok bilde av herligheten, kom jeg på at vårens kolleksjon av nysydde puter i sofa og sengebenk jo ikke var bønnhørlig dokumentert, så her kommer de:

Stoff: Ymse gamle rester spart til et passende prosjekt, noe nytt fra S&S og Marihøna i Larvik. Strikkaputa med fisker bak garngaven er et gjennoppstått babyteppe en velvillig barnehage vaska litt for hardt. Godt det kan brukes til noe annet!

Fototrykk via transferark av to kjekke sommerhelter som har blitt et år eldre siden i fjor, som da var herlig små med henholdsvis bleie på brygga og naken på trehjulssykkel i vannsprederen. I år er de belevne verdenskjennere (føles det som når jeg ser på disse bildene, men heldigvis røper alderen at de fortsatt er ganske små. En god stund til. (o:  )

Jeg prøver meg med litt bakgrunnstøy på bloggen her. Hva syns dere egentlig? Fargerikt eller rotete? Får ikke helt bestemt meg...

Ønskereprise og redesign

Når ei lita tulle på nylig fylte 4 år vokser ifra yndlingsgenseren sin, og en ny identisk i større størrelse står høyt på ønskelista, og jeg er i den smigrede posisjon av produsent av akkurat denne genseren, kommer garnet og entusiasmen raskt fram. Når i tillegg mine to små pøbler er invitert for å feire de fylte 4, blir det fart på sakene. Det gjelder å benytte muligheten til jentestrikk når den er der!

Oppskrift: Enkel raglangenser etter eget hode, strikket på strikkemaskin.

Størrelse: 4-6 år

Garn: Drops Alpaca, ca 6 nøster?

Pinner: Heklet kant med påfugl-/kosteskaftmasker, heklenål 3 og strikkepinne 15

Og jeg måtte krype til korset og kjøpe nye perlemorsknapper. Knappearven fra farmor inneholdt for få representanter i rosa/lyng/plomme, i alle fall i noenlunde like farger og størrelser. Synd, jeg syns det gir ekstra sjel og personlighet til plagg med noen gamle knapper med et levd liv og historie i slitt patina.

Den populære Sikksakk-boka har inntatt mitt hjem også, og en del av modellene i boka er allerede sydd. Mye moro! Det flotteste med boka er derimot inspirasjonen til å sy gamle utslitte plagg til nye, og jeg har laget flere egne modeller, bl.a. haremsbukse til småjenter av mine egne slitte topper og bluser! Demonstrasjon kommer seinere, noen som blir 6 år i dag (!!HURRA!) skal få dette i bursdagsgave snart... (o:

Dette grønne putevaret fra loppis ble forvandlet til en liten sommerkjole etter beskrivelse fra Sikksakk-boka. Utrolig enkel kjolesøm, som jeg syns ble riktig så søt!

De røde klaserosene mine, derimot, har hatt et ublidt møte med innsekter denne våren. Veit ikke hva det er, lus er det ikke. Heldigvis kommer det nye kraftige blader fram nå, og planta ser ut til å klare seg.

Velkommen sommer!

Gjengmentalitet

I all vottestrikkinga hadde jeg jo helt glemt å blogge disse to skurkegutta mine! B-gjeng hoodies i liten størrelse som suplement til alle B-gjeng kjolene jeg har laget tidligere. Deilig myk fleece, nummer og tegneseriestripe printa ut på transferark og strøket på hvitt lerret. Husk å speilvende før printing!

Langt utpå landet hvor vi bor er det heldigvis få opposisjonelle gjenger, så de fleste gjengoppgjør tas internt. Gjengsamholder er derimot sterkt, og sammen med Tante, som fikk den ene B-kjolen til jul, utgjør gutta en komplett B-gjeng. Watch out, Onkel Skrue (les: Sven I.)! Magika fra Tryll skal heller ikke føle seg trygg...

Mønster: Meedom & Meedoms geniale Børnetøj 4-7 år, som er et komplett sykurs for sying av klær. Flotte modeller med masser av variasjonsmuligheter, masse ideer, og framfor alt enkelt forklart teknikker som gir den proffe finishen.

Stoff: Fleeceteppe fra Kid (= 30 kr for 2 hettegensere! Da begynner det å lønne seg å sy selv...)

Str: 3 og 5 år ca

Annet: Transferark, hvitt lærret, et gammelt Donald blad med en god stripe, mors røde og svarte singlet som måtte offres til ribb...

De litt sløve ungene på bildet kan jeg takke Kometkammeratene for. Ikke lett for en kameramor å konkurrere om oppmerksomheten med denslags!

Evolusjonshjelp til mødre

"Hvis evolusjonsteorien stemmer, hvordan kan det da ha seg at mødre bare har to hender?"

Ed Dusault

Det kan i alle fall hjelpe henne, trass i denne åpenlyse begrensningen, å ha en god nålepute og et nålebrev! Morsdagsgaver, i Mammas farger. 4-åringen min ville ikke være dårligere han, bestemødre er da også mødre, for flere generasjoner til og med! I høst var han flittig med innsamling av erteblomst-erter, pressing av blomster, og planlegging av det enorme beddet en av oss (?) skulle spa opp neste år! Min lettelse var i alle fall stor da jeg kom på at ertene ville utgjøre en ypperlig gave til tre bestemødre med grønne fingre og det meste annet fra gavebutikken. Kremmerhus ble brettet, ertene nøye fordelt, og tørkede blomster limt på. Blei de ikke søte? Fin gutt jeg har? (o: Stolt mor.

Mønstre på sysakene, som jeg har laget før i en annen valør: Tildas Hus og Grethe Gulliksen Moe's Fargesprakende Patchwork.
Stoffrester fra gamle putevar, Marihøna i Larvik og Stoff og Stil.
Fyll: Ullfilt, virker mye bedre enn syntetisk fyllmasse syns jeg, blir fasr og fint så nålene ikke forsvinner inn i putene.

Og for de som stusser på antall bestemødre: det er ikke jeg som er bigamist!

176-671

En ny serie med B-gjengkjoler blei produsert like før jul, sammen med noen kreative nye venner. Den blå er i ullfilt som sist, de røde er denne gangen laget av fleecepledd! En billig og grei løsning, kjolene blei mye lettere og ikke så varme som den forrige kolleksjonen i ullfilt, om enn litt mer syntetiske og statiske. B-gjengnummerne og tegningene er prita ut på T-shirt Transferark, strøket på hvitt stoff, og sydd fast på kjoledelene før montering.

Kjolen til høyre er det imponerende nok en gutt som har sydd til sin kjære! I mangel av flere kvinnelige modeller, stilte den høyeste og tynneste gutten tilstede sporty opp som prøvedukke. En flott fyr, men jeg tror dama kjolen var tiltenkt fyller den litt bedre ut...

I følge Carl Barks, mannen bak B-gjengen, er 176-167 veldig glad i svisker, noe de andre gutta også har en svakhet for. 176-167 er den smarte og hjernen bak de fleste planene. 176-671 derimot er den dummeste og har en tendens til å ødelegge planene, mens 176-761 er glad i kaker og søtsaker...

Disse fleecekjolene er også teppekjoler (føles litt rart å gå ut blandt folk iført et fleeceteppe!! Tjihi!). De er sydd etter fantastiske Shamu sitt kjolemønster, som de første i en lang rekke fra dette mønsteret formoder jeg. Måtte gjøre noen små justeringer, og hadde desverre ikke nok stoff til å sy hette på. Aberet med teppeomsying... Men verdens beste kosekjoler ble det!

Orden i sysakene?

På tide å avsløre hva det var i årets hjemmelagde julegaver, med avsender duBedåre?

To syglade venninner fikk hvert sitt "sysaker"-sett, i litt forskjellige farger tilpasset deres ulike smak.

Stoff: Diverse bomullsrester
Fyll i nåleputene: Rester av ullfilt, blei fast og fint, inegn fare for at nålene skal forsvinne inni puta, som de har en lei tendens til...
Mønster: Nålebrev: Tildas Hus, Tone Finnanger
              Nålepute: Fargesprakende patchwork, Grethe gulliksen Moe
              Maskemarkører: Egen
Knappeskrin: Singer i Larvik
Knapper: Farmors gamle skattekiste...

Nå når strømpene blir lange...

Da var julestrømpene hengt opp, og julenissen velkommen. GOD JUL! (o:

Hele strømpesamlingen to venninner og jeg lagde på juleverksted. Nå henger de i de respektive hjem. Stakkars nissefar, han får en travel natt... (o: